Kategoriarkiv: Offshore.no

Iran mener USA kan ha stått bak tankskip-hendelsene

– De mistenkelige handlingene mot tankskipene ser ut til å komplettere de økonomiske sanksjonene mot Iran, sett i lys av at USA ikke har oppnådd noen resultater som følge av sanksjonene, sa Ali Larijani til de folkevalgte søndag, ifølge det statlige nyhetsbyrået IRNA. Han viser til presedens «under andre verdenskrig, da amerikanerne angrep sine egne skip nær Japan for å etablere en unnskyldning for fiendtligheter». Iran og USA har vært i konflikt siden president Donald Trump trakk USA fra atomavtalen i mai i fjor. Avtalen ble inngått i 2015 mellom Iran, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. De øvrige landene bak avtalen har i ettertid forsøkt å redde den, så langt med lite hell. Seks tankskip Iran varslet nylig opptrapping av urananrikingen, som motsvar til at USA innførte sanksjoner mot Teheran. Sanksjonene rammer særlig bank- og oljesektorene i Iran. USA har også utvidet sin militære tilstedeværelse i Golfen. I mai ble fire tankskip i Omanbukta utsatt for det som omtales som sabotasje. USA og deres allierte land i regionen rettet pekefingeren mot Iran. Torsdag ble det japanskeide tankskipet Kokuka Courageous og Frontline-tankskipet Front Altair rammet av eksplosjoner idet de seilte over Omanbukta. USA var raskt ute med å anklage Iran for å stå bak. Eksplosjoner og brann Japans statsminister Shinzo Abe var samtidig i Teheran der han møtte Irans øverste leder Ali Khamenei. Håpet var å dempe spenningen mellom Iran og USA, ettersom Japan er alliert med USA og samtidig har vennskapelige bånd til Iran. Abe tilbød seg å fungere som mellommann i eventuelle forhandlinger. Mens Abe satt i møte, kom meldingene om at det japanske skipet og det John Fredriksen-eide Frontline-skipet, var blitt rammet av eksplosjoner som utløste brann. Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif betegnet tidspunktet som «mistenkelig». Hendelsene skjedde i iransk farvann. Det oppsto kortvarig brann på det japanske skipet. Frontline-skipet ble utsatt for en omfattende brann som ble slukket først dagen etter. Besetningen ble evakuert og satt i land i Iran. Lørdag ankom mannskapet Dubai med fly. Kokuka Courageous kunne seile videre for egen maskin. Front Altair ble tatt under slep og var søndag like utenfor kysten av Emiratene, der Frontline ventet på land med eksperter som skulle inspisere skadene. USA anklager Iran Både president Donald Trump, utenriksminister Mike Pompeo og Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har de siste dagene rettet pekefingeren mot Iran. – USAs vurdering er at Iran er ansvarlig for disse angrepene, sa Pompeo torsdag. – Dette bygger på etterretning, på våpnene som ble benyttet, på hvilken ekspertise som trengs for å gjennomføre en slik operasjon og på tidligere iranske angrep mot skipsfart, sa han. Krav om etterforskning Det nærmeste man har kommet bevis så langt, er overvåkingsvideo- og bilder som USA har innhentet og som viser iranske fartøy. USA mener opptakene viser at iranerne fjerner en udetonert mine fra skroget til det japanske skipet. Zarif mener USAs påstander er grunnløse og mener Washington «umiddelbart fremsatte anklager mot Iran, uten snev av bevis». Saudi-Arabia og Storbritannia har også stilt seg bak USAs påstander. Norge mener det er for tidlig å slå fast hvem som sto bak. FN tar i likhet med Iran til orde for en uavhengig gransking.

