Kategoriarkiv: Offshore.no

Henter skip ut av opplag og får levert nybygg. Nå må rederiet ansette flere.

Aktiviteten er stigende hos Ulsteinvik-rederiet Island Offshore om dagen. Nå melder selskapet at de trenger flere folk til båtene sine. Blant annet søker rederiet etter kokker, forpleiningsoperatører, dekksoperatører, en skipselektriker, flere matroser og en 1. styrmann. Totalt ligger det ute minst ti ledige stillinger på rederiets nettsider. Det var Nett.no som først meldte om saken. Til Sysla forklarer administrerende direktør, Håvard Ulstein, at det ligger flere årsaker bak ropet etter mer mannskap. Administrerende direktør Håvard Ulstein i Island Offshore. Foto: Susanne Rislå Andersen – Vi tok fartøyet «Island Dragon» ut av opplag tidligere i mai, vi får leveranse av det nye skipet «Island Victory» fra Vard Breivik om ikke lenge og i tillegg øker vi bemanningen på «Island Constructor» fra to til tre skift, forklarer Ulstein. Til markedet ettet 1592 dager i opplag «Island Dragon» ble levert fra verftet Vard Breivik i midten av 2014 som det fjerde forsyningsskipet rederiet mottok på under ett år. Skipet gikk den gang rett i arbeid for Lundin på Edvard Grieg-feltet, men mistet kontrakten på grunn av endrede behov hos Lundin. Mindre enn to år etter at skipet ble levert dalte spotratene og Island Offshore ble tvunget til å legge skipet i opplag, sammen med fartøyet «Island Duchess». Nå har imidlertid markedet snudd, og i midten av mai i år ble «Island Dragon» tatt ut av opplag etter 1592 dager i bøyene. Fredag formiddag venter fartøyet, ifølge en oversikt fra skipsmegler R.G. Hagland, i spotmarkedet på arbeid. Det er det eneste fartøyet i spotmarkedet på norsk side uten fremtidige forpliktelser. Overlevering etter fem år i bestilling «En kraftig plugg», sa Håvard Ulstein om multifunksjonsfartøyet «Island Victory» som ble bestilt i 2014. Planlagt levering var juni 2016, men skroget ble ikke levert fra Romania før i november i fjor. Nå er skipet ferdig utrustet ved Vard Breivik og skal overleveres snarest, forteller Ulstein til Sysla. Illustrasjon av skipet «Island Victory» som overleveres til Island Offshore i disse dager. Ifølge Skipsrevyen skal skipet ut i arbeid på et femtidagers oppdrag på Njordfeltet for Equinor. Etter det er det fritt vilt i markedet. – Vi er forsiktig optimistiske for markedet fremover. Det er et par av våre båter i spotmarkedet om dagen, og der har vi sett en grei utvikling siden nyttår. Vi håper selvsagt det vil vedvare, sier Ulstein. Island Offshore eier et par brønnintervensjonsfartøy som ligger stille om vinteren, i tillegg til to båter i opplag – et medium stort forsyningsskip og en subsea-båt. De skal ifølge Ulstein få ligge i opplag en stund til. Bygget om til hybrid: – Fryktelig kostbart Sommeren for to år siden hanket Equinor inn syv forsyningsfartøy på lengre kontrakter, og krevde batteri på alle. Et av fartøyene som fikk langtidskontrakt av oljegiganten var «Island Clipper» som siden april i år har støttet operasjoner i Nordsjøen fra Mongstad. – Det var krav fra Equinor denne gangen også, men vi hadde allerede iverksatt prosessen, sa Håvard Ulstein, sjef for Island Offshore til Sysla da de meldte om Equinor-kontrakten. Island Clipper. Foto: Island Offshore Nå har skipet fått batteripakker og mulighet for landstrømstilkobling. Dette skal spare skipet for 700.000 liter diesel per år, ifølge leverandøren av batteripakkene. Ulstein kan ikke love at rederiet vil installere batteripakker på flere skip med det første. – Det er fryktelig kostbart å installere batterier, og det er mer beintøft enn vi ble forespeilet å hente ut midler fra støtteordningene, sier han. Han mener at kostnadsbesparelsene ikke forsvarer investeringen. – Det er selvsagt en oppside i reduserte driftstimer på maskineriet, men det forsvarer ikke på langt nær investeringen, sier Ulstein. Han tror ikke at mangel på batteripakker skal være avgjørende for å få skip  på kontrakt i fremtiden. – Det er flere oljeselskaper der ute som ikke er like opptatt av at vi har hybrid drift på skipene.

