Kategoriarkiv: Offshore.no

Signerte langtidskontrakt med AkerBP

Aker BP har signert langtidskontrakt med Optime Subsea som leverandør av brønnkontrollsystem og tjenester på norsk sokkel for de neste to årene, med opsjon om ytterligere forlengelse. Optime Subsea beskriver kontrakten som en milepæl i sin pressemelding. I første omgang skal systemet benyttes for plugging og forlating på Jette-feltet og installasjon på Skogul-feltet i vår. Kontraktsverdien er konfidensiell, men selskapet beskriver totalverdien som betydelig.

Aker Energy har funnet inntil en milliard fat olje utenfor Ghana

Til sammenligning er Johan Sverdrup-feltet anslått til å bestå av mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat olje. Det var ved Deepwater Tano Cape Three Points-blokken utenfor Ghana at Aker Energy gjennomførte en vellyket boreoperasjon. – Basert på disse resultatene vil vi optimalisere utviklingsplanen for Pecan-feltet. Det er fortsatt mye arbeid som må gjøres, sier Jan Arve Haugan, administrerende direktør i Aker Energy. Målet med undersøkelsesbrønnen var å bekrefte Aker Energy sin forståelse av geologien, og å identifisere oljereserver i Pecan-reservene.   Saken oppdateres.

Ny kontrakt til Dolphin Drilling

Dolphin Drilling, tidligere Fred. Olsen Energy, har inngått en intensjonsavtale med i3 Energy. Det melder selskapet i en børsmelding torsdag. Kontrakten er for et trebrønns avgrensnings- og utviklingsboreprogram i britisk sektor av Nordsjøen. Riggene Blackford Dolphin eller Borgland Dolphin skal benyttes til arbeidet. Arbeidet skal starte i juni 2019, og er anslått til å vare i 94 dager.

Verdens største brønnbåt sjøsatt

Det er det tyrkiske verftet Cemre Shipyard som skriver om begivenheten på selskapets Facebook-side, og har i den forbindelse publisert et bilde av brønnbåten, melder iLaks. Sølvtrans er rederiet som har kontrahert båten, og skal eie den. Havyard er ansvarlig verft, mens skroget sveises sammen i Tyrkia. Ifølge Havyard er «Ronja Storm» verdens største brønnbåt, og har en prislapp på 500 millioner kroner. Brønnbåten er 116 meter lang og 23 meter bred. Skipet har plass til 7.450 kubikkmeter vann i fisketankene, noe som er over dobbelt så mye som normalt store brønnbåter. I tillegg skal båten kunne ta med seg 5.000 kubikkmeter ferskvann. Etter levering skal den inn på en ti-årskontrakt for oppdrettsselskapet Huon ved Tasmania utenfor Australia. Planlagt levering er i sommer.

Norske verft skal bygge skip for 24 milliarder

Totalt  for 2018 er det registrert  48 nybyggingskontrakter til 24,3 milliarder kroner, viser tall  fra salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft. Fiskebåter, brønnbåter og arbeidsbåter til oppdrettsnæringen utgjør cirka 40 prosent av ordreinngangen i fjor målt i antall fartøy. Ferjer, cruisebåter og passasjerbåter utgjør rundt 30 prosent. Serviceskip til offshore vindkraftanlegg utgjør rundt 10 prosent. Norske Skipsverft registrerer alle offentliggjorte kontrakter på over 50 millioner kroner. 48 fartøy I alt er det offentliggjort i alt 48 kontrakter på over 50 millioner kroner i 2018, med en samlet verdi på 24,3 milliarder kroner. I 2017 var det tilsvarende 49 slike kontrakter, med en samlet verdi på 15,9 millioner kroner. I 2016 ble det inngått kontrakter på i alt 30 skip, med en samlet verdi på 12,7 millioner kroner. – Dette er gode tall, men det er grunn til å poengtere at fem av ordrene – de tre kystvaktskipene (Vard Langsten) og de to skipene til Viking Cruises (Vard Brattvaag) – har en verdi som tilsvarer mer enn 10 mrd. kroner, og dermed nær femti prosent av ordreboken. De resterende 43 kontraktene har dermed en samlet verdi på kroner 14,3 milliarder, skriver administrerende direktør Asle Strønen i en epost til NETT NO. Les også: Skip for 23 milliarder Tykkere ordrebok Den totale ordresituasjonen ved norske skipsverft er 98 fartøyer med en kontraktsverdi 48,2 milliarder kroner. Tilsvarende tall for 2017 og 2016 var henholdsvis 85 skip (med en kontraktsverdi på over 50 millionar) og 34,5 milliarder kroner og 66 skip og 28,3 milliarder kroner, i følge Strønen. Spørsmålet er om en tykkere ordrebok også betyr bedre lønnsomhet. Syv av 19 skipsverft gikk i minus i 2017 og det samlede underskuddet økte. Les mer: Nytt tøft år for verftene Kvitt overliggere Ved starten av 2018 hadde norske skipsverft 11 uavhentede offshoreskip liggende. Opprinnelig var kontraktene på tilsammen rundt seks milliarder kroner, sa Strønen da han oppsummerte status for ett år siden. Han fryktet kontraktene ville påføre verftene ytterligere tap. Les også: Skip for seks milliarder ikke hentet Det dreide seg om kontrakter som ble inngått i 2013/2014, før oljeprisfallet og offshorekrisen som fulgte. Nå anslår Strønen at antallet uavhentede helt eller delvis ferdigstilte offshoreskip ved norske verft er redusert til fem-seks.