Stortinget stiller seg bak kraftig kritikk mot Petroleumstilsynet

Da Riksrevisjonen kom med sin rapport om Petroleumstilsynet i januar, var det med til dels sterk kritikk. Granskningen viste at myndighetene i noen tilfeller ikke klare å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer, og at for eksempel oljeplattformen Goliat i Barentshavet fikk samtykke til oppstart uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig, skriver Stavanger Aftenblad. 13. mai var rapporten på høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget. Nå har politikerne konkludert i saken og sagt sitt om hva de mener. I stor grad følger de konklusjonene til Riksrevisjonen: Sterkt kritikkverdig: Petroleumstilsynet valgte å stole på operatør Eni (nå Vår Energi) om at Goliat var klar til oppstart, noe som ikke viste seg å stemme. Equinor (som medeier i oljefeltet) ble involvert, men rapporten fra Equinor ble ikke lest før samtykket ble gitt. Bekymring: En annen sak Riksrevisjonen særlig har sett på, er hendelsen der boreriggen Songa Endurance mistet kontroll på en brønn på Troll-feltet, på jobb for Equinor. Her mener komiteen rapporten viser det er grunn til bekymring. Equinor har selv funnet at økonomi ble prioritert før sikkerhet. Også her mener komiteen det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad har stolt på det selskapene sier, og ikke har undersøkt godt nok om de faktisk gjør det de sier. Dårlig og bra med IKT: På oljeraffineriet Mongstad har Petroleumstilsynets oppfølging av IKT-sikkerheten hatt liten effekt – og tilsynet har heller ikke klart å å fange opp IKT-sikkerhetsmessige utfordringer i Equinor. Selskapet har heller ikke fulgt opp påviste avvik. Men nå har Petroleumstilsynet har styrket kompetansen innen IKT og vil følge opp oljeselskapene her, noe komiteen synes er bra. Mer kraft: Riksrevisjonen vil ha et sterkere og mer kraftfullt tilsyn – med tydeligere reaksjoner. Politikerne er enig. Ikke kun kritikk: Petroleumstilsynets virksomhet har også god effekt, noe det finnes mange eksempler på, og dermed positiv innvirkning på sikkerhetsarbeidet til oljeselskapene. Ingen Nyhamna-kritikk: Riksrevisjonen fant ingenting å utsette på Petroleumstilsynets oppfølging Shell sitt landanlegg Nyhamna på Mørekysten – til tross for at tidligere hovedverneombud mener at Riksrevisjonen ikke har gjort god nok jobb her. Bjørn Tore Røshol var hovedverneombud på Nyhamna og har vært kritisk til arbeidet Riksrevisjonen har gjort. Foto: Jon Ingemundsen Fortsatt tillit i bunn Etter høringen ser politikerne at det fortsatt er stor enighet om å fortsette med tillitsbasert tilsyn. Samtidig må det såkalte partssamarbeidet – samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndigheter – utvikles videre. Det må legges til rette for at det blir attraktivt å ta på seg rollen som verneombud, understreker komiteen, og at verneombudene og tillitsvalgte får gjøre det de skal. Også utlandet Politikerne er fornøyd med at direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har sagt at de nå er tydeligere på hva som ligger i den norske, tillitsbaserte modellen overfor nye selskap. Samtidig mener komiteen at tilsynet må styrke arbeidet sitt, særlig når det gjelder å ettergå produksjon av plattformer og andre anlegg i utlandet – slik at man er sikker på kvaliteten på det som skal brukes på norsk sokkel. Saken skal endelig behandles i Stortinget 19. juni.

