– Du vet den følelsen når du bare ikke har lyst å gå på jobb? Den følelsen kom til tider, men slik har jeg ikke lenger, sier Dag Aldal.
Han er sjef for subseabedriften Clampon, som har hovedkontor på Laksevåg i Bergen. Den vonde følelsen han viser til, dukket av og til opp for bedriftslederen da det sto på som verst for selskapet hans.
– Vi har tapt penger så det hyler, sa Aldal da Sysla besøkte bedriften for omtrent halvannet år siden.
Oljenedturen traff Norge i 2014, men det gikk noen år før Clampon for alvor begynte å blø. 2016 og 2017 ble kriseår for subsealeverandøren. Fra en toppbemanning på over 100 personer, måtte rundt 40 gå. Omsetningen ble halvert, og driftsresultatet var flere titalls millioner i minus.
Fakta
Forlenge
Lukke
Clampon
Ble startet i 1994 av Dag Aldal og Geir Instanes
Bergensbedrift med 80 ansatte
Hovedkontor på Laksevåg
Produserer ultralyd-teknologi til oljebransjen
– Folk har holdt motet oppe
Men i fjor snudde det. Konsernet hadde i 2018 det Aldal kaller et solid overskudd, på rundt 18 millioner.
– Det er deilig. Industrien har kommet i gang igjen. Det er en kombinasjon av at oljeprisen har gått opp, og at vi jobber mer fornuftig. Før var dette en bransje som plagde seg selv med overdokumentasjon. Det fenomenet er der fremdeles, men ikke i så alvorlig grad, forteller Aldal.
Les hvordan teknologieventyret Clampon startet: – Vi levde på bommen. Å være fattig kan være bra.
De er nå rundt 80 ansatte, i tillegg skal de ansette en håndfull til i løpet av de neste månedene. De fleste som er ansatt den siste tiden er hentet inn fra de som ble permittert eller sagt opp.
– Men noen har jo fått seg jobb andre steder, eller byttet bransje, påpeker Aldal.
Nå tikker oppdragene inn jevnt og trutt for bedriften.
– Vi har mer fremtidshåp, folk har sikrere arbeidsplasser. Folk har vært veldig flinke, og holdt ut og holdt motet oppe. Nå er vi på gang i igjen, sier Aldal.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Har tatt på
Clampon-sjefen var denne uken i Houston, på verdens største oljemesse, OTC. Størstedelen av omsetningen til Clampon kommer fra leveranser til utlandet. Aldal trekker fram store prosjekter blant annet i Kina, India og et for ExxonMobil offshore i Guyana. I tillegg har de mange små prosjekter.
Han sitter igjen med blandede følelser etter å ledet bedriften gjennom vanskelige år.
– Vi gikk med overskudd i 19 år. Du blir vant til å lykkes, og folk føler stolthet knyttet til arbeidsplassen sin. Så går du på trynet i ett bankende kjør i 30 måneder.
– Du ser at markedet er der ikke lenger. Telefonen ringer ikke, mailene kommer ikke. Kontaktene er borte. Du sier opp folk du har jobbet med i 10-15 år. Det tar på, medgir Aldal.
Han forteller at han har lært mye av disse årene.
– Og vi fortsetter med teknologiutvikling, og har klart oss bedre enn konkurrentene, og klart å kutte kostnadene. Vi har fått til mye, men det har vært vondt, sier bedriftslederen.
Ser mot andre markeder
Ifølge Owe Hagesæther, leder for GCE Ocean Technology, er bildet for subsealeverandører for tiden svært differensiert.
– For industrien går det mye bedre nå enn det gjorde for ett eller to år siden. Men det er et ulikt bilde for ulike selskaper. Noen går det bedre med, men mange sliter ennå – men snittet er at det går bedre, forteller han.
Han sier at mange av selskapene inngikk avtaler i de dårlige tidene som ikke var særlig gode.
– Det ble tegnet avtaler med fryktelig dårlige marginer, hvis noen, sier han, og mener de store aktørene som Equinor nå må tillate sine underleverandører å tjene penger.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av:
?
Han peker samtidig at på mange av subseaselskapene nå har funnet nye, relaterte markeder.
– Mange leverer inn mot den fornybare bransjen, særlig offshore vind. En del leverer også til neste generasjons havbruk, sier Hagesæther.
Dette er en særdeles positiv utvikling, mener han.
