Ei oversikt frå Norsk Industri viser at vi må tilbake til 2012 for å finne eit år med større ordreinngang enn i 2018, skriv Nett.no.
Norsk Industri registrerte kontraktar inngått i 2018 for til saman 21,6 milliardar kroner. Det er på same nivå som i 2012. Ordreinngangen har ikkje vore større enn den var i 2012 og 2018 sidan 2007.
Nye skip
Statistikken viser og den store snuoperasjonen mot nye marknadar verfta har vore gjennom.
I 2015 var 53 av i alt 67 skip norske verft hadde under bygging offshorefarty.
Ved inngangen til 2019 utgjer offshorefartya fire av i alt 66 skip under bygging. Cruisefarty utgjer nesten halvparten av ordreverdien, fordelt på 19 skip.
Auka ordrereserve
Samla ordrereserve ved verfta er 40,4 milliardar kroner ved inngangen til 2019, opp frå 27,6 milliardar ved starten av 2018.
Ordrereserven er den høgaste sidan 2008.
Tala til Norsk Industri er ikkje identiske med tala til sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft, som også fører statistikk over ordreinngangen hos verfta.
Les også: Skip for 24 milliardar
Skilnaden skuldast kva dei to organisasjonane tel med. Norske Skipsverft tel med kontraktar som er større enn 50 millionar kroner, Norsk Industri tel alle kontraktar for farty større enn 40 meters lengde.
Totalt for 2018 er det registrert 48 nybyggingskontrakter til 24,3 milliarder kroner, viser tall fra salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.
Fiskebåter, brønnbåter og arbeidsbåter til oppdrettsnæringen utgjør cirka 40 prosent av ordreinngangen i fjor målt i antall fartøy. Ferjer, cruisebåter og passasjerbåter utgjør rundt 30 prosent. Serviceskip til offshore vindkraftanlegg utgjør rundt 10 prosent.
Norske Skipsverft registrerer alle offentliggjorte kontrakter på over 50 millioner kroner.
48 fartøy
I alt er det offentliggjort i alt 48 kontrakter på over 50 millioner kroner i 2018, med en samlet verdi på 24,3 milliarder kroner.
I 2017 var det tilsvarende 49 slike kontrakter, med en samlet verdi på 15,9 millioner kroner. I 2016 ble det inngått kontrakter på i alt 30 skip, med en samlet verdi på 12,7 millioner kroner.
– Dette er gode tall, men det er grunn til å poengtere at fem av ordrene – de tre kystvaktskipene (Vard Langsten) og de to skipene til Viking Cruises (Vard Brattvaag) – har en verdi som tilsvarer mer enn 10 mrd. kroner, og dermed nær femti prosent av ordreboken. De resterende 43 kontraktene har dermed en samlet verdi på kroner 14,3 milliarder, skriver administrerende direktør Asle Strønen i en epost til NETT NO.
Les også: Skip for 23 milliarder
Tykkere ordrebok
Den totale ordresituasjonen ved norske skipsverft er 98 fartøyer med en kontraktsverdi 48,2 milliarder kroner. Tilsvarende tall for 2017 og 2016 var henholdsvis 85 skip (med en kontraktsverdi på over 50 millionar) og 34,5 milliarder kroner og 66 skip og 28,3 milliarder kroner, i følge Strønen.
Spørsmålet er om en tykkere ordrebok også betyr bedre lønnsomhet.
Syv av 19 skipsverft gikk i minus i 2017 og det samlede underskuddet økte.
Les mer: Nytt tøft år for verftene
Kvitt overliggere
Ved starten av 2018 hadde norske skipsverft 11 uavhentede offshoreskip liggende. Opprinnelig var kontraktene på tilsammen rundt seks milliarder kroner, sa Strønen da han oppsummerte status for ett år siden. Han fryktet kontraktene ville påføre verftene ytterligere tap.
Les også: Skip for seks milliarder ikke hentet
Det dreide seg om kontrakter som ble inngått i 2013/2014, før oljeprisfallet og offshorekrisen som fulgte.
Nå anslår Strønen at antallet uavhentede helt eller delvis ferdigstilte offshoreskip ved norske verft er redusert til fem-seks.
Havyard-verftet i Leirvik har eit tøft byggjeprogram dei neste 16 månadene, skriv Nett.no.
13 skip skal leverast, derav elleve ferjer til Fjord1, ein brønnbåt til Sølvtrans og ein pelagisk trålar til France Pélagique.
Alt tredje kvartal i år skal ei elferje til Ford1 vere klar frå verfet, deretter to nye ferjer i siste kvartal i år.
Kan ta endå meir
Endå ei ferje og den pelagiske trålaren skal leverast i første kvartal neste år, deretter skal brønnbåten leverast i andre kvartal, før ytterlegare sju ferjer skal overleverast på tampen av året.
– Det er ingen grunn til bekymring. På det meste har vi vore oppe i sju fartøy på eitt år på verftet, og då var det snakk om svært ulike typer fartøy.
– Dette skal gå bra, seier Bakke.
Han seier at i tillegg til nybyggingskontraktene, tek verftet på seg større reparasjons- og ombyggingsoppdrag.
– Vi har kapasitet til å ta endå meir enn det vi dag har i boks, seier han.
Held fast på 180 tilsette
Men fleire fast tilsette vert det ikkje på verftet, sjølv om det er stor aktivitet.
– Nei, vi skal vere 180 fast tilsette, ikkje fleire, seier Bakke.
Antal fast tilsette er dermed redusert med 100 frå toppen.