Oljetankere i brann, svak kronekurs og droner i oppdrett

Oljetankere angrepet Situasjonen i Omanbukten utenfor kysten av Iran har tilspisset seg etter at to oljetankere ble angrepet torsdag, en av dem var John Fredriksens supertanker «Front Altair». Det andre skipet var den japanske tankeren «Kokua Courageous», hvor mannskapet skal ha sett flygende objekter før eksplosjonen om bord. Detaljene er fortsatt uklare, men USAs utenriksminister Mike Pompeo hevdet torsdag at det var Iran som sto bak angrepene. Landet har vært hardt rammet økonomisk etter at USA i 2018 trakk seg fra atomavtalen og innførte sanksjoner som har rammet landets oljeeksport, skipsfart og banker. Målet med angrepene skal ha vært å presse opp oljeprisen, som steg fire prosent etter meldingene om angrepene. Kursen på Fredriksens tankrederi steg også med ti prosent på få timer. Iran er også anklaget for å ha stått bak sabotasjeangrep mot fire skip i samme område i forrige måned deriblant norskeide «Andrea Victory», men iranske myndigheter benekter dette. Sjefen for rederiet kontrollerer skipet tror oljetankeren med bergensk hjemmehavn var et tilfeldig mål. – Det er utrolig skremmende at dette kan skje i en av verdens største havner, sier han. Sjøfartsdirektoratet råder norske skip i region å holde god avstand til iranske farvann. Flere seiler under norsk flagg De siste fire årene har det blitt 87 flere skip i Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS). I april var 622 skip registrert i NIS. – Det at vi nå har et register som ikke lekker skip, er et tegn på en vellykket maritim politikk. Dette har vært ett av målene våre i flere år, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Til tross for at pengene fortsatt renner ut av shipping, er GC Rieber med på å bygge opp ett av verdens største seismikkselskap i Bergen. Shearwater eies i fellesskap med familierederiet Rasmussen i Kristiansand og har etter oppkjøpet av Schlumbergers skip i 16 seismikkskip i flåten. De siste årene har vært svært tunge for GC Rieber-konsernet – spesielt nedturen i oljeindustrien har preget den kapitaltunge shippingdelen av konsernet. I 2018 var det likevel bedring totalt sett. Hovedeier og daglig leder i eierselskapet, Paul Christian Rieber, er glad for at selskapet er involvert i svært forskjellige bransjer. – Det er dette som er litt av tenkningen vår, vi skal ha flere ben å stå på, og ikke putte alle eggene i én kurv, sier han. Svak kronekurs De siste årene har den norske kronen vært svak sammenlignet mot valutaer som euro og dollar. Hvorfor? Hva betyr det for norske bedrifter? Hvordan har det hjulpet oljeleverandørene gjennom krisen? Og hva kan vi vente framover? Dette er tema i den ferske episoden av podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her: Innovasjon i oppdrett Droner skal gjøre oppdrettsanlegg smartere. Selskapet Seasmart lever av å selge informasjon fra oppdrettsmerder langs kysten som blir samlet inn av undervannsdroner som beveger seg opp og ned og henter informasjon fra hele merden. I 2018 solgte de informasjon for litt over to millioner kroner, forteller gründer Andreas Morland. Et annet innovativt prosjekt i næringen er visningssenteret «Salmon Eye» som Eide Fjordbruk skal bygge i Hardanger. Fredag kom meldingen om at det flytende visningssenteret formet som et lakseøye får grønt lys, og senteret skal være på plass i løpet av to år. Slaktebåten «Norwegian Gannet» har de siste månedene skapt debatt om både regler for eksport av fisk og norske arbeidsplasser i oppdrettsnæringen. Bli med om bord i båten som slakter 12.500 fisk i timen, og går rett fra oppdrettsanlegg langs kysten og til det europeiske markedet. «Norwegian Gannet» er et flytende slakteri for oppdrettsfisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Grønt lys for milliardutbygging Fredag fikk også Equinor grønt lys for sin utbygging av Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Utbyggingen koster 2,2 milliarder kroner og skal bidra til å øke utvinningen fra formasjonene Shetland og Lista, som har vært i produksjon siden 2013. En annen utbygging som nærmer seg oppstart med stormskritt er Sverdrup-feltet, som nå er 90 prosent ferdigstilt. Denne uken ble det kjent at Subsea 7 sikrer seg den siste storkontrakten for undervannsrørledninger og tilhørende marine operasjoner i andre utbyggingstrinn av feltet. Kontrakten har en verdi på mellom 150 og 300 millioner dollar. Denne uken ble det også kjent at Neptunes nye rigg «Deepsea Yantai» snart er på vei til Norge. Den splitter nye riggen er bygget ved CIMC Raffle i Yantai i Kina og er spesielt tilpasset krevende forhold. I Equinor er det for tiden stor uenighet om bemanning og sikkerhet. Sentrale tillitsvalgte mener at selskapets nye ordninger for bemanning og vedlikehold kan true sikkerheten til plattformene. Selv avviser Equinor faren for dårligere sikkerhet, og viser til at de tvert imot kan drive mer effektivt og sikrere. Men i en ny rapport påpeker Petroleumstilsynet at Sleipner A har for få ansatte, og at de som er om bord jobber langt mer enn avtalt. Petroleumstilsynet konkluderer også med at Equinor ikke har sikret «tilstrekkelig bemanning og kompetanse» på Sleipner A-plattformen. Ukens kontrakter  Subsea 7 sikret den siste store Sverdrup-kontrakten Gasnor skal levere LNG til Hurtigruten frem til 2030 Mest lest Her er Google-toppens superyatch Slik fungerer den omstridte slaktebåten  Ni år uten alvorlige kollisjoner mellom fartøy og oljeplattformer [mc4wp_form id=”3015167?]

