Helikopterpilot Roald Kjeseth satt hjemme på Eidsvågneset i Bergen og så på nyhetene da han ble spurt om å hjelpe til med evakueringen av «Viking Sky» lørdag kveld.
Cruiseskipet fikk motortrøbbel og drev mot land i et forrykende uvær.
Kjeseth, som jobber i CHC helikopter service AS på oppdrag for Equinor, dro fra Bergen til Kristiansund for å bistå i redningsaksjonen.
– Det så litt dramatisk ut på nyhetene . De hadde mistet alle motorene og drev mot land. Jeg forberedte meg ved å notere ned viktige koordinater og forsøkte å gjøre meg kjent i området.
Evakuerte 59 personer
– Da vi kom ut til båten var det veldig mørkt. Det er vanskeligere å jobbe i mørket enn i dagslys, men dette har vi god trening på.
Kjeseth og hans team heiste opp og evakuerte til sammen 59 personer på sine tre turer til cruiseskipet.
– Passasjerene ble heist opp i helikopteret to og to, men de som var veldig redde fikk bli heist sammen med en av redningsmennene.
Det tok mannskapet omtrent en halv time å fylle helikopteret med evakuerte cruisepassasjerer, før de kunne ta dem med i trygghet.
– Vi tok med så mange vi kunne, og alt gikk veldig fint. En av passasjerene satt i rullestol, han ble heist rett ut av stolen og inn i helikopteret.
Da helikopteret var fullt ble en av redningsmennene igjen på skipet for å forberede passasjerene til neste tur.
TATT GODT IMOT: Det ble opprettet et mottakssenter for de evakuerte passasjerene i Brynhallen. Foto: CHC HELIKOPTER SERVICE AS
Små marginer
På land ble redningsmannskap og passasjerer tatt imot av nødetater og frivillige.
– Innsatsen var upåklagelig. Jeg er imponert av alle som var med og hjalp til, fra profesjonelle men også de lokale. Vi fikk mat inn i helikopteret og kjempegod service. Det er utrolig hva de klarte å få til.
REDNINGSAKSJON: Flere helikoptre var med i redningsaksjonen lørdag og natt til søndag. Foto: CHC HELIKOPTER SERVICE AS
Kjeseth berømmer sine kolleger som gjorde en kjempejobb med å få passasjerene trygt om bord i helikopteret.
– Vi jobber godt sammen, ingen sluntrer unna og alle yter sitt beste hele tiden. Det er klart at i slike situasjoner er det små marginer og mye som kan gå galt, denne gangen gikk det heldigvis veldig bra.
– Det gynger og dirrer i kroppen
Da siste tur var unnagjort og «Viking sky» var i ferd med å bli tauet inn mot Molde kunne helikoptermannskapet dra til hotellet og slappe av, etter nærmere 8 timer med intens innsats.
– I helikopteret merker vi ikke at vi er slitne. Da går alt i ett og vi snakker sammen kontinuerlig. Men i taxien mot hotellet var det veldig stille, og det tok ikke mange minuttene før jeg sluknet på puten på hotellrommet.
Etter en lang redningsaksjon over vann tar det tid å riste av seg følelsen av de enorme bølgene og båten som gynger.
– Når du står i dusjen merker du at det gynger og dirrer i kroppen. Når du jobber sånn tar det tid å få ristet av seg følelsen av å bli sjøsyk.
Hagen er ifølge tidsskriftet Kapitals siste estimater Norges nest rikeste, med en anslått formue på 52 milliarder kroner. Han har de siste årene hatt adresse i Sveits, der Viking-systemet også har hovedkontor.
Han betaler derfor i praksis heller ikke skatt til Norge, selv om han er norsk statsborger.
Norsk borger eller ikke, og uavhengig av skatteinnbetalingene: Han må neppe betale en krone for innsatsen det offentlige gjorde for å berge cruiseskipet og passasjerene hans.
Årsaken er enkel: Den norske staten tar ikke betalt for å redde menneskeliv. Heller ikke i tilfeller der noen selvforskyldt har havnet i en situasjon der de må ha hjelp, er det vanlig å kreve dem for kostnader i ettertid.
– Redningstjenesten i Norge koster ingenting. Vi sender ikke regninger til de som har fått hjelp, sier redningsleder Eirik Walle ved Hovedredningssentralen på Sola.
Skiller mellom menneskeliv og materielle verdier
Professor emeritus Hans Jacob Bull, som er en av Norges fremste eksperter innen sjørett, sier menneskeliv har en særstilling i denne sammenhengen.
– Dersom en ulykke på sjøen krever opprydding i etterkant, for eksempel av oljesøl, kan staten kreve å få dekket utgifter. Men når det handler om å redde liv, blir det annerledes. Myndighetene krever ingen ting for slikt arbeid, sier Bull.
Prinsippet har vært diskutert med jevne mellomrom, blant annet etter redningsaksjoner i fjellet som har vært utløst av at folk har vært uforsiktige. Men diskusjonene har ikke utløst endringer.
Seks helikoptre i luften
Ifølge Hovedredningssentralen deltok totalt seks helikoptre i redningsaksjonen på Hustadvika. Fire av disse var privateide maskiner fra CHC, såkalte SAR-helikoptre (search and rescue).
