Det opplyser advokat Tom Stemre på vegne av kjøperne i en pressemelding.
Ifølge E24 er kjøpesummen på 1,24 milliarderkroner i kontanter.
Kjøpet gjennomføres ved overtakelse av samtlige aksjer i et utfisjonert selskap, Sør Farming AS, som vil inneha seks tillatelser for oppdrett av laks fordelt på fem lokaliteter i Bømlo og Karmøy kommuner, går det frem av pressemeldingen.
Les også: Sparer 300.000 liter diesel i året
– Vi mener dette kan ha en stor og positiv betydning for lokalsamfunnet. De ønsker å være sentrale aktører i en bærekraftig videreutvikling av oppdrettsnæringen sier Stemre til BT.
– Digitalisering, teknologi og havbruk er våre kjerneområder, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Fremover skal selskapet fokusere på tre områder – «skipsheising», digitalisering av offshore-operasjoner og havbruk. Sistnevnte inneholder utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, som vil prøve å få slutt på laksenæringens luseproblem og samtidig tilrettelegge for avfallshåndtering.
Under Eidesviks ledelse har Nekkar – tidligere TTS Group – tatt en helomvending på få år. I 2014 sa forgjenger Björn Andersson at «offshoremarkedet er helt dødt». Da Eidesvik tok over sjefsrollen i 2016, var hun tydelig på at skipet måtte få en ny kurs videre.
To år senere annonserte TTS salget av nesten hele virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Denne uken vil selskapet drysse 420 millioner utbyttekroner over aksjonærene, gjennom et ekstraordinært utbytte som tilsvarte over 60 prosent av børsverdien da det ble annonsert.
– MacGregor kjøpte 90 prosent av virksomheten vår, men ikke 90 prosent av inntjeningen, sier Toril Eidesvik til Sysla. Hun er nå konsernsjef i et tilsynelatende helt nytt selskap, med en helt annen forretningsstrategi.
Selskapet har fortsatt hovedkontor i Bergen, men antall ansatte i byen er kuttet kraftig som følge av salget, fra omkring 80 til dagens 8. Ansatte som tidligere jobbet for TTS i Bergen er fortsatt i jobb for andre virksomheter som er eid av MacGregor, ifølge selskapet.
– Syncrolift er juvelen vår
Drøbak-baserte Syncrolift er den eneste virksomheten selskapet ikke solgte. Det var også et av områdene konserngruppen tjente aller best på før salget.
Syncrolift er den globale markedslederen innen levering av skipsheiser til verft, med en markedsandel på 75 prosent, ifølge selskapet. Med en slik innretning kan verft løfte skip opp fra vannet, slik at man kan reparere skip på land. Dermed kan verftene blant annet fikse flere skip samtidig.
En Syncrolift-skipsheis kan heise opp alt fra mindre skip til skip som veier over 30.000 tonn.
– Syncrolift er juvelen vår. Det er et veldrevet og godt etablert selskap, og vi håper på å øke omsetningen ytterligere, sier Eidesvik.
I fjor omsatte segmentet for 215 millioner kroner, med en bruttomargin på rundt 17 prosent. Etter at Nekkar landet en ny kontrakt med Sør-Koreas marine i august, er ordreloggen før nybygg på 750 millioner kroner – det høyeste noensinne.
– Det er et fantastisk produkt, sier Eidesvik.
Virksomheten har kunder over hele verden, blant annet i Marokko, Pakistan, Kuwait, Sør-Korea, Vietnam og India.
– Vi solgte en til Pakistan i 2017 for 250 millioner kroner. Det tilsvarte da nesten tre ganger den årlige norske eksporten til Pakistan – en ekstremt stor eksportkontrakt, sier Trond Bogsnes, kommunikasjonsdirektør i selskapet.
Teknologien er utvikles i Norge, mens mye av produksjonen foregår i Kina.
Slik fungerer Syncrolift:
Digitalisering og fornybart til sjøs
Samtidig satser Nekkar på nye områder, deriblant digitalisering og robotisering av offshore-operasjoner, samt fornybar energi.
Tidligere i år kjøpte selskapet 51 prosent av Intellilift, et selskap i sterk vekst og som gikk i break-even i fjor, ifølge en presentasjon fra Nekkar.
– Med produkter fra Intellilift kan man for eksempel fjernstyre en kran fra styrehuset, uten å sitte i selve maskinen. Det er en tryggere løsning for mannskapet, sier konsernsjef Toril Eidesvik.
På kundelisten står blant andre Røkke-kontrollerte Aker BP og det danske energiselskapet Ørsted.
