Generelt har fisket i år vært godt, og betalingen er god, med 35 kroner i snitt per kilo, 3,50 kroner over prisen i fjor, melder Nordlys. Det dårlige været gjør det hele usikkert, særlig for den minste flåten, som er båter under 11 meter. Mange valgte å ta ut mesteparten av torskekvoten i januar og februar, og er trolig fornøyd med det etter tøft vær i mars, da mange ble værfaste, ikke koronafaste. Ifølge Nordlys vil mange fiskere dra til Finnmark for å fylle kvotene under vårfisket, og fisket skal ennå være godt. 95 prosent av all sjømat produsert i Norge, eksporteres. Spørsmålet nå er derfor hva som skjer med ferskfisken som skulle gått ut av landet, ettersom levering til utlandet nesten har stoppet opp på grunn av koronakrisen. Produsentene av bearbeidede fiskeprodukter, som salt og tørket fisk, er imidlertid i full sving, og med søkelys på selvforsyning kan det være markedet for norsk fisk i Norge kan økes. Les også: Har 280.000 kveiter de ikke får solgt Men påvirkes fortsatt av korona I en rapport fra Helsedirektoratet som professor Steinar Holden har ledet, beregnes det at virusutbruddet kan få alvorlige konsekvenser for økonomien i Norge i mange år framover, og trekker frem fiskerinæringen som et eksempel: – Fiskerinæringen og havbruksnæringen er definert som samfunnskritisk virksomhet. Eksporten av sjømat påvirkes av virusutbruddet gjennom logistikkutfordringer og redusert eksport til berørte markedsland. Situasjonen er uoversiktlig, selv om sjømatnæringen per nå er relativt lite rammet sammenlignet med andre næringer, skriver utvalget blant annet. Hele 90 prosent av den ferske norske laksen som selges til Kina blir spist på restaurant. Da koronakrisen herjet som verst og restaurantene var stengt, rammet det også lakseeksporten. Nå er den i ferd med å ta seg opp igjen. I forrige uke eksporterte Norge 519 tonn fersk laks til Kina, opp fra bunnen på ti tonn i slutten av januar, men fortsatt over hundre tonn lavere enn på samme tid i fjor, skriver E24. The post Dårlig vær har påvirket fisket mer enn korona appeared first on SYSLA.

– Vi selger vanligvis til hoteller, restauranter og catering. Om lag halvparten av fisken går til det norske markedet mens resten selges til det utenlandske markedet. Men nå er det full stopp, sier kvalitetssjef Ole-Kristian Hess-Erga i Sogn Aqua. Selskapet driver med landbasert oppdrett av atlantisk kveite under merkenavnet Glitne. I anleggene i Ortnevik i Høyanger står 280.000 kveiter. Hver uke fremover skulle selskapet ha slaktet 4 tonn fisk, men da restauranter og hoteller stengte på grunn av korona, forsvant hele markedet. – Foreløpig holder vi fisken i anlegget, men før eller siden må vi slakte ut, sier Hess-Erga. Dyr nisjeproduksjon Mens millionene ruller inn hos lakseoppdretterne, er kveiteoppdrett en dyr nisjeproduksjon og volumene bitte små sammenliknet med laksen. Sogn Aqua er et av fire selskaper som driver med oppdrett av denne arten i Norge. Hess-Erga har vært i kontakt med de andre selskapene, og sier alle produsentene nå er i samme situasjon. – Forhåpentligvis vil markedet ta seg gradvis opp. Vi vil også prøve å få solgt fisken til dagligvareforretninger, men det er begrenset hvor mye de kan ta. Alternativet er å fryse, men det har vi ikke lyst til, sier Hess-Erga. Kveiten er en bunnfisk som vokser seint, og bruker lang tid på å nå slaktemoden alder. Det tar fire-fem år fra yngel til slakteklar kveite. – På grunn av koronaviruset er vi ikke i nærheten av å nå målene vi har budsjettert med, sier han. Rammer oppdretterne ulikt Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram, forteller at koronapandemien rammer oppdretterne ulikt. – For dem som er avhengige av restaurantmarkedet, som kveiteoppdrettere, er det full stopp. For lakseoppdrettere som eksporterer ser vi at transporten tar lengre tid og blir dyrere. Fremover vil vi nok se at mer av laksen fryses, og oppdretteren må planlegge for langsiktige utfordringer, sier han. Regionsjef i Domstein, Atle Jakobsen, må trå til på lageret etter å ha permittert 10 medarbeidere på avdelingen i Bergen. Foto: Ørjan Deisz Må legge planene på is I år hadde Sogn Aqua store planer om å utvide driften, selv om de har slitt med røde tall i flere år. Selskapet har fått godkjent reguleringsplan i Høyanger kommune til et nytt landanlegg til 400 millioner kroner. – Sannsynligvis må vi utsette planene, da det kan bli vanskelig å få med oss investorer på laget i disse krisetidene. Eller kanskje ikke, det er jo nå det burde satses på grønn industri, sier kvalitetssjefen. Selskapet har foreløpig unngått permitteringer, og daglig leder Jan Arne Brekke sier at det ikke er et alternativ for å spare penger. – Vi er helt avhengig av alle som steller med fisken og de som passer på at alt det tekniske fungerer døgnet rundt. De gjør en kjempejobb oppi alt det her og vi er helt avhengige av alle sammen. Brekke regner med at tiltakspakkene fra myndighetene vil gjøre situasjonen lettere for bedriften som har store kostnader knyttet til strøm, fôr, oksygen og har mistet inntekten som følge av tiltakene mot korona. – Vi kan ikke bare skalere ned eller nedbemanne. Det er umulig, sier han. The post Har 280.000 kveiter de ikke får solgt appeared first on SYSLA.

