Petoro forvalter statens egne eierinteresser på norsk sokkel og er partner på 35 felt på norsk sokkel.
I årets første halvår overførte selskapet 59 milliarder kroner til oljefondet. Det var tre milliarder kroner mer enn i samme periode i fjor.
– Det er svært gledelig å konstatere at inntektene fra statens portefølje fortsatt er høye. Dette viser at våre produserende felt er lønnsomme også i et marked der olje- og gassprisene svinger, sier Petoro-sjef Grethe Moen i en pressemelding.
I flere år har det pågått en kamp om bemanning på norsk sokkel i Equinor. Tillitsvalgte har tidvis vært sterkt uenige med ledelsen om hva som er riktig nivå – og hvordan oppgavene skal løses, skriver Aftenbladet.
Petroleumstilsynet var i juni på besøk på Sleipner A i Nordsjøen og konkluderte med at Equinor ikke hadde sikret tilstrekkelig kompetanse og bemanning på plattformen. Oljemyndighetene har nå også vært på besøk på Troll-feltet litt lenger nord og også der funnet avvik – og manglende oppfølging av tidligere avvik – fra regelverket knyttet til bemanning.
15. oktober 2016 løp en brønn løpsk på Troll-feltet til Equinor. Petroleumstilsynet karakteriserte hendelsen som en av de mest alvorlige på norsk sokkel på lang tid og at den kunne ført til en storulykke med tap av menneskeliv. Equinor har i etterkant vist til at det er stort arbeidspress i organisasjonen som er ansvarlig for boring, spesielt når det gjelder Troll-feltet, men at det ikke har gått ut over sikkerheten. Petroleumstilsynet konkluderte med at det i Troll-organisasjonen var stor oppmerksomhet på kutte kostnader – og at nettopp boring av brønner utgjør en stor del av kostnadene på norsk sokkel.
I oppfølgingen av hendelsen der en mistet kontrollen over brønnen på Troll-feltet, ble det i et nytt tilsyn påpekt flere avvik fra regelverket, hvor ett handlet om «utilstrekkelig kapasitet og kompetanse hos fagpersonell i Trolls bore- og brønnavdeling».
Nå viser Petroleumstilsynet til at Equinor ikke kan vise til at de har fulgt dette opp og sikret at avdelingen har tilstrekkelig kapasitet til å utføre oppgavene sine.
Ikke støtte hos lederne
Gjennom intervjuer av ansatte og ledere kommer det fram at boreavdelingen til Troll-feltet ikke er bemannet for å ta de mest hektiske periodene, dekke opp under ferier eller sykefravær, eller kunne ta de prosjektoppgavene de får. Petroleumstilsynet viser til at Troll-organisasjonen får ekstra oppgaver og også får ansvar for opplæring av planleggingspersonell. Samtidig er det stor utskifting av de som jobber i avdelingen, ti prosent av dem forsvinner. Det gir et stort internt behov for opplæring.
At bemanningen må styrkes er blitt varslet flere ganger oppover i Equinor-systemet, men det vises til at det er vanskelig å få gjennomslag hos sentral ledelse for dette.
Sju avvik
At bemanningen i bore-organisasjonen for Troll-feltet er lite robust, er bare ett av flere avvik i den ferske rapporten fra Petroleumstilsynet. Tema for tilsynet er Equinor og boreriggselskapet COSL sin planlegging og gjennomføring av boring på Troll-feltet med riggen COSL Promoter.
Tilsynet viser til at boring på Troll-feltet er utfordrende, fordi det allerede er boret mange brønner der.
Av rapporten framgår det at tilsynet avdekket sju brudd på regelverket.
Yachten ble levert i 2014, men det var først i 2016 Liverpool FC-eier John W. Henry kjøpte yachten – som den gang het «Ester III». Han omdøpte yachten til «Iroquois», før han senere ga den navnet «Elysian», ifølge nettstedet superyachtfan.com.
Den 66 meter (216 fot) lange yachten har blant annet helikopterdekk, bar, treningsrom. På akterdekket er det et stort svømmebasseng.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Elysian»
Lengde: 66 meter
Bredde: 12 meter
Byggeår: 2014
Fart: 16 knop
Bruttotonn: 1527
Eier: John W. Henry
Kilde: Lürssen, Marinetraffic.com
Tidligere i uka meldte også «Anna» sin ankomst. Den 104 meter lange yachten har vært på tur innover Lysefjorden og ligger onsdag til kai ved Konserthuset i Stavanger, skriver Aftenbladet.
