Macron presenterte tirsdag sin energipolitikk for de kommende ti årene, og han understreket at «å redusere kjerneenergiens rolle betyr ikke å forsake den».
Macron sa at landet skal utvinne maksimalt 50 prosent av energien sin fra atomreaktorer innen 2035. Det er en utsettelse på ti år sammenlignet med målet om å ha gjort det innen 2025, satt av hans forgjenger François Hollande.
Frankrike er mer avhengige av atomenergi en noe annet land og får i dag omtrent tre fjerdedeler av energien sin fra sine 19 atomanlegg.
Fornybar energi
President Marcon lover at landet heller skal konsentrere seg om fornybar energi, og han sa at hans prioritet er å gjøre Frankrike økonomisk uavhengig av drivstoff som bidrar til global oppvarming.
Det var flere sammenstøt mellom fransk politi og demonstranter i helgen da til sammen 106.000 demonstranter iført gule vester protesterte mot regjeringens planlagte avgiftsøkning på bensin og diesel i Paris og andre franske byer.
Avgiftsøkningene skal være på henholdsvis 1 cent (8 øre) for bensin og 4 cent (32 øre) for diesel.
Macron sa om protestene tirsdag at han forstår sinnet til demonstrantene men at han ikke vil gi etter for presset om å gå tilbake på avgiftsøkningene.
Slaktebåten «Norwegian Gannet» kom fra det uten skader da dokken den var på vei inn i sank mandag.
Båten skulle i dokk for en inspeksjon av kjølevannsinntaket på båten. Etter planen skulle den være der en dag eller to.
– Nå ser vi oss om etter et alternativt verft. Vi holder på å finne ut hvilke alternativer vi har, sier Carl-Erik Arnesen, direktør i rederiet Hav Line, som eier båten.
Les også: Sender ned drone for å inspisere den havarerte dokken
Venter ikke forsinkelse
Den splitter nye slaktebåten er revolusjonerende for norsk oppdrettsnæring. Slakteriet om bord gjør at fisken kan fraktes direkte fra oppdrettsanleggene og til Europa. Skipet er planlagt å gå fra vestlandske laksemerder til en ny lakseterminal i Hirtshals i Danmark.
Skipet ble døpt 17. november, og Arnesen sa til Sysla dagen før at båten ville være i drift innen årsskiftet.
Bakgrunn: Komboen med slakt og frakt skal spare veiene for 7000 trailere
På tross av at de må finne et nytt verft, vil ikke Norwegian Gannet bli forsinket.
– Vi forventer egentlig ikke at dette forsinker oppstarten noe. Vi har enda ikke satt dato for første tur, sier Arnesen.
Fregatten skal nå sikres for å stå støtt i det ventede uværet. Det er varslet sterk kuling i området havaristen ligger.
Sikringsarbeidet ledes fra kranlekteren Rambiz og dykkerfartøyet MS Risøy, og det bores festepunkter på land. Dykkere har strukket forhalere til sikringskjettingene, og vaiere skal trekke kjettingene under fartøyet, før Rambiz trekker selve kjettingen.
«Videre plan for debunkring av fartøyet vil bli vurdert i forhold til forberedelsene for heving, basert på vær og tidsplan», skriver Forsvaret.
KNM «Helge Ingstad» har ligget rolig det siste døgnet.
Grunnen til at utlendingene har kastet sine øyne på vindkraft er ganske enkelt at det er i ferd med å bli god butikk, skriver Klassekampen.
– Investeringene er beregnet å gi en årlig avkastning på åtte prosent. Det er attraktivt for store utenlandske pensjonsfond og infrastrukturfond, som søker langvarig og trygg avkastning, sier direktør Øyvind Isachsen i Norwea, interesseorganisasjonen for vindkraftverk i Norge.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Isachsen sier den hjemlige vannkraftbransjen ikke hadde behov for å investere i vind, ettersom de allerede hadde monopol på fornybar kraft.
– De var inne i en tidlig fase, da det var spennende. Så ble det dyrt og vanskelig, og da solgte de seg ut, forteller han.
Han tror de norske kraftselskapene er på vei tilbake, nå som det er penger å tjene også på vindkraft. Og vindkraftverkenes talsmann sier det er lettere å selge inn nye prosjekter med norske enn utenlandske eiere.
– Det er lettere når de som investerer, er trauste nordmenn med rett dialekt.
Les også: Har kjøpt vind- og vannkraft i Norge for rundt 20 milliarder kroner
Flytedokken fra 1912 sank under en dokkingoperasjon mandag. Det var første gang CCB skulle ta i bruk dokken, som de kjøpte for halvannet år siden.
Ingen ble skadet i hendelsen.
Det er ikke klart hva som har forårsaket havariet. CCB Ågotnes sier nå at de vil selv granske hendelsen.