– Det er med på å redusere risikoen sammenlignet med å kun levere til olje og gass, som er en syklisk næring, sier han.
– Økonomien i vindenergi er en sannhet som beveger seg med stor hastighet, sier faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Finn Gunnar Nielsen.
Han viser til olje- og energiminister Kjell-Børge Freibergs uttalelser i midten av april. Da sa Freiberg at det ikke var et marked for havvind hjemme i Norge. Han pekte de høye kostnadene ved denne typen vindkraft.
I skrivende stund venter Equinor på om de får Enova-støtte til Hywind Tampen, verdens hittil største flytende havvindprosjekt i Nordsjøen.
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte for å kunne gjennomføre utbyggingen, noe som utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
Men Nielsen mener det ikke er riktig av Freiberg å trekke fram de høye kostnadene som grunn til å ikke satse. Han sier også at ingen ny fornybar energi kan konkurrere med kostnadene fra nedbetalt vannkraft.
– Det er rett at det er dyrt nå, men at vi ikke skal satse på det av den grunn er en misforståelse, sier havvindforskeren.
I Norge er det flytende havvind som er mest aktuelt, fordi vi har så dype havområder. Denne typen havvind er per idag langt dyrere enn bunnfast havvind, som flere steder i Europa nå er lønnsom uten subsidier.
– Mye av grunnen til at flytende havvind er så dyrt, er at det ikke er bygget ut noe ennå. Men vi får ikke kostnadene ned før det bygges stort volum, sier Nielsen.
Havvindforskeren har tidligere uttalt at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands. Det kan du lese om her.
Kostnadene går ned
Han påpeker at vi har en spesiell mulighet til å markere oss i dette markedet.
– Norge med sine ressurser og kompetanse kunne tatt en lederposisjon og fått ned kostnadene, sier Nielsen.
Kostnadene for havvind i Europa har sunket kraftig de siste årene. Tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe viser at kostnadene for havvind falt 45 prosent fra 2013 til 2018.
– Jeg så nylig tall fra Bloomberg for utbygging av havvind i EU fra 2017-2018. Kostnadene har sunket med 24 prosent, så tallene faller jo fort, påpeker han.
Ung industri
Nielsen forteller at havvind ennå er en veldig ung industri, men at ting skjer raskt.
– Man har lært, økt volum, bygget større turbiner tilpasset havet i stedet for å bruke landutstyr til havs. Hele industrien har begynt å lære seg den marine industrien. Dette er mulig å ta med seg videre mot flytende havvind, men det kommer ikke av seg selv. Vi har en verdensledende maritim industri som kan ta den jobben.
Havvindforskeren sier det snart kan være for sent for Norge å ta en posisjon i markedet for flytende havvind.
– Det dummeste vi kan gjøre nå, er å vente og la andre ta lederposisjonen, sier han.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
– Må gjøres grundige avveininger
Ifølge statssekretær ved Olje- og energidepartementet, Liv Lønnum (Frp), er regjeringens mål at den videre utbyggingen av fornybar energi skal være markedsbasert.
– Kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er fortsatt betydelig. Vindkraft til havs vil derfor ikke være et alternativ i den norske kraftforsyningen de nærmeste årene, skriver Lønnum i en e-post til Sysla.
Hun påpeker at havvind derimot gir store store muligheter for industriutvikling, hvor norske selskapers kompetanse fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi vil kunne brukes.
– Markedet er her globalt. Norske selskaper er i front av utviklingen innen flytende vindkraft. Det eksporteres allerede for betydelige verdier til utbygging av vindkraft til havs i andre land.
Videre skriver hun at regjeringen jobber for å legge til rette for videre utvikling av vindkraft til havs. Hun viser til den raske teknologiutviklingen og de fallende kostnadene.
– Derfor forbereder Olje- og energidepartementet en åpning av ett eller to havområder for havvind. Her er det viktig å gjøre et godt forarbeid for å sikre at arealene som åpnes er de mest hensiktsmessige. Slik debatten nå pågår kan det virke som det er konfliktfritt å åpne arealer til havs, men blant annet mot fiskeri må det gjøres grundige avveininger, understreker hun.
Leverer til havvind i utlandet
Flere norske bedrifter leverer til havvindparkene i utlandet. Equinor er tungt inne flere steder, og rederiet Fred Olsen hadde i 2017 et rekordår med leveranser til det internasjonale havvindmarkedet.