Slik ser Phoenix ut, et program utviklet av Intellilift. Bildet over er fra en havvindpark. Foto: Nekkar
– Dette kan brukes i mange forskjellige industrier, som havvindproduksjon og offshoreboring.
Vil bli kvitt lakselus
Selskapets havbruksatsing er kanskje den mest ambisiøse. Nekkar er godt i gang med utviklingen av det de internt kaller for «Starfish», et anlegg for lukket fiskeoppdrett.
Merden utvikles i samarbeid med en av de virkelig store fiskeoppdretterne i Norge. Navnet på samarbeidspartneren er enda ikke offentliggjort.
– En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få en modell av merden i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik.
Lakselusen koster ifølge DN oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har til Kyst.no omtalt lakselus som selskapets «største utfordring».
– Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet.
– Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere?
– For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan. Det vi har tenkt er å ta den kompetansen vi har i fra offshoremiljøet på Sørlandet, og det vi vet om teknologi for havnæringen, til å utvikle andre ting innenfor nye områder, sier konsernsjefen.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før.
300 millioner i kontanter
Salget av TTS Group til MacGregor skulle opprinnelig være realisert i tredje kvartal i fjor. På grunn av at konkurransemyndigheter i Kina brukte lang tid på å godkjenne salget, kom de ikke i mål før i sommer.
Dermed måtte aksjonærene – blant andre Skeie-familien, Rasmussengruppen, og Ketil Skorstad – sitte stille i båten i lang tid, før de endelig kunne få utbytte fra selskapet.
– Vi er veldig glade for å kunne gi tilbake et så vesentlig utbytte til aksjonærene, sier Eidesvik til Sysla.
Enda sitter Nekkar med rundt 300 millioner kroner i kontanter, som tilsvarer nesten hele markedsverdien til selskapet.
– Hva har dere tenkt til å gjøre med pengene dere har til overs?
– Det gir oss mulighet til å tenke nytt og satse på gode prosjekter, men vi har ingen konkrete planer per i dag. Det er viktig å sitte igjen med litt penger, sier hun.
– Digitalisering, teknologi og havbruk er våre kjerneområder, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Fremover skal selskapet fokusere på tre områder – «skipsheising», digitalisering av offshore-operasjoner og havbruk. Sistnevnte inneholder utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, som vil prøve å få slutt på laksenæringens luseproblem og samtidig tilrettelegge for avfallshåndtering.
Under Eidesviks ledelse har Nekkar – tidligere TTS Group – tatt en helomvending på få år. I 2014 sa forgjenger Björn Andersson at «offshoremarkedet er helt dødt». Da Eidesvik tok over sjefsrollen i 2016, var hun tydelig på at skipet måtte få en ny kurs videre.
To år senere annonserte TTS salget av nesten hele virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Denne uken vil selskapet drysse 420 millioner utbyttekroner over aksjonærene, gjennom et ekstraordinært utbytte som tilsvarte over 60 prosent av børsverdien da det ble annonsert.
– MacGregor kjøpte 90 prosent av virksomheten vår, men ikke 90 prosent av inntjeningen, sier Toril Eidesvik til Sysla. Hun er nå konsernsjef i et tilsynelatende helt nytt selskap, med en helt annen forretningsstrategi.
Selskapet har fortsatt hovedkontor i Bergen, men antall ansatte i byen er kuttet kraftig som følge av salget, fra omkring 80 til dagens 8. Ansatte som tidligere jobbet for TTS i Bergen er fortsatt i jobb for andre virksomheter som er eid av MacGregor, ifølge selskapet.
– Syncrolift er juvelen vår
Drøbak-baserte Syncrolift er den eneste virksomheten selskapet ikke solgte. Det var også et av områdene konserngruppen tjente aller best på før salget.
Syncrolift er den globale markedslederen innen levering av skipsheiser til verft, med en markedsandel på 75 prosent, ifølge selskapet. Med en slik innretning kan verft løfte skip opp fra vannet, slik at man kan reparere skip på land. Dermed kan verftene blant annet fikse flere skip samtidig.
En Syncrolift-skipsheis kan heise opp alt fra mindre skip til skip som veier over 30.000 tonn.
– Syncrolift er juvelen vår. Det er et veldrevet og godt etablert selskap, og vi håper på å øke omsetningen ytterligere, sier Eidesvik.
I fjor omsatte segmentet for 215 millioner kroner, med en bruttomargin på rundt 17 prosent. Etter at Nekkar landet en ny kontrakt med Sør-Koreas marine i august, er ordreloggen før nybygg på 750 millioner kroner – det høyeste noensinne.
– Det er et fantastisk produkt, sier Eidesvik.
Virksomheten har kunder over hele verden, blant annet i Marokko, Pakistan, Kuwait, Sør-Korea, Vietnam og India.
