Etter en anbudsrunde er det avgjort at det blir konsulentbyrået PwC som skal granske bergingsoperasjonen etter Helge Ingstad-forliset, etter Stortinget ba regjeringen om å legge til rette for en ekstern og uavhengig gransking.
Det skriver forsvarsdepartementet i en pressemelding onsdag.
Ferdig rapport før nyttår
Gjennomgangen av bergingsarbeidet etter ulykken, som fant sted 8. november i fjor, skal konkludere i en offentlig tilgjengelig rapport som skal leveres ved utgangen av 2019, heter det i meldingen.
PwC skal gjennomgå vurderingene som ble gjort, beslutningene som ble tatt og tiltakene som ble iverksatt under bergingsarbeidet. Granskningen vil ta utgangspunkt i den informasjonen og de ressursene som var tilgjengelige for bergingsledelsen på det tidspunktet det skjedde.
Tidsperioden som skal dekkes av gjennomgangen er fra besetningen var evakuert til fartøyet ble brakt til Haakonsvern Orlogsstasjon i Bergen, heter det.
Gjennomgangen skal fokusere på system, ikke på personer, slår departementet fast.
Usikkert når politiet konkluderer
PwCs undersøkelse skal ikke omfatte spørsmål om ansvarsforhold, straffbare forhold eller erstattningsansvar, som ivaretas av myndighetenes undersøkelser.
Politiets etterforskning av havariet nærmer seg å bli ferdig. Tre personer har status som mistenkt, nevnelig losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje.
Les også: Politiet nærmer seg en beslutning i fregattsaken
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, har uttalt til NTB at det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport, sier Mevatne.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Onsdag sier Mevatne at det fortsatt ikke vet når politietterforskningen kan avsluttes.
I vindaugskarmen på kontoret til marinesjef Rune Andersen på Haakonsvern ligg eit samanfalda norsk flagg og ein misfarga kaps.
– Det minner meg på det som hende og på kva som er viktig, kvar morgon når eg kjem på jobb, seier flaggkommandøren.
Både lua og flagget vart henta ut av fregattvraket i Hjeltefjorden.
Har avslutta interngransking
Sjøforsvaret er nå i praksis ferdige med si interne gransking av ulykka. Sjefen for den norske marinen meiner dei har god oversikt over kva som førte til at krigsskipet verd milliardar av kroner kolliderte med eit tankskip og gjekk ned.
– Det som hende er nå godt kartlagt, og eg forstår godt at folk er utolmodige etter å få vite konklusjonane, seier Andersen.
Førebels vil Forsvaret likevel nesten ikkje røpe noko om kva dei har funne. Årsaka er at politiet har bedt dei halde informasjonen for seg sjølve.
FRÅ FREGATTEN: Flagget vart henta opp av marinedykkarar, lua låg om bord i vraket då det vart heva i februar. Foto: Tor Høvik
Gjer som politiet ber om
« … vi vil på det sterkeste anmode om at dere ikke går ut med resultatet (….) før vår etterforskning er ferdig», skreiv politiinspektør Frode M. Karlsen til flaggkommandør Andersen i mars.
– Vi meiner det mest ansvarlege er å følgje den oppmodinga, sjølv om vi forstår at folk ønskjer svar, og sjølv om vi ønskjer å vere så opne som råd, seier Andersen.
Mange granskingar
8. november er det eitt år sidan ulykka. Sjøforsvarets interngransking er berre ei av fleire som er under arbeid.
Onsdag varsla Forsvarsdepartementet at konsulentselskapet PwC skal granske bergingsoperasjonen etter ulukka. Konklusjonen blir lagt fram i ein offentleg tilgjengeleg rapport i desember 2019.
Statens havarikommisjon skal leggje fram ein omfattande, førebels rapport om sjølve ulykka i samband med årsdagen.
Forsvarsmateriell er i gang med ei intern gransking av dei skipstekniske sidene.