Les også: Her er Google-toppens superyacht
Luksusyachten er designet av den norske skipsdesigneren Espen Øino. Øino er også mannen bak designet til den splitter nye yachten Flying Fox som besøkte Stavanger og Lysefjorden i mars. Øino står bak designet til 50 av verdens luksusyachter.
I 2025 er det anslått at det vil være over 1100 yachter over 70 meter i verden. Det er 400 flere enn det var i 2010, ifølge Aftenposten.
Så langt i år har Havnevakten i Bergen registrert 92 yachtanløp, melder Bergensavisen. Mange av farkostene har riktignok seilt inn og ut flere ganger, og siden 1. januar har yachtene lagt igjen 1,75 millioner kroner i havneavgifter.
Også på Sunnmøre har flere luksusyachter vært å se i sommer. I begynnelsen av august lå superyachten «Ace» ved Skansekaia i Ålesund. Yachten skal være verdt drøye milliarden, kan leies for én million euro i uken, og har sitt eget kelnerskip.
Kontrakten med den amerikanske marinen er for vedlikehold og opplæring for MK 18-familien av ubemannende undervannsfarkoster.
Det skriver Kongsberg i en børsmelding torsdag.
Verdien på kontrakten er rundt 15,8 millioner dollar, om lag 141,1 millioner norske kroner.
Kontrakten inkluderer også opsjoner, som kan bety at verdien på kontrakten kan bli opp til 84 millioner dollar.
Arbeidet skal skje i Pocassets i delstaten Massachusetts, og skal ferdigstilles innen august 2020. Dersom opsjonene blir utløst kan arbeidet pågå til august 2024.
Archer hadde i årets andre kvartal inntekter på 235,6 millioner dollar. Det var en oppgang på drøyt ti millioner dollar fra 224,4 millioner dollar i samme periode i fjor.
Det ga et resultat på 4,2 millioner dollar før skatt. I fjor var tilsvarende tall et underskudd på 22,1 millioner dollar.
– Andre kvartal i 2019 viser de forbedringene som er gjort i Archer de siste årene. Dette er fjerde kvartal på rad med driftsmargin (ebitda) over ti prosent. Økte marginer er e resultat av økt aktivitet, men også bedre kostnadskontroll og mer effektiv drift, sier styreleder Kjell-Erik Østdahl i Archer i en børsmelding.
John Fredriksen er største eier i Archer med rundt 15 prosent av aksjene.
Eide Fjordbruk
Etter flere år med svært sterk vekst, og rekordomsetning i 2017, falt resultatet til Eide Fjordbruk med over 100 millioner kroner i 2018.
Selskapet omsatte for 806 millioner kroner, en reduksjon på 8 prosent fra 860 millioner kroner i 2017.
Oppdretteren fikk et driftsresultat på 132,2 millioner kroner i 2018, ned fra 236,4 millioner året før.
Utfordringer med lus og en kald vinter i 2018, førte til reduserte slaktevolum fra 14.212 tonn i 2017 til 13.082 tonn i 2018.
I 2018 ble oppdretteren, med åtte matfiskkonsesjoner og én såkalt FOU-konsesjon, kåret til Norges spenstigste vekstbedrift av Dagens Næringsliv.
2018 var også året da selskapets gründer, eier og daglig leder, Knut Frode Eide, gikk bort.
Etter flere rekordår for selskapet ventes veksten fremover å være mer begrenset, heter det i årsberetningen fra styret.
For 2019 ventes slaktevolumet å ligge på omtrent samme nivå som i 2018.
Eide Fjordbruk og Sondre Eide har hovedkontor på Eidestøa ved Skogseidsvatnet. Arkivfoto: Jil Yngland
Alsaker
Alsaker-konsernet, som er konsernselskapet til Alsaker Fjordbruk, hadde i 2018 en omsetning på 1,657 milliarder kroner, som er en økning på 36 millioner kroner fra året før.
Driftsresultatet endte på 562 millioner i 2018, mens resultatet før skatt ble 563 millioner. Dette er tilnærmet stabilt sammenlignet med 2017, heter det i selskapets årsrapport.
Konsernet har 5 smoltanlegg, 23 matfiskkonsesjoner og et slakteri, og har produksjon i 13 kommuner på Vestlandet. I fjor produserte konsernet i underkant av 33.000 tonn laks, opp fra 31.000 tonn året før.
Til tross for at både produksjonsvolum og slaktevolum gikk litt opp fra 2017, beskriver Alsaker fjoråret som krevende.
Selskapet hadde mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, i tillegg til utfordringer med alger sommeren 2018 og flere tilfeller av fiskesykdommen pankreassykdom (PD).