Saudi-Arabia kutter i oljeeksporten

Landets eksport blir denne måneden på 7,2 millioner fat olje per dag, en nedgang fra 8 millioner fat per dag i november, opplyser oljeminister Khalid al-Falih. Neste måned skal eksporten kuttes med ytterligere 100.000 fat olje per dag, legger han til. Oljekartellet OPEC og dets allierte besluttet i forrige måned å kutte den samlede oljeeksporten med 1,2 millioner fat olje per dag fra denne måneden, i et forsøk på å sikre høyere oljepriser. Oljereserver Samtidig onsdag kunngjorde oljedepartementet nye oppjusterte anslag over landets oljereserver. Reservene utgjorde ved utgangen av fjoråret 263,2 milliarder fat olje, en oppgang fra 261 milliarder fat som er tallet kongedømmet har brukt i snart tre tiår, ifølge anslagene. Videre har Saudi-Arabia en reserve på 2,9 milliarder fat råolje i en grensesone som landet deler med Kuwait, ifølge anslagene. Medregnet dette er Saudi-Arabias oljereserver på 266,1 milliarder fat, ifølge de oppjusterte anslagene fra departementet. Departementet opplyser at tallene støttes av en uavhengig tredjepartssertifikasjon fra oljerådgivningsselskapet DeGolyer and MacNaughton (D&M). Saudi-Arabia er verdens største oljeeksportør og verdens tredje oljeprodusent etter USA og Russland. Landets oljereserver anslås til å være de nest største i verden etter Venezuela. Oljeprisen bykser Nordsjøolje (spot) er opp 4,52 prosent til 61,38 dollar fatet litt før klokken 18 onsdag, etter synkende oljelagre i USA og eksportkutt fra Saudi-Arabia, melder E24. Les også: Spesielt én faktor kan stabilisere oljeprisen  

Hurtigrutens turistbåter skal tømme havaristen for diesel

Etter at tråleren Northguider gikk på grunn sør for Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard, hyret rederiet Opilio AS inn verdens største bergingsselskap Ardent Global for å lede bergingsaksjonen. Nå har de landet på en løsning: Kystvaktskipet KV Svalbard lastet om bord tre småbåter, 30 tusenliterskanner i plast, pumper og strømledninger og satte kursen fra Longyearbyen til havaristedet i Hinlopenstredet. 200 turer Onsdag ettermiddag var de i gang med aksjonen, og vaktansvarlig Rune Bergstrøm i Kystverket forklarer hvordan den skal finne sted: Her vises sporet til KV Svalbard. Illustrasjon: Forsvaret Hver av de tre småbåtene har to tusenliterskanner stroppet fast om bord. Båtene går bort til havaristen, hvor tankene fylles med 800 liter diesel hver fra havaristen. Deretter går småbåten bort til KV Svalbard, som pumper drivstoffet om bord i sine egne drivstofftanker. Klikk her for å dele denne saken på Facebook Ifølge High North News, som har intervjuet NK i Kystvakten, Steve Olsen, har kystvaktskipet på denne måten mulighet til å ta om bord 600.000 liter. Tråleren Northguider har 320.000 liter diesel om bord, som må losses før båten kan berges, for å unngå forurensning. Til sammen blir det minst 200 turer frem og tilbake. Har tømt byen for utstyr Ifølge Bergstrøm er tømmingen ventet å ta fire dager – såfremt været blir bra. Det blir det ikke. – De holder på nå, men må nok avbryte om ikke så lenge. Det er meldt dårlig vær i natt og i morgen. Bergstrøm sier rederen har fått flydd opp utstyr med et chartret fly fra fastlandet, i tillegg til at de har brukt fraktebåten Nordbjørn til å få inn materiell. – I tillegg har de tømt byen for det som finnes av pumper og utstyr – det har vært en skikkelig dugnadsinnsats, sier han til Sysla. Hurtigrutens båter De som har bidratt med småbåtene, er Hurtigrutens datterselskap, Hurtigruten Svalbard. Her inspiserer de tråleren, som har maskinrommet fylt med vann og står på grunn. Foto: Forsvaret – Oppdraget er spennende, og vi er stolte over å være med. Det er en tillitserklæring, sier direktør Tore Magne Hoem til Sysla. Selskapet leverer turer på øygruppen, og til vanlig brukes båtene av typen Polarcirkel til å frakte turister. Nå skal tre av båtene og mannskapet som kjører dem til vanlig gå i skytteltrafikk mellom en havarert tråler og et kystvaktskip. – Det er gode arbeidsbåter med veldig god lastekapasitet, sier Hoem. Isbjørn og drivis Det var vurdert flere løsninger for å få losset diesel av havaristen. Blant annet var det vurdert å få opp Sysselmannens båt, Polarsyssel, som ligger i vinteropplag på Sunnmøre. Småbåtløsningen var gjennom nøye evaluering av Kystverket før rederen fikk tommel opp. – Det er utarbeidet en veldig detaljert sikkerhetsplan, som tar høyde for alt fra vindstyrke til sikt og isbjørnfare, sier Bergstrøm. Det kan kanskje virke som en enkel måte å gjøre det på, men det er akkurat det som er poenget, sier Bergstrøm. – Det er denne metoden som er lettest å avbryte dersom det kommer en snøbyge eller det kommer is drivende. KV Svalbard vil ligge og lyse opp havaristen mens arbeidet pågår, på et av verdens mest avsidesliggende steder. – Det er viktig at vi har visuell kontakt med alle til enhver tid. Reder har stått veldig på og vi er veldig glade for å ha kystvaktskipet som arbeidsplattform, sier Bergstrøm. Bergingsselskapet Ardent Global skal ha brukt denne metoden med hell flere ganger tidligere.

