Hendelsen skjedde i forbindelse med arbeid på et renseanlegg for oljeholdig vann.
Ptil har besluttet å iverksette gransking av hendelsen. Et granskingslag fra Ptil vil dra til Stureterminalen 13. oktober.
Målet med granskingen er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring.
Norsk oljebransje går for tiden gjennom den verste nedturen i manns minne. Kontrakter reforhandles. Selskaper fusjoneres. Folk mister jobben.
Årsaken til at oljebransjen har tapt konkurransekraft gjennom de gode tidene er komplekse, men erkjennelsen blant mange vi i Promineo snakker med, er at vi har mistet kontrollen på en av våre viktigste innsatsfaktorer: kompetansen. Statoil har for eksempel sagt at prosjekter på nye felt hadde en økning i ingeniørtimer per fat på mellom 20 og 50 prosent fra 2003 til 2013. Det er 50 prosent på ti år, uten noen sterk underliggende årsak – det er et tydelig signal om at noe er ute av kontroll.
De siste to årene har vi snakket med til sammen 44 EPC-selskaper over hele verden, fra selskaper med 300 til 6.500 ansatte. Dette har vi gjort for å undersøke hvordan selskapene jobber med å planlegge og styre en arbeidsstokk bestående av ingeniører og teknologer. Tilbakemeldingen er tydelig: de utfordrende tidene har vist at systemene selskapene bruker ikke er sofistikerte nok.
I boom-tider der alle har full faktureringsgrad og nye ingeniører rekrutteres på bussholdeplassen utenfor universitetet er det vanskelig å få øye på suboptimal ressursbruk. Man slår seg til ro med at alle har full bok, men mister samtidig kontrollen over hvilke ingeniører man har, og hvordan de utnyttes. Det er forskjell på full bok og full effektivitet.
Nedbemanner i blinde
Når tidene snur – hvordan vet vi hvem som bør nedbemannes og hvem som representerer fremtiden til selskapet? Og hva om oljeprisen spretter opp igjen – hva gjør vi for å unngå at vi kommer inn i en ny spiral?
68 prosent av de vi har snakket med i vår undersøkelse sier at de bruker regneark for å planlegge ingeniørressurser. Men Excel er ikke bygget for å holde styr på kompetansen, prosjektene og arbeidsmengden til flere hundre ingeniører på tvers av avdelinger og land.
For bedrifter der ingeniørkompetansen er en sentral del av kostnadsbasen er det avgjørende å holde styr på denne innsatsfaktoren. Bedre planlegging og styring av kompetansearbeidere vil gi bedre ressursutnyttelse – og færre støttefunksjoner.
For å kunne gjøre dette, må de riktige verktøyene være på plass. Dette anerkjenner mange av selskapene vi har snakket med – 20 prosent har faktisk investert i egendesignede systemer for dette, og 12 prosent har kjøpt kommersiell hyllevare som er spesialdesignet for å løse denne typen utfordringer.
Men, vi ser at alle som ikke har benyttet hyllevare til å løse utfordringen, altså de som enten bruker regneark eller egendesignede systemer, sier at de har utfordringer med datakvaliteten. De aller fleste klarer ikke å bruke systemene som et grunnlag for strategiske beslutninger om størrelse og struktur på organisasjonene. Årsakene til dette kan være mange: systemene ble gjerne utviklet i gode tider for å løse utfordringene man hadde da, og passer ikke til dagens utfordringer. Eller de er kanskje rett og slett ikke brukervennlige nok.
Men bedre systemer er ikke nok – ledelsen må anerkjenne at hele prosessen med personellplanlegging er av strategisk viktighet for selskapet – og ta eierskap til den. De aller fleste ledere vil i dag si at «right-sizing» er strategisk viktig, men vi ser samtidig at prosessen for å planlegge ressursene gjerne er delegert langt ned i organisasjonen, til noen uten gjennomslagskraft til å gjøre en skikkelig jobb. Det å systematisk kartlegge personellressurser mot behov, og bruke dataene aktivt til forretningsavgjørelser bør være et strategisk imperativ for ledergruppene i kunnskapsbedrifter.
Tid for å rigge for fremtiden
Dette handler om å få bedre kontroll. Kontroll på hvem som kan hva, hvem som jobber med hva, hvordan produktiviteten i selskapet er – og hva man skal jobbe med om seks måneder eller et år. Bedre systemer er veien for å unngå tap av kontroll – samtidig som ledelsen må ta eierskap til prosessen med å fremskaffe god nok informasjon om personellkapasitet og behov, for slik å kunne fatte gode og riktige beslutninger. Nå er riktig tidspunkt for å få på plass disse systemene og denne kulturen, før vi begynner å rekruttere igjen og havner inn i en ny kostnadsspiral.
Om forfatteren
Leif Arild Åsheim er CEO i Promineo, en internasjonal leverandør av programvare for prosjektstyring og personellplanlegging. Åsheim har internasjonal erfaring fra store utbyggingsprosjekter, og har hatt lederstillinger i profesjonell service- og programvareselskaper i 20 år.
Fram til nå har mangelen på en slik avtale om seismikkskyting i selve grenseområdet gjort det umulig å kartlegge denne delen av Barentshavet. Båtene må nemlig krysse grenselinjen med utstyret for å kunne kartlegge helt fram til selve grensen.
– I praksis dreier det seg om noen kilometer inn i nabolandets område, inkludert den tiden det tar å snu båten med måleutstyret som henger bak den, sier letedirektør Sissel Eriksen i Oljedirektoratet til NRK.
Avtalen skal etter planen undertegnes av Sergej Donskoj, som er den russiske ministeren for energi og naturressurser, og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i forbindelse med et besøk i Oslo i slutten av november.