I 2018 gikk også svært store ressurser med til forebygging og bekjempelse av lakselus. Og selskapet melder at lusenivået har ligget under grensen som er satt av myndighetene.
For første del av 2019, melder Alsaker at konsernet har slaktet litt høyere volum enn planlagt, og ligger nå over 30 prosent større volum enn på samme tid i fjor.
Les også: Nordlaks tror på lavere slaktevolum etter algeangrep
Blom Fiskeoppdrett
Blom fiskeoppdrett fikk betydelig redusert omsetning og driftsresultat i fjor, med en svikt i slaktevolum på over 2.000 tonn fra 2017.
Selskapet fikk et driftsresultat i 2018 8,6 millioner kroner, ned fra 93,8 millioner i 2017.
Omsetningen falt med 148,7 millioner kroner, fra 473,6 millioner i 2017 til 324,8 millioner kroner i 2018.
Selskapet måtte slakte ut mye fisk rundt årsskiftet på grunn av amøbegjellesykdom (AGD) og gjelleproblemer. Flere av selskapets lokaliteter kom også inn i bekjempelsessonen for infeksiøs lakseanemi (ILA) i Hjeltefjorden sommeren 2018. Til tross for at sykdommen aldri ble påvist hos selskapet, medførte det store ekstrakostnader og tidlig slakting, melder selskapet.
Oppdretterens resultat har også vært preget av fiskesykdommene PD og hjertesprekk (CMS), som sammen med redusert slaktevolum og store ekstrakostnader har ført til det svake resultatet.
I fjor høst ble også den lokale oppdretteren i Øygarden rammer da KNM «Helge Instad» forliste utenfor Stureterminalen. Få kilometer sør for havaristedet hadde Blom omlag 220.000 regnbueørret på 3,5 kilo stående som skulle slaktes om få uker. Store verdier stod på spill: Fisken var verdt 30-40 millioner kroner, og oppdrettsselskapet var redd for at fisken skulle bli skadet av forurensning fra havaristen.
Blom besluttet derfor å flytte fisken, og sendte en redning på 843.000 kroner til Forsvaret, men så langt har ikke Forsvaret villet betale.
I sin årsrapport skriver selskapet at markedsutsiktene er gode, men at styret jobber aktivt sammen med administrasjonen for å få ned produksjonskostnadene.
Blom har også investert i egen brønnbåtkapasitet gjennom selskapene Hordalaks og Thermoservice, som skal bidra til å håndtere lus, sykdom og redusere svinn.
Firda Seafood
Firda Seafood Group melder også om skuffende resultater i 2018.
Omsetningen til Gulen-oppdretteren falt 13 prosent, fra 819,9 millioner i 2017 til 713,1 millioner kroner i 2018.
Resultat før skatt endte på 165,4 millioner kroner, ned fra 224,9 året før. Selskapet opprettholder likevel en sterk driftsmargin på 24,1 prosent i 2018, ned fra 27,6 prosent i 2017.
I årsrapporten til selskapet skriver styret at selskapets produksjon og resultat ikke samsvarer med forventningene og potensialet til oppdrettsselskapet
Konsernet driver settefiskanlegg og oppdrett av laks og ørret, slakteri, fersk- og frysepakking av oppdrettsfisk, samt eksport av laks og ørret.
Også i Gulen var det biologiske utfordringer som trakk resultatet ned. Firda Seafood slet i fjor med sykdommen hjertesprekk og pankreassykdom, som har gitt negative ringvirkninger i flere år.
For 2019 venter selskapet høyere aktivitet i år enn i fjor, men skriver samtidig at de er avventende til å gjøre ytterligere investeringer på grunn av begrensningene som trafikklysordningen fører til, og en mulig innføring av såkalt grunnrenteskatt for oppdrettere.
Les også: Grunnrenteskatt på 1-2-3
Ola Braanaas er oppdrettsgründer og konsernsjef i Firda Seafood Group. Arkivfoto: Arve Henriksen/Aftenposten
Lingalaks
Også i Nordheimsund var oppdretterne plaget med fiskesykdommer. Lingalaks melder om et årsresultat på 75,1 millioner kroner, ned fra 118,4 millioner kroner i 2017.
Driftsresultatet endte på 97,3 millioner kroner i 2018, ned 36,8 prosent fra 153,9 millioner i 2017.
Omsetningen i selskapet var 543 millioner i 2018, ned fra 612 millioner i 2018.
I årsberetningen skriver selskapet at lusenivået ved oppdretternes lokaliteter var lave i 2018, men at de fortsatt slet med sykdom på enkelte lokaliteter.
Lav nettoproduksjon preget driftsåret i 2018, melder selskapet. Dødelighetsfaktoren i 2018 var på 8,3 prosent, som er en nedgang fra året før.