Departementet holder fast på sitt vedtak. – Vurderer neste skritt i saken

Tirsdag ettermiddag kom meldingen om at Bergen Tingrett mener Nærings- og fiskeridepartementet har tolket loven feil, og gir slaktebåten Norwegian Gannet lov til å frakte laks fra merdene i Norge til lakseslakteri i Danmark. Carl-Erik Arnesen er svært lettet over tingretten sin avgjørelse. Han er administrerende direktør i rederiet Hav Line som eier båten. Kan drive som planlagt – Det er veldig bra. Nå er vi i full gang, og kan drive og operere som planlagt. Den omstridte slaktebåten ligger nå i tørrdokk utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes i november, da flytedokken plutselig sank. Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals. Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands. Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark, og i sin vurdering mente at paragrafen ikke gjaldt for Norwegian Gannet. Gir rederiet rett i sin tolkning Ifølge tingretten er det mest sannsynlig Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften som er den riktige. Retten legger derfor til grunn at Hav Line kan transportere usortert fisk til Danmark. «Etter rettens oppfatning skal ikke Kvalitetsforskriften § 17 tolkes slik at all fisk må landes i Norge», heter det i kjennelsen. – Vi er veldig glade for den midlertidige forføyningen, ikke bare fordi vi får operere som planlagt, men fordi tingretten gir oss og Mattilsynet rett i vår tolkning av forskriften. Det er viktig for oss å få den juridiske støtten, sier Arnesen. Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten. I kjennelsen fra tingretten kommer til frem at rederiet allerede har inngått kontrakter for å hente fisk med slaktebåten, som rederiet ikke har kunnet oppfylle på grunn av vedtaket fra departementet. Nå er det imidlertid lagt nye planer for å hente fisk fra merder i Hordaland og sørover, forteller Arnesen. Vil klage til Kongen i statsråd Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp), via sin informasjonsavdeling, skriver i en e-post til Sysla at Mattilsynets lovtolkning var ugyldig. – Vi tar tingrettens beslutning til etterretning. Departementets tolkning av fiskekvalitetsforskriften ligger fast, og vi vurderer neste skritt i saken, skriver Nesvik i e-posten. Departementet vil ikke svare på hva de mener med neste skritt, men bekrefter at det gjelder den midlertidige forføyningen fra tingretten. Sjømatorganisasjon om forbudet: – Ingen tvil om at det handler om norske arbeidsplasser Selv om Hav Line nå har fått medhold fra Bergen tingrett betyr det ikke nødvendigvis at siste ord er sagt i saken. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium. – Den jobber vi med nå, sier Arnesen. Han har tro på å vinne frem med klagen til Kongen i statsråd. – Det må vi selvfølgelig håpe. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for at det skal gå gjennom, sier Arnesen.

