Det kommer frem i et brev Olje- og energidepartementet har sendt ConocoPhillips.
«I medhold av petroleumsloven §§ 4-2 jf. 10-18 forlenges fristen for vurdering av utbygging og utvinning av gjenværende ressurser i den nordlige del av Eldfiskfeltet, dvs. Bravo-strukturen. Vurderingen skal foreligge innen 31. desember 2018 som omsøkt,» skriver OED.
Hovedforklaringen for utsettelsen er problemer med undergrunnen. Selskapet skulle vært ferdig med seks lange brønner inn i Bravo-strukturen. Men foreløpig er bare to av disse fullført, fordi man fikk store tekniske problemer med den tredje brønnen.
«På grunn av utsettelser i boreplanene, ressursforståelsen og usikkerhet knyttet til reservegrunnlaget, er ConocoPhillips ikke i stand til å gi en klar og rasjonell vurdering for den videre utviklingen av Bravo-strukturen innen utgangen av 2016», skrev selskapet i søknaden til Olje- og energidepartementet.
Ikke lønnsomt i forrige runde
Ifølge brevet vil en utsettelse blant annet gi eierne muligheten til å «modne fram kostnadseffektive løsninger og øke forståelsen for reservoaret.»
Videreutvikling av den nordlige delen av feltet skal ha blitt vurdert som «ikke økonomisk lønnsom» da ConocoPhillips forberedte utbyggingsplanen for Eldfisk 2, som ble satt i produksjon i januar 2015.
«Siden innlevering av utbyggingsplanen, har den økonomiske situasjonen og mangelen på forlengelse av lisensen utfordret lønnsomheten ytterligere. For å bøte på dette, ser ConocoPhillips på konsepter for lavkostnadsutbygginger, som ubemannede brønnhodeplattformer eller subseaproduksjon for å utvikle de marginale feltene i Ekofisk-området. I løpet av 2016 og 2017 vil disse konseptene bli modnet fram, og læring fra liknende utbyggingskonsepter på norsk sokkel vil bli innarbeidet i prosjektet».
Brønnproblemet må løses
Selskapet skal i mellomtiden forsøke å løse brønnproblemene som utsetter prosjektet.
«Boreplanen indikerer at tre brønner skal bores inn i Bravo-strukturen i løpet av de neste 12 månedene, men dette avhenger av at man klarer å løse problemene som oppsto i S-06-brønnen på en tilfredsstillende måte».
Sverdrup-kontraktene representerer en verdi på minst 200 millioner kroner, skriver Aftenbladet.
Når Aibel skal bygge boreplattformen til Johan Sverdrup ved selskapets verft i Haugesund, er det Kaefer som skal stå for isolering, innredning, passiv brannbeskyttelse og noe overflatebehandling. Verdi: Over 100 millioner kroner.
Kaefer Energy har også blitt tildelt en kontrakt med Statoil for leveranser til de to Johan Sverdrup-plattformene som bygges i Sør-Korea.
Verdi: Rundt 50 millioner kroner.
Flammetårn
I tillegg har de fått en kontrakt med Rosenberg WorleyParsons med verdi på over 30 millioner kroner. Verftet i Stavanger skal bygge tre broer og to flammetårn til Johan Sverdrup. Kaefer Energy skal levere isolasjonsarbeider, brannbeskyttelse og overflatebehandling, med tilhørende ingeniørtjenester.
Videre har Samsung Heavy Industries tildelt selskapet ansvaret for ingeniørarbeidet knyttet til isolering på begge Johan Sverdrup-installasjonene de skal bygge i Korea.
Les også: Kaefer rakk å ta grep før nedturen startet
– Alle snakker om Johan Sverdrup. Det er den store fisken. Vi har vunnet alle de kontraktene vi ønsket oss der, sier Bjørshol til Aftenbladet (abotjeneste).
Martin Linge
I tillegg til arbeidet med Johan Sverdrup, har Kaefer fått oppdrag for Samsung i Sør-Korea og Rosenberg WorleyParsons på Totals Martin Linge-prosjekt.
Og selskapet har flere langtids vedlikeholdskontrakter med Statoil, BP, Det norske og Engie .
– Både de nye og de eksisterende kontraktene bidrar til å trygge arbeidsplassene for de ansatte. Det gir oss stabilitet, og det gir oss et konkurransefortrinn. Nå ser vi lysere på framtiden, sier Bjørshol.
Les hele saken på Aftenbladet.no (krever innlogging)
Verdien på kontrakten er på mellom 1,2 og 2,4 milliarder kroner.
Offshorearbeidet vil starte i andre halvdel av 2017, og det er fartøyene Seven Borealis, Seven
Eagle og Seven Arctic som skal gjøre jobben.
Det skriver VG.
Onsdag formiddag gikk dermed den våte drømmen til oljemotstanderne i LO i oppfyllelse, da Handel og Kontors landsmøte vedtok sin politiske plattform:
«Områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja er av våre mest verdifulle marine områder, og skal derfor vernes mot fremtidig petroleumsvirksomhet», heter det i LO-forbundets nye program.
Det viser den årlige rapporten «Levert» som for sjette gang oppsummerer aktiviteten i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien i de tre nordnorske fylkene.
Omsetningen falt med 940 millioner kroner til 4,7 milliarder kroner i fjor. Fra rekordåret 2014 ble også antall årsverk redusert med nær en femdel til 2.210 i fjor.
Forventet fall
Det er Kunnskapsparken i Bodø som står bak undersøkelsen som viste en vekst på 59 prosent i årene 2010 til 2014. Aktiviteten i fjor var på 2013-nivå.
– Etter fem år med vekst kom det et ventet fall i 2015. Hovedårsaken er oljeprisfallet kombinert med behovet for omstilling og effektivisering, sier seniorrådgiver Carl Erik Nyvold i Kunnskapsparken.
Verre i år
De 207 bedriftene som har hatt leveranser til oljeindustrien, antar at omsetningen vil gå ytterligere ned i år med nær en firedel, til 3,54 milliarder kroner.
Klargjøringen av problemplattformen Goliat i Hammerfest gjorde at omsetningsfallet er mindre i Finnmark enn i nabofylkene. Men også her regner leverandørene med at omsetningen i år vil gå ned med 11 prosent. I Nordland anslår bedriftene en reduksjon på hele 36,4 prosent i år.
Optimist
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) er likevel optimist på vegne av næringa i Nord-Norge. En stor andel av de gjenværende ressursene er i Norskehavet og Barentshavet.
– Dermed ligger det til rette for at også Nord-Norge skal få ta større del i det norske oljeeventyret framover, sier Lien som peker på at tildelingene i nye områder i Barentshavet i 23. runde vil legge til rette for vekst og verdiskapning i nord.