– Vi har besluttet å sette i gang egen gransking. Først skal vi samarbeide med et selskap om det juridiske, for å finne ut hvordan vi skal organisere en slik gransking. Vi føler et sterkt behov for å få avklart hva som har skjedd, og vi ønsker svar fort, sier Kurt Andreassen, administrerende direktør ved CCB på Ågotnes til Sysla.
I tillegg gjør lokalt politi undersøkelser.
Bakgrunn: Dokken overlevde to verdenskriger. I går sank den i Hjeltefjorden.
Dokken sank mandag. Foto: 2211-tipser
Undersøker dokken
Forsikringsselskapet Fender har nå overtatt styringen opp mot havaristen, sier Andreassen.
De har bestilt en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) fra rederiet Samba. Dykkerfartøyet Fox Hunter ligger tirsdag formiddag ved Ågotnes, og ROV skal kjøres fra denne båten, bekrefter rederiet til Sysla.
Det vil tas bilder av havaristen, og innledende undersøkelser for å finne ut hvordan flytedokken kan heves. Dokken ligger på 60 meters dyp, og skal heves, sa Andreassen til Bergens Tidende i dag.
– Min første tanke er at dersom tankene er intakt i dokken, kunne man tømt ut vannet fra dem og fått dokken til å flyte. Det hadde vært den enkleste og rimeligste løsningen, men det er en antakelse fra meg, sier administrerende direktør ved CCB, Kurt Andreassen.
Les også: Mona så dokken gå ned: – Plutselig la den seg over på siden og gikk til bunns
Fox Hunter er kommet til Ågotnes. Skjermdump: Marine Traffic
Helsetjenester
Andreassen har tirsdag sittet i møte for å legge løpet videre. Han sier at bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for medarbeidere.
– Det er ikke til å stikke under stol at dette ble opplevd som dramatisk. Bedriftshelsetjenesten har et åpent tilbud om støtte. Både dem og vi som ansvarlig ledelse er tilgjengelig og vil svare på spørsmål, sier Andreassen.
Østensjø Rederi og Norske Shell har undertegnet en avtale om å fornye kontrakten for slepebåt- og terminaltjenester ved Nyhamna Terminalen.
Østensjø undertegnet i 2007 en avtale med Shell for disse tjenestene og den nye avtalen er en videreføring av denne kontrakten.
– Dette er enda et bevis på verdien av et langvarig forhold, sier Kenneth Walland, administrerende direktør i Østensjø i en melding.
Østensjø skal ta i bruk slepebåtene Vivas og Silex ved oppkall fra tankbåter. I tillegg skal fortøyningsfartøyene Max og Obelix delta i operasjonene.
Totalt innebærer kontrakten deltidsarbeid for 15 personer relatert til fortøyning og diverse terminaltjenester.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Ankerhandteringsfartyet (AHTS) “Island Valiant” blir lagt i vinteropplag i tre månader. Intervensjonsfartyet “Island Frontier” er lagt still og skal på verkstad i januar, før det skal attende i på langtidsoppdrag for Equinor 1. april 2019.
Tilsaman blir rundt 70 personar permitterte, i følgje administrerande direktør Håvard Ulstein.
Eitt ankerhandteringsfarty i marknaden
Etter at “Island Valiant” er lagt i opplag har Island Offshore eitt ankerhandteringsfarty i drift i spotmarknaden. Det er nok, slik selskapet vurderer etterspørselen i dag.
“Den generelle reduksjonen i aktivitet samt utsiktene for riggflytt gjennom vinteren gjer at selskapet vel å ha kun eitt AHTS-fartøy tilgjengeleg i spotmarknaden”, skriv selskapet i ei pressemelding.
Fire i langtidsopplag
I tillegg til dei to skipa som blir tatt ut av marknaden i vinter har Island Offshore fire skip liggande i langtidsopplag.
“Island Offshore har tru på at aktiviteten i 2019 tek seg opp i høve til dette året og at fleire fartøy kjem i drift”, skriv selskapet i pressemeldinga.
Ankerhandteringsfartyet (AHTS) “Island Valiant” blir lagt i vinteropplag i tre månader. Intervensjonsfartyet “Island Frontier” er lagt still og skal på verkstad i januar, før det skal attende i på langtidsoppdrag for Equinor 1. april 2019.
Tilsaman blir rundt 70 personar permitterte, i følgje administrerande direktør Håvard Ulstein.
Eitt ankerhandteringsfarty i marknaden
Etter at “Island Valiant” er lagt i opplag har Island Offshore eitt ankerhandteringsfarty i drift i spotmarknaden. Det er nok, slik selskapet vurderer etterspørselen i dag.
“Den generelle reduksjonen i aktivitet samt utsiktene for riggflytt gjennom vinteren gjer at selskapet vel å ha kun eitt AHTS-fartøy tilgjengeleg i spotmarknaden”, skriv selskapet i ei pressemelding.