– Vi solgte en til Pakistan i 2017 for 250 millioner kroner. Det tilsvarte da nesten tre ganger den årlige norske eksporten til Pakistan – en ekstremt stor eksportkontrakt, sier Trond Bogsnes, kommunikasjonsdirektør i selskapet.
Teknologien er utvikles i Norge, mens mye av produksjonen foregår i Kina.
Slik fungerer Syncrolift:
Digitalisering og fornybart til sjøs
Samtidig satser Nekkar på nye områder, deriblant digitalisering og robotisering av offshore-operasjoner, samt fornybar energi.
Tidligere i år kjøpte selskapet 51 prosent av Intellilift, et selskap i sterk vekst og som gikk i break-even i fjor, ifølge en presentasjon fra Nekkar.
– Med produkter fra Intellilift kan man for eksempel fjernstyre en kran fra styrehuset, uten å sitte i selve maskinen. Det er en tryggere løsning for mannskapet, sier konsernsjef Toril Eidesvik.
På kundelisten står blant andre Røkke-kontrollerte Aker BP og det danske energiselskapet Ørsted.
Slik ser Phoenix ut, et program utviklet av Intellilift. Bildet over er fra en havvindpark. Foto: Nekkar
– Dette kan brukes i mange forskjellige industrier, som havvindproduksjon og offshoreboring.
Vil bli kvitt lakselus
Selskapets havbruksatsing er kanskje den mest ambisiøse. Nekkar er godt i gang med utviklingen av det de internt kaller for «Starfish», et anlegg for lukket fiskeoppdrett.
Merden utvikles i samarbeid med en av de virkelig store fiskeoppdretterne i Norge. Navnet på samarbeidspartneren er enda ikke offentliggjort.
– En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få en modell av merden i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik.
Lakselusen koster ifølge DN oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har til Kyst.no omtalt lakselus som selskapets «største utfordring».
– Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet.
– Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere?
– For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan. Det vi har tenkt er å ta den kompetansen vi har i fra offshoremiljøet på Sørlandet, og det vi vet om teknologi for havnæringen, til å utvikle andre ting innenfor nye områder, sier konsernsjefen.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før.
300 millioner i kontanter
Salget av TTS Group til MacGregor skulle opprinnelig være realisert i tredje kvartal i fjor. På grunn av at konkurransemyndigheter i Kina brukte lang tid på å godkjenne salget, kom de ikke i mål før i sommer.
Dermed måtte aksjonærene – blant andre Skeie-familien, Rasmussengruppen, og Ketil Skorstad – sitte stille i båten i lang tid, før de endelig kunne få utbytte fra selskapet.
– Vi er veldig glade for å kunne gi tilbake et så vesentlig utbytte til aksjonærene, sier Eidesvik til Sysla.
Enda sitter Nekkar med rundt 300 millioner kroner i kontanter, som tilsvarer nesten hele markedsverdien til selskapet.
– Hva har dere tenkt til å gjøre med pengene dere har til overs?
– Det gir oss mulighet til å tenke nytt og satse på gode prosjekter, men vi har ingen konkrete planer per i dag. Det er viktig å sitte igjen med litt penger, sier hun.
– Digitalisering, teknologi og havbruk er våre kjerneområder, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Fremover skal selskapet fokusere på tre områder – «skipsheising», digitalisering av offshore-operasjoner og havbruk. Sistnevnte inneholder utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, som vil prøve å få slutt på laksenæringens luseproblem og samtidig tilrettelegge for avfallshåndtering.
Under Eidesviks ledelse har Nekkar – tidligere TTS Group – tatt en helomvending på få år. I 2014 sa forgjenger Björn Andersson at «offshoremarkedet er helt dødt». Da Eidesvik tok over sjefsrollen i 2016, var hun tydelig på at skipet måtte få en ny kurs videre.
To år senere annonserte TTS salget av nesten hele virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Denne uken vil selskapet drysse 420 millioner utbyttekroner over aksjonærene, gjennom et ekstraordinært utbytte som tilsvarte over 60 prosent av børsverdien da det ble annonsert.
– MacGregor kjøpte 90 prosent av virksomheten vår, men ikke 90 prosent av inntjeningen, sier Toril Eidesvik til Sysla. Hun er nå konsernsjef i et tilsynelatende helt nytt selskap, med en helt annen forretningsstrategi.
Selskapet har fortsatt hovedkontor i Bergen, men antall ansatte i byen er kuttet kraftig som følge av salget, fra omkring 80 til dagens 8. Ansatte som tidligere jobbet for TTS i Bergen er fortsatt i jobb for andre virksomheter som er eid av MacGregor, ifølge selskapet.
