Aker BP har gjort et nytt oljefunn nordøst for Alvheim-feltet i midtre del av Nordsjøen. Funnet er i konfliktområdet Noaka.
I en melding fra Oljedirektoratet tirsdag kommer det frem at funnet er beregnet til mellom 13 og 32 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, noe som utgjør mellom 82 og 200 millioner fat oljeekvivalenter, skriver E24.
Selskapet har nå avsluttet boring av undersøkelsesbrønnen Liatårnet.
– Brønn 25/2-21 (Liatårnet) traff på en oljekolonne i det primære letemålet på om lag 28 meter i sandlag med svært god reservoarkvalitet, heter det i meldingen fra Oljedirektoratet.
Funnet kommer knappe to uker etter at Aker BP meldte om et tilsvarende funn i samme konfliktområde.
Like før kvartalsrapporten ble lagt frem tidligere i måneden, ble det kjent at Aker BP hadde gjort et nytt oljefunn med en estimert størrelse på mellom 80 og 200 millioner fat oljeekvivalenter.
– Letesuksessen på Liatårnet er et gledelig resultat av en langsiktig strategi for å avdekke potensialet i Noaka-området og etablere grunnlag for en samlet områdeutbygging. Dette funnet representerer en betydelig økning i ressursgrunnlaget for Noaka-området, uttalte direktør for leting i Aker BP, Evy Glørstad-Clark, tidligere i juli.
Med kjappe skritt går han forbi noen nyfreste deler i blank stål. Stopper for en ryggende truck med en full kasse på gaflene, snor seg sidelengs langs en høy reol, hilser på en som kommer den andre veien.
– For et rot! Det nytter ikke å ha det sånn.
Likevel er han fornøyd. Han smiler. Inge Brigt Aarbakke, industrigründeren fra Bryne som nylig fylte 60 år, har fått det for trangt i sin egen fabrikk på Jæren.
Må ha nye lokaler
For ikke så lenge siden var situasjonen en annen for bedriften som i all hovedsak leverer deler som brukes på en olje- eller gassbrønn. Da var det trangt i økonomien for Aarbakke. 2017-regnskapet viste et solid underskudd, Inge Brigt Aarbakke fortalte om at han egentlig var blitt reddet av en løsningsorientert bank. Den profilerte maskineringsbedriften på Bryne kunne gått under som følge av nedturen i oljebransjen.
Nå har Inge Brigt Aarbakke leid 6000 kvadratmeter i den gamle Brøyt-fabrikken. Dermed kan hovedfabrikken strømlinjeformes for produksjon.
– Vi har vokst ut av disse lokalene. Så vi må bygge nytt. I påvente av det, passet det godt å leie Brøyt-lokalene i to år, sier Aarbakke.
Ordre på ordre på ordre
Av det ferske regnskapet framgår det at Aarbakke AS hadde inntekter på 527 millioner kroner i 2018, litt over 100 millioner mer enn året før.
Og der 2017 altså ga et driftsresultat på nesten 5 millioner, endte 2018 på nesten 11 millioner i pluss. At det nå går såpass godt at Aarbakke må ha mer plass, startet egentlig etter ferien i fjor. Og en forklaring er at Bryne-bedriften har lykkes med å satse internasjonalt. Nå går rundt halvparten av produksjonen ut av landet, og andelen er forventet å øke.
Ordreveksten fortsatte bare å øke. Nå har han rekordhøye 600 millioner i ordrereserve og er utsolgt for resten av året. Omsetningen i år forventes nå å passere 850 millioner – rundt 350 millioner mer enn i fjor – med et driftsresultat som blir mange ganger større enn i 2018.
For å klare alt, setter Aarbakke ut arbeid til samarbeidspartnere for 30 millioner kroner i snitt i måneden.
– Får vi inn 100 millioner kroner i ordre en måned, må vi helst levere for 100 millioner kroner også. Vi klarer å få ut omtrent dobbelt så mye som i fjor. Det klarer vi fordi alle her har tatt tak. Vi er blitt bedre i alle ledd. Vi har sånn kontroll at du vil ikke tro det!
Hitec Vision – oppkjøpsfondet i Stavanger – skal selge seg ut av Aarbakke AS. Inge Brigt Aarbakke vet ennå ikke hva han vil gjøre med sin halvdel av aksjene – det avhenger av den nye eieren. Foto: Jan Inge Haga.