I sommer går starten for Norges nye offshoreeventyr

Verdens første flytende havvindmølle, Hywind, står fortsatt alene i havet utenfor Karmøy, ti år etter at den ble satt opp som et pilotprosjekt. Nå ser det ut som at Equinors havvindmølle endelig får selskap i norske farvann. Norges første offshoreeventyr forventes nemlig å bli sjøsatt av regjeringen allerede før sommeren. Politisk forarbeid i ett år Det politiske forarbeidet startet allerede for et år siden. For ett år siden sto nemlig en uvanlig allianse i Stortinget bak den spede starten på et havvindeventyr i Norge. Hywind Scotland ligger i Nordsjøen øst for Peterhead i Skottland og består av fem flytende havvindmøller. Equinor og partner Masdar investerte 2 milliarder havvindparken som startet produksjonen i oktober 2017. Nå er målet å få til slike anlegg også på norsk side. Foto: Jon Ingemundsen Høyre, MDG, Venstre og Frp fikk med seg et enstemmig storting på å be regjeringen lage en forskrift for å tildele havvindkonsesjoner på norsk sokkel, og å se etter erfaringer i utlandet. Mål? Rask realisering av havvindprosjekter i kommersiell skala. Nå åpnes områder Et år etter jubelen på Stortinget bekrefter nå «vindkraftminister» Kjell Børge-Freiberg (Frp) at regjeringen vil åpne områder for fornybar energi til havs. – Departementet er nå inne i en avsluttende fase i sitt arbeid, sier Freiberg. Forskriften sendes, med et ørlite forbehold, på høring før sommeren. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) vil snart utpeke hvor Norge bør satse på flytende havvind. Foto: Carina Johansen/NTB Scanpix Han mener Norge har et glitrende utgangspunkt som verdens fremste offshorenasjon. – Vi er i front, og vi vil videreutvikle de mulighetene vi har. Vi har tross alt 50 års kunnskap og kompetanse fra norsk sokkel som jeg er ufattelig stolt av, sier han. Utenfor Rogalands kyst Olje- og energiministeren tror det fortsatt vil gå mange år før flytende havvind kan konkurrere med vindkraft på land i det norske kraftmarkedet. Havvind er imidlertid en vekstbransje for norske leverandører globalt. Kostnadene synker, og teknologien er i stadig utvikling. Nettopp derfor forbereder Olje- og energidepartementet nå åpning av ett eller to områder for havvind. Og det kan skje i umiddelbar nærhet til Rogaland. Regjeringens arbeid tar utgangspunkt i utredninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I fjor gjentok NVE følgende anbefalinger: Utsira nord: Plassert cirka 22 kilometer vest fra Haugesund. Dybde: 185 til 280 meter. Antatt kapasitet: 500–1500 megawatt (MW). Totalt areal: 1010 km². Sørlige Nordsjø I: Sørlige Nordsjø I ligger cirka 150 km fra kysten sørvest fra Eigersund og Farsund. Dybde: 50–82 meter. Antatt kapasitet: 1000–1500 MW. Totalt areal: 1375 km². Sørlige Nordsjø II: Ligger sørøst for Sørlige Nordsjø I, cirka 140 kilometer fra kysten. Dybde: 53–70 meter. Antatt kapasitet: 1000–2000 MW. Totalt areal: 2591 km². Klikk deg inn på bildegalleriet under for å se NVEs kartutsnitt fra områdene. «Utsira nord». Kartutsnittet er hentet fra NVE-rapporten Havvind, en strategisk konsekvensutredning fra 2012/2013. Foto: NVE Dermed ligger forholdene godt til rette for at oljefylket Rogaland kan styrke sin posisjon som energihovedstad i Norge ytterligere, selv om krefter på Østlandet har ytret ønske om å overta statusen. Freiberg vil ikke kommentere hvilke områder han vil peke på før sommeren. Men: – Det vil dukke opp store muligheter for at Norge som energi- og havnasjon kan delta i dette eventyret, sier han. Vil bli verdens beste Lene Westgaard-Halle (H) har vært en pådriver for offshore havvind internt i regjeringspartiene. Hun ser et enormt potensial i Norge, ikke minst på teknologiutvikling. Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) er ansvarlig for vindkraft på land og til havs for Høyre på Stortinget. Foto: Høyre – Vi kan tjene penger på å være verdens beste på «fossil-offshore». Og så kommer vi til å bli det om vi stokker beina våre riktig på offshore fornybar, sier den tidligere seniorrådgiveren i miljøstiftelsen Zero. – Trenger Norge et stort prosjekt på norsk sokkel? – Ja, vi er nødt til å utvikle teknologien her. Med de små parkene får vi bare utviklet teknologien til et visst punkt, så vi er nødt til å ha noe i stor skala. Samtidig vil jeg advare dem som tror at havvind skal erstatte all annen fornybarproduksjon. For Norge handler dette om nettopp om utvikling og eksport av teknologi, sier hun. – For bare fem år siden følte jeg at dette var urealistisk. Nå føler jeg at dette absolutt er realistisk. Vi har kommet så langt nå at det er rett før at dette «eksploderer». Da må vi legge godt til rette for dette politisk, sier hun. Stortingsrepresentanten mener Norges kompetanse og tradisjoner fra oljeeventyret enkelt kan overføres til en fornybar offshoreindustri som kan bidra til å: Kutte utslipp. Skape arbeidsplasser. Ta en posisjon i et voksende marked internasjonalt. Gi leverandørindustrien muligheten til å utvikle og eksportere fornybarløsninger og teknologi i verdensklasse. Ny satsing, gamle ordninger Eventyret må imidlertid realiseres uten nye former for støtte: – Regjeringen har ingen planer om å innføre nye støtteordninger, sa Freiberg i Stortinget tirsdag. Statsråden mener eksisterende virkemidler fungerer godt og at det bidrar til kostnadsfall. Freiberg mener Enova er det viktigste virkemiddelet. Equinor har søkt Enova om 2,5 milliarder i støtte til Hywind Tampen, som kan gi 3000 arbeidsplasser. Prosjektet skal gjøre det mulig å utvinne olje med vindkraft. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener Enova har penger nok til å støtte prosjektet. Statsråden liker også at Unitech har tatt over Equinors Hywind-turbin ved Karmøy for å videreføre arbeidet med testing og utvikling av flytende vindkraft. Han viser også til at satsingen startet med et demonstrasjonsområde utenfor Karmøy, hvor det er brukt 400 millioner kroner på å modne teknologi. – Jeg følger interessert med på aktiviteten rundt Karmøy og i teknologimiljøene på Vestlandet. Det foreligger planer om testing av nye flytende vindturbiner i området. Kunnskapsmiljøet rundt disse testprosjektene ved Karmøy støttes gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram, sa Freiberg i Stortinget. Ikke konfliktfritt Statsråden minner om at utbygging ikke vil være konfliktfritt, eksempelvis for: Arealkrevende anlegg Hensyn til natur, artsmangfold og friluft Oljenæringen Skipsfart og trafikk – Vi skal få dette til, men vi må gjøre det med klokskap. Vi kan ikke flytte debatten fra land til havs. Det er ingen tjent med. Vi drar i håndbrekket og prøver å få til vindkraft på land med minst mulig konflikter. Akkurat det samme må vi gjøre på havet, sier han. – Kan stor suksess med havvind framskynde slutten på oljenæringen? – Nei. Dette er på ingen måte det ene eller det andre. Tvert imot, sier Freiberg. – Energibehovet i verden er ikke synkende. Til og med jeg som er kjempegrønn klimaoptimist, tror ikke at det er havvind som vil skyve ut oljen, sier Westgaard-Halle. – Det er en myte, som mange tror på, at vi er 100 prosent elektrifisert. Det er vi jo ikke. Til behovet vi har i dag, produserer vi 100 prosent fornybar strøm. Så eksporterer vi noe og bruker noe selv. I årene som kommer, vil behovet for energi øke ganske mye. Forhåpentligvis skal vi elektrifisere sokkelen, industrien og transport. Derfor vil det være behov for økt energiforsyning på mellom 20 og 80 TWh innen 2030, som er ganske enormt. – Vi har ikke nok ren strøm i dag, og vi har et enormt behov for mer energi, avslutter hun. OBS! Den foreløpige rekorden for norsk vannkraftproduksjon ble satt i 2016, hvor det ble produsert 149 TWh.