– Regningen for bruken av disse går til oss, sier redningsleder Walle ved HRS.
Innsatsen fra offentlige etater, som forsvaret og helsevesenet, dekkes over hver enkelt etats budsjetter. Det danske helikopteret som ble sendt til Kristiansand, for å styrke beredskapen, betaler danskene selv for, i tråd med en avtale mellom de skandinaviske landene.
Økonomisk oppgjør i vente
Det kan derimot dukke opp en rekke andre økonomiske krav etter dramaet utenfor Fræna i helgen:
Kostnader med innlosjering og hjemtransport av passasjerer etter det avbrutte cruiset
Erstatning av personlige eiendeler som har gått tapt
Erstatningskrav fra passasjerer eller mannskap som kom til skade
Slike kostnader vil typisk bli dekket av skipets ansvarsforsikring. «Viking Sky» hadde ansvarsforsikring hos britiske Steamship Mutual.
Kan bli enorme summer
I tillegg kan bergingen av selve skipet utløse et større pengeoppgjør.
I sjøretten er det et prinsipp at den som berger et skip fra forlis, har krav på såkalt bergingslønn.
– Men for å ha krav på bergingslønn, må innsatsen faktisk ha bidratt til at båten ble berget. Dersom skipet er verdt milliardbeløp, blir det fort mye penger, sier Bull.
Bergingslønnen kan typisk ligge mellom tre og ti prosent av skipets verdi, men er avhengig av en rekke faktorer. Den totale verdien av «Viking Sky», som var ny i 2017, er på flere hundre millioner kroner.
Kommer an på risikoen
Bergingslønnen avhenger blant annet av hvor stor risikoen var for dem som deltok i bergingen, og hvor stort skadepotensialet var.
Østensjø Rederi var sentrale i arbeidet i helgen, med taubåten «Vivax». Det samme var Atlantic Offshore på Ågotnes, med redningsbåten «Ocean Response». Også Solstad Offshore-skipet «Normand Ranger» var involvert.
??
Men hvor viktig disse båtenes innsats var for å berge «Viking Sky» er ikke uten videre klart. De greide aldri å ta om bord slep mens dramatikken var på det mest intense.
– Det er ikke nok å ha prøvd. For å ha krav på lønn, må innsatsen faktisk ha bidratt til at det gikk bra, sier Bull.
Mange kan ha krav
Cruiseskipet greide etter hvert å få start på tre av fire motorer selv, og gikk for egen maskin ut i åpnere farvann. Først søndag formiddag lyktes det å ta skipet under slep.
– Ved en vellykket berging kan både eieren av bergingsbåten, mannskapet på bergingsbåten og den som eventuelt har leid inn bergingsbåten ha rett på en del av bergingslønnen, sier professor emeritus Bull.
Regningen vil da gå til det forsikringsselskapet som har kaskoforsikringen på skipet.
I «Viking Sky» sitt tilfelle er Norwegian Hull Club (NHC), med hovedkontor i Bergen, hovedassurandør på kasko-siden – altså alt som har med selve skipet og inventaret å gjøre.
Som hovedassurandør har NHC ansvar for å lede det såkalte assurandørfellesskapet idet det oppstår en hendelse, samt bistå og være rådgiver for rederiet.
Har begynt å kartlegge skadene
Havaridirektør Åge Solberg i bergensselskapet sier til BT at de umiddelbart satte stab etter at de ble kjent med motorhavariet på Romsdalskysten, og skaffet seg oversikt over hvilke ressurser som var tilgjengelige og egnet for å bistå «Viking Sky»
De la sitt forslag frem for rederiet og driftsselskapet, som deretter falt ned på å bruke de tre fartøyene som fulgte cruiseskipet inn til Molde søndag.
Solberg forklarer at det i dette tilfellet ble inngått avtaler med aktørene på et tidlig stadium, uten at han vil gå i detalj om hva disse inneholder.
– Det er kontraktsforhold mellom rederiene og aktørene, som det blir feil om vi kommenterer. Men jeg vil benytte anledningen til å gi all honnør til de som var involvert i aksjonen og gjorde en kjempejobb, sier Solberg.
Det som er på det rene, er at NHC og de andre som har forsikret «Viking Sky» må betale regningen når den kommer.
Det er også de som må dekke reparasjonene på skipet.
– Vi har hatt folk oppe i Molde i dag, for å besiktige skadene. Videre er målet å få reparert skipet og få det tilbake i drift så raskt som mulig, sier Solberg.
– Vi er prinsipielle tilhengere av teknologiutvikling, det er sånn vi beveger oss fremover og øker produktivitet i næringen, sier direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde til Sysla.
15. mars gikk høringsfristen ut for endringen av den såkalte kvalitetsforskriften for fisk, som skal sette en effektiv stopper for den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet», som fortsatt seiler uten departementets velsignelse.
Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri kritiserer forslaget til det nye regelverket, og mener det vil forhindre innovasjon i næringen.
Stanser båten med nytt regelverk
Norsk Industri er NHO sin største landsforening og organiserer om lag 2800 bedrifter med rundt 124.500 ansatte, hvor flere hundre leverandørbedrifter er mot havbruk, ifølge Sande.
Etter det nye regelverket vil det ikke være mulig å benytte slaktebåter som «Norwegian Gannet» med mindre produksjonsfisken blir sortert ut og overført til et innenlands lakseslakteri før båten forlater Norge.