Nå er Vassbotten glad faren etterlot seg en krigskasse. – Det var en av tingene han sa da jeg overtok – krigskasse er viktig for dårlige tider, sier Vassbotten. – Hvor stor er krigskassen? – Den er stor nok. Den er noen millioner. Det blåser stiv kuling på kaien på Seljeset i Sunnfjord. Uværet står som en mur ute i fjorden. Det regner vannrett. Arbeidsbåten som denne formiddagen skulle til oppdrettsanleggene ute i fjorden, måtte snu. Det var ikke vær til å gjøre jobben. – Slik var det også i hele januar. Med unntak av et par dager var det storm og liten storm. Og i morgen er det meldt ny storm. Problemet er at vi ikke får gjort det arbeidet vi har planlagt, sier Vassbotten. Oppdrettsnæringen regnes som en av næringene som er best rustet til å tåle koronakrisen. Men arbeidsbåten hos Steinvik Fiskefarm som skulle ut til oppdrettsanleggene, måtte returnere på grunn av uvær. Foto: Tor Høvik Erlend Vassbotten er tredje generasjon i Steinvik Fiskefarm. Det familieeide selskapet er en av de mest lønnsomme oppdretterne på Vestlandet. De siste syv årene har det samlede overskuddet blitt over 750 millioner kroner, med en driftsmargin på rundt 30 prosent. Med syv oppdrettskonsesjoner, er selskapet verd mellom én og to milliarder kroner. – Ekstremt heldige Den ferske oppdrettssjefen var forberedt på mye, men ikke koronakrisen. Den smalt før han hadde tatt skikkelig plass i sjefsstolen. – Sammenliknet med mange andre bransjer er vi ekstremt heldige. Vi driver i en syklisk bransje – med dårlige år, og gode år. Nå har mange opparbeidet god egenkapital, og er rustet til å klare seg. – Bruker du av krigskassen nå? – Nei. Selv om etterspørselen fra hotell- og restaurant brått stoppet opp og flere markeder har forsvunnet, er prisen på laks fremdeles over kostpris. Synker prisen under 40 kroner er vi på grensen. Blir den 30 kroner kiloet, taper vi penger. Der er vi ikke ennå, sier Vassbotten. Svak kronekurs Lakseselskapene som selger fisk i euro og dollar har dessuten fordel av en svak norsk krone. Aksjeanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets mener også laksenæringen er godt rustet. – Oppdretterne har brukt de store overskuddene til å kjøpe rett til å produsere mer og til nye smoltanlegg, og til selv ta store utbytter. Mange vil føre utbyttene tilbake til selskapene ved krise, sier Giskeødegård. Han mener svak kronekurs ikke er godt nok på sikt. – Kostnadene øker. Når all etterspørsel fra restauranter og hoteller faller bort, merkes det. Synker prisen til rundt 42 kroner kiloet, vil mange oppdrettere etter hvert få problemer, sier Giskeødegård. – Vi må tåle å produsere uten superprofitt, sier Erlend Vassbotten. Foto: Tor Høvik – Gjør nytten Selv i det gamle Sogn og Fjordane ligger Steinvika avsides til. Skal man finne frem, må man kjøre hovedveien fra Førde til Florø, svinge av i Eikefjorden, fortsette på smal og svingete vei gjennom skog og beiteland, og over til neste fjordarm. Det er ikke en ufarlig ferd. Det regner i slike mengder at farten må senkes for unngå vannplaning på de små innsjøene i veibanen. Erlend Vassbotten dukker opp med sin kraftige oransje Ford Ranger Pickup med store dekk, kraftig motor og trekkraft på alle fire hjul. – Kanskje litt liten motor, men bilen gjør nytten. Det er ikke hver dag veiene her i distriktet blir brøytet når det snør, kommenterer han. Fiskerbønder Familien Vassbotten har i generasjoner vært bundet til Steinvika. Her var forfedrene fiskerbønder, bestefaren Inge Helge Vassbotten (78) snekker, bonde og oppdrettsgründer, før faren Alex Vassbotten (57) ble oppdretter på fulltid. På 1980-tallet gjorde bestefaren de første eksperimentene med smoltproduksjon – utklekking av lakseyngel. Den gang delte staten ut gratiskonsesjoner. I 1986 fikk faren og bestefaren en av disse. – Nyheten kom på lokalsendingen i radioen. «I denne konsesjonsrunden har konsesjonen gått til …» En rekke navn ble lest opp. Et av de siste var vårt navn. Det var jubel i stuen. Og starten på eventyret, forteller Vassbotten. – Og ennå er ikke Steinvik slukt av oppdrettsgigantene Lerøy og