Eldar Sætre: – Equinor er klar til å bygge ut havvind i Norge

Før sommeren åpner regjeringen ett eller to områder for produksjon av kraft på flytende anlegg til havs, skrev Aftenbladet onsdag. Timingen er bra for Equinor. Selskapet er engasjert i flere store vindprosjekter til havs i utlandet, med både bunnfaste og flytende vindturbiner. De produserer allerede strøm. I tillegg er det planer for nye utbygginger. Eldar Sætre, konsernsjefen fra Sandnes, ramser opp: Equinors vind i verden – Vi jobber for å få til store prosjekter på østkysten av USA, et svært prosjekt i Storbritannia, Doggerbank, så har vi tatt flere viktige posisjoner i Polen og i tillegg til Hywind Tampen på norsk sokkel. Dette er prosjekter som ikke er kommet skikkelig i gang, men som ligger foran oss, sier han til Aftenbladet. Slik ser Equinor for seg flytende vindturbiner kan levere strøm til plattformer i Nordsjøen. Tanken er å kutte Co2-utslipp ved å stenge ned gassturbiner offshore. Illustrasjon: Equinor Hywind Tampen. Grafikk: Viktor Klippen Motstanden mot vindkraftutbygging på land her hjemme, i uberørt norsk natur, har tatt seg kraftig opp. Ikke minst i Rogaland har flere, blant dem turistforeningen, tatt til orde for å stoppe ytterligere utbygging. Flere peker på havvind som en mulig ny, norsk industri. – Ja, vi får spørsmål om havvind Eldar Sætre nikker bekreftende når vi spør om Equinor ofte får spørsmål om hvorfor ikke Equinor bygger ut vindkraft utenfor Norskekysten. – Og jeg har sagt at vi er jo her vi, sier Sætre og smiler. Men i norske havområder vil det være snakk om flytende vindmøller på grunn av havdypet. Og flytende vindturbiner koster mer å bygge ut enn bunnfaste løsninger, som etterhvert kan bygges med lite eller ingen offentlig støtte. Flytende og bunnfast havvind kan ikke sammenlignes, forteller Equinor-sjefen. – Flytende vindmøller er på et helt annet kostnadsnivå. Det ser vi på prosjektene våre Hywind Scotland (åpnet 2017 red. anm.) og Hywind Tampen (som avventer statlig Enova-støtte). Vi er fortsatt helt avhengig av støtteordninger for å utvikle ny teknologi og få kostnadene ned på et nivå som er konkurransedyktige mot bunnfaste vindmøller, sier Sætre. Så det må være vilje til å få på plass et rammeverk, en samling av støtteordninger, dersom en ønsker å bygge et industrieventyr basert på havvind langs Norskekysten, påpeker Equinor-sjefen. Sætre har også forslag til hvordan staten kan legge til rette for støtteordninger som vil friste til utbygging av flytende havvind. Equinor var først i verden med en «park» av flytende vindturbiner: Fem Hywind-turbiner har produsert strøm utenfor Aberdeen siden 2017. Foto: Jon Ingemundsen Vind på auksjon – Vi tror et auksjonsbasert rammeverk kan være veien å gå. Da får en konkurranse om prosjektene. Det betyr at selskapene byr på rammevilkår for utbyggingen. Det er dette vi ser blir brukt i de fleste andre land, sier Sætre. Equinor har vært gjennom og vunnet flere auksjoner på havvind-lisenser blant annet langs østkysten av USA. Der har selskapet sagt at de ser store muligheter for både bunnfast og flytende havvind. Sætre forklarer at selskapene som vinner auksjonen og får produsere elektrisitet i et gitt havområde, er de som mener de kan klare seg med minst mulig økonomisk støtte. – Laveste bud vinner. Det sikrer at en ha den mest konkurransedyktige støtteordningen. Det har vi pekt på som en mulighet for å utvikle rammeverket for norske havområder, sier Sætre. Hywind testturbin utenfor Karmøy er utgangpunktet for Equinors havvindteknologi. Foto: Fredrik Refvem – Nordsjøen er perfekt Industriell skala, en viss størrelse, er nødvendig for å få til ytterligere utvikling og modning av flytende havvind. Og utsiktene på norsk sokkel er spennende, mener han. – Ja, det er store områder og Nordsjøen er perfekt med masse vindressurser, men det må jo også være en etterspørsel. Så en må jo se om behovet er her eller et sted langt fra Norge. Det er mye som må til, sier han. – Hva trengs av støtteordninger? – Vi tror det vil gå en del år, kanskje fram mot 2030, før flytende havvind er på samme nivå som bunnfast havvind. Men det kan gå raskere hvis kostnadene går raskere ned enn vi tror. Men det vil nok ta tid før vi får en industriell satsing i en viss skala her. – Men Equinor står altså klar til å bygge ut? – Ja, hvis prosjektene er gode nok så er ikke geografi noen hindring. Enorme havområder på verdensbasis kan utnyttes når flytende havvind er kommersialisert. Da kan Norge bli en stor eksportør av varer og tjenester til denne industrien, sier Equinor-sjefen. Under et besøk i Stavanger i vår, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at han mener Enova kan bruke oppsparte penger til å støtte utbyggingen av Equinors vindkraftprosjekt Tampen Hywind. For det er per i dag ikke lønnsomt å bygge vind offshore i Norge. Blant annet fordi elektrisitet er ganske billig i Norge på grunn av mye fornybar vannkraft. Japan har dype havområder og har lenge vært interessert i flytende havvind. Allerede i 2012 var en delegasjon på plass utenfor Karmøy for å studere den første Hywind-turbinen til Equinor (Statoil den gang). Foto: Jonas Haarr Friestad Equinor vil tjene mer penger ute i verden – åpner kontorer i flere land Equinor har totalt brukt over 20 milliarder kroner på sine havvind-prosjekter. Senest i februar inngikk Equinor og Korea National Oil Corporation (KNOC)en intensjonsavtale for sammen å undersøke mulighetene for utvikling av kommersiell flytende havvind i Sør-Korea. Selskapet har også diskutert flytende havvind blant annet utenfor Japan, California og Hawaii. Men det er fortsatt bunnfaste installasjoner som har klart best utsikt til å være lønnsomme uten støtteordninger.