Fire i langtidsopplag
I tillegg til dei to skipa som blir tatt ut av marknaden i vinter har Island Offshore fire skip liggande i langtidsopplag.
“Island Offshore har tru på at aktiviteten i 2019 tek seg opp i høve til dette året og at fleire fartøy kjem i drift”, skriv selskapet i pressemeldinga.
I en pressemelding mandag ettermiddag skriver Faroe Petroleum at DNOs fiendtlige bud er opportunistisk, at prisen er altfor lav og at aksjonærene ikke bør foreta seg noe.
Les bakgrunnen: DNO ASA byr på Faroe Petroleum. Verdsetter selskapet til 6,6 milliarder.
– Vi mener at Faroe er verdt mye mer enn 152 pence i kontanter per aksje, og vi oppfordrer aksjonærene til å avslå DNOs opportunistiske, uønskede og utilstrekkelige bud, sier Faroes styreleder John Bentley.
Mandag morgen ble det klart at DNO prøvde å sikret seg full kontroll over Faroe, gjennom et bud på resterende aksjer hos konkurrenten.
Les også: Anspent maktkamp mellom oljeselskap
Tilbudet ligger 20,8 prosent over prisen Faroe-aksjene hadde fredag. Totalt verdsettes oljeselskapet til 6,7 milliarder kroner. Når DNO trekker fra de aksjene selskapet allerede eier, er budet på 4,9 milliarder kroner (443,8 millioner pund).
I pressemeldingen skriver Faroe at DNOs bud ikke anerkjenner Faroes spennende framtid som et uavhengig selskap. Faroe skriver videre at selskapet siden DNO kjøpte sine første aksjer 4. april har hatt stor framgang innen leting, verdivurdering og generell utvikling som virksomhet.
Hør siste Oilcast-episode hvor Helge Hammer, sjef for den norske virksomheten i Faroe Petroleum, er intervjuet.
Podcast link
Faroe peker blant annet på letesuksess gjennom funnene Iris/Hades og Agar i 2018. Selskapet har også startet en omfattende borekampanje som de hevder at kan gi store ressurser og funn innen de neste 12 månedene. Faroe skriver at de både i produksjon og i økonomiske resultater har store planer om vekst: Faroe har, blant flere målsetninger, et mål om å produsere 35.000 fat per dag i nær framtid.
– Vi mener at DNOs bud ikke anerkjenner disse kvalitetene og den rettferdige verdien på aksjene deres, skriver Faroe i en melding til aksjonærene.
Faroe Petroleum peker på det faktum at budet bare gir et premium på én prosent, sett på et tre måneders gjennomsnitt – og bare 21 prosent til stengingsprisen 23. november. Dette er langt under et gjennomsnittlig premium fra britiske fiendtlige oppkjøp de siste ti årene, som har vært på 43 prosent.
– Faroe ville løst DNOs strategiske utfordringer, og aksjonærene burde motta en passende utbetaling, som ikke reflekteres i DNOs bud, skriver selskapet.
Les hele børsmeldingen fra Faroe Petroleum her.
Seadrill omsatte i tredje kvartal for 249 millioner dollar, tilsvarende 2,1 milliarder kroner. Selskapet fikk imidlertid et operasjonelt resultat på 106 millioner dollar, som etter dagens vekslingskurs er rundt 894 millioner kroner.
Justert resultatet før skatt, renter, av- og nedskrivninger (EBITDA) ble på 46 millioner dollar – tilsvarende 388 millioner kroner. Selskapet melder at de har en ordrebok på rundt 2,1 milliarder dollar, og at denne er økt med 296 millioner dollar siden slutten av andre kvartal.
Riggselskapet endte med et netto tap på 245 millioner dollar, som er i nærheten av negative 2 milliarder kroner.
Mener selskapet har gode forutsetninger
– Etter å ha restrukturert selskapet er vi nå godt posisjonert til å kapitalisere på at markedet kommer tilbake, sier Anton Dibowitz, administrerende direktør i Seadrill.
Han ser kombinasjonen av en sterk kontant-posisjon, ingen nære forfall på lån, lette finansielle forpliktelser og en stor og moderne flåte som fordelaktig for at selskapet skal fortsette å være konkurransedyktig.
– De fundamentale faktorene i industrien fortsetter å være sterke, og vi ser tegn til forbedring gjennom økt kontrakts-aktivitet, at tilbudet minsker og en rekke konsoloderinger i industrien. Alt i alt vil dette føre til bedre priser i fremtiden, sier Dibowitz i meldingen.
Seadrill ser allerede økte rater for kontrakter med oppstart i 2019 og 2020.
– Vi vil fortsette å være disiplinerte, og ikke inngå langvarige kontrakter til lave dag-rater, avslutter Dibowitz.