Tror det bergensregistrerte skipet var et tilfeldig mål

John Fredriksen-eide «Front Altair» og ett annet tankskip ble torsdag rammet av eksplosjoner utenfor kysten av Iran i Omanbukten. Det er bare en måned siden fire andre skip ble utsatt for sabotasje i samme område. Oljetankeren «Andrea Victory», med hjemmehavn i Bergen, var ett av dem. Fartøyet fikk hull i skroget som følge av hendelsen. Skipet kontrolleres av bergensbaserte EGD Shipholding AS, hvor Espen Galtung Døsvig er største eier gjennom holdingselskapet EGD Holding AS. I dag leaser de fartøyet fra finansieringsselskapet Maritime Asset Partners, men EGD Shipholding AS har forpliktet seg til å kjøpe skipet. Magne Øvreås er daglig leder i EGD Shipholding AS. – Det er utrolig skremmende at dette kan skje i en av verdens største havner. Heldigvis ble ingen skadet, og vi unngikk forurensning, sier han til BT. Reparerer skipet Thome Ship Management i Singapore står for den tekniske driften og mannskapet på skipet. PR-byrået Navigate PR skrev i en e-post i mai på vegne av Thome at de vil gjennomføre en fullstendig inspeksjon av skroget på skipet, men svarer ikke på spørsmål utover det. Den operasjonelle og kommersielle delen av driften er det bergensbaserte Champion Tankers AS som håndterer. Slik så skipet ut under vannlinjen etter det som skal ha vært en eksplosjon. TT Nyhetsbyrån (Arkiv) Øvreås sier deres fokus er å reparere skipet og få det tilbake i drift. Det skal de være i mål med innen én til to uker. – Det var ganske begrensede skader på skipet. – Trolig gjennomført av statlig aktør For en uke siden ble en foreløpig granskingsrapport som Emiratene, Saudi-Arabia og Norge står bak, lagt frem for FNs sikkerhetsråd. I den konkluderte de med at sabotasjeangrepet mot fire oljetankere utenfor kysten av Emiratene i mai, trolig ble utført av en statlig aktør. De to andre skipene var saudiarabiske, mens ett var fra Emiratene. Undersøkelser viser dessuten at det etter alt å dømme ble brukt miner som ble festet med magneter på skipenes skrog av veltrente dykkere. Dykkerne ser ut til å ha tatt seg ut til oljetankerne i hurtigbåter. USA har anklaget Iran for å stå bak angrepet, som kom samtidig med at forholdet mellom Iran og USA tilspisset seg. Dette er det ikke funnet bevis for i granskingsrapporten, ifølge NTB. – Virker tilfeldig EGD Shipholding AS har en flåte på 23 hel- og deleide skip, som hovedsakelig frakter kjemikalier, olje og gass på verdenshavene. I tillegg har de fem skip under bygging. «Andrea Victory» fra 2005 er blant de eldste og minste båtene i flåten. Øvreås sier de ikke har vært involvert i etterforskningen av hendelsen. – Hva som har skjedd og hvem som gjorde det har vi ingen formening om. Det er norske myndigheter som styrer dette. Han tror ikke deres skip var et planlagt mål under hendelsen. – Det virker helt tilfeldig. Det gikk etter forholdene bra, og det er vi glade for. De tingene som skjer på den storpolitiske arenaen nå har vi ingen forutsetninger for å mene noe om. Ikke åpnet norsk etterforskning Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet skriver i en e-post til BT at det er emiratiske myndigheter, som ansvarlige for etterforskningen, som må svare på spørsmål om hendelsesforløpet. Skipet repareres i samme område som det ble rammet for en måned siden. Marine Traffic (Skjermdump) – Vi avventer fortsatt resultatene fra etterforskningen ledet av De forente arabiske emirater (FAE) og er i tett kontakt med både FAE, USA og andre land som har deltatt i etterforskningen, skriver han. Utenriksministeren har også selv hatt kontakt på politisk nivå med USA og FAE, opplyser Halvorsen i e-posten som ble sendt til BT før helgen. – Det er ikke åpnet etterforskning på norsk side, men norske myndigheter har fått innsyn i deler av det pågående arbeidet i FAE. Det gjøres også analyser på norsk side, og arbeides med en egen nasjonal vurdering av saken. Hva dette siste egentlig innebærer, har ikke BT fått svar på. Gir ikke innsyn i ulykkesrapport Siden «Andrea Victory» har Norge som flaggstat gjennom NIS-flagget, er skipets kaptein pliktig å sende en ulykkesrapport til norske myndigheter som følge av hendelsen. Det har de gjort. BT har bedt om innsyn i rapporten fra Sjøfartsdirektoratet, som har avslått forespørselen. Det er svært sjelden de gjør. Begrunnelsen fra direktoratet er at «Dersom Norge deler den informasjon som er innrapportert vil en kunne skade de politiske prosessene som denne spesielle hendelsen knytter seg til. I henhold til offl. § 20 kan derfor disse dokumentene unntas, da det av hensyn til ovennevnte er påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser i denne hendelsen.» BT har klaget avslaget til departementet.