Dansk energigigant hoppet av oljekarusellen og tjener mer penger på vindkraft

Tallenes tale er klar når Jakob Askou Bøss fra det danske energiselskapet Ørsted presenterer de for Aftenbladet. I 2007 var kull, olje og gass hovedinntektsgrunnlaget til Dong Energy. Resultatet før skatt var på 9,3 milliarder danske kroner. Bare seks prosent av inntektsgrunnlaget kom fra fornybar energi. Tjente mer penger 11 år senere, i 2018, var resultatet økt til 13,6 milliarder kroner, selskapet som hadde skiftet navn til Ørsted var helt ute av olje og gass. 94 prosent av inntektsmiksen kom fra fornybar energi, og framfor alt kom inntektene fra utlandet. Hva hadde skjedd? På et klimainvesteringsmøte på Tou Scene i Stavanger tirsdag fortalte Jakob Askou Bøss, strategidirektør i Ørsted, om selskapets utvikling og klare strategi for vekst innenfor fornybar området. Askou Bøss har det travelt om dagen, mange er nysgjerrige på selskapets omlegging. Askou Bøss har som oppgave å fortelle om valgene Ørsted har gjort og hvilke muligheter selskapet har sett ved å kutte ut alle satsing på olje og gass. Til Aftenbladet sier Askou Bøss at selskapet tilbake i 2008 kunne se at det var fundamentale endringer på vei i energibransjen. Dels hang dette sammen med klimapolitikken som for alvor ble satt på dagsorden og dels av EUs mål om 20 prosent fornybar Energi innen 2020. Men fortsatt trodde selskapet på vekst innenfor både kullsektoren og olje og gass. Selskapet prosjekterte også et nytt kullkraftverk i Tyskland på 1600 MW. Dypt inne i olje, gass og kull I 2004 var Dong et rent olje- og gasselskap. I 2006 gjorde selskapet oppkjøp av eller fusjonerte med fem andre selskap; to innenfor kraftproduksjon og tre distribusjonsselskap. Ting var i emning. På et tidspunkt sier Askou Bøss at Dong var et av de mest kullintensive kraftselskapene i Europa. – Vi så store muligheter for vekst innenfor fornybar produksjon som følge av EUs mål om mer fornybar energi. Samtidig erkjente vi at det på lang sikt ikke ville være økonomisk bærekraftig å være befestet innenfor olje og gass, og i 2008 så vi det nødvendig med en omstilling over tid, forklarer Askou Bøss til Aftenbladet. I 2009 besluttet selskapet å droppe planene om det gigantiske kullkraftverket i Tyskland. Over en milliard danske kroner var brukt på prosjektering. Ferdigstillelse ville koste rundt 20 milliarder danske kroner dersom investeringsbeslutning ble tatt. Selskapet så det som mer hensiktsmessig å bygge to havvindkraftverk til 10 milliarder kroner. På dette tidspunktet så selskapet for seg en 30 år lang omstilling bort fra fossile energiformer fram mot 2040. Men allerede i 2019 er mer enn 80 prosent av selskapets kraftproduksjon fornybar. To kullanlegg står igjen for selskapet i Danmark. Ett skal over på biomasse i løpet av året, mens et annet skal stenges ned innen 2022. Jakob Askou Bøss forklarer til Aftenbladet at oljeprisfallet i 2014 var en ytterlige driver i selskapets omstilling. Dessuten så selskapet strukturelle utfordringer i Nordsjøen hvor selskapet opererte. – For oss spilte det også inn at det i oljeindustrien var store problemer med å levere prosjekter til avtalt tid og pris da vi vurderte våre framtidige muligheter innenfor olje og gass. Med fallet i oljeprisen så vi ingen annen mulighet enn å omtrukturerte olje- og gassforretningen, sier han. I løpet av bare ti år klarte Dong Energy å omstille seg fra olje og gass til å bli verdensledende innenfor fornybar energi. Strategidirektør Jakob Askou Bøss er naturligvis stolt over det selskapet har fått til. Foto: Pål Christensen Helt ut av olje i 2017 I 2017 solgte selskapet seg helt ut av olje og gass. Samme år skiftet selskapet navn til Ørsted. Børsnoteringen av Dong Energy mot slutten av 2013 gjorde at selskapet som fram til da var heleid av den danske staten fikk rundt 25 prosent private eiere. Investorer som hadde klare formeninger om satsing på grønn energi. For Ørsted betyr dagens situasjon at omstillingen som selskapet så for seg ville ta rundt 30 år, bare tok ti år. – Vi er det selskapet som har omstillet oss kraftigst fra fossil energi til grønn energi. Vi er også blant de selskapene som de siste årene har brukt størst andel av investeringsbudsjettet på grønn energi, noe som har gjort at vi i dag er globalt markedsledende på havvind med 30 prosent markedsandel, sier Jakob Askou Bøss.

