Kategoriarkiv: Offshore.no

Trapper opp jakten på et oljeeventyr i Barentshavet

– Kunnskap er avgjørende både for god ressursforvaltning og for å ivareta nasjonale økonomiske interesser. Det er derfor viktig å videreføre kartleggingen av petroleumsressursene i Barentshavet generelt, og i områder med mulig grenseoverskridende forekomster spesielt, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i en pressemelding. I områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget er det kun norske myndigheter som har anledning til å kartlegge petroleumsressurser, skriver Stavanger Aftenblad. Kartleggingen vil bestå av innsamling av seismiske data som vil gi informasjon om geologien i Barentshavet og kunnskap om deler av området nær delelinjen mot Russland der det kan være en grenseoverskridende petroleumsforekomst, ifølge meldingen. «Nyere og bedre data gir myndighetene bedre forståelse av petroleumssystemene i sin helhet. Dette er viktig både for god ressursforvaltning og for å ivareta nasjonale økonomiske interesser ved grenseoverskridende forekomster», mener regjeringen.

Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel

«Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019. I budsjettet blir det foreslått blant annet å øke tilskuddet til forskning på CO2-fangst med over 30 prosent og å bevilge 400 friske millioner til fornybarfondet Nysnø. Øker tilskudd til teknologisenter for CO2-fangst Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å videreføre arbeidet med CO2-håndtering ved Technology Centre Mongstad. I budsjettet er dette nevnt som en av hovedprioriteringene til Olje- og energidepartementet. «Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial», står det i forslag til statsbudsjett. I 2018 ble det totalt gitt 507,7 millioner kroner til CO2-håndtering, men regjeringen foreslår nå å øke denne posten til 669,5 millioner – opp nesten 32 prosent. Av dette skal teknologisenteret få et tilskudd på 208 millioner, mens det statlige selskapet Gassnova får 126 millioner til administrasjon. 175 millioner kroner skal ifølge forslaget gå til arbeidet med et fullskala-prosjekt neste år. Teknologisenteret på Mongstad ble åpnet i 2012 og er verdens største testanlegg for CO2-fangst. Selskapet er delvis eid av staten gjennom selskapet Gassnova, i tillegg eier oljeselskapene Statoil, Shell og energiselskapet Sasol deler av senteret. 400 millioner til fornybar-investeringer Investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer, som ble opprettet av regjeringen, får 200 millioner i økte bevillinger for 2019. Dette er en hovedprioritering fra Nærings- og fiskeridepartementet, står det i budsjettet. Totalt får Nysnø 400 millioner kroner, hvis budsjettet blir vedtatt slik det står i dag. Selskapet skal ifølge regjeringen «rette investeringsinnsatsen mot ny klimateknologi i overgangen fra kommersialisering og prioritere lav- og nullutslippsløsninger». I 2018 ble fondet tildelt 400 millioner i investeringskapital, men skal over tid bygges opp til å forvalte 20 milliarder kroner. Mer enn tre milliarder til Enova I tillegg øker regjeringen tilskuddene til Enova. Statsforetaket som blant annet skal sørge for økt innovasjon innen energi- og klimateknologi, får mer enn tre milliarder kroner i 2019. Dette er 344 millioner mer enn Enova fikk i fjorårets vedtatte budsjett, skriver E24. Regjeringen foreslår i budsjettet at Enova-midlene skal prioriteres til null- og lavutslippsløsinger innen skipsfart og landtransport.

Ikke en krone til skipstunnelen på Stad – utsetter avgjørelse

Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. Fakta Forlenge Lukke Stad Skipstunnel Tunnelen er planlagt fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Tunnelen skal ha en lengde på 1700 meter, bredde på 36 meter og høyde på 50 meter, og skal være verdens første skipstunnel av denne dimensjonen. Etablering av skipstunnelen vil avskjære eksisterende veisystem på begge sider av tunnelen og krever omlegging av veier både på Eidsstranda og på Kjøde, i tillegg til tilførselsvei inn til tunnelen. Prosjektet forventes ifølge Kystverket å redusere ventetid og reisetid i forhold til å passere rundt Stad, redusere klimagassutslipp, samt redusere risikoen for ulykker. Kystverket har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU 2010) som omhandler alternativene ”Nullalternative” (uten nye tiltak), ”Liten tunnel” og ”Stor tunnel” (Hurtigruta). Det er også gjennomført kvalitetssikring (KS1-rapport) etter bestilling fra Fiskeridepartementet og fra Finansdepartementet for KVU 2010. I NTP 2014-2023 har regjeringen sagt at de ønsker å gå videre med et forprosjekt til KS2, med utgangspunkt i det ”store” tunnelalternativet da. Dette ansees å ha et større nyttepotensial. Mindre nyttig enn først forespeilet Tunnelen som  har vært forespeilet er en 1700 meter lang, 36 meter bred og 50 meter høy tunnel fra Eide i Moldefjordne under Mannsiedet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Den ville ifølge Kystverket redusere ventetid og reisetid over Stad, og samtidig redusere klimagassutslipp og risikoen for ulykker. Regjeringens konseptvalg i februar 2015 (KS1) viste en forventet nytte på 1,8 milliarder, mens den i KS2 ble redusert til 0,7 milliarder kroner. Kostnadene gikk opp og nytten gikk ned. Atkins Norge, som gjennomførte undersøkelsen på vegne av regjeringen, mente at det ikke var sannsynlig at hurtigbåtforbindelse ville realiseres som en direktøre følge av skipstunnelen, og at en slik forbindelse uansett ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsom. Hurtigbåtsforbindelse eksisterer ikke på strekningen i dag, og der båtene fra Bergen ikke kan gå lenger enn til Selje. Overfarten forbi Stad er for risikofylt.

Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg

Det går frem av statsbudsjettet, som ble lagt frem mandag morgen. «Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet. Fakta Forlenge Lukke Passasjerferger og begrensninger Siden 1993 har en forskrift gjort det ulovlig for skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner. Rederiene som trafikkerer slike strekninger i dag, er blant andre Color Line og Fjord Line. Kun Color Line har sine skipregistrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister), som krever norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette kravet stilles ikke i NIS, noe som gjør det billigere å bemanne et skip som er registrert i dette registeret. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Vil over til NIS Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff. Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter. Kravet deres for å bli i Norge, er at de får flagge de to Kiel-fergene om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), som ble innført på slutten av 1980-tallet. Med dette flagget kan et rederi erstatte mange av de underordnede ansatte med utenlandske arbeidstakere, som kan gå på lokal tariff, noe som innebærer store besparelser for rederiet. Har gått gjennom saken på nytt Registrering i NIS-registeret kommer imidlertid med visse begrensninger, for å hindre at NIS-skip utkonkurrerer NOR-skip. Det er disse begrensningene som nå ligger an til å oppheves for Kiel-fergene, slik regjeringen lenge har signalisert at de ønsket. Saken har vært betent, og har forskriftsendringen har møtt motstand fra EUs konkurransemyndigheter, konkurrenter og sjømannsorganisasjonene. I forbindelse med revidert statsbudsjett i vår ble forskriftsendringen utsatt, og regjeringen varslet at de ville gjøre en gjennomgang av forutsetningene som ble lagt til grunn for endringen. Når regjeringen nå sier at de ønsker å innføre forskriftsendringen som lenge har vært varslet, skjer det etter nok en gjennomgang av saken fra Nærings- og fiskeridepartementets side. – Var ikke inhabile I budsjettforslaget imøtegår de deler av kritikken som er kommet i forbindelse med behandlingen av saken: Sjømannsorganisasjonene og andre har hevdet at konkurranseulempen ved å ha skipene i NOR er mindre enn Color Line har hevdet, og at den har utjevnet seg siden fartsområdeutvalget la frem sin innstilling. Regjeringen er ikke enig: Forutsetningen om at det er en konkuranseulempe ved å ha utenriksferger registrert i NOR sammenlignet med under annet flagg synes (…) fortsatt å gjelde.  Fjord Line har hevdet at analyseselskapet Menon, som utarbeidet tallmaterialet som fartsområdeutvalget la til grunn for sitt arbeid, var inhabile. Menon har tilbakevist påstandene. Regjeringen finner heller ingen holdepunkter for at kritikken av Menon er berettiget: Departementet legger videre til grunn at den samfunnsøkonomiske analysen som Menon Economics gjorde for Fartsområdeutvalget i 2014 ble anskaffet i tråd med anskaffelsesregelverket. Departementet har ikke mottatt informasjon om særegne forhold ved ansatte i Menon Economics som tilsier at disse var inhabile i gjennomføringen av oppdraget. Det er antatt  at en omflagging av de to fergene føre til at om lag 700 norske catering-ansatte byttes ut med utenlandske arbeidere.

Vil bruke 231 milliarder fra oljefondet

231,2 milliarder oljekroner. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det kommer frem av nøkkeltallene Finansdepartementet offentliggjorde mandag klokken 08. Oljefondet hadde klokken 08.10 en markedsverdi på 8 439 milliarder norske kroner. Klokken 10 presenteres hele statsbudsjettet, mens enkelte nøkkeltall ble presentert to timer før. Andre nøkkeltall departementet presenterer er en forventet vekst i fastlandsøkonomien på 2,7 prosent neste år. De regner også med at arbeidsledigheten faller ytterligere i 2019, og vil ende på 3,7 prosent.

Dyster klimarapport fra FNs klimapanel

Klimapanelet har hatt i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Rapporten ble lagt fram i Sør-Korea mandag. – Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala aldri tidligere sett, heter det i rapporten fra FN, som advarer kraftig om at tiden er i ferd med å løpe ut hvis man skal unngå full katastrofe. – Den globale oppvarmingen vil trolig nå 1,5 Celsius mellom 2030 og 2052 hvis oppvarmingen fortsetter å øke med dagens hastighet, konkluderte rapporten, og tilla påstanden høy sikkerhet. Ifølge rapporten er Jordas overflate allerede varmet opp 1 grad i snitt, noe om igjen har medført at havet har steget og en dramatisk økning i ekstremvær, med kraftige stormer, flommer og tørke. Hvis ingenting blir gjort vil kloden være på vei mot en økning på 3–4 grader, noe som vil bli katastrofalt. Bare for å ha en 50 prosent sjanse for å nå 1,5-gradersmålet må verden klare å bli karbonnøytral innen 2050, ifølge rapporten. – Det betyr at hvert tonn CO2 vi sender ut i atmosfæren, må balanseres med å fjerne et tonn CO2, sier leder for Oxfords klimaprogram og en av hovedforfatterne av rapporten Myles Allen.

Ørsted kjøper amerikansk vindselskap for fire milliarder

Deepwater Wind er Rhode Island-basert, og har en bred portefølje på østkysten av USA. Totalt har deres vindturbiner en potensiell kapasitet på 3,3GW. Ørsted har allerede en vindportefølje på potensielt 5,5GW i USA. Innen 2030 vil selskapets kapasitet være over 10 GW. Ørsted åpnet i september verdens største vindpark i Irskesjøen. Selskapet het tidligere DONG Energy.