Selskapet melder også om økende produksjonskostnader de siste årene, og både styret og administrasjonen har hatt tett oppfølging og fokus på dette, heter det i årsberetningen fra styret.
I 2018 ble det solgt 9287 tonn laks fra selskapet sine driftsanlegg i Kvam, Kvinnherad og Radøy kommune. Oppdretteren driver i alt ni konsesjoner, inkludert to visningskonsesjoner. I årsberetningen skriver selskapet at produksjonsvilkårene i Hardanger og Radøy fortsatt er svært gode, og at selskapet fortsatt har god kvalitet og størrelse på laksen.
For 2019 mener selskapet at markedet for laks ser lovende ut, da det er ventet global markedsvekst fremover, og tilbudet av laks i verden er svakt økende.
Les også: Fremdeles sier kineserne nei til mye laks fra Vestlandet
Bremnes Seashore
Bremnes Seashore opplevde også kraftig tilbakegang i 2018.
Oppdretteren har settefisk fra tre anlegg, drift av 21 matfiskkonsesjoner, tre FoU-konsesjoner, et pakkeri og et foredlingsanlegg.
Selskapet fikk et driftsresultat på 253,6 millioner kroner i 2018, ned fra 477,5 millioner kroner i 2017.
Omsetningen i selskapet var 2,550 milliarder kroner, ned fra 2,544 milliarder i 2017.
Årsresultatet for 2018 var 1979,9 millioner kroner, ned fra 356 millioner året før.
Selskapet melder om god aktivitet, med økt omsetning, men redusert resultat som følge av lavere slaktevolumer, til tross for gode salgspriser. Biologiske utfordringer knyttet til virussykdommer og lus har vært den største utfordringen.
Fremover vil selskapet satse med på storsmolt, som forventer å gi vesentlig kortere produksjonstid i sjø og bedre biologisk produksjon.
Selskapet skriver i årsrapporten at de har hatt stort fokus på å håndtere lakselus, noe som har krevd store ressurser og har påvirket produksjonskostnadene negativt også i 2018. Selskapet forventer også ytterligere kostnadsøkning i første halvår i 201, som følge av høy nedlagt kostnad i stående biomasse, kombinert med lavt sesonguttak.
I slutten av august kommer de store børsnoterte oppdrettsselskapene med sine resultater for andre kvartal 2019.
Det er seniorrådgiver i Kystverket, Lill Benjaminsen, som overfor NRK onsdag bekrefter at hevingsarbeidet har startet.
Tråleren gikk på grunn i Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard 28. desember i fjor. Mannskapet på 14 ble evakuert, og ingen ble skadd i hendelsen.
Tråleren havarerte i et naturreservat hvor store mengder sjøfugl hekker om våren. Derfor ble bergingen av Northguider utsatt til august, når hekkesesongen er over.
Det er Kystverket og Sysselmannen på Svalbard som har beordret fjerningen av tråleren. De vil være til stede under deler av hevingen og påse at miljøet blir tatt hensyn til.
– Skipet representerer en forurensingsfare selv om vi har fått fjernet olje. Det er mye materiale igjen, og skipet ville ikke ligget intakt i årevis, men blitt knust til pinneved og spredt seg, sier miljøvernsjef Morten Wedege hos sysselmannen til NRK.
Det er ventet at den omfattende bergingsaksjonen vil ta minst fire til fem uker. Ifølge NRK ligger tråleren på få meters dyp og har en slagside på 80 grader.
Ove Magne Kallestad, direktør for Subsea services i FMC Technologies på Ågotnes fratrådte sin stilling tirsdag.
Det bekrefter kommunikasjonssjef, Lars Ole Bjørnsrud, i TechnipFMC til Sysla.
– Ove har vært hos oss i fem år, og han har gjort en veldig god jobb for oss på Ågotnes. Han er en veldig godt likt og flink leder, sier Bjørnsrud.
Kallestad er fortsatt ansatt i selskapet.
Europasjefen tar over
Det er Rune Thoresen, som har vært Europasjef for Subsea services som vil overta lederansvaret på Ågotnes.
– Dette er en del av en større restrukturering av Subsea services globalt. Thoresen vil ha base i Bergen når han overtar lederansvaret, sier Bjørnsrud.
De ansatte på Ågotnes fikk beskjed om at Kallestad fratrer sin stilling på et allmøte tirsdag.
Kallestad kom til TechnipFMC (tidligere FMC Technologies) i 2014, etter 30 år i Equinor. Der var han plattformsjef og leder for subseautvikling gjennom mange år, før han gikk over til leverandørbransjen.