Regjeringen utlyser 90 nye blokker for oljeleting

Av blokkene ligger fem i Nordsjøen, 37 i Norskehavet og 48 i Barentshavet. Selskapenes søknadsfrist i denne konsesjonsrunden er satt til tirsdag 27. august klokken 12.00. Etter at søknadene er behandlet, tas det sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser i de utlyste områdene i begynnelsen av 2020. – Dette er en bærebjelke i regjeringens petroleumspolitikk, og jeg har god tro på fortsatt interesse fra oljeselskapene til å utforske norsk sokkel, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i en pressemelding. – Utvidelsen av TFO-området vil gi selskapene tilgang på nye muligheter som vil kunne bidra til verdiskaping, sysselsetting og teknologiutvikling, også i nord, fortsetter Freiberg. TFO står for tildeling i forhåndsdefinerte områder. De utlyste blokkene ligger i områder nær planlagt og eksisterende infrastruktur, og som er velkjente etter flere år med letevirksomhet.

«Island Clipper» har fått nytt batterisystem og går rett i jobb

Ulsteinvik-rederiet Island Offshore fikk i oktober i fjor en treårskontrakt med Equinor, med to årlige opsjoner, for forsyningsfartøyet Island Clipper. Skipet skal blant annet fungere som boligfartøy for inntil 60 personer ved vedlikehold på Equinor-installasjoner. I tillegg til en såkalt walk-to-work gangvei er fartøyet nå blitt tilrettelagt for landstrøm. Island Clipper er også det første fartøyet til rederiet som får en batteripakke om bord. Sommeren for to år siden hanket Equinor inn syv forsyningsfartøy på lengre kontrakter, og krevde batteri på alle. – Det var krav fra Equinor denne gangen også, men vi hadde allerede iverksatt prosessen, sa Håvard Ulstein, sjef for Island Offshore til Sysla da de meldte om Equinor-kontrakten. Sparer 2000 tonn CO2-utslipp i året Det er Høglund Power Solutions som har levert batterisystemet til «Island Clipper». – Hybridiseringen av Island Clipper var del av en større ombygging som gjorde at installasjonsperioden ble noe lengre, men båten var på prøvetur fire dager etter batteriene kom om bord, tuning og testing ble også unnagjort på fire dager, skriver Høglund i en melding. Batteriene er plassert i et dekkshus på fundamenter over hoveddekket, som skal spare båten for dekksareal. Ifølge selskapet vil installasjonen av batterisystemet gi en årlig drivstoffbesparelse på opp mot 700.000 liter diesel. Dette tilsvarer omtrent 2000 tonn CO2 i sparte utslipp, ifølge Høglund Power Solutions. Ved at skipet har mulighet for landstrøm kan det skru av dieselgeneratorene når skipet ligger til kai. Dette skal spare miljøet rundt båten ved at det blir mindre partikkelutslipp, støy og klimagassutslipp. – Det handler om å skape modeller som gjør klimautfordringene om til kommersielle muligheter som er lønnsom for alle parter. Dette er svært inspirerende å jobbe med, sier Krohn Dale. Forsvarte investeringen Både Enova og NOx-fondet gir støtte til batteripakker på offshore-skip. Ulstein sa til Sysla i slutten av oktober i fjor at de vil søke om støtte der det er mulig, men at ratene i kontrakten forsvarer investeringen alene. Med en battericontainer på dekk kan forsyningsskip kutte drivstofforbruket med inntil 20 prosent, viser tallene fra dem som har gjort dette tidligere. Driftsdirektøren i Solstad Offshore har tidligere sagt til Sysla at en ferdig installert battericontainer kan koste et sted mellom 10 og 15 millioner kroner.

Mener oljetankere ble skadet av iranske miner

Det var i midten av mai at fire skip ble utsatt for sabotasje i Omanbukten. Oljetankeren «Andrea Victory» med hjemmehavn i Bergen fikk hull i skroget, men sank ikke. Skadene ble mest sannsynlig forårsaket av en sjømine fra Iran. Det sier den amerikanske sikkerhetsrådgiveren John Bolton til BBC. – Ingen tvil Forrige fredag sa også den amerikanske viseadmiralen Michael Gilday at han var overbevist om at angrepene kunne knyttes til iranske myndigheter. Ifølge BBC er Bolton er kjent kritiker av det iranske regimet, og han skal ha uttalt at det er helt tydelig Iran som står bak angrepene. – I Washington er det ingen som tviler på hvem som er ansvarlig for dette. Hvem andre tror dere gjør det? Noen fra Nepal? sier han til BBC. Abbas Mousavi, som er talsperson for det iranske utenriksdepartementet avviser imidlertid påstanden. Hull i skroget «Andrea Victory» er eid av et selskap på Marshalløyene, mens det norske rederiet Champion Tankers AS i Bergen er oppført som driftsselskap. ISM-ansvarlig er Thome Ship Management. Etter hendelsen opplyste rederiet i en kunngjøring at «en ukjent gjenstand» forårsaket et hull i akterenden av skroget, men at det er verken fare for skadelige utslipp eller at skipet skal synke. Ifølge Thome Ship Management bisto mannskapet lokale myndigheter i granskningen av hva som kan ha skjedd. Sjøfartsdirektoratet har bedt norske skip i Omanbukten om å høyne sikkerheten etter sabotasjeangrepet.