– Syncrolift er juvelen vår
Drøbak-baserte Syncrolift er den eneste virksomheten selskapet ikke solgte. Det var også et av områdene konserngruppen tjente aller best på før salget.
Syncrolift er den globale markedslederen innen levering av skipsheiser til verft, med en markedsandel på 75 prosent, ifølge selskapet. Med en slik innretning kan verft løfte skip opp fra vannet, slik at man kan reparere skip på land. Dermed kan verftene blant annet fikse flere skip samtidig.
En Syncrolift-skipsheis kan heise opp alt fra mindre skip til skip som veier over 30.000 tonn.
– Syncrolift er juvelen vår. Det er et veldrevet og godt etablert selskap, og vi håper på å øke omsetningen ytterligere, sier Eidesvik.
I fjor omsatte segmentet for 215 millioner kroner, med en bruttomargin på rundt 17 prosent. Etter at Nekkar landet en ny kontrakt med Sør-Koreas marine i august, er ordreloggen før nybygg på 750 millioner kroner – det høyeste noensinne.
– Det er et fantastisk produkt, sier Eidesvik.
Virksomheten har kunder over hele verden, blant annet i Marokko, Pakistan, Kuwait, Sør-Korea, Vietnam og India.
– Vi solgte en til Pakistan i 2017 for 250 millioner kroner. Det tilsvarte da nesten tre ganger den årlige norske eksporten til Pakistan – en ekstremt stor eksportkontrakt, sier Trond Bogsnes, kommunikasjonsdirektør i selskapet.
Teknologien er utvikles i Norge, mens mye av produksjonen foregår i Kina.
Slik fungerer Syncrolift:
Digitalisering og fornybart til sjøs
Samtidig satser Nekkar på nye områder, deriblant digitalisering og robotisering av offshore-operasjoner, samt fornybar energi.
Tidligere i år kjøpte selskapet 51 prosent av Intellilift, et selskap i sterk vekst og som gikk i break-even i fjor, ifølge en presentasjon fra Nekkar.
– Med produkter fra Intellilift kan man for eksempel fjernstyre en kran fra styrehuset, uten å sitte i selve maskinen. Det er en tryggere løsning for mannskapet, sier konsernsjef Toril Eidesvik.
På kundelisten står blant andre Røkke-kontrollerte Aker BP og det danske energiselskapet Ørsted.
Slik ser Phoenix ut, et program utviklet av Intellilift. Bildet over er fra en havvindpark. Foto: Nekkar
– Dette kan brukes i mange forskjellige industrier, som havvindproduksjon og offshoreboring.
Vil bli kvitt lakselus
Selskapets havbruksatsing er kanskje den mest ambisiøse. Nekkar er godt i gang med utviklingen av det de internt kaller for «Starfish», et anlegg for lukket fiskeoppdrett.
Merden utvikles i samarbeid med en av de virkelig store fiskeoppdretterne i Norge. Navnet på samarbeidspartneren er enda ikke offentliggjort.
– En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få en modell av merden i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik.
Lakselusen koster ifølge DN oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har til Kyst.no omtalt lakselus som selskapets «største utfordring».
– Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet.
– Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere?
– For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan. Det vi har tenkt er å ta den kompetansen vi har i fra offshoremiljøet på Sørlandet, og det vi vet om teknologi for havnæringen, til å utvikle andre ting innenfor nye områder, sier konsernsjefen.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før.
300 millioner i kontanter
Salget av TTS Group til MacGregor skulle opprinnelig være realisert i tredje kvartal i fjor. På grunn av at konkurransemyndigheter i Kina brukte lang tid på å godkjenne salget, kom de ikke i mål før i sommer.
Dermed måtte aksjonærene – blant andre Skeie-familien, Rasmussengruppen, og Ketil Skorstad – sitte stille i båten i lang tid, før de endelig kunne få utbytte fra selskapet.
– Vi er veldig glade for å kunne gi tilbake et så vesentlig utbytte til aksjonærene, sier Eidesvik til Sysla.
Enda sitter Nekkar med rundt 300 millioner kroner i kontanter, som tilsvarer nesten hele markedsverdien til selskapet.
– Hva har dere tenkt til å gjøre med pengene dere har til overs?
– Det gir oss mulighet til å tenke nytt og satse på gode prosjekter, men vi har ingen konkrete planer per i dag. Det er viktig å sitte igjen med litt penger, sier hun.
– Digitalisering, teknologi og havbruk er våre kjerneområder, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Fremover skal selskapet fokusere på tre områder – «skipsheising», digitalisering av offshore-operasjoner og havbruk. Sistnevnte inneholder utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, som vil prøve å få slutt på laksenæringens luseproblem og samtidig tilrettelegge for avfallshåndtering.
