Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord. Her skal fisken vokse opp til slaktemoden størrelse på fire-fem kilo, skriver Bergens Tidende. I de fleste andre landbaserte oppdrettsanlegg produseres det småfisk, som settes ut i sjøanlegg for å nå slaktestørrelse. – Anlegget på Bulandet skal ikke bruke kjemiske midler. Fisken vil være helt fri for lus, sier prosjektleder Ola Sveen. Han har i en årrekke drevet flere ulike oppdrettsanlegg på Vestlandet, og mener de nye konsesjonene representerer et gjennombrudd for landbasert produksjon av laks og ørret. Ønsker mer landproduksjon Mens en vanlig oppdrettskonsesjon i sjøen omsettes for mellom 50 og 100 millioner kroner, deler myndighetene gratis ut konsesjoner på land. Årsaken er et politisk ønske om mer landbasert produksjon. Anlegget på Bulandet skal graves og sprenges inn i fjellet. Laveste nivå skal være syv meter under havoverflaten, og høyeste nivå tre meter over fjæret sjø. Sjøvann skal pumpes inn i anlegget fra 25 meters dybde. Når det renner tilbake i sjøen går det først gjennom et rensefilter, og deretter gjennom en rensehage av alger og tare. – Vi har brukt erfaringer fra både matfisk- og settefiskanlegg for å utvikle et enkelt og helt nytt system for landbasert akvakultur. Når sjøvann hentes fra 25 meters dybde, unngår man lus. Vi henter vann fra en dybde som er under lusenivået, sier Sveen. Mangler penger Bulandet Miljøfisk har selv ikke kapital til å starte utbyggingen og skal nå fri til ulike investorer. Selve utbyggingsperioden er anslått til rundt åtte måneder. Etter dette er intensjonen at produksjonen i anlegget bli bygget opp over tre år. Fullt utbygget mener Bulandet Miljøfisk det vil gi jobber til mellom åtte og ti personer på Bulandet. Les hele artikkelen på bt.no.

– Marknaden spør etter miljøvenleg og berekraftig produksjon av fisk, seier Martin Ramsdal, ein av dei to partnarane i oppdrettsselskapet Nekst til Bergens Tidende. Selskapet, med kontor i Florø, meiner dei har funne løysinga på fleire av dagens utfordringar med lus og rømming i norske oppdrettsanlegg. – Dette er framtidas havbruksnæring. Ved å halde fisken lenger i landbaserte anlegg, får fisken ei kortare driftstid i sjøen – under seks månadar, seier Ramsdal. Gigantanlegg på land Løysinga går ut på at laksesmolten skal vekse til heile 2,7 kilo i landanlegga, før dei blir sette ut i sjøen. – Ved å ha laksen på land så lenge, unngår ein og lus og problem med laks som rømmer. Størrelsen på fisken gjer den òg meir robust for å tole offshoremerdane. Det planlagde landanlegget skal òg resirkulere vatn og lage biodiesel av avfallet frå fisken, forklarer Nekst-partnar Kjell Audun Aasen. Landanlegget i Florø. Gigantanlegget, som skal byggjast aust for baseområdet i Florø, har allereie fått tildelt konsesjon. Oppdrettsanlegget har ein planlagd produksjon på 20 millionar «storsmolt» som svarar til ein totalkapasitet på 20.000 tonn. Den estimerte investeringa er to milliardar kroner. – Anlegget skal byggjast trinnvis etter som fisken veks. Den innkorta produksjonstida betyr mindre avlusing, mindre sjukdom, betre inntening og auka økologisk berekraft, seier Aasen. Havliljer utan lus Prosjektet står og fell på om fiskeridirektoratet godkjenner Nekst sine havmerdar. Nekst har søkt om heile 16 konsesjonar, eller løyve, som skal resultere i fleire undersjøiske havmerdar lokalisert utanfor Solund. – Vi har kalla dei «Havliljer». Merdane har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under vatn, slik at verken storm eller bølgjer påverkar rømming. Dette er også under lusebeltet, der mørket gjer at lusa ikkje trivst, forklarar Ramsdal. På denne måten meiner selskapet at dei kan unngå all bruk for kjemikaliar. Tungvektarar med på laget Fram til i vår har prosjektet vore eigenfinansiert med hjelp frå Innovasjon Norge. Men i april kom nyheita om at selskapet hadde sikra seg to europeiske tungvektarar som investorar. Merdane, eller liljene, har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under havoverflata. – Vi har underteikna ein intensjonsavtale med to europeiske selskap som ønskjer å vere med på både landanlegg og merdar. Det eine selskapet er ein matvareprodusent og den andre ei ledande europeisk konsumentkjede, seier Aasen. Han vil ikkje røpe kven dei to investorane er, då eitt av dei to selskapa er børsnotert. Etter det Bergens Tidende kjenner til, er eitt av selskapa det polske fiskeforedlingsselskapet Graal. Det andre er ei portugisisk daglegvarekjede som finst i heile Europa. Legg vekt på teknologi Per i dag ligg det 41 ubehandla søknadar om utviklingskonsesjonar hos Fiskeridirektoratet. 15 har allereie fått avslag, tre har fått grønt lys. – Dette er eit prøveprosjekt over to år. Søknadane vurderast etter laksetildelingsforskrifta. Målet er å kome opp med teknologiske løysingar som også kan gi vinst i relasjon til blant anna dagens lus- og arealproblem, seier seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Anne Osland. Utviklingsløyva kan på sikt blir til vanlege laksekonsesjonar, til den nette sum av 10 millionar, dersom prosjekta når målkriteria.