– Innovasjon blir således forhindret på grunn av et regelverk som ble laget for mange år siden, på en tid hvor det aller meste av fisken ble omsatt hel, og ikke som i dag hvor fisken er bearbeidet i en eller annen form før den når kunden i utlandet. Eventuelle lyter vil dermed ikke lenger være synlige og utgjør således ingen risiko med hensyn til norsk laks sitt kvalitetsomdømme, heter det i høringssvaret fra arbeidsgiverorganisasjonen.
– Ubehagelig på kort sikt
Siden januar har «Norwegian Gannet» gått et titalls turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og lakseterminalen i Hirtshals.
Slaktebåten henter fisk direkte fra merdene, slakter den om bord og frakter den til Danmark. Departementet holder på sin side imidlertid fast ved at den såkalte produksjonsfisken, som utgjør et par prosent av et slakt, må leveres og bearbeides i Norge.
Under det nye regelverket vil slaktebåten måtte drive mindre effektivt enn den er bygget for, da sorteringen av fisken må foregå innenlands.
Årsaken til dette er ifølge departementet at man må ivareta omdømmet til norsk laks, og hindre at det blir skadet ved at stygg fisk havner i utlandet. Samtidig har flere utrykt bekymring for at fremveksten av slaktebåter kan føre til færre arbeidsplasser langs kysten.
– Innovasjon vil alltid være ubehagelig for noen. Det er sjelden vi har en teknologiutvikling hvor man får både i pose og sekk. På kort sikt vil dette kjennes ubehagelig for noen, men for at næringen skal kunne utvikle seg videre er innovasjon nødvendig, sier Sande.
Ville fjerne paragraf
Norwegian Gannet fikk først grønt lys fra Mattilsynet til å levere fisken i Danmark, før departementet satte foten ned og senere tok initiativ til å endre regelverket slik at all produksjonsfisk må bearbeides i Norge.
Tidligere har Mattilsynet tatt til orde for at paragraf 17 i regelverket, som omhandler produksjonsfisk, burde fjernes i sin helhet fra regelverket.
Norsk Industri påpeker at forslaget som nå kommer etter tydelige politiske signaler fra departementet, står i klar motstrid til Mattilsynets faglige anbefalinger som ble sendt til departementet i mai 2018.
Arbeidsgiverorganisasjonen mener at næringen selv må ta ansvar for at fisk med lavere kvalitet ikke havner i markedet.
– Med den antatte veksten som kommer i næringen vil det også være et stort behov for å overføre en større andel av laksetransporten fra vei til sjø og bane, både for å redusere belastningene på veiene og få ned CO2-utslippene, skriver arbeidsgiverorganisasjonen.
Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter:
– Vekten av ankeret og kjettingen var for høy til at de klarte å ta det inn, sier losoldermann Emil Heggelund i Møre og Trøndelag losoldermannskap.
«Viking Sky» hadde to loser om bord da alle fire hovedmotorene stoppet uventet ved 14-tiden lørdag.
Da var skipet på Hustadvika nordvest for Molde i Romsdal.
Siden Heggelund er losoldermann i området, fikk han ansvaret med å følge opp og koordinere kontakten med de to losene, som skipet var pliktet å ha med på seilasen til Stavanger fra Tromsø.
100 meter fra land
Losoldermannen har tidligere forklart til BT hvordan kapteinen få minutter etter blackouten sendte ut mayday-signal og slapp ut de to ankrene for å hindre skipet å drive på land nå som det ikke hadde fremdrift på maskinene.
Ankrene fikk ikke feste i havbunnen før båten nesten hadde rekt helt inn i fjæresteinene ved Hustad.
Da hadde båten drevet ukontrollert mot land med 915 passasjerer og et mannskap på 458 om bord i om lag 30 nervepirrende minutter.
Etter at ankrene strammet til og holdt båten i ro cirka 100 meter fra de nærmeste grunnene utenfor Hustad, klarte mannskapet om bord å få start på den ene hovedmotoren. De satte kursen forsiktig til havs, for å komme seg lengst mulig unna grunnene, mens helikoptre begynte å evakuere passasjerer fra skipet via line.
Måtte kappe ankeret
Slepebåtene som var kommet til forsøkte gjentatte ganger å feste slep i cruiseskipet for å sikre at det ikke skulle reke på land igjen, dersom motorene igjen sluttet å virke, men klarte det ikke.
Dermed bestemte kapteinen i samråd med losene seg ved 21.30-tiden lørdag kveld for å ta opp ankrene og sette kursen lenger mot havs.
Det ene ankeret klarte de å få opp med ankervinsjen, men da de skulle trekke opp det andre var det bom stopp.
– Ankerkjettingen hadde lagt seg over bulben på båten. Motstanden var rett og slett så stor at vinsjen ikke klarte å dra det inn, sier Heggelund.
Bulben er et kuleformet utspring helt forut, under vann, som skip bygges med for å minske motstanden i vannet og slik redusere drivstofforbruket.
Det var bare én ting å gjøre om de skulle fri seg fra ankeret: slå ut en av splintene i den 270 meter lange ankerkjettingen slik at den røk, og la kjettingen og ankeret synke til bunnen.