Statens havarikommisjons endelege rapport kjem seinare, og skal også omfatte det som skjedde etter at fregatten kolliderte, fram til han gjekk ned.
Politiet etterforskar dei strafferettslege sidene ved ulykka.
UNDER VATN: Milliard-fregatten sank til slutt heilt, etter at Forsvarsmateriell ikkje greidde å sikre havaristen med stålwirar. Foto: Rune Sævig
– Kjede av faktorar
Marinesjef Andersen har førebels ikkje sett Havarikommisjonens rapport. Den skal ut på ein lukka høyringsrunde i blant anna Forsvaret innan kort tid.
– Eg veit ikkje om det kan kome overraskingar der. Men vi meiner sjølve at vi har god oversikt over kva som hende, seier Andersen.
Når det gjeld Sjøforsvarets interngransking, er konklusjonen ifølgje marinesjefen at det ikkje var ein, stor enkeltfeil som førte til at det gjekk gale.
– Det har vore ein kjede av faktorar. Ei lang rekke av hendingar har saman ført til at det gjekk som det gjekk. Det er noko vi også kjenner frå andre store ulykker, seier Andersen.
Seks satsingsområde
Marinen har difor sett i verk eit større arbeid for å betre rutinar og system innan seks felt:
Sikkerheitskultur
Navigasjon
Dokumentasjon
Kompetansestyring
Teknisk tryggleik
Handtering av avvik
Ikkje nok med prosedyrar
I arbeidet med kulturen i organisasjonen har Marinen henta inn eksterne konsulentar i ei større kartlegging.
– Kartlegginga viser at vi er gode på prosedyrar for å redusere risiko, men peiker på kor viktig det er å også vurdere den samla risikoen og å alltid prøve å føresjå farar, seier Andersen.
Blant dei andre tiltaka som er sett i verk, er:
Samordning av navigasjonsrutinar på tvers av fartøystypar
Endringar i prosedyrane for korleis nøkkelpersonell blir testa og vald ut
Få på plass eit betre system for korleis avvik blir rapportert og handtert
Ein full gjennomgang av korleis dokumentasjon, instruksar og prosedyrar på alle fartøya er systematisert og gjort tilgjengeleg for dei som treng det
Få betre system for å halde oversikt over kven som har kva slags sertifikat og kompetanse, og over kva som trengst på dei ulike fartøya.
FLERRA OPP: Tankskipet «Sola TS» reiv ei diger flenge i skroget på KNM «Helge Ingstad». Foto: KV Bergen/ Forsvaret
For dårlege på å melde avvik
– Når det gjeld avvik innan navigasjon, ser vi at det har vore ein viss kultur for å halde litt igjen og ikkje alltid melde vidare om uønskte hendingar. Vi har hatt eit system for rapportering internt, men vi skal bli betre. Det skal vere bra å melde frå når noko har gått feil, seier Andersen.
Også systema for å analysere og formidle vidare kunnskap frå avviksmeldingar skal bli betre, ifølgje Andersen.
Tiltaka er ikkje nødvendigvis sett i verk for å bøte på konkrete feil som var med og førte til ulykka i Hjeltefjorden, ifølgje Andersen.
– Vi må finne dei underliggande årsakene og lære av dei, ikkje berre sjå på dei konkrete tinga som skjedde i Hjeltefjorden den natta, seier Andersen.
Uvisst når politiet er ferdige
Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne seier dei enno ikkje veit når politietterforskinga av ulykka kan avsluttast.
Politiets innstilling skal innom både Sjøfartsdirektoratet og Krigsadvokatene for Sør-Norge, før ho går vidare til statsadvokaten. Først deretter vil det bli klart om det vil bli tatt ut tiltale mot nokon av dei involverte.
Forsvaret har så langt ikkje gitt disiplinære reaksjonar mot nokon av dei som var om bord på KNM «Helge Ingstad».