Ros til de unge
Han står foran en stor skjerm i fabrikkhallen. Her får han oversikt over status for alle maskiner.
– Denne går for eksempel dårlig nå, med lav utnyttelse. Da kan jeg gå inn og se på hvorfor, så vi vet hvorfor den ikke tjener penger for oss. Vi vet altså live når flaskehalsene oppstår og kan gjøre noe med dem.
Mye av æren for den digitale revolusjonen Aarbakke har vært gjennom, gir han til sine unge ansatte.
– Vi gamle skjønner ingenting av dette. Vi kan dreie et metallstykke bedre enn de fleste, men de unge ser mulighetene som ligger i ny teknologi. Her er vi nødt til alltid å være klare for neste steg. Nå tjener vi mer penger per ansatt fordi vi har vært flinke til å jobbe mer effektivt og utnytte maskinene bedre, sier Aarbakke, som varsler at han nå trenger 25 nye ansatte.
Trøttere av å hvile
Medeier Hitec Vision har varslet at de vil selge sin halvdel av Aarbakke, og prosessen er i gang med å finne en kjøper. Hva Inge Brigt Aarbakke vil gjøre med sin halvdel, avhenger av hva ny eier vil. Men også han vet hva han vil.
– Eieren skal være industriell, altså drive innenfor noe av det samme som vi gjør. Og så må den se at vi trenger mer plass for å takle veksten.
Denne dagen sto han opp 05.45 og reiste på jobb, klar for spinning og styrketrening sammen med andre ansatte, slik han alltid gjør tre ganger i uka.
– Jeg vil være med videre, og jeg tror det er bruk for meg. Hva annet skulle jeg gjøre? Jeg har mye å gå på ennå. Én gang har jeg hvilt middag i hele mitt liv, 10. september 1987. Det gjør jeg aldri igjen. Jeg tenkte jeg skulle prøve det, men jeg våknet trøttere enn jeg var da jeg la meg, sier Aarbakke.
Energifirmaet krever å få dekket sakskostnader tilknyttet kommunens byggestopp, påfølgende behandling hos Fylkesmannen og omgjøringsbegjæringen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Det skriver Adresseavisen. Saken ble først omtalt av Hitra-Frøya.
De 693.000 kronene er fordelt på 478.800 til klageprosessen og 214.200 i forbindelse med omgjøringsbegjæringen.
– Frøya kommunes behandling av denne saken har vært klanderverdig. Til tross for at kommunen aldri har utfordret gyldigheten av konsesjonsvedtaket, har den forsøkt å stanse utbyggingen av vindkraftverket ved bruk av sin planmyndighet, skriver advokatfirmaet Thommesen AS i klagebrevet på vegne av Trønderenergi.
Ordfører i Frøya, Berit Flåmo (Ap), hadde ikke sett kravet da Hitra-Frøya tok kontakt, og ønsket ikke å kommentere det nærmere.
Forrige uke sa Trøndenergi at de vurderte søksmål mot enkeltpersoner etter at vindkraftmotstandere har arrangert gjentatte demonstrasjoner mot utbyggingen.
Blant annet har nærgående demonstranter i byggeområdet gjort at arbeidet har blitt forsinket flere ganger, ifølge energifirmaet.
Tidligere denne måneden tok personer seg inn i området der vindturbinene blir bygget. Ifølge NRK virket det som at målet var å dekke overvåkingskameraene med søppelsekker. Det skal den siste tiden ha vært flere slike episoder som har blitt anmeldt.
Det er en stolt Pål Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, som tar imot Aftenbladet på hovedkontoret på Forus. Den hvite t-skjorta med påskriften «I love NY» viser seg under den åpne glidelåsen i hettegenseren.
– Men jeg har ikke sovet i den, altså, legger Eitrheim smilende til om t-skjorta han tok på seg i medieintervjuer torsdag kveld da det var klart at Equinor hadde vunnet fram i anbudskonkurransen om å få bygge havvindkraftverk sørøst for Long Island i delstaten New York.
Equinor anslår at investeringene vil ligge på rundt 3 milliarder dollar, vel 25 milliarder norske kroner – eller et halvt Johan Castberg-budsjett.