Tidligere har flere aktører har etterlyst en klarere havvindsatsing for et marked her hjemme. Deriblant uttalte leder i Rederiforbundet, Harald Solberg, nylig til E24 at havvindstrategien som ble lagt fram i 2018 mangler tydelige mål.
– Norge har ikke engang noe som kan sies å ligne på en havvindstrategi, sa han.
– De sier at de har en strategi, men de har ikke satt noen tydelige mål, sa Solberg.
Samtidig viste han til en rapport fra forbundet som viser at medlemmene er interessert i dette markedet.
– I vår medlemsundersøkelse sier 3 av 10 rederier at de har aktivitet i havvind i dag. Nesten like mange sier at havvind blir viktig for deres virksomhet de neste 5 årene, påpekte Solberg.
«En viktig dag», «på høy tid» og «endelig», mener miljøorganisasjonene.
Rammen gjelder investeringer i infrastruktur for fornybar energi utenom børs. Dette omfatter ifølge Norges Bank ulike typer fysiske anlegg som brukes til produksjon, overføring, distribusjon og lagring av fornybare energikilder.
Fornybar energi er et område i sterk vekst, poengterer regjeringen i en pressemelding om stortingsmeldingen om fondsmeldingen fredag.
Interessant for investorer
En stor del av investeringsmulighetene innen fornybar energi er i det unoterte markedet, særlig i infrastrukturprosjekter. Forventninger om betydelige investeringer i tiden fremover gjør dette markedet interessant for institusjonelle investorer som Statens pensjonsfond utland – oljefondet, heter det videre.
– Regjeringen åpner for at Statens pensjonsfond utland kan investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor de særskilte miljørelaterte mandatene. Det skal stilles samme krav til lønnsomhet og åpenhet som for øvrige investeringer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Den øvre rammen for disse investeringene dobles, fra 60 til 120 milliarder kroner. Det legges opp til en særskilt øvre grense for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 prosent av fondet.
– Dette er investeringsstrategi, ikke klimapolitikk, understreker finansministeren.
Grønn energi
– Dette er en viktig dag, kommenterer generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.
– Endelig har regjeringen lyttet til oss og lar oljefondet investere i prosjekter som kan forsyne verden med grønn fornybar energi.
Daglig leder Marius Holm i Zero sier at regjeringens beslutning tidligere i vår, om å ta ut oppstrøms oljeselskaper, gir kun et lite bidrag til å redusere oljefondets klimarisiko.
– En åpning for større investeringer i fornybar energi er et langt viktigere bidrag. Derfor bør mandatet også økes utover rammen regjeringen nå har lagt opp til, sier Holm.
Hvordan klimaendringer vil påvirke den norske økonomien, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
De siste ukene har debatten om leterefusjonsordningen (se faktaboks) blusset opp igjen.
Arbeiderparties klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, etterlyste en diskusjon rundt ordningen – noe som vekket kraftige reaksjoner.
Men diskusjonen er for snever, mener Jonny Hesthammer, administrerende direktør i det bergenske leteselskapet M Vest Energy, som har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden.
– Skal man lete etter olje og gass i Norge, eller skal man ikke lete? Det man gjør nå, er å gripe fatt i ett enkelt element, som er leterefusjonsordningen. Det blir stykkevis og delt. Hvis man skal lete, er leterefusjonsordningen en fantastisk ordning, som har bidratt til store inntekter for Norge siden den ble etablert. Men skal man ikke lete etter olje og gass, er det en helt annen debatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Leterefusjonsordningen
Ble innført i 2005, fordi leteaktiviten på norsk sokkel var fallende.
Går ut på at staten tar 78 prosent av letekostnadene for selskapene.
Ordningen gir oljeselskaper som ennå ikke er i skatteposisjon mulighet til å få refundert få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år.
Dette er for å gjøre terskelen for å etablere seg på norsk sokkel mindre, og for å likestille nye og etablerte petroleumsselskaper.
Selv om staten tar store kostnader for selskapene i letefasen, får den også store deler av oljeinntektene når selskapene finner olje.
Kilde: Norsk olje og gass
– Mister mangfoldet
Hesthammer har startet flere oljeselskaper de siste ti årene, og er tydelig på at ordningen har vært helt avgjørende for virksomheten han har deltatt i.