Petrobras har besluttet å bruke deres opsjoner for å utvide kontraktene for de to AHTS-fartøyene «Far Scout» og «Far Santana» med ett år.
Det kommer frem i en børsmelding fra Solstad Offshore torsdag.
Begge kontraktene vil gjelde til tredje kvartal neste år, og vil støtte Petrobras’ aktiviteter i brasiliansk farvann, heter det i meldingen.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
– Vår Energi er et selskap med klare vekstambisjoner. Det er jo derfor vi ansetter, sier Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i oljeselskapet Vår Energi til Stavanger Aftenblad.
Oljeoptimismen når nye høyder. Over 25.000 stillinger er utlyst i Rogaland første halvår. Det er 14 prosent opp fra samme periode i fjor, viser tall fra Nav.
– Stor interesse for oljejobber
Til sammen har Vår Energi ansatt rundt 70 nye i år. I overkant av 20 av disse er offshore-stillinger, de resterende vil jobbe innenfor et bredt spekter av fagdisipliner på land. De fleste vil starte i løpet av høsten og fram mot jul.
– Vi opplever at det er stor interesse for å jobbe i oljenæringen og kvaliteten på søkeren er over all forventning. Nå ser vi fram til å ønske dyktige folk velkommen inn i selskapet, sier Wullf.
Vår Energi ble født ut av fusjonen mellom Eni Norge og Point Resources i desember i fjor. Det er derfor vanskelig å sammenligne ansettelsestallene i år med tall fra i fjor. De nye stillingene er en blanding av nyopprettede stillinger og erstatning for ansatte som går av med pensjon.
Rekruttering av unge til oljebransjen har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Kan bli nr 2 etter Equinor
Sist uke bekreftet den amerikanske oljegiganten ExxonMobil i en epost til E24 at de hadde signert en «eksklusivitets-avtale om forhandlinger med Vår Energi om salg av ExxonMobils eierandeler i lisensene på norsk kontinentalsokkel». En eventuell avtale vil gjøre Vår Energi nest størst på norsk sokkel etter Equinor.
Det var nyhetsbyrået Reuters som først meldte at ExxonMobil vil ut etter 50 år på norsk sokkel.
Fyller Jåttåvågen igjen
Oljekrisen traff Aker Solutions kraftig i 2014. Selskapet nær halverte antall ansatte i Norge fra 11.000 til drøyt 6000 ansatte. Nå er antall ansatte oppe i 16.000 på verdensbasis (mot ca. 20.000 i 2014).
Men det siste halvannet året har oljeservicegiganten Aker Solutions søkt jevnt etter nye folk igjen, også i Stavanger-området.
1200 faste funksjonærer jobber i dag for Aker Solutions i Stavanger i tillegg til 400 konsulenter, som sørger for en viss fleksibilitet i arbeidsstokken, ifølge Anne Torill Bergum Hovland, lokasjonsleder for Aker Solutions i Stavanger.
– Aker Solutions er veldig opptatt å ha forutsigbarhet for fast ansatte. Det setter vi høyt. Vi vet det vil være svingninger i volum. Derfor bruker vi 400 konsulenter i regionen for å sikre fleksibilitet.
Flere av dem som måtte forlate selskapet under oljekrasjet er «kommet hjem igjen», som Aftenbladet fortalte om allerede for halvannet år siden.
– Ja, det har vært viktig. Cirka en tredjedel av stillingene som ble ledige, har gått til tidligere ansatte. Cirka en tredjedel går til nyutdannede, som vi også har hatt veldig fokus på å ta inn. Vi trenger unge, nyutdannede med master eller bachelor, gjerne med fagbrev i bunn. Den siste tredjedelen rekrutteres fra andre steder, sier Hovland.
Omtrent 100 ingeniører er nyansatte i Stavanger i år. Innleide kommer i tillegg. I Stavanger er det også ansatt omkring 50 til jobber offshore.