Sterk konkurranse
Det var New York-guvernør Andrew Cuomo som torsdag forrige uke kunngjorde på en pressekonferanse at Equinor hadde vunnet fram i den tøffe konkurransen hvor også Shell og franske EDF hadde gitt anbud.
Totalt skal New York bygge ut en vindkraftkapasitet på 1700 MW i denne omgang, noe som tilsvarer rundt 20 prosent av målet guvernør Cuomo har satt for havvindutbygginger.
Samtidig som Equinor vant anbud, ble det også klart at en samarbeidskonstellasjon mellom danske Ørsted og Eversource skal bygge ut et vindkraftprosjekt med effekt på 880 MW.
25 milliarder kroner
Mellom 60 og 80 vindmøller skal bygges, og de vil ha en ruvende høyde på 250 meter og vil stå på vanndyp på mellom 20 og 40 meter. Den installerte effekten vil være på 816 MW, og vindkraftverket vil kunne levere strøm til rundt 500 000 hjem.
Til sammenligning har det største norske vindkraftverket – Roan Vindpark i Fosen i Trøndelag – en installert effekt på 255,6 MW. Her har vindturbinene en høyde på 87 meter.
Equinors produksjon i USA vil, når den trolig starter opp mot slutten av 2024, være rundt tre ganger større.
Utenfor kysten av New York skal Equinor bygge et stort vindkraftverk. Foto: Equinor
Skryter av arbeidet
Eitrheim berømmer alle i Equinor som har jobbet fram det gode anbudet og de som tidlig så denne muligheten da Equinor kjøpte lisensen for rundt 320 millioner kroner i 2016.
Han mener Equinor nå kan høste gevinster av godt arbeid over tid, hvor selskapet trekker det beste ut av kompetansen det har innenfor olje og gass og over i vindkraft.
– Jeg vil si at dette er et stort gjennombrudd for oss innenfor offshore vindkraft. Anlegget vi skal bygge er dobbelt så stort som det største vi har gjort til nå – Dudgeon i Storbritannia – og et av de største havvindprosjektene som skal bygges i verden de neste årene, sier Eitrheim og legger til:
– Dessuten gir dette også muligheter videre. Langs hele østkysten av USA er det et mål om å få opp fornybarandelen og bygge ut havvind, vi ser store muligheter videre i USA, sier Eitrheim som mener at dette er et viktig steg på veien for Equinor for å være en av de ledende aktørene på havvind ute i verden.
Når flytende havvindkraft på store dyp, langt fra land skal bygges ut, vil norsk kjernekompetanse kunne komme til sin rett. Her fra Equinors Hywind-anlegg utenfor kysten av Skottland. Foto: Jon Ingemundsen
Selv om prosjektet Equinor skal i gang med utenfor kysten av New York vil bygge på kjent teknologi, hvor Norge tradisjonelt ikke vært framtredende, kan det også by på norske muligheter og kunnskapsutvikling.
– Norske leverandører posisjonerer seg nå innenfor dette området, og jeg vil absolutt tro at det er muligheter for norsk industri. Det finnes knapt en mer kompetent offshoreklynge enn den vi har i Norge. I delstaten New York er det krav til lokalt innhold. Hovedkontraktene vil tilbys i et internasjonalt marked hvor norske leverandører er aktuelle, sier Eitrheim.
Han opplyser at de store kontraktene vil komme i forbindelse med investeringsbeslutning i 2021.
–Bygger viktig kunnskap
For selv om Equinors prosjekt er kjent teknologi som bunnfaste havvindland som Danmark, Tyskland og Nederland og andre har spisskompetanse på, vil dette prosjektet bygge viktig norsk kompetanse mener Øyvind Isachsen i Norsk Vindkraftforening, Norwea.
– Dette er veldig hyggelig, og nå kan vi bygge videre på den petromaritime kompetansen inn i fornybar. Transport, installasjon, tunge løft og det som går på logistikk er vi sterke på, men det Equinor skal i gang med bygger på kjent teknologi og er ikke veldig norsk. Først når de store flytende havvindprosjektene kommer i gang ute i verden, vil det store norske kompetansen komme til sin virkelige rett, sier Øyvind Isachsen, direktør i Norwea.
I slutten av juni kunne Sysla melde at Sverre Farstad gjorde comeback som offshorereder nesten to år etter at han mistet rederiet sitt til konkurrenten.