– Uten leterefusjonsordningen hadde vi ikke gjort det. Så enkelt er det. Det koster så mye å lete etter olje og gass på norsk sokkel. De store selskapene har produksjon, og kan føre utgiftene mot produksjonen sin. Små selskap vil ikke ha ryggrad til å kunne drive virksomheten sin uten leterefusjonsordningen, sier oljesjefen.
Om det kun er de store som kan drive, mister man mangfoldet blant leteaktørene, mener han.
– Det som små selskaper bidrar med, er raske beslutninger, de kommer med nye perspektiver, de tenker annerledes enn de store selskapene gjør. Uten dem vil vi finne mindre, og det vil bli dyrere å finne. Mangfoldet er helt nødvendig for at vi skal ha en effektiv virksomhet på norsk sokkel.
– Vi kan ikke fortsette å pumpe opp olje hvis vi skal nå klimamålene. Hva er dine tanker rundt det?
– Jeg synes det er en sunn debatt, og tror det fornybare regimet vil komme. Det som er vanskelig å forholde seg til, er hvor lang tid det tar før det skjer. Noen mener det skal skje i løpet av noen veldig få år, og så er det andre – som meg – som mener at dette dessverre kommer til å ta ganske lang tid. Det er en fornuftig del å ta med i debatten som ofte glemmes litt, sier han.
Hesthammer sier han ønsker seg et tettere samarbeidet mellom oljeselskapene og den fornybare bransjen, og trekker blant annet fram at søsterselskapet til M Vest Energy driver med vannrensing som renser olje fra vann.
– Det kan vi bruke til å rense avløpsvann, til vannrensing innen fiskeopprett, og i Førdefjorden med gruvevirksomhet. Dette er teknologi som kommer i tilknytning til oljebransjen, som kan bidra til å akslerere fornybar teknologi, sier han.
Laboratorieprøver av vannrensingsteknologien til M Vest Energy. Foto: M Vest Waters
– Vi tenker også miljø
Samarbeidet mellom bransjene er i dag dårlig, mener han.
Fakta
M Vest Energy
Leteselskap som ble etablert i 2016
Holder til i Bergen
Har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden
Fikk fire nye lisenser i år
Satser på å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon.
Er i dag 14 ansatte
Har søkt om å bli prekvalifisert som operatør
– Slik det er nå, sitter vi på hver vår haug og krangler, og det synes jeg er synd. Jeg skulle ønske debatten skjedde raskere.
– At du som oljesjef heier på det fornybare skiftet, høres litt rart ut?
– Nå er det ikke sånn vi som er oljesjefer ikke er opptatt av miljøet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om hva som skjer i verden med globale klimautslipp. Det er overhode ikke sånn. Det er ikke slik at vi er kapitalister som ikke tenker miljø, sier Hesthammer.
Han mener oljesjefer ikke er negative til at det er en debatt om energibruk, men at de vil at den skal skje på en konstruktiv måte.
– Vi ønsker ikke at vi skal fremstå som de dumme personene som ikke ønsker verden noe godt, for det er ikke sant. Vi tenker også miljø, sier han.
Er det på tide med en ny vurdering av oljeskatten? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
– Ikke mulig å bare stoppe
Hesthammer peker på at verdens energiforbruk øker, og sier at verden på nåværende tidspunkt er avhengig av olje og gass.
– Vi er positive til at det kommer ny teknologi, og vi har lyst å være med å bidra, for vi har så mye kunnskap og kompetanse som kan brukes til å etablere ny teknologi innenfor fornybar. Men så lenge verden trenger olje og gass, så er det ikke mulig å bare stoppe, sier han.
– Det er ofte sånn man tenker i Norge, at vi skal gå foran med et godt eksempel, og alt det er vel og bra, men verdensbehovet er slik det er i dag. Da kan vi prøve å akslerere det og være aktive, og det kan myndighetene hjelpe til med også, og det kan ikke minst oljeselskapene være med å bidra til. Og det ser vi at en del oljeselskaper gjør i dag, sier Hesthammer.
Les også: Med en gjeng dataspill-utviklere lager M Vest Energy sitt eget «Google Maps» over norsk sokkel.
Snur seg raskt
M Vest Energy ble etablert i 2016, og holder til i Bergen.
– Vi har tradisjonelt hatt fokus på leting, men nå har vi ønske om å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon. Og sånne ting tar tid i denne bransjen, forteller Hesthammer.