Les også: Equinor fikk 3000 søkere til 150 jobber
Ekofisk er en stor arbeidsplass. ConocoPhillips er operatør. Foto: Fredrik Refvem
Trenger grønnere ingeniører
– Vi har fortsatt noen stillinger ute, og planlegger å ansette opp mot 100 nye i året som kommer. Vi har særlig behov for ingeniører.
Bransjen trenger et skifte i kompetanse inn mot miljø, elektrifisering og offshore havvind. Dette jobber vi systematisk med, sier Hovland.
I 2018 endte en stor rekrutteringsoffensiv med cirka 300 nyansettelser ved Stavanger-kontoret.
Aker Solutions har ingeniørkontor på Fornebu, Trondheim, Kristiansund, Bergen, Sandnessjøen og Kristiansand i tillegg til Stavanger og Egersund. I tillegg jobber i underkant av 900 fast ansatte med vedlikehold og installasjon offshore. Disse ledes fra Stavanger.
– Hvor er dere om fem år?
– Jeg vil tro antall ansatte vil holde seg nokså stabilt framover. Vi har fokus på å sikre oss nøkkelkompetanse for eksempel innenfor elektroinstrument, SAS (Safety and automation systems) og telecom. Vi har også veldig fokus nå på effektivisering og digitalisering.
Det er utrolig viktig, mener hun, at oljeselskapene iverksetter planer de har for olje- og gassutbygginger. Dette må skje samtidig med at det satses på ny, grønn teknologi.
Ambisjonene er store, blant annet innen havvind. Men utviklingen avhenger av at selskapene ser lønnsomhet i fornybarprosjektene.
– Vi minner kundene våre på at vi har ledig kapasitet framover. Vi skal gjøre eksisterende industri grønnere samtidig som vi jobber fram ny og grønnere teknologi. Vi gjør begge deler samtidig.
Les også: Endre (18) fikk ni tilbud om læreplass
ConnocoPhillips: – Passerer 100
ConocoPhillips har i år ansatt vel 90 medarbeidere, 60 av disse er offshore og som erstatning knyttet til pensjonering.
– Vi skal også ansette 19 nyutdannede i løpet av året pluss en del lærlinger slik at vi vil passere 100 ansettelser i 2019. Dette er en del flere enn i 2018 hvor vi ansatte 90 medarbeidere. Vi ser ikke nå at det blir så mange ansettelser i 2020, men dette er avhengig av pensjoneringer og turnover samt naturligvis mulige nye prosjekter, sier Stig S. Kvendseth, kommunikasjonsdirektør i amerikanske ConocoPhillips.
Morten Eek i Equinor. Foto: Rune Vandvik
Equinor ansetter 900 – i verden
Equinor har over 20.500 ansatte verden over, majoriteten i Norge. Over 900 stillinger lyses ut over hele verden i 2019, cirka 100 stillinger opp fra 2018.
Over halvparten av de nyansatte skal jobbe i Norge, men pressekontakt i Equinor Morten Eek sier de ikke har oversikt over hvem som kommer til å jobbe hvor.
– Men antallet jobber med Stavanger som mulig lokasjon er tett på 160. Så er det en del stillinger i markedet som skal besettes i perioden 2019-2020 som inkluderer sommerjobbstillinger. Cirka 200 har da Stavanger som mulig lokasjon, sier Eek.
Equinor har ansatt flere fagarbeidere i år enn først planlagt.
– Vi fikk mange godt kvalifiserte søkere, det var 3200 som søkte på 150 stillinger. Da vi så vi at det mange gode kandidater både til jobber på land og offshore ble det besluttet å ta inn cirka 100 fagarbeidere ekstra, sier Eek.
Fagarbeiderne skal jobbe innen automasjon, prosess og vedlikehold, men Equinor henter også inn ekstra folk med digital kompetanse.