Det nye rederiet med navnet Sverre Farstad og Co As sikret seg båten «Farland» fra Ulstein.
Nå har forsyningsskipet sikret sin første jobb, og går på kontrakt for Maritime Logistic Services, som er eid av Norsea Group.
Forsyningsoppdraget har oppstart 6. august.
Spotkontrakten har varighet på en uke, med opsjoner som kan føre til at jobben blir 28 dager for skipet.
Raten er ikke kjent.
«Farland» (tidligere «Blue King») var allerede finansiert gjennom en lokal bank som Sverre Farstad & Co AS trådde inn for å betjene.
– Avtalen som allerede lå der gjorde det mulig for oss å betjene og operere båten. Vi hadde nok ikke fått lån i banken hvis vi gikk dit for å kjøpe båt, sa Svein Leon Aure, som skal lede det nye rederiet, til Sysla i juni.
Sist uke presenterte MHWirths eierkonsern Akastor tall for andre kvartal og første halvår i 2019.
Oversikten viser at datterselskapet MHWirth fortsetter oppturen fra første kvartal, skriver Fædrelandsvennen.
I perioden april-juni hadde selskapet en omsetning på 1013 millioner kroner. Det er en økning på 49 prosent i forholdt til samme periode i 2018. Omsetningen for første halvår endte på 1916 millioner kroner, en økning på 36 prosent i forhold til i fjor.
Driftsresultatet (EBITDA) i første halvår steg fra 137 millioner i 2018 til 197 millioner i 2019.
Ordreboka er nå på 2,985 milliarder kroner. Antallet ansatte økte fra 1424 i første kvartal til 1531 i andre kvartal.
I presentasjonen vedlagt onsdagens børsmelding trekker selskapet fram kontrakten med Awilco Drilling som den viktigste i andre kvartal. Kontrakten har en anslått verdi på 100 millioner dollar.
Mandag kom meldingen om at ubåten er funnet, over 51 år etter at den forsvant.
– Det er en suksess, en lettelse og en teknisk bragd, skriver Frankrikes forsvarsminister Florence Parly på Twitter. Hun skriver også at hennes tanker går til sjøfolkenes familier, som har ventet på beskjed i så mange år.
Nous venons de retrouver la Minerve. C’est un succès, un soulagement et une prouesse technique. Je pense aux familles qui ont attendu ce moment si longtemps. pic.twitter.com/pjDnj7lEyb
— Florence Parly (@florence_parly) July 22, 2019
Ubåten Minerve tilhørte den franske marinen og forsvant utenfor havnebyen Toulon, som huser Frankrikes viktigste marinebase, i januar 1968. Havdybden der ubåten sank, er mellom 1.000 og 2.000 meter.
Årsaken til forliset er ikke kjent. To dager tidligere hadde en israelsk ubåt forsvunnet i Middelhavet, og senere samme år forsvant også en sovjetisk ubåt i Stillehavet og en amerikansk ubåt i Atlanterhavet. Disse er ikke funnet.
Det har vært gjort en rekke forsøk på å finne en franske ubåten, men først nå lyktes det. Den siste leteoperasjonen ble iverksatt i juli.
Det norske skipet «Seabed Constructor» har blitt brukt i forbindelse med letearbeidet.
Skipet har registert havn i Bergen, og var tidligere eid av det norske rederiet Olympic, da under navnet Olympic Athene.
I dag er det rederiet Swire Seabed, med hovedkontor i Sandviken i Bergen, som eier subsea-skipet.
De siste ukene har «Seabed Constructor» gjort søk i området hvor ubåten forsvant 27. januar 1968.
Ifølge den franske avisen Le Monde kom skipet til området utstyrt med droner, og oppdaget skupet søndag 21. juli på ettermiddagen, i et område som ligger om lag 45 kilometer fra Toulon.
Saken oppdateres.
Abbas Ali Kadkhodaei omtaler aksjonen som en «gjensidig handling» i en uttalelse til det iranske nyhetsbyrået Fars.
Det mektige Vokterrådet uttaler seg sjelden om statsanliggender, men når det gjør det, anses uttalelsene for å reflektere synet til Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei.
Det London-registrerte skipet ble stoppet av den iranske Revolusjonsgarden i Hormuzstredet fredag og ble ført til havnebyen Bandar Abbas. Myndighetene opplyste først at skipet skulle undersøkes etter å ha kollidert med en fiskebåt, men fra Vokterrådet kommer det altså en annen forklaring.