– Så vidt jeg vet har de registrert hvor de kuttet kjettingen, så det kan være mulig å finne ankeret igjen, sier Heggelund.
På dette bildet kan du skimte bulben, som stikker ut under baugen foran på skipet, like i vannoverflaten. Ankerkjettingen skal ha ligget tvers over denne bulben før den ble kappet. Foto: Frank Einar Vatne/Scanpix
– Da kom lettelsen
Etter at de hadde kvittet seg med ankeret satte «Viking Sky» kursen lenger til havs, mens evakueringen fortsatte.
Taubåten «Vivax», beredskapsskipet «Ocean Response» og ankerhåndteringsskipet «Normand Ranger» lå i nærheten hele tiden.
Etter hvert fikk mannskapet start på to hovedmotorer til, og ved 08-tiden søndag morgen ?18 timer etter at skipet mistet fremdriften – fikk slepebåtene endelig festet slep i cruiseskipet.
– Da kom lettelsen. Nå hadde mannskapet endelig ordentlig kontroll over situasjonen, sier Heggelund.
Forsvarer beslutningen om å seile
Fartøyet la til kai i Molde like før klokken 16.30 søndag. To timer etter hentet Heggelund de to losene, og tok dem med sørover til Ålesund for debrifing.
Da hadde losene vært våkne i halvannet døgn, og var rimelig slitne.
– De har det per nå bra, men det er klart at dette har vært en påkjenning for dem. De har vært på hele tiden, sier Heggelund, som sier de to er veldig erfarne folk.
– De har vært ute en vinternatt før.
– Noen har kritisert beslutningen om å seile over Hustadvika i dette været. Hva er din vurdering?
– Losene gikk gjennom ruten med kapteinen før de la ut på Hustadvika, og slik jeg forstår det var det aldri vurdert ikke å gå. Dette er et 230 meter langt fartøy som er to år gammelt. Det er bygget som et havgående skip, og skal ikke ha noen problemer med å tåle slikt vær, sier Heggelund, som støtter vurderingen til losene og kapteinen.
– Dette var en helt ordinær seilas, som var fullt ut forsvarlig. Ingenting tilsa at de ikke skulle gå. Når maskineriet stopper, uvisst av hvilken grunn, er ikke det noe de kunne forutsett, sier Heggelund, som også viser til at der var flere mindre båter som passerte Hustadvika samtidig som «Viking Sky» i uværet lørdag.
– Blackout uten forvarsel
– Losene kom fra et annet losoldermannskap. Hadde de tilstrekkelig kunnskap om dette området?
– De er fullt ut sertifiserte og har den kunnskapen de skal ha. De ferdes ikke i dette området i det daglige, men det er ikke en problemstilling. De er ofte forbi her – om sommeren med cruiseskip og om vinteren med lastefartøy, sier Heggelund, som legger til at samarbeidet mellom losene og brobesetningen har fungert veldig godt.
Mandag ettermiddag dro de to losene, som tilhører Nordland losoldermannskap, hjem. Politiet har åpnet etterforskning av saken, og skal avhøre mannskapet på cruiseskipet, men losene er ikke avhørt, ifølge Heggelund.
Først etter at losene var reist hjem fikk Heggelund en henvendelse fra politiet om at de ønsket å snakke med losene.
Politiet understreket mandag formiddag at det ikke foreligger noen mistanke om straffbare forhold i denne saken.
– Men straffeprosessloven hjemler at det gjennomføres undersøkelser for å avklare årsaken ved en slik hendelse, selv om det ikke foreligger slik mistanke, sier politiinspektør Yngve Skovly i Møre og Romsdal politidistrikt i en pressemelding.
Uvisst
Hva som førte til at alle hovedmaskinene på det splitter nye cruiseskipet sluttet å virke samtidig, er fortsatt uvisst.
Heggelund sier det ikke var noen indikasjon på at noe var galt før skipet fikk blackout, ifølge losene.
– Ingen alarmer, ingen ting. Plutselig var bare fremdriftsmaskineriet dødt.
Statens havarikommisjon skal også undersøke hendelsen.
– Politi og havarikommisjon skal i dag foreta avhør av kaptein og mannskap. De 72 vi har om bord blir holdt stand by, sier pressetalsmann Marius Steen i Wilhelmsen Ship Management til BT.
Motorprodusenten kommer
Det tyske selskapet MAN, som har produsert motorene, reiser til Molde mandag for å begynne gjennomgangen av hva som kan ha forårsaket motorstansen.
36 personer har fått behandling på sykehus etter hendelsen. En kvinne i 90-årene er alvorlig skadet.
«Viking Sky» hadde cirka 700 kubikkmeter drivstoff om bord da det fikk problemer på Hustadvika.
Om lag 343 kubikkmeter av dette var tyngre bunkersolje, mens resten var diesel.
I et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp), spør Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Pollestad om statsråden vil endre eller trekke mandatet til utvalget, på grunn av det han kaller «tilnærmet en total motstand blant de politiske partiene» mot såkalt lakseskatt.
Jensen svarer at Havbruksskatteutvalget vil fortsette sitt arbeid etter fastsatt plan, og at utvalget skal belyse flere spørsmål.
– Det er derfor nyttig at Havbruksutvalget fullfører sitt arbeid slik Stortinget og regjeringen har bedt om, også om det konkluderes med å ikke gå videre med saken, svarer finansministeren.