I dag er de 14 ansatte, med spesialkompetanse på undergrunnen på norsk sokkel.
– Så har vi fått inn noen som kan mer om topside-biten den siste tiden, forteller han.
I følge Hesthammer jobber de effektivt som et lite selskap.
– Alle her må være involvert i alt vi holder på med. Vi kan snu oss fort rundt og ta raske beslutninger. Strategiske beslutninger kan skje uten at vi må gjennom masse systemer, sier han.
Flere ansettelser
Slik det ser ut nå, kommer de likevel til å ansette flere. Selskapet har søkt om å bli prekvalifisert som operatør.
– Det betyr at vi er nødt til å tillegge oss mer kunnskap. da må vi i løpet av et år eller to bygge opp organisasjonen til å ta hånd om det, sier Hesthammer.
I år fikk de andeler i fire nye lisenser. I den ene lisensen, som ligger i Egersundbassenget, er det påvist 50-60 millioner fat olje. Der sikter de nå mot utbygging.
– Skal vi gjøre det, må vi tilegne oss kunnskap og kompetanse innenfor det området, og prøve å se om vi kan komme oss inn i produksjon.
Han ser for seg at de kan klare seg med totalt 20 ansatte.
– Men det er kjekt å ikke bli for store, vi klarer oss veldig godt som et lite selskap, understreker oljesjefen.
Macron presenterte tirsdag sin energipolitikk for de kommende ti årene, og han understreket at «å redusere kjerneenergiens rolle betyr ikke å forsake den».
Macron sa at landet skal utvinne maksimalt 50 prosent av energien sin fra atomreaktorer innen 2035. Det er en utsettelse på ti år sammenlignet med målet om å ha gjort det innen 2025, satt av hans forgjenger François Hollande.
Frankrike er mer avhengige av atomenergi en noe annet land og får i dag omtrent tre fjerdedeler av energien sin fra sine 19 atomanlegg.
Fornybar energi
President Marcon lover at landet heller skal konsentrere seg om fornybar energi, og han sa at hans prioritet er å gjøre Frankrike økonomisk uavhengig av drivstoff som bidrar til global oppvarming.
Det var flere sammenstøt mellom fransk politi og demonstranter i helgen da til sammen 106.000 demonstranter iført gule vester protesterte mot regjeringens planlagte avgiftsøkning på bensin og diesel i Paris og andre franske byer.
Avgiftsøkningene skal være på henholdsvis 1 cent (8 øre) for bensin og 4 cent (32 øre) for diesel.
Macron sa om protestene tirsdag at han forstår sinnet til demonstrantene men at han ikke vil gi etter for presset om å gå tilbake på avgiftsøkningene.
– Vi kommer ikke til å trenge særlig mye mer olje enn vi allerede har oppdaget. Så det å lete etter mer olje gir ikke noe særlig mening. Fremtiden ligger andre steder, sier Stern til NRK.
Den britiske økonomiprofessoren sitter blant annet i ekspertpanelet til New Climate Economy , som la fram sin siste klimarapport på en klimakonferanse i San Francisco i forrige uke, der blant annet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var til stede.
Rapporten, som er finansiert av en rekke land, deriblant Norge, konkluderer blant annet med at olje vil bli langt mindre relevant i nær framtid.
– Avgjørende med nye funn
Men ifølge den internasjonale olje- og gasspublikasjonen Upstream kan Norge kan nå tidenes høyeste olje- og gassproduksjon mellom 2022 og 2024. Statsminister Erna Solberg (H) sier til Upstream at nivået på den norske produksjonen er «historisk høyt».
Samtidig advarer hun i en artikkel som blir publisert torsdag, om at olje- og gassinvesteringene kan falle brått etter 2020.
– Det er avgjørende at det blir gjort nye store funn, sier hun til Upstream.
Raskt grønt skifte
New Climate Economy-rapporten slår på sin side fast at det grønne skiftet går langt raskere enn ventet.
– Utviklingen går utrolig mye fortere enn selv verdens fremste analytikere hadde ventet. Vi ser det med den hurtige spredningen av elbiler og fornybar energi. Mellom 2009 og 2017 har prisen på solkraft falt med 86 prosent, mens prisen på vindkraft har gått ned 67 prosent, sier Helen Mountford, som har ledet arbeidet med rapporten, til NRK.
Ifølge rapporten må verden i løpet av de neste to-tre årene legge om hele sin infrastruktur til å bli fornybar og bærekraftig om man skal ha håp om å unngå mer enn to graders global oppvarming.