– Vi var for mange, og måtte ta ned talet for å ha nok fleksibilitet.
Polsk dotterselskap
Mykje av arbeidet vert i staden sett ut til det polske dotterselskapet Havyard Product & Services Sp.
– Vi har mange tilsette frå dette selskapet på plass i Leirvik. Blant anna tek dei seg av nesten alt elektroarbeid.
– I tillegg har vi hyrt inn leigefirma.
Vil byggje i Tyrkia
Heilt sidan 2006 har Havyard fått bygt skroga ved Cemre-verftet i Tyrkia. Havyard har no tatt levering av Cemre-skrog nummer 46.
Samarbeidet held fram.
– Vi er godt fornøgde med arbeidet som vert gjort ved Cemre. For oss er det spesielt viktig at vi får levert skroga i tide.
Bakke seier at ein likevel følgjer godt med i den politiske utviklinga i Tyrkia.
– Vi likar ikkje alt som skjer i Tyrkia, men vi har ingen planar om å velje andre skrogleverandørar.
Stor ordrebok
Skipsbyggingsdivisjonen til Havyard Group hadde i første halvår i år inntekter på 574,6 millionar kroner og eit resultat før skatt på minus 7,2 millionar.
Ordreboka er på rundt 2,6 milliardar kroner.
Fjord1 har betalt 229,4 millionar kroner i forskot på ferjene som skal byggjast på Leirvik.
Det norske Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) står i spissen for ei arbeidsgruppe i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Arbeidsgruppa arbeider for å kartlegge praksis og skilnadar mellom medlemane når det gjeld krav til HMS (helse-, miljø- og arbeidstakartryggleik), og miljø- og arbeidstilhøve ved finansiering av mobile einingar, og særleg skip. Det er eit ønske om å etablere eit sett med råd for “good practice” for alle eksportkredittinstitusjonane.
Nå vil hun at GIEK skal garantere for fiskebåter, ferger og hurtigruter
I løpet av 2018 kan arbeidet munne ut eit internt notat som gir ei oppsummering av kva praksis dei ulike eksportkredittinstitusjonane har når det gjeld å stille krav ved finansiering av prosjekt som blir bygd i utlandet. Notatet vil truleg og innehalde framlegg om innføringa av ein del felles råd for alle eksportkredittinstitusjonane.
Det seier Kamil Zabielski, som er leiar for gruppa som arbeider med berekraftspørsmål i juridisk avdeling i Giek.
Stor interesse
Zabielski fortel at det er stor interesser for å diskutere problemstilllingar rundt HMS, miljø og arbeidsforhold blant eksportkredittinstitusjonane i OECD.
Eksportkredittordninga er ei internasjonal ordning der vilkåra er regulert i avtalen mellom medlemslanda i OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
Ordninga gir statar høve til å medvirke til finansiering som skal stimulere eigen eksportindustri. I Noreg er det Eksportkreditt Norge som gir lån, medan Giek garanterar for at långivaren får pengane sine.
Politisk spørsmål
Kva notetet og kartlegginga vil føre til av vidare oppfølging er førebels ikkje klart, seier Zabielski.
Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld
Norsk Industri, Fellesforbundet og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft er i samtalar om å få stilt strengare krav til miljø, tryggleik og arbeidstakarrettar hos utanlandske verft som byggjer norske ferjer.
Opprinnelig var kontraktene på tilsammen rundt seks milliarder kroner, men i dag er det vanskelig å angi en eksakt verdi, skriver administrerende direktør Asle Strønen i bransje- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft i en oppsummering av verftsåret 2017, ifølge nett.no.
Det var blant annet tap på et slikt skip som bidro til det stor Klevenunderskuddet i 2015 og 2016.
Skipet var ferdig i 2015. Da var krisen for offshorerederiet et faktum, og det malayiske rederiet tok aldri over fartøyet, som endte med å bli solgt til et canadisk rederi ifjor.
Opptur i 2017
De uavhentede skipene er et minne om en byggeboom som er over. Når er det nye skipstyper som dominerer ordreboken, og ordreinngangen ble høyere i 2017 enn i 2016.
I 2017 ble det inngått 47 kontrakter på bygging av skip over 50 millioner kroner.
Samlet kontraktsverdi var 15,5 milliarder.
I 2016 ble det inngått 30 kontrakter til en verdi på 12,5 milliarder kroner.
Ordreboken består ved inngangen av 2018 består av 82 fartøy, med en samlet verdi på 34 milliarder kroner.
Ved inngang til 2017 besto ordreboken av av 66 fartøy med en konktraktstverdi på 28 milliarder kroner.
Økningen i orderinngangen er positiv, men ikke tilstrekkelig til å opprettholde en forsvarlig inntjening i næringen, skriver Strønen.
Bekymret for manglende ferjekontrakter
Norske Skipsverft er bekymret for konsekvensen av at tyrkiske verft har funnet i underkant av ferjekontraktene der det er er stillet nye miljøkrav til ferjene.
“Fasit for 2017 viser både flere enkeltordrer og større totalsum enn for 2016. Det viser at ordreinnganen nå har en annen struktur enn under offshore-boomen for noen år siden. Nå er det altså flere, men mindre kostbare enkeltprosjekter som gjelder selv om totaliteten ikke er tilstrekkelig til å opprettholde en forsvarlig inntjening i næringen. – Vi har som samfunn derfor ikke råd til å fortsette med eksportlekkasjene av f.eks. nye fergekontrakter til utlandet.”, skriver Strønen.