Grønt lys for lakseøyet i Hardanger

Det flytende besøkssenteret med «Salmon Eye» skal være på plass i Hardanger innen to år. Eids Fjordbruk fikk først avslag fra Fiskeridirektoratet, men etter press fra regjeringen er avslaget omgjort, melder NRK. – Det skulle bare mangle at vi presset på fiskeriminister Harald Tom Nesvik for å få dette på plass. Senteret vil være veldig viktig for verdiskapning, reiseliv og laksenæringen, sier stortingsrepresentant Helge André Njåstad til NRK. Visningssenteret skal formes som et lakseøye, sidene skal minne om lakseskinn og formen på senteret skal gi assosiasjoner til lakserogn. Her skal besøkende få se en stor skjerm som viser tusenvis av laks svømme. I tillegg vil det være et vindu i midten av gulvet, som gir utsikt ned under overflaten i Kvinnheradfjorden. – Vi har fått med oss vanvittig dyktige folk på å lage dette. Jeg vil tro det vekket oppsikt, sa Sondre Eide, som er leder i Eide Fjordbruk, til Sysla da planene ble kjent i mai. Eide påpekte at de vil bygge besøkssenteret for å dele kunnskap om laksen, og vise frem mulighetene til matproduksjon og utfordringene som må løses. – Vi legger opp til stor grad av deltakelse på de forskjellige stasjonene. Det skal være en opplevelse å besøke dette senteret, sier Eide. Senteret skal etter planen flyte i fjorden sommeren om to år. Like ved siden av ligger Folgefonnsenteret. FOTO: ILLUSTRASJON: KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION

Equinor-plattform har for få ansatte, mener tilsyn

I Equinor er det for tiden stor uenighet om bemanning og sikkerhet. Sentrale tillitsvalgte mener at selskapets nye ordninger for bemanning og vedlikehold kan true sikkerheten til plattformene. Her pekes det særlig på lavere faste ansatte på hver plattform og at vedlikehold nå ikke skjer til faste tidspunkt, men blir utført etter en vurdering av risiko, skriver Aftenbladet. Selv avviser Equinor faren for dårligere sikkerhet, og viser til at de tvert imot kan drive mer effektivt og sikrere. Nå har Petroleumstilsynet vært på besøk på Sleipner A-plattformen. En fersk rapport derfra forteller om fire brudd på regelverket – og to av dem er knyttet til bemanning. Merarbeid: 26 årsverk Ansatte på Sleipner A-plattformen jobber langt mer enn hva som er avtalt, viser tilsynet. I 2017 jobbet de i snitt 230 timer mer enn et ordinært offshoreårsverk på 1460 timer – noe som tilsvarer 16 prosent. I 2018 ble det enda mer, med 260 timer i snitt til midten av november. Totalt utgjør merarbeidet nesten 26 årsverk, skriver Petroleumstilsynet. Bemanningen på Sleipner A var tidligere på 180 Equinor-ansatte, som etter den nye driftsorganiseringen skal være 156 i løpet av 2019. Det blir også påpekt at utstrakt bruk av arbeid utover avtalt arbeidstid og alminnelig arbeidstid, har vært godt kjent. Regelverket sier imidlertid at slikt ekstraarbeid kun kan utføres ved særlige behov og over en tidsbegrenset periode. Når behovet er mer eller mindre permanent, skal Equinor sørge for at det løses på en annen måte enn ved overtid. Økt stress Petroleumstilsynet konkluderer også med at Equinor ikke har sikret «tilstrekkelig bemanning og kompetanse» på Sleipner A-plattformen. I motsetning til det selskapet selv hevder, er forståelsen ute på gassfeltet at Equinor prioriterer effektivitet og økonomi framfor helse, miljø og sikkerhet. I intervjuer med Petroleumstilsynet ga ansatte uttrykk for at økt arbeidsmengde og redusert kapasitet hadde ført til stress og følelsen av ikke å gjøre en god nok jobb. Redusert kapasitet hadde også gjort det vanskeligere å opprettholde kompetanse, samt at planleggingen er blitt dårligere, og at uforutsigbarheten og arbeidsbelastningen har økt, ga ansatte uttrykk for til Petroleumstilsynet. Kreftfarlig gass Equinor får også kritikk for å sikre at arbeiderne ute på Sleipner A ikke blir utsatt for helsefarlige kjemikalier. Her pekes det på at kartlegging av hvem som kan bli utsatt for den kreftfremkallende gassen benzen, ikke er fullført. Petroleumstilsynet skriver også at det i verkstedet blir brukt helseskadelige sprayer, men at kjennskapen til helseeffektene av disse var lav. – Få jobben gjort Det fjerde avviket fra regelverket på Sleipner A går på frakting av stillasdeler. Bæring av slike deler er et kjent problem på plattformen, og Petroleumstilsynet har påpekt det i et tilsyn tilbake i 2013. Heisen klarer ikke å ta stillasdeler lenger enn tre meter, og når kranen kunne være opptatt med andre oppgaver, var det blitt aksept for mer bæring av stillasdeler mellom etasjene. Dette gir tidvis høy belastning for stillasarbeidere, skriver tilsynet i rapporten. Stillasarbeid er noe Equinor har satt ut til underleverandører. Ansatte her uttrykker til Petroleumstilsynet at arbeidspresset har økt, men at de likevel ikke blir utsatt for mer press hvis arbeidet ligger etter oppsatt plan. Samtidig som de får beskjed om at det er tid til å jobbe sikkert, er marginene små, framgår det av rapporten: «Mangel på fremdrift ville føre til at virksomheten tapte penger og at en ville strekke seg langt for å få jobben gjort.» Equinor har frist til 15. august på å svare på hvordan de vil følge opp avvikene rapporten påpeker.