Mange har satt de to hendelsene i sammenheng, men det er først nå en offisiell kilde i Iran har gjort det. En supertanker som også ble oppbrakt fredag, fikk seile videre etter kort tid. Det gjorde ikke det britiskregistrerte fartøyet.
EU bekymret
Spenningen i området, særlig i farvannet ved Hormuzstredet, er svært høy. I en uttalelse lørdag slutter EU seg til dem som advarer.
– I en allerede anspent situasjon bringer denne utviklingen med seg risiko for ytterligere eskalering og undergraver det pågående arbeidet med å dempe spenningen, heter det.
EU ber om at skipet og mannskapet løslates umiddelbart og at navigasjonsfriheten respekteres til enhver tid.
EUs utspill kommer etter at Tyskland og Frankrike tidligere lørdag ba Iran om å umiddelbart løslate det svenskeide tankskipet som fredag ble oppbrakt av Irans Revolusjonsgarde.
– Oppbringingen av det London-registrerte tankskipet Stena Impero er en ytterligere farlig forverring av en allerede spent situasjon, heter det i den tyske uttalelsen.
Tyskland og Frankrike fordømmer Irans arrest.
Går bra med besetningen
Skipet har 23 personer om bord med en besetning av russiske, latviske, indiske og filippinske sjøfolk. De var lørdag i indirekte kontakt med rederiet Stena Bulk, via en forsikringsrepresentant som fikk komme om bord.
Stena Bulks administrerende direktør Erik Hånell sier til nyhetsbyrået TT at det står relativt bra til med dem.
– Det var en indirekte kontakt som bekreftet at det går bra med dem, noe som er en positiv nyhet for oss. De er det viktigste vi har. Men vi ønsker selvfølgelig direkte kontakt også, sier Hånell.
Hunt skuffet
Den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt opplyser i en Twitter-melding at han har fortalt den iranske utenriksministeren at han er «ekstremt skuffet» over det som har skjedd. Han viser til at utenriksminister Javad Zarif forrige lørdag forsikret ham om at Iran ville dempe spenningen i området.
– Dette må gjøres om til handlinger, ikke ord, hvis vi skal finne en løsning. Britisk skipstrafikk må og vil bli beskyttet, sier Hunt.
Iranske myndigheter har reagert sterkt på arresten av et iransk skip i Gibraltar. De har omtalt hendelsen som sjørøveri.
Grace 1 ble stanset av den britiske marinen 4. juli, mistenkt for frakt av olje til Syria, i strid med EUs sanksjoner mot landet. Skipet har fortsatt seilingsforbud og ligger i arrest i Gibraltar.
Britene advarer
Britiske myndigheter advarte lørdag britiske fartøy mot å ferdes i Hormuzstredet.
– Skipene bør holde seg borte fra området inntil videre, sier en talskvinne for den britiske regjeringen, ifølge BBC.
Utenriksminister Hunt har tidligere sagt at det vil få «alvorlige konsekvenser» dersom Iran ikke løser situasjonen raskt, men understreker at britene vil konsentrere seg om å bruke diplomatiske metoder.
Også regjeringene i India og Filippinene sier de jobber med å få Iran til å løslate statsborgere fra de to landene som befinner seg på båten.
Til nå har artsmangfoldet i havet blitt undersøkt på telletokt. Nå har forskere ved Norges arktiske universitet i Tromsø tatt i bruk nye analysemetoder ved hjelp av datamaskiner med enorm kapasitet. Disse kan gi svar på det samme som tellingen, bare på kortere tid, skriver Klassekampen.
– Vi har prøvd å kartlegge sykdommer i lakseoppdrett og har gjennomført forsøk i Troms. DNA fra lakselus forteller oss hvor mye lus det er i anlegget, og telling viser at vi treffer svært presist, sier forsker Kim Præbel til avisen.
I en vannprøve kan man også lete etter andre sykdommer, virus og parasitter oppdrettslaks rammes av, noe som betyr at man tidlig kan oppdage problemer som må behandles, skriver Klassekampen.
Prøvene kan også vise hvilke arter som har vært i området, og i et vassdrag kan for eksempel prøvene vise hvordan næringsgrunnlaget er.