Under Eidesviks ledelse har Nekkar – tidligere TTS Group – tatt en helomvending på få år. I 2014 sa forgjenger Björn Andersson at «offshoremarkedet er helt dødt». Da Eidesvik tok over sjefsrollen i 2016, var hun tydelig på at skipet måtte få en ny kurs videre.
To år senere annonserte TTS salget av nesten hele virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Denne uken vil selskapet drysse 420 millioner utbyttekroner over aksjonærene, gjennom et ekstraordinært utbytte som tilsvarte over 60 prosent av børsverdien da det ble annonsert.
– MacGregor kjøpte 90 prosent av virksomheten vår, men ikke 90 prosent av inntjeningen, sier Toril Eidesvik til Sysla. Hun er nå konsernsjef i et tilsynelatende helt nytt selskap, med en helt annen forretningsstrategi.
Selskapet har fortsatt hovedkontor i Bergen, men antall ansatte i byen er kuttet kraftig som følge av salget, fra omkring 80 til dagens 8. Ansatte som tidligere jobbet for TTS i Bergen er fortsatt i jobb for andre virksomheter som er eid av MacGregor, ifølge selskapet.
– Syncrolift er juvelen vår
Drøbak-baserte Syncrolift er den eneste virksomheten selskapet ikke solgte. Det var også et av områdene konserngruppen tjente aller best på før salget.
Syncrolift er den globale markedslederen innen levering av skipsheiser til verft, med en markedsandel på 75 prosent, ifølge selskapet. Med en slik innretning kan verft løfte skip opp fra vannet, slik at man kan reparere skip på land. Dermed kan verftene blant annet fikse flere skip samtidig.
En Syncrolift-skipsheis kan heise opp alt fra mindre skip til skip som veier over 30.000 tonn.
– Syncrolift er juvelen vår. Det er et veldrevet og godt etablert selskap, og vi håper på å øke omsetningen ytterligere, sier Eidesvik.
I fjor omsatte segmentet for 215 millioner kroner, med en bruttomargin på rundt 17 prosent. Etter at Nekkar landet en ny kontrakt med Sør-Koreas marine i august, er ordreloggen før nybygg på 750 millioner kroner – det høyeste noensinne.
– Det er et fantastisk produkt, sier Eidesvik.
Virksomheten har kunder over hele verden, blant annet i Marokko, Pakistan, Kuwait, Sør-Korea, Vietnam og India.
– Vi solgte en til Pakistan i 2017 for 250 millioner kroner. Det tilsvarte da nesten tre ganger den årlige norske eksporten til Pakistan – en ekstremt stor eksportkontrakt, sier Trond Bogsnes, kommunikasjonsdirektør i selskapet.
Teknologien er utvikles i Norge, mens mye av produksjonen foregår i Kina.
Slik fungerer Syncrolift:
Digitalisering og fornybart til sjøs
Samtidig satser Nekkar på nye områder, deriblant digitalisering og robotisering av offshore-operasjoner, samt fornybar energi.
Tidligere i år kjøpte selskapet 51 prosent av Intellilift, et selskap i sterk vekst og som gikk i break-even i fjor, ifølge en presentasjon fra Nekkar.
– Med produkter fra Intellilift kan man for eksempel fjernstyre en kran fra styrehuset, uten å sitte i selve maskinen. Det er en tryggere løsning for mannskapet, sier konsernsjef Toril Eidesvik.
På kundelisten står blant andre Røkke-kontrollerte Aker BP og det danske energiselskapet Ørsted.
Slik ser Phoenix ut, et program utviklet av Intellilift. Bildet over er fra en havvindpark. Foto: Nekkar
– Dette kan brukes i mange forskjellige industrier, som havvindproduksjon og offshoreboring.
Vil bli kvitt lakselus
Selskapets havbruksatsing er kanskje den mest ambisiøse. Nekkar er godt i gang med utviklingen av det de internt kaller for «Starfish», et anlegg for lukket fiskeoppdrett.
Merden utvikles i samarbeid med en av de virkelig store fiskeoppdretterne i Norge. Navnet på samarbeidspartneren er enda ikke offentliggjort.
– En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få en modell av merden i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik.
Lakselusen koster ifølge DN oppdretterne rundt fem milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har til Kyst.no omtalt lakselus som selskapets «største utfordring».
– Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet.
– Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere?
– For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan. Det vi har tenkt er å ta den kompetansen vi har i fra offshoremiljøet på Sørlandet, og det vi vet om teknologi for havnæringen, til å utvikle andre ting innenfor nye områder, sier konsernsjefen.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før.