13 personar mista livet då eit helikopter styrta aust for øya Turøy i Fjell kommune 29. april 2016.
No meiner produsenten som laga helikopteret at dei veit kva som gjekk gale og håpar å fly igjen i Nordsjøen.
Rotoren losna
Super Puma-helikopteret av typen EC225, produsert av Airbus, var på veg frå Gullfaks B til Bergen med arbeidarar som skulle heim frå Nordsjøen.
Elleve passasjerar og to pilotar var om bord i helikopteret. Alle mista livet som følgje av at rotoren losna og helikopteret gjekk i sjøen.
Havarikommisjonen blei ferdige med å etterforske helikopterstyrten i juli i fjor, og konkluderte i rapporten med at eit trøttheitsbrot i eit tannhjul i girboksen var årsaka til ulukken. Det var partiklar i girboksen som førte til sprekkdanningar i tannhjulet.
No seier produsenten Airbus at dei er sikre på at dei har identifisert den nøyaktige rotårsaka til at ulukka skjedde.
– Den tilleggsanalysen vi har utført på ulykkescenariet går på den særs detaljerte tekniske forklaringa på kva som forårsaka feilen og kva mekanismar som spelte inn, seier pressetalsmann i Airbus Helicopters, Kieran Daly til BT.
TANNHJUL I GIRBOKSEN: Girboksen i helikopteret havarerte etter at eit tannhjul knakk i to på grunn av slitasje. Dette førte til at rotoren losna og helikopteret styrta. Foto: Rune Nielsen
– Den informasjonen har vi formidla vidare til rette instans. Sjølve årsaka til ulukka går fram av Havarikommisjonens rapport.
Daly går ikkje i detaljar på kva dei no har funne ut.
– Trur du denne feilen kan skje igjen?
– Vi har allereie sett i verk betringar av girkassa si styrke. I tillegg er fangst av partiklar i oljen betra som følgje av ein ny magnetisk plugg. Inspeksjonskriterium og utstyr for analyse av desse partiklane er også betra, seier Daly.
Han fortel at ein tannhjul-del er bytta ut med ei anna modell som har vist seg å vere meir pålitelege. Levetidsgrensa for delen er også redusert.
– Det er ei trygg maskin
Super Puma-helikoptera stod lenge på bakken etter ulukka på grunn av flyforbod. Men sjølv om forbodet blei oppheva, stod Statoil fast på dei ikkje kom til å bruke helikopter av denne typen i framtida.
I dag er det Sikorsky-helikopter (S-92) som gjer jobben på norsk sokkel. Pressetalsmann Morten Eek i Equinor seier til BT onsdag at det ikkje er planar om å endre på dette.
– Våre erfaringar er gode med denne modellen. Vi har tillit til den.
Etter at Airbus har gjort fleire sikringstiltak med H225-helikoptera håper selskapet å kunne bruke dei i Nordsjøen igjen.
– I dag har vi 21 Super Puma, 15 av typen H225 og 6 av typen AS332 Mk2, som flyr for olje- og gasselskap i Asia og Latin-Amerika. Men vi ser framleis ein overkapasitet i bransjen med mange ledige helikopter på grunn av mangel på aktivitet. Så i Nordsjøen er det opp til operatørar og olje- og gasselskapa. Vi er klare til å støtte dei når det blir nødvendig, seier Daly i Airbus Helicopters.
– Etter det som skjedde forstår vi at offshore-arbeidarar ikkje ynskjer å fly med H225-helikopter, sjølv om vi meiner det er ei veldig trygg maskin.
– Verden kan nok være litt mer kompleks enn en del MDG-ere er klare over, tror jeg. Det vil ha store konsekvenser hvis vi skal legge ned norsk oljeindustri, men vi får bare respektere deres synspunkt, sier tidligere oljeanalytiker og nåværende investor Ole Petter Kjerkreit til Dagens Næringsliv.