Frontline bekrefter at brann på oljetanker er slukket

Front Altair og ett annet tankskip ble torsdag rammet av eksplosjoner utenfor kysten av Iran i Omanbukta. En brann brøt ut på Front Altair, som er eid av John Fredriksens rederi Frontline. Bilder av skipet torsdag tydet på at brannen etter hvert ble slukket, noe Frontline-ledelsen fredag bekrefter overforE24. Robert Hvide Macleod, administrerende direktør i Frontline Management, forteller også at mannskapet på skipet er kommet fram til Bandar Abbas i Iran. – De blir tatt godt vare på, og vi gjentar at ingen av mannskapet ble skadd, og at det heller ikke er registrert forurensing, sier Macleod til E24.

Klarsignal for Equinors Gullfaks-utbygging til 2,2 milliarder

Equinor og partnerne på Gullfaks leverte i januar en ny plan for utbygging og drift (PUD) for Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Nå er planen godkjent. Utbyggingen koster 2,2 milliarder kroner og skal bidra til å øke utvinningen fra formasjonene Shetland og Lista, som har vært i produksjon siden 2013. Planen er at utvinningen skal økes ved å injisere vann. Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år – Gullfaks er et av Norges største olje- og gassfelt. Feltet er en fabelaktig suksesshistorie. Med de opprinnelige planene for feltet skulle alle de tre plattformene nå ha vært stengt ned. Men nå planlegges det for produksjon ut på 2030-tallet, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i en pressemelding, og legger til at feltet nå har produsert én milliard fat mer enn opprinnelig ventet. Første fase av prosjektet ble godkjent i 2015. I fase to skal det bores sju brønner, der vann skal injiseres. Det er estimert at andre fase vil gi 17 millioner nye fat olje fra feltet. [factboc] 27 dollar Fram til 2013 trodde man at ressursene i det tette kalksteinsreservoaret ikke kunne utvinnes, fordi det var for komplisert. – Ny avansert teknologi og gjenbruk av eksisterende infrastruktur er en god kombinasjon som gir lave kostnader og god lønnsomhet. Næringen har nå utviklet nye løsninger som gjør at vi kan hente opp olje man tidligere ikke trodde kunne produseres. Dette er nok et eksempel på kompetansen og nyskapingen i næringen. Prosjektet illustrerer hvor viktig det er med teknologiutvikling, sier Freiberg i meldingen. Ødelagte Gullfaks-rør kostet flere hundre millioner Prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt med en oljepris på 27 dollar. I dag er prisen drøyt 60 dollar for et fat nordsjøolje. Equinor er operatør på Gullfaks-feltet med 51 prosent eierandel. Petoro (3o prosent) og OMV (19 prosent) er partnere.

Besetningen på tankskip så «flygende objekter»

Yutaka Katada, president i japanske Kokuka Sangyo, avviser på en pressekonferanse i Tokyo at skipet ble truffet av en torpedo, slik enkelte meldinger gikk ut på torsdag. Alle besetningsmedlemmene vendte tilbake til skipet etter eksplosjonen for å få det i gang igjen, sier Katada. Det brøt torsdag ut brann på Fredriksen-eide tankskipet Front Altair etter at det ble angrepet i samme område. Detaljene i hendelsen er fortsatt uklare. USA hevder å ha video og bilder av et iransk marinefartøy som fjerner en udetonert mine festet til skroget på tankskipet Kokuka Courageous, sier kilder til CNN fredag.  

UD bekymret over situasjonen i Omanbukta

– Overfor norske skip henviser vi til råd fra Rederiforbundet og Sjøfartsdirektoratet, om at det bør utvises høy aktsomhet og årvåkenhet i regionen, sier pressetalsperson Astrid Sehl i UD i en uttalelse. Norske myndigheter er bekymret over situasjonen. – Norge er en av verdens ledende skipsfartsnasjoner, og for oss er fri navigasjon og sikker seiling på havene av stor viktighet, tilføyer Sehl. To oljetankere ble utsatt for antatte angrep i Omanbukta torsdag. Mannskapet på totalt 44 personer ble tvunget til å evakuere. Det ene skipet, som tilhører John Fredriksens Frontline, står i brann etter hendelsen.