300 millioner i kontanter
Salget av TTS Group til MacGregor skulle opprinnelig være realisert i tredje kvartal i fjor. På grunn av at konkurransemyndigheter i Kina brukte lang tid på å godkjenne salget, kom de ikke i mål før i sommer.
Dermed måtte aksjonærene – blant andre Skeie-familien, Rasmussengruppen, og Ketil Skorstad – sitte stille i båten i lang tid, før de endelig kunne få utbytte fra selskapet.
– Vi er veldig glade for å kunne gi tilbake et så vesentlig utbytte til aksjonærene, sier Eidesvik til Sysla.
Enda sitter Nekkar med rundt 300 millioner kroner i kontanter, som tilsvarer nesten hele markedsverdien til selskapet.
– Hva har dere tenkt til å gjøre med pengene dere har til overs?
– Det gir oss mulighet til å tenke nytt og satse på gode prosjekter, men vi har ingen konkrete planer per i dag. Det er viktig å sitte igjen med litt penger, sier hun.
– Vi er alltid på kikk etter nye muligheter. I årene framover skal vi følge strategien vår om videre vekst. Vi har stor tro på norsk sokkel framover, både når det gjelder utvikling av eksisterende prosjekter og nye funn, sier Kristin F. Kragseth, direktør i Vår Energi til Aftenbladet.
I år har selskapet vært delaktig i seks letebrønner, neste år står 10 nye letebrønner for tur i tillegg til det som ligger i porteføljen til ExxonMobil. De store oljegigantene kom som perler på en snor på 1970- og 1980-tallet. Johan Sverdrup-funnet ble oversett og funnet så sent som i 2010 og 2011. Kragseth støtter seg til selskapets leteavdeling når det gjelder optimisme om flere nye, store funn som ikke er oppdaget på norsk sokkel.
– Vi leter mye rundt eksisterende infrastruktur, men drømmer om en ny elefant, og mener, ved hjelp av erfaring og ny teknologi, at det fortsatt er muligheter for å finne store felt på norsk sokkel, sier en oljeoptimistisk Kragseth.
Olje og gass
For Kragseth er nemlig bevisst på at Vår Energi skal ha beina godt plantet i olje og gass. I en tid hvor begrep som «oljeskam» er i ferd med å bre om seg, og hvor oljearbeidere stadig minnes på de etiske og moralske sidene ved å jobbe i oljebransjen, tar Kragseth dem i forsvar.
– Jeg også ser at oljen, i et veldig langsiktig perspektiv, er på vei ut og skjønner motstanden mot olje og gass, men når verden likevel er så avhengige av oljen, betyr det noe at Norge kan levere denne oljen med lavere CO?-utslipp enn andre. På dette området gjør vi stadig framskritt.
– Dessuten må vi ikke glemme at det aller meste av verdens petroleumsressurser kontrolleres av ikke-demokratiske stater. Dersom vi i Norge plutselig slutter med olje og gass, er det ikke slik at andre oljeland gjør det samme, da tror jeg heller at utslippene vil gå opp dersom vår olje skal erstattes av annen oljeproduksjon som ikke har de samme strenge kravene som vi har i Norge, sier Kragseth.
– Hva gjør du selv for å bidra til at oljearbeidere ikke skal ha «skam» for å jobbe i oljebransjen?
– Jeg opplever kjeftingen på oljearbeidere som veldig urettferdig. Det kommer folk til meg og spør hvordan de skal svare når de stadig vekk minnes på at det ikke er bra å jobbe i oljebransjen, men jeg mener det er viktig å minne om at vi som industri har så utrolig mye å være stolte av. Når vi lyser ut stillinger og ansetter 24 nye høyt kompetente medarbeidere av en søknadsbunke på over 2000, forteller det også at vi som bransje kanskje også må være flinkere til å få fram at det tross alt er mange unge mennesker som søker seg til oljebransjen – også for å bidra til en bedre teknologisk utvikling, understreker Kragseth.
60 milliarder i sving
Hvor mye Vår Energi betaler for andelene til ExxonMobil, er ikke endelig stadfestet. Men tidligere har DN opplyst at transaksjonen beløper seg til 4,5 milliarder kroner, rundt 40 milliarder norske kroner.
Sammen med levetidsforlengelsen av Balder-feltet, inkludert oppgradering av blant annet Jotun-skipet, er oppkjøpet av ExxonMobils andeler fremste eksempler på at Vår Energi mener alvor med at pengene skal få nye oljebein å gå på. Fram mot 2023 skal selskapet investere 7 milliarder dollar på norsk sokkel, tilsvarende 60 milliarder kroner.