Da det sent valgkvelden mandag syntes klart for de fleste at Miljøpartiet De Grønne kom til å bli en av de desiderte valgvinnerne, gikk miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg i Oslo på valgvakescenen og svingte svøpen over oljebransjen.
– Det er spesielt to grupper som skjelver litt ekstra i buksene i kveld. Den første er oljelobbyen, som innser at tiden da det var greit å tjene penger på å ødelegge fremtiden vår, snart er forbi. Og den andre er utdaterte politikere som i årevis har feiget ut. De har sovet i timen i 30 år, sa Berg og høstet jubel fra sine egne.
– Ingen regjering med MDG
Utfallet vekker nå reaksjoner hos investorer, ledere og bransjefolk som var samlet på Holmenkollen Park hotell til meglerhuset Paretos årlige konferanse onsdag.
Berg kan holde seg unna Stortinget – og noen regjering der MDG inngår etter 2021 er ikke liv laga, ifølge investor Brynjulf Skaugen:
– Jeg er selvfølgelig enig i noe av det De grønne gjør i forbindelse med kommunevalget, men hun har ikke noe i et Storting å gjøre. Det er det som er forskjellen, Oslo blir en fin by den, men det stopper der, sier han til DN.
Rømmer norsk sokkel
– Norge har nytt godt av oljeinntekter i veldig mange år, og vi som har levd litt lengre, vi husker et annet Norge. Men det er kanskje ikke så lett å se det for unge mennesker som ikke har opplevd det, sier toppsjef Carl K. Arnet i BW Energy.
– Det man ser, er at store amerikanske oljeselskaper selger seg ut av norsk sokkel, og man skal ikke utelukke at det skjer på grunn av at den politiske risikoen øker, sier investor og forvalter Morten Astrup.
Hva det betyr for oljenasjonen Norge at kjempene forlater norsk sokkel, har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Også administrerende direktør Wenche Nistad for Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) ble overrasket. Hun mener det er forskjell på oljeprodusentene i verden, og at det viktigste er å avvikle bruken av kull.
– Jeg håper hun utvider horisonten litt og at hun blir mer ansvarlig nå som partiet får makt, legger hun til.
Onsdag like etter klokken 14 kom meldingen om at tre av DOF Subseas styremedlemmer trekker seg fra styret.
Neil Hartley, Ryan Zafereo og Alan Schwartz representerer fondet First Reserve Fund som eier 35 prosent av aksjene i selskapet. Nå trekker samtlige medlemmer seg fra styret.
Les også: Frederik Mohn trekker seg fra DOF-styret
Styreleder i DOF Subsea, Helge Møgster, har ingen forklaring på hvorfor de tre medlemmene trekker seg.
– De har trekt seg fra styret, vi har ikke fått noen forklaring på hvorfor og holder nå på å finne nye medlemmer, sier Møgster.
At fondet skal selge seg ned i DOF er Møgster helt klar på.
– At de trekker seg ut betyr at de ikke vil være med videre. Vi har visst at fondet er på vei ut av DOF lenge, så dette kommer ikke som en overraskelse, sier Møgster.
Til E24 sier han at han regner med at de nå vil selge seg ut.
Helge Møgster er styreleder i selskapet DOF Subsea.
Mohn trakk seg på mandag
Nyheten om at de tre styrerepresentantene trekker seg kommer samme uke som meldingen om at Frederik Wilhelm Mohn trekker seg fra styret i i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Les også: Frederik Mohn eier ikke lenger direkte i DOF
Styreleder Helge Møgster bekreftet til Sysla mandag at den profilerte næringslivsaktøren trakk seg. Han fikk selv beskjeden søndag kveld, og kunne ikke si noe om årsaken til Mohns valg.
– Vi har satt i gang arbeidet med å få inn en erstatter så fort som mulig, sier styrelederen til Sysla.
Det lyktes ikke Sysla å komme i kontakt med Fredrik Mohn på mandag.