Mowi, slik mange andre familieselskap? – Jeg håper ikke det skjer. Men det handler jo veldig mye om hva neste generasjon vil, og om vi ønsker å drive videre. For både meg og mine to søsken er selskapet en familiegreie. Sjøen, fisken og stedet er en del av DNA-et vårt. Steinvika uten Steinvik Fiskefarm er utenkelig, sier Vassbotten. Så ringte faren På CV-en har han en bachelor i økonomi fra BI i Oslo. Deretter årsstudie i havbruksdrift og ledelse i Bodø. I 2013 ble han trainee i Lerøy Sjøtroll, og siden lokalitetsleder i Austevoll og produksjonsplanlegger på hovedkontoret i Bergen. Så ringte faren. – Jeg har alltid hatt i tankene å komme hjem og jobbe i selskapet. Nå var far så opptatt av bygging av rensefiskanlegg og smoltanlegg i Svelgen. Vi skal investere opp til 1,4 milliarder her. Han spurte om ikke tiden var inne for å komme hjem. Jeg var litt usikker. Da tilbød han meg sin egen jobb som toppsjef. Da sa jeg ja, sier Vassbotten. En av mekanikerne i Steinvik Fiskefarm ble satt i karantene etter å ha kommet hjem fra skiferie i Østerrike. Etter to uker i hjemmekarantene, gjorde selskapet verkstedet han jobbet på til karanteneområde enda en uke. Foto: Tor Høvik – Far mener jeg er god nok – Som kjent er det første generasjon som bygger opp, andre generasjon som vedlikeholder og tredje generasjon som river ned? – Ja, det hører jeg til stadighet. Men far og bestefar bygget og drev selskapet sammen. Slik sett er jeg bare andre generasjon, svarer Vassbotten. Men han kjenner på ansvaret. – Antakelig er man aldri helt klar når slike mulighet dukker opp. Jeg må lære, ta til meg kunnskap og gjøre så godt jeg kan. Så snakker jeg med far og bestefar nesten hver dag. De deler kunnskap og erfaring. Når min far mener jeg er god nok for jobben. Det er en tillitserklæring. – Hvordan vil du videreutvikle selskapet? – Først skal jeg lære meg jobben. Det handler mer om å opprettholde driften enn å ekspandere. Dernest få fatt i de beste folkene. Det er ikke alltid de med høyest formell kompetanse som søker jobber i distriktet. Men sannelig er det masse flinke der ute som kan lære seg faget. – Fiskerimyndighetene har gitt rødt lys til all lakseoppdrett på kysten fra Nordhordland til Stad. Lakselusen som hovedsaklig kommer i oppdrettsanleggene, tar liv av så mye villfisk at antall oppdrettsfisk må ned seks prosent. Hvordan forholder du deg til det? – Nedtrekket gjelder i to år, og slik er det. Det er veldig synd, men det er noe vi retter oss etter. Lavere produksjon betyr mindre inntjening. – Hvilke av næringens største utfordringer fokuserer du mest på – luseproblemet, høy dødelighet eller bekjempelse av sykdommer i merdene? – Lusebekjempelse, og hvordan den kan skje mest mulig effektiv og skånsomt. Avlusing er en belastning på laksen, betyr dårligere kvalitet og er dårlig verdiskapning for oss. Ingenting er viktigere enn god fiskehelse. Glad for regnværet Nå regner det faktisk enda heftigere. Vassbotten kan ikke skjule at han egentlig gleder seg. Mye regn, gjerne kombinert med mye brevann, er bra for oppdretteren. – Ferskvann i overflaten i fjorden gjør at lusen ikke trives. Den sprer seg ikke så lett, sier Vassbotten. – Det eneste som nå er sikkert er at alt er usikkert. Ingenting vokser inn i himmelen. Heller ikke oppdrettsnæringen, sier Erlend Vassbotten. Foto: Tor Høvik Vi har beveget oss fra Seljeset og en kilometer inn i fjorden, til visningsanlegget i Steinvika. Her produseres det også laks. Forutsetningen for konsesjonen er at publikum skal få se hva som foregår. I mai var det planlagt åpen dag med 1000 gjester. Nå er det avlyst. Vassbotten tror koronakrisen vil sett flere varige spor. – Den kan gjøre noe med hvordan vi lever, hvilke valg vi tar og hvordan vi produserer. Etter så mange gode år, får vi nå se hva vi egentlig er laget av, sier Vassbotten. Det mener han også gjelder oppdretterne. – Vi må tåle å produsere uten superprofitt. Ingenting vokser inn i himmelen. Heller ikke oppdrettsnæringen, sier Vassbotten. The post Erlend overtok familiens milliardselskap – med krigskasse appeared first on SYSLA.