Ferdig i november
Den siste tiden har debatten rast om fiskeoppdrettere skal betale en såkalt grunnrente for utnyttelsen av felles naturressurser, populært kalt lakseskatt.
I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
I fjor vår behandlet Stortinget saken på nytt og vedtok å sette ned et utvalg som skal vurdere endringer i skattesystemet for fiskeri- og havbruksnæringen. Utredningen skal ligge klar i november.
Motstand
De siste ukene har både Høyre og Venstre på sine landsmøter gått imot å innføre en såkalt lakseskatt, i god tid før utvalget nedsatt av regjeringen kommer med sin utredning.
Frp har hittil vært kritisk til lakseskatt, og for noen uker siden sa Frps landsstyre enstemmig nei til lakseskatt. I KrF er det ventet debatt om skatten på landsmøtet.
Blant partiene for øvrig er Senterpartiet imot lakseskatt, også i Arbeiderpartiet har det vært laber entusiasme, men partiet venter med å bestemme seg til utvalget er ferdig med utredningen sin.
Det er SV som i utgangspunktet foreslo en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning for lakseoppdrett.
Over to døgn etter at skipet fikk motorhavari på Hustadvika i Fræna kommune sørvest for Kristiansund, var ni av de 915 passasjerene fortsatt innlagt på sykehus. Flere vil sannsynligvis bli utskrevet i løpet av mandag.
En av dem som fortsatt er innlagt, er en kvinne i 90-årene. Hun ligger på intensivovervåkingen ved Kristiansund sykehus med en alvorlig bruddskade.
I alt 36 personer har fått behandling ved sykehusene i Molde og Kristiansund.
Ingen avhør mandag
– Vi har ingen mistanke om at det er begått en straffbar handling. Men straffeprosessloven hjemler en etterforskning når det er snakk om ulykker. Her var det et stort skadepotensial. Derfor har vi valgt å se på dette, sier politiinspektør Yngve Skovly i Møre og Romsdal politidistrikt.
Politiet vil avhøre sentrale personer på skipet og vil ha eksperter om bord for å finne ut av hvorfor det fikk motorstopp.
Fakta
Forlenge
Lukke
I 14-tiden lørdag 23. mars sendte cruiseskipet Viking Sky ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.
Det var svært høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Været var så ille at to redningsskøyter som skulle bidra, måtte snu av hensyn til egen sikkerhet.
Skipet var på vei fra Tromsø til Stavanger. 1.373 personer var om bord, 915 passasjerer og 482 besetningsmedlemmer. De fleste passasjerene kommer fra USA og Storbritannia.
Helikoptre ble satt inn for å evakuere passasjerer. De ble heist opp i helikoptre og fløyet til land. I løpet av kvelden og natta ble over 470 personer evakuert.
Det ble opprettet et mottak på land i Brynhallen i Fræna kommune. Mange ble også busset til Molde og Kristiansund for å finne soveplasser.
Natt til søndag fungerte tre av fire motorer på cruiseskipet igjen. To ankerhåndteringsfartøyer slepte skipet mot Molde. Viking Sky la til kai i Molde klokka 16.20 søndag ettermiddag.
Etter hendelsen har 25 personer blitt behandlet ved sykehusene i Molde og Kristiansund. Søndag var tilstanden alvorlig for én pasient. Totalt var sju fortsatt innlagt i Kristiansund og seks i Molde. Resten hadde fått kortvarig behandling og var utskrevet.
Samtidig som evakueringen av cruiseskipet foregikk lørdag kveld, mistet også lasteskipet Hagland Captein motorkraft og fikk slagside. Også dette skipet befant seg da på Hustadvika.
Ni personer om bord i lasteskipet måtte hoppe i sjøen for å bli hentet opp av et helikopter. Ingen ble skadd.
(Kilder: Viking Ocean Cruises, Politiet Møre og Romsdal, Hovedredningssentralen Sør-Norge og Helse Møre og Romsdal)
– Offiserene er helt sentrale og kanskje de ansvarlige nede i maskinrommet, sier politiinspektøren til NTB og legger til at de også vil snakke med losene som var om bord.
Avhør tirsdag
Avhørene vil tidligst begynne tirsdag. Skovly ser for seg at det kan være naturlig å ha med folk fra for eksempel Sjøfartsdirektoratet som har ekspertise på området. Mandag kveld vil politiet og Havarikommisjonen ha en teknisk gjennomgang om bord.
Pressetalsmann Marius Steen i Wilhelmsen Ship Management sier til Bergens Tidende at de 72 besetningsmedlemmene selskapet har om bord, blir holdt stand by. De har ansvaret for alle mannskaper fra broen til maskinrommet. Unntaket er de som jobber i restaurant-, hotell- og forpleiningsavdelingene.
Egne eksperter
– Vi har selv ekspertise om bord som undersøker hva som har gått galt i motorrommet. Mannskapene vil bistå politiet og havarikommisjonen når de kommer i gang, sier Steen.
Skipets fire dieselmotorer er levert av tyske Man, som har sendt folk til Molde. Lørdag stanset alle motorer samtidig.