Equinor vil ansette 150 nye fagarbeidere i år

Jobbene kommer innen fagområder som kjemiprosess, automasjon, elektro, logistikk samt kran- og løfteoperasjoner. For to år siden gikk Equinor ut med at selskapet trengte 50 nye fagarbeidere årlig fremover. Økt prosjektaktivitet og naturlig avgang har imidlertid gjort at planene endres: 150 må inn dørene før 2019 er omme. – Jeg synes det er gledelig at rekrutteringen kommer nå, og ikke om fem eller ti år, når mange dyktige folk har gått ut i pensjon. Nå kommer vi unge inn og lærer av erfarne arbeidere. Det sikrer viktig kompetanseoverføring fra folk som kjenner plattformene ut og inn, sier elektriker Lone Stormoen. – Jeg tror på norsk olje og gass Stormoen er blant de ferskeste fagarbeiderne på Snorre A, og har jobbet rundt et år på plattformen som elektriker. Under oljekrisen var det ansettelsesstopp i deler av organisasjonen, og lærlingen trodde aldri hun ville få fast jobb i Equinor. Likevel dukket muligheten opp, og Stormoen grep sjansen. – Mange sier at etterspørselen etter fossil energi vil falle de neste tiårene, og foreløpig har ikke Equinor store «greenfield»-prosjekter å bygge ut etter 2022 – hvorfor vil du gå inn i oljå? – Jeg begynte i oljeindustrien siden det var nytt og spennende for meg. Jeg blir ikke skremt av disse spådommene, og jeg tror det kommer mange store prosjekter i fremtiden. Spesielt spent er jeg på flytende havvind, sier Stormoen. Fagarbeider Katrine Knarvik-Skogstø er fagarbeider ved Equinors landanlegg på Kårstø. Hun er positiv med tanke på framtiden. – Jeg tror på norsk olje og gass, og jeg tror det vil være etterspørsel etter norsk olje i mange år fremover, sier Knarvik-Skogstø. Det er liten tvil om at fagarbeiderne som kommer inn vil få nok å henge fingrene i. På ONS i fjor lovet Equinor å bore 3.000 brønner de neste tiårene for å få ut mest mulig olje og gass fra norsk sokkel. Den omfattende boreaktiviteten kommer for å unngå et stort produksjonsfall etter 2030. Samtidig har selskapet behov for nye øyne og unge arbeidere. 10.000 ansatte kommer til å pensjonere seg eller forlate Equinor ved naturlig avgang de neste ti årene. Det tilsvarer rundt halvparten av de nåværende ansatte. – Vi ansetter både ungdommer og mer erfarne ansatte for å få en god miks. Vi etablerer også nye lærlingstillinger, sier Kristina Tau Strand Vestbø, Equinors personaldirektør på norsk sokkel. Halvparten av lærlingene vil få jobb Andreas Holst, personaldirektør for Equinors landanlegg, er tydelig på at selskapet vil sende et signal med masseansettelsene. – Vi ønsker å nå fram til ungdommene som skal velge retning. Vi trenger deres teknologiske kompetanse. Arbeidet vårt handler i økende grad om å gå rundt på anleggene med nettbrett, jobbe med droner og bruke ny teknologi som gjør oss smartere. Vi vil trenge folk i generasjoner fremover. Innholdet og kravene i jobbene kommer til å endre seg, men vi vil trenge folk, sier Holst. – Vil dere trenge 150 nye fagarbeidere hvert år fremover? – Vi har planlagt 150 ansettelser for 2019. Hvor mange det blir årlig etter det, kan jeg ikke svare nøyaktig på. Vi har til enhver tid 300 lærlinger inne, og rundt halvparten av disse vil få jobb. De siste 12 månedene har cirka 100 lærlinger fått fast jobb. Dem som kommer inn vil ha veldig gode utsikter, sier Holst. Som fersk elektriker på Snorre A har læringskurven vært bratt for fagarbeider Lone Stormoen. Først et år etter at hun begynte føler hun seg trygg på arbeidsoppgavene ute på plattformen. Hun er glad hun har hatt mer erfarne kolleger rundt seg. Stormoen sier hun ikke har merket store forskjeller mellom generasjonene offshore, til tross for at bransjen er i hurtig endring. – Kanskje finnes det en liten forskjell med tanke på åpenhet for nye teknologiske løsninger. Jeg tror uansett det er sunt for alle å få inn unge arbeidere som kan se på arbeidsmetodene våre med nye øyne, sier Stormoen. Equinor har planer om å bore 20 til 30 letebrønner årlig fremover, utrede havvind og elektrifisering for å redusere utslipp, samt øke tempoet i digitaliseringen og bruk av ny teknologi. – Vi trenger flere folk innen mange fagområder, og akkurat nå er det innen prosess skoen trykker mest, sier personaldirektør Kristina Tau Strand Vestbø.