– Vekst er viktig for oss for å skape verdier og arbeidsplasser. Men veksten skal være edruelig, understreker Kragseth.
Selskapet blir godt over 900 ansatte når avtalen er gjennomført. De mellom 40 og 50 ansatte fra ExxonMobil har tilbud om å følge over til Vår Energi når handelen gjennomføres. Ved nyttår er det også planer om at selskapet flytter inn og samler seg i ett kontorbygg på Vestre Svanholmen 1 i Sandnes.
Kristin F. Kragseth oppfyller vekstvisjonen til Vår energi og tror selskapet kommer til å se på flere spennende muligheter også etter oppkjøpet av produksjonsandelene til ExxonMobil i Norge,
KRISTIAN JACOBSEN
Store selskap som ExxonMobil, Shell, Total, inkludert tidligere Elf og Fina, er helt ute som operatører på norsk sokkel. Når nå også den fremste giganten, ExxonMobil, selger seg helt ut, er det et resultat av et paradigmeskifte som har skjedd de senere årene.
Shell og Total har fortsatt lisensandeler som bringer oljepenger i kassen, men er ikke lenger drivende aktører på leting og utvikling. Dermed er bare Eni, tidligere Agip Norge, igjen av de virkelig store aktørene som fortsatt driver ekspansivt i den norske oljeindustrien. Eni har vært her siden 1965.
I debatten om rammevilkår som gikk mot slutten av fjoråret og vinteren 2019, påpekte økonomiprofessor Petter Osmundsen ved UiS at «de store oljeselskapene taler med føttene». Ergo, de forsvinner dersom forholdene eller om de anser de økonomiske utsiktene for ikke lenger å være gode nok.
Kragseth tror ikke det har noen stor betydning at gigantene trapper ned og trekker seg ut. Hun viser til at flere nye selskaper som Vår Energi, Lundin Norway, AkerBP og Wintershall Dea alle er eksempler på at tomrommet fylles av kompetente aktører.
Vår Energis tilfelle gjelder det både å utnytte eksisterende ressurser og bidra til leting etter nye.
Ved denne storstilte satsingen på oljeprosjekter, dere er ikke redde for å komme bakpå i kampen om utvikling innenfor fornybarfeltet?
– Det er usikre tider, men jeg tror ikke at vi ikke klarer oss uten olje og gass med det første. Når verden trenger energi, er det like greit – og bedre – at vi leverer dette fra Norge med lave utslipp, gode arbeidsvilkår og store, positive ringvirkninger for landet. I tillegg bidrar vår industri til å drive fram klimateknologi som verden også etterspør. Men så skal det også legges til at vi er med på prosjektet med å utvikle Tampen Hywind som vil være et viktig prosjekt for teknologiutvikling. Men vi står fast ved vår strategi om at vi tror på norsk sokkel, og vi tror på olje og gass og så får vi se hva framtiden bringer for Vår Energi, sier Kragseth.
Skipet ble lansert på Akershus festning i Oslo torsdag formiddag, og prosjektet er utviklet av Kongsberg Gruppen. Det er første gang Kongsberg Gruppen har utviklet et militærfartøy.
– Vanguard representerer en dramatisk endring i marineoperasjoner. Ved å kombinere vår erfaring fra maritim, offshore og marine sektorer, mener vi at dette innovative systemet gir en svært rimelig løsning på behovene til kystnasjoner, sier administrerende direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
Fartøyet skal kunne bygges på kun to år, ifølge Teknisk Ukeblad.
Les også: Forsvaret mener de vet årsaken til at KNM «Helge Ingstad» kolliderte.
– Dette er veldig spennende. Militære plattformer er blitt dyrere og dyrere, og på et tidspunkt er vi nødt til å få kostnadene ned. Vi har gode erfaringer med sivile design fra våre kystvaktskip, og her trekker de det enda lengre ved å integrere avanserte våpen og sensorer, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, som var til stede på lanseringen.
Bruun-Hanssen kan imidlertid ikke si om Vanguard kan bli fartøyet eller fartøyene som erstatter Helge Ingstad.
– Nei, her må jeg være litt forsiktig, i og med at i fregattens rolle også ligger evnen til eskorte og høy hastighet, noe dette konseptet ikke har. På en annen side vil det være bedre med ti slike fartøyer enn ett svært kostbart et, sier han.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sammen med Eirik Lie, adm.dir. i Kongsberg Defence & Aerospace og Egil Haugsdal president, Kongsberg Maritime under presentasjonen Vanguard som kan bli sjøforsvarets nye multirollesfartøy.Foto: Vanguard / NTB scanpix
De siste 18 månedene har skroget til verdens største yacht, «REV Ocean» vært under bygging ved Vard sitt verft i Tulcea i Romania.