Les også: Mogster og Mohn vil skyte inn 400 millioner i DOF
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Helge Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millioner kroner i selskapet.
Gjennom investeringsselskapet Perestroika eier Frederik W. Mohn 33,6 prosent i Møgster Mohn Offshore as som igjen kontrollerer Dof med 50,06 prosent.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve. Er de på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i?
Onsdag like etter klokken 14 kom meldingen om at tre av DOF Subseas styremedlemmer trekker seg fra styret.
Neil Hartley, Ryan Zafereo og Alan Schwartz representerer fondet First Reserve Fund som eier 35 prosent av aksjene i selskapet. Nå trekker samtlige medlemmer seg fra styret.
Styreleder i DOF Subsea, Helge Møgster, har ingen forklaring på hvorfor de tre medlemmene trekker seg.
– De har trekt seg fra styret, vi har ikke fått noen forklaring på hvorfor og holder nå på å finne nye medlemmer, sier Møgster.
Helge Møgster er styreleder i selskapet DOF Subsea.
Mohn trakk seg på mandag
Nyheten om at de tre styrerepresentantene trakk seg kommer samme uke som nyheten om at Frederik Wilhelm Mohn trakk seg mandag fra styret i i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Styreleder Helge Møgster bekreftet til Sysla at den profilerte næringslivsaktøren trakk seg. Han fikk selv beskjeden søndag kveld, og kunne ikke si noe om årsaken til Mohns valg.
– Vi har satt i gang arbeidet med å få inn en erstatter så fort som mulig, sier styrelederen til Sysla.
Det lyktes ikke Sysla å komme i kontakt med Fredrik Mohn på mandag.
Les også: Mogster og Mohn vil skyte inn 400 millioner i DOF
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Helge Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millioner kroner i selskapet.
Gjennom investeringsselskapet Perestroika eier Frederik W. Mohn 33,6 prosent i Møgster Mohn Offshore as som igjen kontrollerer Dof med 50,06 prosent.
Etter fire år med vekst tror nå analytiker Audun Martinsen i Rystad Energy at oljeserviceindustrien er på vei nedover. I Norge tror analytikeren på nedgang de neste to årene.
I en rapport fra selskapet skriver Martinsen at de tror bransjen vil ha en negativ vekst på fire prosent neste år, hvis oljeprisen ikke øker.
– Lavere oljepriser roper etter lavere vekst i servicemarkedet i 2020. For industrien betyr dette at den tre år lange veksten vil stoppe, sier Martinsen.
Rystad spår en global nedgang i oljeservice i 2020. Illustrasjon: Rystad Energy
Milliarder forsvinner fra norsk oljeservice
Også for norsk oljeservice ser Rystad for seg at det vil komme dårligere tider. Til DN melder selskapet om en tre prosent nedgang i 2020 og 14 prosent nedgang året etter.
Det betyr at 23,8 milliarder dollar kan forsvinne fra norsk industri neste år, skriver avisen.
Audun Martinsen. Foto: Rystad Energy
– Det gjør at investeringsviljen på norsk sokkel ikke vil være som tidligere, og man får både færre leteinvesteringer og mindre investeringer i eldre felt, sier oljeanalytikeren til DN.
Norsk næringsliv, og særlig leverandørindustrien, har gått så det griner denne sommeren med vekst på rundt 3,0 prosent målt i årlig rate. Sysla meldte tidligere denne uken at norske bedrifter innen oljeservice nå venter lavere vekst, ifølge en fersk rapport fra Norges Bank.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
I rapporten vises det til at det er få store funn som skal bygges ut fremover, og bedriftene i nettverket signaliserer en begynnende usikkerhet rundt ordreinngangen lenger frem i tid. Samtidig fortsetter flere å vri seg mot andre forretningsområder.