Les også: Redningsleder var forberedt på en katastrofe
– Vi er i tett kontakt med Viking og har sendt et service-team som straks vil starte analysen av det som har hendt, skriver kommunikasjonssjef Jan Hoppe i Man Energy Solutions i en epost til avisa.
Havarikommisjon
Sjøfartsavdelingen i Statens Havarikommisjon var mandag på plass i Molde.
– Sjøloven sier i utgangspunktet at vi først skal gjøre undersøkelser dersom et fartøy har gått ned eller der mennesker omkommer, men terskelen er lavere når det dreier seg om passasjerskip, sier avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen til Bergens Tidende.
Liseth sier at den amerikanske havarikommisjonen (NTSB) har meldt seg for å være med på undersøkelsene.
Går gjennom lydopptak
Cruiseskipet hadde passasjerer fra mange land, og flere stater kan komme til å melde inn interesse for å delta i arbeidet.
– Vi drar til Molde med tre personer i dag. Vi skal samle sammen alt som finnes av elektronisk informasjon fra skipet. På broen finnes en voyage data recorder (VDR) som vil gi oss innblikk i hva som skjedde der, sier avdelingsdirektør Liseth.
Kommisjonen vil også gjennomgå annen lydinformasjon fra skipet, blant annet fra motorrommet.
– Her er det for eksempel en hel del alarmer og logger som skal gjennomgås, sier Liseth.
Skipet skal slepes til Averøy.
Hagland Captain fikk motorstopp på Hustadvika da en brottsjø slo innover båten i uværet, få timer etter at cruiseskipet Sky Viking fikk motorstans litt lenger sør på samme havstrekning.
Operasjonssjef i Hagland-rederiet, Øivind W. Aanensen, fortalte søndag at det går bra med de ni som var om bord, og som måtte hoppe i havet for å bli plukket opp av helikopter i den grove sjøen.
– Alt mannskap har det bra. Heldigvis gikk dette bra. Vår jobb nå er å følge opp og ta vare på mannskapet på best mulig måte, sier han til Haugesunds Avis.
Kapteinen er norsk, mens resten av besetningen er fra Filipinene og Polen.
Det GC Rieber-eide skipet har inntil nylig vært på kontrakt med den britiske forsknings-institusjonen British Antarctic Survey siden 1999.
I januar 2016 ble avtalen for det polare forsknings- og logistikkfartøyet RRS «Ernest Shackleton» forlenget på nytt.
Nå melder Bergens-rederiet at de ønsker å hente ut skipet fra kontrakten med British Antarctic Survey og selge skipet.
Kan gi rederiet 140 millioner kroner
I dag kommer rederiet med en oppdatering i saken. En ukjent internasjonal kjøper skal ha takket ja til å kjøpe isbryteren. For at salget skal gjennomføres må spesifikke myndighetskrav innfris, skriver selskapet i en børsmelding.
Det er ingen opplysninger om kjøpesummen, men GC Riegber Shipping forventer en positiv kontantstrøm-effekt på nærmere 140 millioner kroner i slutten av andre kvartal av 2019.
Bygget for kriseberedskap i arktiske strøk
Skipet har tidligere inngått som blant annet kriseberedskap for ekspedisjonscruise i Arktis og Nordvestpassasjen i sommermånedene, mens den i perioden september og oktober frakter forsyninger til forskingsbaser.
Fartøyet, som ble bygget i 1995, har for det meste arbeidet med logistikk og fraktet forsyninger til forskningsstasjoner i Antarktis. Skipet
RRS «Ernest Shackleton» har dobbelt isforsterket skrog og kapasitet til to helikoptre om bord, som kan benyttes for isrekognisering og sightseeing-aktiviteter samt inngå i kriseberedskap.
I tillegg til omfattende is-navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, er RRS «Ernest Shackleton» utrustet for å sikre robust kriseberedskap med henblikk på evakuering, oljevern og skadebegrensning i de øde områdene.
Kaptein Jim Hededal Nielsen og hans crew var på vei til Statfjord da helikopteret ble omdirigert til Hustadvika lørdag ettermiddag.
– Klokken var rundt 15.00, og vi hadde nettopp tatt av fra Flesland da vi fikk beskjed om å sette kursen direkte opp til cruiseskipet som var i vanskeligheter, forteller kapteinen som er fartøysjef på et av CHC sine redningshelikopter Sikorsky S-92A.
Med seg hadde han fire besetningsmedlemmer, en andrepilot, en redningsmann, en heisoperatør og en medisinsk ansvarlig.
– Hva møtte dere i Hustadvika?
– Et lokalsamfunn som hadde lagt godt til rette, med en fuelbil på en skole og denne Brynhallen dit vi skulle frakte passasjerene etter hvert som vi hentet dem fra skipet. I tillegg var det god koordinering, både fra Hovedredningssentralen og gjennom et air to air kommunikasjonssystem der vi kunne koordinere innsatsen. Alle var veldig løsningsorientert. Vi fikk til en god form for turnus, sier han.
Direkteblogg: Få siste nytt om redningsdramaet her
DRIVSTOFF: Her har redningshelikopteret landet for å fylle drivstoff ved Hustad Barne- og ungdomsskole søndag morgen. Foto: SVEIN OVE EKORNESVÅG, NTB SCANPIX
– Hvor mange turer ble det frem og tilbake til cruiseskipet?