– Det vil til enhver tid være 80 til 100 personer som vil jobbe med monteringen av anlegget, sier kommunikasjonsansvarlig Henriette Sarah Holberg i Tonstad Vindpark til Fædrelandsvennen.
Kun Roan Vindkraftverk i Trøndelag har en større vindkraftpark enn dette i Norge. Der er det 71 turbiner, men her er det flere vindparker som er slått sammen. Det som nå skjer i Sirdal og Flekkefjord er landets største enkeltprosjekt innen vindpark.
Prislappen for Tonstad Vindpark er på 2,3 milliarder kroner. Risa har hovedentreprisen for selve utbygging, en kontrakt til en verdi av 400 millioner kroner.
Tre turbiner
Fædrelandsvennen besøkte fjelltoppen et stykke unna Tonstad denne uka. Her var man i god gang med å montere tre av turbinene. På den ene var også en av vingene påmontert. De er på 70 meter og veier 12 tonn.
Dette vindbladet veier 12 tonn og skal heises på plass i vindturbinen. Foto: Simen Haughom, Spectacular Norway
– Fra bakken til toppen av vingene blir det nesten 200 meter, forteller Holberg.
På kryss og tvers er det nå bygget vel fire mil med grusvei på heia. Totalt er det vel 50 grunneiere som har avgitt grunn til prosjektet.
Kommer om natta
Hver natt tas det nå 2–3 vindblader fra Feda opp til Sirdal. – Dette vil foregå til september bortsett fra i helgene, forteller Daniel Villanueva som er anleggssjef.
Anleggssjef Daniel Villanueva foran den første vindturbinen som er i ferd med å bli ferdig ved Tonstad Vindpark. Foto: Jarle R. Martinsen
Han sier at bladene kommer fra Finland, Danmark, Spania, Norge og Nederland der SiemensGamesa som bygger turbinene får det gjort via underleverandører.
Nok til 31.000 husstander
Samlet vil Tonstad Vindpark produsere 208 megawatt (1 MW er det samme som 1 million watt). Sagt på en annen måte vil kraften som kraftverket produserer tilsvare forbruket til 31.000 norske husholdninger.
– Kraften er det Norsk Hydro som har kjøpt for de neste 25 år. Det skal brukes til aluminiumproduksjon på deres anlegg i Norge, sier Holberg.
Kontroverser
Heller ikke dette prosjektet har gått klar av kontroverser. Da det ble snakk om konsesjon i 2013, var også Kvinesdal kommune med i planområdet. Da var det snakk om 15 flere turbiner. Heftige protester fra blant annet ordføreren gjorde at det ikke ble bygging i Kvinesdal.
Anleggssjef Daniel Villanueva ved fotfundamentet der det skal plasseres en vindturbin. Skruelementene går åtte meter ned i bakken. Foto: Jarle R. Martinsen
Nå bygges det altså totalt 51 turbiner, der seks av disse bygges i Flekkefjord.
I Sirdal var det et knapt flertall i kommunestyret som sa ja i 2013. – At grunneiere var positive fordi de ble sikret inntekter og fikk tilgang på anleggsveier var nok det som gjorde at kommunestyret var positiv, sa ordfører Thor Jørgen Tjørhom til Fædrelandsvennen for noen uker siden. Han sa selv var ja til prosjektet.
Eiendomsskatt
Kommunene tar inn sju promille i eiendomsskatt i året.
– Det betyr mellom 13 og 15 millioner kroner i året til sammen når anlegget står ferdig, sier økonomisjef Terje Kulseng i Tonstad Vindpark.
Vel fire mil med grusvei er anlagt på heia i forbindelse med vindparken ved Tonstad. Foto: Jarle R. Martinsen
I tillegg til eiendomsskatt, skal vindmølleparken støtte ulike kommunale prosjekt. Det kan for eksempel bli anlagt et energisenter i Sirdal som skal vise hva kommunen bidrar med av strøm til samfunnet både gjennom vann- og vindkraft.
20 hytteeiere
Kulseng forteller at det er rundt 20 hytteeiere som berøres av prosjektet.
– Et fåtall av disse er forventet å bli kjøpt ut. Mange av de andre hytteeierne vil bli kompensert for ulemper de får av ulik art, sier han.
Det er laget en stor lagringsområde for møllene som kommer fra en rekke land i Europa. Foto: Jarle R. Martinsen