“Mange understreker at de fortsatt er tilbakeholdne med å ta på seg kostnader og risiko, etter at de gjennomførte store kostnadsreduksjoner i forbindelse med oljeprisfallet i 2014”, heter det i rapporten.
Tre av fire oljebedrifter i Rogaland tror på vekst
I motsetning til Rystad sin analyse tror 77 prosent av de bedriftene som har mer enn en tredel av omsetningen sin innen oljesektoren på økonomisk vekst i 2020, ifølge en ny rapport fra Sparebank 1 SR-Bank
– Dette er svært overraskende. Mange har snakket om at nedturen nå vil komme, men undersøkelsen vår tyder på det motsatte, sier sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Aftenbladet.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank. Foto: Jarle Aasland
Forventninger om vekst har steget jevnt gjennom hele 2018 og 2019.
– Denne gangen var vi veldig spente på resultatet. Ville den varslede nedgangen på norsk sokkel slå ut i 2020? Og global uro, brexit og handelskrig? Svaret er nei, og Rogaland seiler opp som det mest optimistiske fylket.
Ser lysere ut fra 2021
Til tross for dystre spådommer for de neste to årene tror Rystad på bedre tider. I 2021 ser selskapet for seg en global vekst innen industrien på hele fem prosent.
– I 2021 vil vi se effekter av de lange syklene innen «greenfield», leting og «brownfield». Når dette skjer tror vi oljebransjen vil svare med økte investeringer, sier Martinsen.
Equinor har mobilisert to skip med 42 personer fra Louisiana i USA til South Riding Point-terminalen på Bahamas.
Skipene er lastet med oljelenser og hundrevis av absorberende materialer, oljeskimmere, pumper, mindre båter og verneutstyr. Det første skipet ankom terminalen tirsdag kveld, mens det andre er ventet torsdag.
Til sammen jobber rundt 200 personer med responsen på Bahamas, i USA og i Norge. Selskapet beskriver situasjonen som fortsatt “svært krevende”.
– Vi forventer en betydelig økning i aktiviteten på anlegget de neste 24 timene, og har satt igang en betydelig mønstring av utstyr fra andre steder, spesielt Florida i USA, som vi kan mobilisere dersom det vil være nødvendig, sier Erik Haaland, talsperson for Equinor til Sysla.
Observert olje i sjøen
Eqinor opplyser at de har identifisert “potensielle produkter” i åpent hav 70-80 kilometer nord-øst for terminalen i Long Point Bight. Det er også indikasjoner på at produktene kan ha truffet en del av kystlinjen, skriver selskapet i en oppdatering.
Haaland sier det ikke er tegn til at lekkasjen stammer fra selskapets anlegg.
– Dette ligger ganske langt nord, på andre siden av øyen fra der vår terminal ligger. Så vi har ingen indikasjoner på at det stammer fra oss, sier Haaland.
Han vil ikke spekulere i hvor utslippene eventuelt kan komme fra, men peker på generelt store skader etter orkanen Dorian.
– Hvis man ser fra rapportene som kommer fra Bahamas så er det omfattende skader, på infrastruktur og annet. Det er vanskelig å spekulere i hvor det kan komme fra, men det er store ødeleggelser i området, sier Haaland.
Han sier selskapet nå gjør undersøkelser for å funne ut hva utslippet i havet består av, og hvilke muligheter det er til å håndtere det.
– Vi har mobilisert ressurser, og ser nå på muligheten for å bistå i oppryddingsarbeidet, sier Haaland til Sysla.
Skade på oljetanker
Equinor har fått skade på oljetanker på terminalomårdet. To lastebiler har startet oppsamling og transport av oljeansamlinger på bakken til en av tankene på terminalen.
Olje fra de skadede tankene blir flyttet over i andre tanker. Selskapet har fortsatt ikke noe anslag på volumet som er sluppet ut.
– Det viktigste for oss nå er å sikre utslippene som er på vårt eget anlegg, sier Haaland til Sysla.