Stern tror samtidig at gass fortsatt vil være en del av energimiksen, muligens fram til midten av århundret.
Rederiet Olympic Subsea hadde driftsinntekter i andre kvartal på 173 millioner kroner, og et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 62 millioner, tilsvarende 25 prosent.
Det melder rederiet i sin kvartalsrapport.
Det har vært tøffe tider for de norske offshore-rederiene. De børsnoterte rederiene Havila, Olympic og Solstad Farstad har alle sett fall i inntektene på over 60 prosent.
Bedre enn forventet
På grunn av restruktureringer som skjedde våren 2017, der PSV- og AHTS-fartøyene ikke lenger er omfattet av morselskapets garantisvar, er tallene for samme periode i fjor ikke sammenlignbare, opplyser rederiet.
Virksomhet innenfor Subsea og fornybar stod for driftsinntekter på 166 millioner kroner og driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 76 millioner, som gir en margin på 46 prosent, og er bedre enn forventet.
Les også: Nå har Stig Remøy nesten alle subsea-båtene i arbeid
Konsernet har i hovedsak flåten sin innen subsea og fornybar energi. Ved utgangen av kvartalet var alle fartøy innen segmentet i arbeid.
– Vi høster nå fruktene av rendyrkingen vi gjorde mot Blue Energy-markedet da vi etablerte Olympic Subsea ASA i februar i fjor, sier styreleder Stig Remøy.
Rederiets fire supply- og ankerhåndteringsfartøy ligger i opplag.
Forventer lavere aktivitet
I kvartalsrapporten skriver selskapet at de på lang sikt ser gradvis forbedring innenfor subsea på grunn av stabil oljepris og lavere break-even for oljeselskapene.
Samtidig varsler rederiet at de forventer lavere aktivitet for kommende vinter.
– Sesongsvingninger gjør at vintersesongen tradisjonelt er den mest krevende. Selv om vi ser en klart forbedret markedssituasjon, tar vi høyde for at også den kommende vinteren vil bli utfordrende. Det store bildet er likevel vesentlig lysere for vår flåte, sier Remøy.
Scatec Solar har økt eierskapet i tre anlegg i Sør-Afrika.
Det opplyser selskapet i en børsmelding torsdag kveld.
Selskapet økte eierskapet i anleggene Kalkbult, Linde og Dreunberg fra 39 prosent til 45 prosent.
Partene ønsker ikke å opplyse om verdien på transaksjonen.
– Sør-Afrika fortsetter å være et viktig marked for Scatec Solar, og med utbyggingen av Upington-anleggene vil vi ha en solid posisjon med en produksjonskapasitet på 448 MW i landet, sier administrerende direktør Raymond Carlsen.
Satsing på flytende vindmøller til havs er musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren som nå ser for seg et nytt bein å stå på.
Et av selskapene som allerede har satset sterkt på offshore vindkraft, er Dr. techn. Olav Olsen.
– Dette er et forretningsområde som vi tror har en stor framtid, sier administrerende direktør Olav Weider til Aftenbladet.
15 prosent av omsetningen
– Allerede i dag er inntil 15 prosent av omsetningen vår vindmøller til havs, både flytende og bunnfaste konstruksjoner.
– Det er et gjennombrudd når vi nå klarer å lage flytende vindmøller. Da utvider vi selvsagt markedet betydelig ettersom 70 meters dybde er det maksimale for vindmøller som er festet til sjøbunnen, sier Weider.
Foruten fornybar energi, har ingeniørselskapet oppdrag innen alle typer bygg, samferdsel, industri og havner, dammer, marine og offshore konstruksjoner og havbruk.
Enorme betongkonstruksjoner ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen. Her Gullfaks C i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen
Betong tilbake
For Dr. techn. Olav Olsen, som i dag har ca 100 ansatte på Lysaker og i Trondheim, er det spesielt interessant at betong kan brukes til hav-vindmøller.
– Selskapet vårt ble etablert på teoriene til stavangermannen Olav Olsen og hans doktorgrad om skallkonstruksjoner i betong. Selskapet ble grunnlagt i 1964, og vi var svært sentrale under konstruksjonen av Condeep-plattformene.
Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder
Vindmøller til havs består gjerne av betong i fundamentet, enten den er flytende eller festet til bunnen. Selve masten er stål.