Mener oljetankere ble skadet av iranske miner

Det var i midten av mai at fire skip ble utsatt for sabotasje i Omanbukten. Oljetankeren «Andrea Victory» med hjemmehavn i Bergen fikk hull i skroget, men sank ikke. Skadene ble mest sannsynlig forårsaket av en sjømine fra Iran. Det sier den amerikanske sikkerhetsrådgiveren John Bolton til BBC. – Ingen tvil Forrige fredag sa også den amerikanske viseadmiralen Michael Gilday at han var overbevist om at angrepene kunne knyttes til iranske myndigheter. Ifølge BBC er Bolton er kjent kritiker av det iranske regimet, og han skal ha uttalt at det er helt tydelig Iran som står bak angrepene. – I Washington er det ingen som tviler på hvem som er ansvarlig for dette. Hvem andre tror dere gjør det? Noen fra Nepal? sier han til BBC. Abbas Mousavi, som er talsperson for det iranske utenriksdepartementet avviser imidlertid påstanden. Hull i skroget «Andrea Victory» er eid av et selskap på Marshalløyene, mens det norske rederiet Champion Tankers AS i Bergen er oppført som driftsselskap. ISM-ansvarlig er Thome Ship Management. Etter hendelsen opplyste rederiet i en kunngjøring at «en ukjent gjenstand» forårsaket et hull i akterenden av skroget, men at det er verken fare for skadelige utslipp eller at skipet skal synke. Ifølge Thome Ship Management bisto mannskapet lokale myndigheter i granskningen av hva som kan ha skjedd. Sjøfartsdirektoratet har bedt norske skip i Omanbukten om å høyne sikkerheten etter sabotasjeangrepet.

I oktober skal denne globen fylles med fisk og settes ut i fjorden

I oktober skal den lukkede merden Fishglobe fylles med fisk og settes ut i sjøen i Lysefjorden i Rogaland. 200.000 smolt på 100 gram settes i anlegget, hvor de kan vokse til å bli én kilo, forteller daglig leder i Fishglobe Tor Hellestøl – Nå er vi i sluttfasen i byggingen av selve globen som bygges i polyetylen. Så starter installasjonen av det tekniske utstyret. Anlegget skal så slepes til Oanes for omfattende testing før første innsett, sier Hellestøl til Sysla. Lukket anlegg Fishglobe er et lukket anlegg som er 22 meter i diameter, 19 meter høyt, 3500 kubikkmeter og kan huse 250 tonn fisk. Målet med anlegget er å produsere postsmolt opp til en kilo, og bruke den lukkede merden til å beskytte fisken i den tidlige fasen i sjøen. Det lukkede konseptet har vært utviklet over flere år. Anlegget som skal fylles med fisk i oktober er et såkalt postsmoltanlegg, som skal være en del av en FOU-konsesjon som Ryfish har, men skal driftes av Grieg Seafood. I 2013 ble selskapet Fishglobe opprettet, og selskapet har også søkt om tre utviklingstillatelser for et lignende konsept, hvor fisken kan vokse seg enda større. I 2016 fikk de 3 millioner kroner fra Regionalt Forskningsfond Vestlandet til testing og videreutvikling av anleggene. – Utviklingstillatelsene er for matfiskanlegg. Der er tanken at fisken skal kunne vokse til 5-6 kilo slaktevekt, sier Hellestøl. Selskapet har fått beskjed fra Fiskeridirektoratet at den lukkede globen er et av konseptene som faller innenfor ordningen med utviklingstillatelser, som er myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett (se faktaboks), men venter fortsatt på endelig avklaring fra direktoratet. Fakta Forlenge Lukke Dette er utviklingstillatelser Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene. Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt. Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner. Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner. Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner. Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet. 100 meter fra land I løpet av de neste årene vil planlagte investeringer i ny teknologi i havbruksnæringen ligge på rundt 10 milliarder kroner, viser er oversikt Sysla har utarbeidet. – Vi vil få mye nyttig lærdom og erfaring fra det første postsmolt anlegget som skal til Ryfish. Det vil helt klart styrke konseptet vårt, sier Hellestøl. Han forteller at globen som skal fylles med fisk er et lukket anlegg som er helt lukket i toppen. Anlegget er autonomt, komplett med fôrflåte og alt nødvendig utstyr om bord. Postsmoltanlegget skal bygges av Uponor Infra i Telemark, mens leverandørselskapet Nessco skal levere kompressorer, lufttørkere, trykktanker og filtersystemer som skal sørge for dødfiskopptak og ventilstyring. Nessco skal også levere en blåsemaskin som brukes til å tømme globen for fisk og transportere den over til brønnbåt. Anlegget vil ligge om lag 100 meter fra land i Lysefjorden.