Som mange andre selskaper ble Technip FMC hardt rammet av oljekrisen. Mange medarbeidere mistet jobben.
– Vi har vært gjennom mange år med krevende tider i subsea-bransjen, og Ove har gjort en veldig god jobb for oss i den perioden. Han har stått i mange tøffe runder med nedbemanning, sier Bjørnsrud.
– Ingen nedbemanning
I fjor omsatte TechnipFMC for 4,8 milliarder dollar i subseasegmentet. Driftsresultatet for segmentet var minus 1,37 milliarder dollar.
I slutten av juli kom selskapet med resultatene for andre kvartal, og i subseasegmentet hadde selskapet inntekter på 1,508 milliarder dollar, en økning på 23,9 prosent fra samme periode i året før.
Økningen var et resultat av høyere markedsaktivitet og vekst i subseatjenester, melder selskapet.
Driftsresultatet for subseasegmentet i andre kvartal er 94,6 millioner dollar, mens flåteutnyttelsen i selskapet var på 69 prosent, ned fra 71 prosent for samme periode i fjor.
Restruktureringen i selskapet skal ikke føre til ytterligere nedbemanning i selskapet, bekrefter Bjørnsrud.
– Det er ingen planer om nedbemanning nå, sier han til Sysla.
Eieren, riggselskapet Dolphin Drilling, tidligere Fred Olsen Energy, begjærte seg selv konkurs i slutten av juni.
På grunn av eiernes finansielle problemer ble Harland and Wolff lagt ut for salg alt i fjor, men ingen kjøper har meldt seg.
Mandag kastet Harland and Wolff inn håndkleet og ble formelt satt under administrasjon av revisjons- og rådgivningsselskapet BDO Northern Irland Partners.
BDO opplyste tirsdag at de straks setter seg ned med eierne og de ansatte for å sikre nødvendig støtte i prosessen som nå innledes.
Stolt historie
Harland and Wolff ble grunnlagt i 1861 og var på begynnelsen av 1900-tallet verdens største skipsverft.
Verftet hadde på det meste 30.000 ansatte og bygde blant annet Titanic, som sank på jomfruferden over Atlanterhavet etter et ublidt møte med et isfjell i 1912.
«Titanic» forlater Southampton på jomfruturen. Foto: Scanpix
Under andre verdenskrig bygde verftet rundt 150 marinefartøy, blant dem seks hangarskip, og ble et Storbritannias viktigste industriselskap.
Arbeiderne okkuperer
Harland and Wolff ble i 1977 overtatt av den britiske stat, som solgte det videre til Fred. Olsen Energy i 1989. Verftet hadde da rundt 3.000 ansatte, men siden har det gått jevnt nedover. I dag sysselsetter det rundt 125.
De ansattes fagforening krever at den britiske stat på nytt kommer på banen og overtar verftet, men lite tyder på at dette vil skje.
– Krisen er når alt kommer til alt et kommersielt spørsmål, heter det ifølge BBC fra Downing Street.
Arbeiderne har den siste uka okkupert verftet, men mottok mandag permitteringsvarsel
– Vi blir her til vi seirer, sier Susan Fitzgerald, som representerer fagforbundet Unite.
Vil kjempe
Fagforeningenes ledere anklager den konservative regjeringen og statsminister Boris Johnson for å vise manglende forståelse for viktigheten av å redde arbeidsplasser.
– Framtiden til Harland and Wolff er mer enn et «kommersielt spørsmål» som statsministeren bare kan stå og se på uten å gjøre noe med, sier Michael Mulholland i forbundet GMB.
– Men vi vil ikke gi opp dette berømte verftet. Næringen vil fortsette, og kampen vår vil fortsette, sier han.
De siste årene er verftet blitt mer allsidig og har jobbet med alt fra ettermontering av cruiseskip til vindkraftprosjekter.
Solstad Offshore har solgt forsyningsskipet (PSV) «Far Star».
Det skriver offshorerederiet i en børsmelding tirsdag.
Forsyningsskipet ble bygget i 1999.
Den nye eieren, som ikke er oppgitt i meldingen, overtok skipet tirsdag.
Ifølge Hegnar seilte «Far Star» nylig fra Brasil til Vietnam der overleveringen fant sted.
Før avreise til Vietnam, fullførte «Far Star» en 2-årig kontrakt med Shell Brasil.
Prisen på skipet er ikke kjent.
Etter salget har Solstad Offshore kun ett forsyningsskip fra 90-tallet.
«Far Strider» ble levert til rederiet i januar 1999, og er dermed det eldste forsyningsskipet i rederiets flåte.