– Det er mye bedre økonomi å bruke betong ganske enkelt fordi betong er holdbart i kanskje 100 år, mens stål «bare» holder i 25 år, sier Weider.
Stort ute
Selv om havvind aldri vil bli en viktig leverandør i den norske kraftforsyningen som jo baserer seg på rent vannkraft, så vil hav-vindmøller ha en stor framtid internasjonalt.
– De fleste byer i verden ligger jo ved havet. Dermed kan havvind være et høyaktuell kraftprodusent. Et aktuelt område er Karibia, der en lang rekke øyer får mye av elektrisiteten sin fra forurensende dieselaggregat eller kullkraftverk.
Her kan du se hvordan en flytende vindmølle med betongfundament ser ut.
Her er Statfjord A-plattformen under slep fra Leirvik på Stord. Året er 1977. Foto: Egil Eriksson
Viktig for industrien
Ifølge en rapport som ble lagt fram av Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea i fjor, så eksporterte norske industriselskaper teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016.
Les også: Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark
Målet er at norske fornybarleverandører skal eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates har laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.
Tirsdag la Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltene frem planene om å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind.
Snorre og Gullfaks kan dermed bli de første olje- og gassplattformene som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter nyheten om vindparken til fem milliarder kroner.
Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO, beskriver planene som årets havvind-nyhet, og trekker frem at man med dette kan oppnå store klimakutt.
– Med dette prosjektet kan Norge bidra til å gjøre flytende offshore-vind til en global klimaløsning, og med offshorekompetansen er Norge godt posisjonert til å ta en stor bit av kaken, sier han.
– Havvind vokser raskt
Holm forteller at globalt vokser havvind raskt som følge av kostnadsreduksjoner, og mener det er positivt at Equinor tar initiativ til å industrialisere fornybar teknologi.
Ifølge Equinor kan prosjektet gi mer enn 200.000 tonn i reduserte C02-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler.
Bellona mener norske politikere må sette elektrifisering som et krav, men de er også positive til teknologiutviklingen.
– Å styrke norsk fornybarindustri på denne måten er noe Bellona har jobbet for i mange år, sier fagsjef Runa Haug Khoury i Bellona til NTB.
Kostnadene må ned
Løsningen som skal vurderes nærmere, er en vindpark bestående av elleve vindturbiner som vil få en samlet kapasitet på 88 MW.
Disse vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Prosjektet har en foreløpig investerings- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor opplyser imidlertid at det ikke vil bli bygget før kostnadene blir redusert.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til prosjektet, og partene har også søkt om støtte fra Enova.
En endelig investeringsbeslutning kan bli tatt i 2019, ifølge oljeselskapet.
Snorre- og Gullfaks-feltene i Tampen-området egner seg best for en flytende havvindpark. Illustrasjon: Equinor
Åpner for havvind-parker i høst
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier til Aftenbladet at han snart vil foreslå hvilke to havområder som skal reserveres for utvikling av flytende vindmøller.
– Dette vil kunne skje nå i høst, men jeg kan ikke nå antyde hvor på sokkelen det blir. Det vil åpenbart bli en sted som egner seg for hav-vindmøller. Vi får innspill fra NVE, og når forslaget er bearbeidet i departementet, vil avgjørelsen komme, sier Søviknes.
Søviknes sier videre at regjeringen ikke har planer om ytterligere subsidier for å utvikle havvind, og at det ikke er interessant som kraftforsyning i Norge, selv om det utvikles prosjekter for felt i Nordsjøen.
– Områdene til havs skal først og fremst bidra til at norsk industri og norske kompetansemiljøer kan gripe de industrielle mulighetene som er knyttet til utvikling av vindkraft til havs, sier statsråden.
Få også med deg:
Oljedirektør Bente Nyland er tildelt ONS sin ærespris for sin innsats for å utvikle norsk olje- og gassindustri. (Oljedirektoratet)
S.D. Standard Drilling melder om et resultat før og etter skatt på minus 2,70 millioner dollar i andre kvartal, mot minus 0,71 millioner dollar i samme periode året før. (Hegnar.no)
Faroe er i gang med boring av letebrønn på britisk sokkel
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt til 500 millioner
Ocean Installer vinner første kontrakt i Kina
Kabelgatemontøren Anne Bergli (54) fra Stord får se milepælene på Sverdrup på nært hold