Her vil de produsere olje for én milliard på tre dager

45 minutter ut fra Sola i helikopter er alt. Så kommer oljefeltet til syne i havet under. Boreplattformen med det karakteristiske tårnet og den gigantiske prosessplattformen i sentrum, omkranset av boligplattformen og stigerørsplattformen. Boligriggen Haven, verdens største oppjekkbare hotell, og to offshorefartøyer er også på plass. Mandag landet noen av Equinors toppfolk på helikopterdekket. Plattformsjef Torkjell Stangeland stod klar og håndhilste på VIP-ene, spanderte lunsj og inviterte på omvisning. Plattformsjef Torkjell Stangeland på Johan Sverdrup-feltet. Foto: Jon Ingemundsen VIP-er på omvisning Og det manger ikke på superlativene når VIP-ene blir guidet rundt på de fire plattformene som utgjør Johan Sverdrup feltsenter. Det er første gang de får se alle delene koplet opp og installert på feltet. – Et fantastisk industriprosjekt. Tenk om ikke Johan Sverdup-utbyggingen hadde kommet og blitt faset inn i norsk økonomi, sier juridisk direktør Hans Henrik Klouman. – Johan Sverdrup var viktig i den krisen vi har vært gjennom, fortsetter styreleder Jon Erik Reinhardsen. – Og det skal drives i mer enn 50 år forhåpentligvis, legger Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Norsk sokkel til. De tre Equinor-toppene har gått ut på et utkikkspunkt på boreplattformen, høyt over havoverflaten. Akkurat her er det ly for den sure vinden og upåklagelig utsikt, ikke minst til prosessplattformen og boligkvarteret. Fakta Forlenge Lukke Johan Sverdrup-feltet  Johan Sverdrup blir bygget ut i flere faser. Første fase skal etter planen starte opp i november 2019, med anslått produksjonskapasitet på 440.000 fat olje per dag. Fase 2 forventes å starte opp i 4. kvartal 2022, med full feltproduksjon anslått til 660.000 fat olje per dag. Topproduksjonen på Johan Sverdrup vil tilsvare 25 prosent av all norsk petroleumsproduksjon. Feltet ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Tysvær kommune. Investeringer for første fase kommet ned i rundt 86 milliarder kroner (opprinnelig 123 milliarder kroner). Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten. Feltet skal drives med kraft fra land. Kilde: Equinor   Styreleder Jon Erik Reinhardsen fikk æren av å åpne feltsenteret og boligkvarteret på Johan Sverdrup-feltet mandag samme med prosesstekniker Lilli Bakke. Foto: Jon Ingemundsen Utfasing av olje Stemningen er god. Aftenbladet må likevel minne om klimadebatten som går sin gang. Sist ut var Miljøpartiet De Grønne (MDG) som på landsmøtet sist helg diskuterte en utfasing av oljeindustrien allerede innen 15 år. – Hva tenker Equinor-toppene om det? – Det ble vel en diskusjon om det var så lurt i forhold til Johan Sverdrup, hørte jeg. Feltet er et viktig bidrag til AS Norge, sier Nylund. Inntektene til den norske stat fra feltet er beregnet til å bli på cirka 900 milliarder kroner, minner styreleder Reinhardsen om. De tre forteller videre at dette kun er «skattepenger» og slikt som går rett i statskassen. Ringvirkningene som feltet fører med seg i form av for eksempel arbeidsplasser er en helt annen historie. – Hvis en prøver å tenke hva annet en må skape for å erstatte dette – eller hva en må kutte ut… Klouman og Reinhardsen tenker høyt. De lar spørsmålene bli hengende i luften. Johan Sverdrup-feltet fotografert mandag. Foto: Jon Ingemundsen Pengemaskinen Det er ganske stille på feltet, ikke den støyen en forventer fra en stor industriarbeidsplass med 1000 arbeidere i sving. Slik vil det fortsatt være etter at oljeproduksjonen kommer i gang i november. Da med en bemanning på rundt 200. Feltet skal drives med strøm fra land, fra Haugsneset ved Kårstø. I november skal oljeproduksjonen settes i gang. Endelig dato for oppstart og offisiell åpning av feltet er ikke kjent. Men det som er sikkert er at pengestrømmen inn til Equinor og medeierne Lundin, Petoro, Aker BP og Total blir stor. Det samme gjelder for den norske staten. – Når vi er fullt utbygd felt i 2022, kan vi produsere for en milliard på tre dager. Jeg mener å huske at anslaget er gjort ut i fra en oljepris på 75 dollar fatet når produksjonen er på topp. Det vil si 660.000 fat olje per dag, sier plattformsjef Torkjell Stangeland på Johan Sverdrup-feltet. Hvis feltet hadde blitt satt i produksjon i dag, med en oljepris på rundt 70 dollar fatet og en produksjon på 440.000 fat olje per dag, ville inntektene per døgn vært rundt 270 millioner kroner.