– Tre turer, og vi brakte inn til sammen 59 passasjerer på de tre turene. Vi heiste opp to og to av gangen, for å gjøre det så effektivt som mulig. Unntaket var hvis forholdene var veldig vanskelige eller hvis det var folk som var i dårlig form. Da nøyde vi oss med én person i slyngen, som vi bruker til å heise folk opp i, forteller Nielsen.
– Hvordan var tilstanden til de dere fikk om bord i helikopteret?
– De aller fleste var i OK form. Jeg snakket ikke med dem, men jeg har blitt fortalt at de taklet opplevelsen på forskjellig vis. Felles for dem var at de var veldig lettet da vi fikk dem opp i helikopteret.
Helikopterkapteinen legger ikke skjul på at det var et dramatisk oppdrag han og mannskapet har vært ute på, svevende 30 meter over havflaten og 10 meter over dekket på det svære cruiseskipet.
Her reddes cruisepassasjerene: Passasjerer evakueres fra cruiseskipet Viking Sky etter at det fikk problemer utenfor Hustad i Møre og Romsdal.
– Spesielt i den første fasen var det dramatisk, fordi skipet da var så nær land. Dessuten gjorde vær og vind at dette ble en vanskelig operasjon, ikke minst fordi cruiseskipet beveget seg nokså spesielt i bølgene. Det var nødvendig at hver og en av mannskapet gjorde sitt ytterste, sier han.
Søndag ved 13-tiden var Hededal Nielsen og hans crew fortsatt stand by i Kristiansund. Der ventet de på beskjed om det ennå var behov for dem på Nordvestlandet, eller om de på ny kunne sette kursen mot sitt opprinnelige bestemmelsessted Statfjord.
EVAKUERTE 66: Redningsmann Niclas Eliasson, til venstre, og kaptein Bjørn Knutsson evakuerte 66 personer fra «Viking Sky». Foto: JON INGEMUNDSEN
Evakuerte 66 personer
Et SAR-helikopter fra CHC på Sola, som seinere skal stasjoneres på Johan Sverdrup, dro også retning Hustavika klokken 02.30 natt til søndag. Da de kom frem til cruiseskipet, hadde vinden og bølgene løyet noe. Totalt evakuerte de 66 personer fra cruiseskipet.
– Det var sterk vind, men ikke så dramatisk. Typisk offshorevær kan du si, sier kaptein Bjørn Johan Knutsson, etter at han har landet på Sola rundt tolv timer etter at helikopteret dro nordover.
Den største utfordringen var at mange av dem som skulle evakueres var eldre og kanskje ikke like mobile som yngre personer.
– Det er mange ting som er krevende. Når det du skal heise på beveger seg i bølger opptil 15 meter, er det krevende å manøvrere helikopteret stødig. Det er også viktig å holde kontroll på heisvaieren slik at den ikke henger fast noe sted, for den kan potensielt skade både helikopter og mannskap, sier nestkommanderende Fredrik Jomaas for 330-skvadronen.
– Ikke dimensjonert for slike hendelser
Han deltok ikke selv i redningsarbeidet, men har snakket med flere av dem som var med på evakueringen.
– Det er viktig å forstå omfanget i en slik sammenheng, og det er klart at den statlige redningstjenesten ikke er dimensjonert for slike enorme hendelser, og man kan heller ikke dimensjonere seg for slike hendelser. Det er mange offshorehelikoptre som åpenbart spiller en viktig rolle ved slike katastrofer, og slik jeg forstår var det også et godt samarbeid mellom de tre redningshelikoptrene og de tre offshorehelikoptrene som var involvert i dette, sier Jomaas.
Han peker på at en hendelse av dette omfanget er ikke hverdagskost for mannskap i redningshelikopter.
– Utfordringen er tredelt. Det mest åpenbare er selvsagt værforholdene. I tillegg har du omfanget og varigheten. Det har hengt redningshelikoptre over cruiseskipet sammenhengende i 19 timer fra lørdag ettermiddag. Det er evakuert 460 personer. Utfordringen er å ivareta sikkerheten for helikoptermannskapene og de vi skal redde, sier Jomaas.
Svært krevende evakuering
Han erkjenner at summen av dette gjør evakueringen svært krevende.
– Det var rufsete forhold med bølger opptil 15 meter og vindkast opp i 25 sekundmeter. Utfordringene er på kanten av det redningshelikoptrene kan klar, sier Jomaas.
For å gjøre evakueringen så effektiv som mulig, er det viktig å etablere et køsystem der helikoptrene beregnet ankomsten til havaristen slik at neste helikopter er klar til å starte heising når der forrige helikopteret er fullt og må til land for å sette av passasjerer.
– For å få en effektiv redningstjeneste med helikopter i en slik situasjon, er vi også avhengig av god logistikk på land. Det ble raskt etablert et mottaksapparat på Hustad som var egnet for helikopter. Man fikk også på plass flydrivstoff på stedet for å minske tidstapet, sier Jomaas.
Det begynte som en vanlig dag på jobb for Cecilie Øversveen, redningsleder på Hovedredningssentralen på Sola ved Stavanger.
Til vanlig er de bare to på jobb, men lørdag ettermiddag var de tre i operasjonsrommet som ligger rett ved Sola flyplass, vegg i vegg med Kystradioen.