For en måned siden ble fartøyet endelig sjøsatt, og nå har superyachten ankommet verftet til Vard i Brattvåg i Møre og Romsdal.
Administrerende direktør i REV Ocean, Nina Jensen, sier dette er et av de mest spennende øyeblikkene i utviklingen av forskningsskipet.
– Vi følger med stor spenning at skipet forvandles til et fullverdig og operativt fartøy med topp moderne vitenskapelig utstyr. Dette er en stor milepæl for målet vårt om å oppnå et sunnere hav, sier Jensen i en pressemelding.
Slepebåten «Kamarina» begynte slepet til norskekysten tidlig i september. Det var på forhånd ventet at slepet skulle ta 35 dager, og skipet ankom dermed Norge før planlagt.
Utstyrt med drone og ubåt
Ifølge TV 2 skal båten komme til å koste nærmere fire milliarder kroner å bygge. Til sammenligning kostet Norges nyeste forskningsskip, råskinnet «Kronpris Haakon», 1,4 milliarder kroner.
Båten skal blant annet utrustes med tråler, sonarsystemer, laboratorier, auditorium og avansert kommunikasjonsutstyr. I tillegg har skipet sin egen autonome ubemannede drone og en ubåt. «Rev Ocean» har også en egen fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som kan nå ned til 6000 meters dybde.
Utrustningen vil ta rundt åtte måneder, og den siste jobben på båten skal foregå i Tyskland før den etter planen skal være ferdig i første kvartal av 2021.
– Ankomsten i Brattvåg er en stor milepæl og et nytt kapittel for REV Ocean. I løpet av de neste månedene vil Vard utvikle skipet til et av verdens mest avanserte forskningsskip, sier operasjonell sjef i REV Ocean, Øystein Mikelborg
Rev Ocean passerte Ålesund torsdag denne uken. Kart: Vessel Finder
Vil benyttes av forskere
Båten er eid av et såkalt «not for profitt»-selskap og er finansiert av Kjell Inge Røkke.
– All profitt som kommer fra båten skal reinvesteres i arbeidsprogrammet for et sunnere hav, har selskapet tidligere opplyst.
Skipet skal benyttes av forskere og innovatører som blant annet vil studere påvirkningen CO?- utslipp har på havet, samt marin plastforurensning.
«REV Ocean» er 182,9 meter langt og vil ha plass til et mannskap på 35 i tillegg til 55 forskere om bord.
Bakkafrost har gjennomført en rettet emisjon på rundt 7.33 millioner aksjer til en kurs på 500 kroner per aksje, opplyser selskapet i en børsmelding torsdag.
Selskapet har med det hentet 3,664 milliarder kroner, og planlegger å bruke deler av midlene til å til å finansiere kjøpet av 133.125.109 aksjer i The Scottish Salmon Company.
Oppkjøpet vil utgjøre 68,6 prosent av aksjene i The Scottish Salmon Company, opplyser selskapet i børsmeldingen.
Bakkafrost vil i tillegg komme med et pliktig bud på resten av aksjene.
Les også: Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene.
Like før klokken 9.15 tippet tråleren over til siden. Det ryker kraftig fra skipet, som har 200.000 liter dieselolje om bord.
Den russiske tråleren som ligger til kai i Tromsø har brent siden klokken 11 onsdag formiddag.
Brannen kommer av at hydraulikkolje og trålposer i baugen av tråleren skal ha tatt fyr, skriver NRK. Natt til torsdag så brannen ut til å spredt seg lenger bakover i skipet.
Folk som oppholdt seg i nærheten av tråleren, ble evakuert på grunn av røyken. Beboere i området er bedt om å holde dører og vinduer lukket.
92 personer er bostedsregistrert innenfor sikkerhetsradiusen på 300 meter. I tillegg kommer personer som eventuelt er på besøk. Det er Tromsø kommune som tar hånd om de evakuerte og sørger for at de gis et sted å sove.
Ordren om evakuering ble gitt etter at brannen hadde herjet skipet i tolv timer. Brannmannskapene klarte tilsynelatende først å få mer og mer kontroll over brannen, før den igjen kom ut av kontroll etter å ha blusset opp.
Tolv til legevakt
Tråleren hadde et mannskap på 29. Alle var ved 12.30-tiden onsdag gjort rede for.
Ifølge politiet ble tolv personer sendt til legevakt for behandling av mulige røykskader.
– Et tosifret antall pasienter er ankommet sykehuset, opplyste Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN).
Til NRK opplyser UNN at to personer har vært inne til observasjon. Politiet opplyser imidlertid at det ikke er meldt om personskader.
Flere veier i Tromsø er sperret som følge av brannen.