På slaget klokken 14 skjønte hun at noe alvorlig var på ferde i naborommet. Kystradion hadde fått inn «mayday» fra det 228 meter lange cruiseskipet «Viking Sky», med 1373 personer om bord.
Fartøyet hadde fått total blackout i et forferdelig uvær mens det gikk over Hustadvika på Mørekysten. Uten strøm eller motorkraft drev cruiseskipet mot land.
Øversveen trykket på den store, røde knappen.
«Worst case scenario»
Redningshelikoptrene på Ørlandet og i Florø ble umiddelbart scramblet og fikk beskjed om å sette kurs mot Hustadvika, mens ekstra redningsledere på turnusfri ble kalt inn til hovedredningssentralen.
Kort tid etter var Øversveen og de andre i telefonkonferanse med nødetatene på Møre.
– Vi informerte alle samtidig om at her hadde vi en katastrofe på gang, sier Øversveen.
Cruiseskipet slapp de to ankrene bare minutter etter at fartøyet mistet fremdriften, for å hindre at det drev på land. Men ankrene fikk ikke feste i havbunnen.
– Vi jobbet ut fra «worst case scenario», at båten ville ende opp i fjæresteinene, sier Øversveen.
De visste at været var så dårlig at det var umulig for mannskapet å sette ut livbåter.
– Den eneste måten å redde folk på var med helikopter. Og det ville ta tid, sier Øversveen.
I AKSJON: Mellom 2 og 24 passasjerer ble tatt om bord i hvert helikopter fra «Viking Sky». Foto: 330-SKVADRONEN
Syv helikoptre i sving
Heldigvis nådde aldri skipet fjæresteinene. En halv times tid etter at ankrene ble sluppet ut, fant de feste på havbunnen. Da var cruiseskipet med nesten 1400 mennesker om bord cirka 100 meter fra grunnene utenfor Hustad.
«Viking Sky» fikk endelig start på den ene av de fire hovedmotorene, og kunne begynne å ta seg vekk fra grunnene, mens det fortsatt hadde ankrene ute.
Nå gjaldt det å få folk av båten. Redningshelikoptrene på beredskap ble scramblet umiddelbart, og på hovedredningssentralen startet arbeidet med å sjekke andre tilgjengelige ressurser.
Ett helikoptre kom inn fra Ørlandet. Redningshelikopteret fra Florø, som er operert av CHC, var også på vingene etter kort tid.
På grunn av uværet hadde ikke søk- og redningshelikoptrene som hører hjemme på Tampen og Heidrun kunnet fly ut på feltet – de sto fortsatt på henholdsvis Flesland og i Kristiansund.
Dermed kunne også disse helikoptrene settes inn i redningsarbeidet på kort tid, i tillegg til et ambulansehelikopter som kunne støtte ved evakueringssenteret.
Til sammen hadde Hovedredningssentralen nå fem flymaskiner de kunne bruke til å få folk av båten.
Det trengte de.
?
Unik operasjon
De neste 19 timene hadde Øversveen og kollegaene til enhver tid 4 helikopter på vingene, som reddet 460 mennesker av cruiseskipet.
– Vi hadde helikopter i operasjon i 19 timer, som gjorde til sammen 30 løft. Vi fikk med oss mellom 2 og 24 passasjerer i hvert løft, sier Øversveen.
Den sterke vinden og frådende sjøen gjorde at operasjonen var helt på grensen til hva helikoptermannskapene kunne klare.
Værforholdene var så dårlige at redningshelikoptrene bare turte å heise folk opp fra ett sted på skipet.
– Det høres kanskje ikke så mye ut å hente 460 mennesker av et skip med helikopter, men det tar tid. Jeg vet ikke om noen som har gjennomført en slik omfattende operasjon som dette verken her til lands eller internasjonalt, sier Øversveen.
Søndag ettermiddag kom «Viking Sky» til kai i Molde. 20 ble skadet etter at skipet mistet motorkraften i Hustadvika lørdag. Foto: SVEIN OVE EKORNESVÅG, NTB SCANPIX
Fløy inn helikopter fra Danmark
Da taubåtene endelig fikk festet slep i cruiseskipet søndag morgen, etter utallige mislykkede forsøk, var de svært glade på Sola.
– Vi hadde klart å opprettholde innsatsen en god stund til, riktignok kanskje ikke med fire helikoptre hele tiden. Men vi er glade for at ting endret seg, og at de kunne slepe fartøyet inn til land, sier Øversveen.
I tillegg til de norske ressursene, tilbød flere av nabolandene hjelp.
Sverige, Grønland, Danmark og Storbritannia tilbød helikopter og fartøy, og et helikopter fra Danmark ble fløyet opp og stasjonert på Kjevik.
Søndag ettermiddag klappet «Viking Sky» til kai i Molde.
Etter at det siste helikopteret med evakuerte passasjerer landet klokken 09.30, var evakueringsoperasjonen over for Hovedredningssentralens vedkommende, men hendelsen var ikke over før fartøyet klappet til kai.
Det var flere mulige potensielle utfordringer for slepet på vei inn til Molde, som Hovedredningssentralen overvåket tett.
Øversveen er imponert over alle som var i aksjon mens redningsaksjonen pågikk.
– Det er dette som er styrken til redningstjenesten i Norge – alle bidrar når det er behov for det.