Avtalen blir av mange sett på som svært viktig for det videre samarbeidet mellom Norge og Russland om ressursutnyttelse i nord. Selve undertegnelses-seremonien har imidlertid vært utsatt én gang, angivelig på grunn av formaliteter som må avklares på russisk side, ifølge NRK.
Selskapene har i praksis tre måter å løse utfordringen på:
Det enkleste vil være å dokumentere at bølger, uansett høyde, aldri vil komme så høyt som opp i dekket på riggen. Riggen opprettholder dermed såkalt «positiv airgap».
Dersom dette ikke lar seg dokumentere, må selskapene innføre værrestriksjoner for å unngå bølger i og over dekket.
Eller dokumentere at riggens overbygg tåler bølger.
I et brev til alle riggeierne på sokkelen skriver DNV GL at rigger som ikke kan dokumentere avstand mellom høyeste bølge og dekk likevel kan godkjennes for de to neste vintersesongene dersom de oppfyller følgende krav:
Maksimalt 4 meter negativt airgap uansett bølgehøyde. Værrestriksjoner kan være med på å innfri dette kravet.
Ingen vinduer eller ventiler i de områdene kan bli truffet av bølge.
Nye undersøkelser for å avdekke eventuelle svakheter i områder som kan bli truffet av bølge.
Rederiforbundets reaksjon
– Hvilke praktiske konsekvenser får de nye retningslinjene for riggselskapene, Øyvind Jonassen, fagsjef offshoresikkerhet i avdeling for næringspolitikk i Norges Rederiforbund?
– Hvilke endelige konsekvenser det vil få for det enkelte riggdesign og riggeier er for tidlig å si. Når analysene er gjennomført i tråd de nye retningslinjene (DNVGL Offshore Technical guideline nr. 13) vet vi hvor mange rigger som blir berørt. Det er i neste omgang retningslinjen DNVGL OTG 14 som vil være utslagsgivende for hvor dramatisk det slår ut for det enkelte design.
– Hva synes Rederiforbundet om tidsfristen som er satt til 1. november?
– Tidsfristen er svært krevende, og kan få alvorlige konsekvenser for en allerede hardt presset næring.
– Hvilke ekstrakostnader vil dette gi riggselskapene?
– Det er for tidlig å si noe om kostnaden før vi vet det totale omfanget. For å gjøre de analysene som kreves i tråd med OTG 13, dreier det seg om beløp fra 300.000 kroner og oppover. Dersom man ikke kan bevise positivt airgap i tråd med DNVGL OTG 13, kan det nødvendiggjøre bassengtester. Her kan det dreie seg om beløp på pluss, minus 10 millioner kroner per rigg. Eventuelle ombygginger og forsterkninger kommer i tillegg og vil være det som er det absolutt mest ressurskrevende.
– Er det realistisk å få gjennomført nødvendig dokumentasjon innen fristen?
– Det er svært krevende å gjennomføre analysene i tråd med DNVGL OTG 13 innen fristen. Fra forbundet sin side har vi ikke noen fullstendig oversikt over hvordan de enkelte selskapene ligger an i prosessen. Uansett vil det være urealistisk at alle de som eventuelt ikke kan bevise positivt airgap kan rekke å forsterke riggen innen 1. november. Det som da er muligheten er operasjonsbegrensninger med de konsekvensene det medfører, sier Jonassen.
Ptil vet ikke hvor mange rigger det gjelder
Heller ikke Petroleumstilsynet vet hvor mange rigger som ligger an til å oppfylle de nye kravene.
– Ingen har sendt dokumentasjon til oss relatert spesifikt til de nye retningslinjene, og dette er heller ikke et krav fra vår side. Vi har sendt et brev hvor vi gjør oppmerksom på våre forventninger til hvordan riggeiere bør følge opp COSL Innovator-ulykken. Det er riggeieres klare forpliktelse å ta tak i utfordringene som er blitt kjent gjennom granskingen, og følge opp disse, sier pressekontrakt Eileen Brundtland i Ptil.
Flere i bedriften som leser Sysla Offshore? Alle som leser mer enn et par saker i uken vil snart måtte betale for tilgang til innholdet vårt. Hvis du ønsker et gunstig tilbud på bedriftsabonnement på Sysla, så send oss en epost.
Ulykken ved Stureterminalen i Øygarden kommune ble meldt til politiet klokken 16.12. Klokken 17.46 opplyste politiet i Hordaland at lekkasjen var stanset.
Politiet opplyser på Twitter at fem personer er eksponert for gass og at alle er fraktet til Haukeland sykehus med ukjent skadeomfang. Ifølge NRK var de fem ved bevissthet da de ble fraktet til sykehus.
Trolig er det snakk om gassen hydrogensulfid, en giftig, brannfarlig gass.
– Dette er alvorlig. Inntak kan være dødelig i store konsentrasjoner, sier vakthavende brannbefal i Øygarden brannvesen, Geir Jensen.
Han sier to av personene fikk i seg gassen under vedlikehold på en silo. Terminalen i Øygarden kommune er en utskipningshavn for råolje og flytende petroleumsgass. Det har også et anlegg for gjenvinning av flyktige gasser. Det er Statoil som driver terminalen.
Statoil har mobilisert sitt beredskapsapparat lokalt ved Stureterminalen og i Stavanger.
– Gjennom beredskapsorganisasjonen jobber vi med å få oversikt over situasjonen, sier pressevakt Ola Anders Skauby i Statoil til Bergensavisen.
Han sier de nå konsentrerer seg om å ta vare på dem som er berørt.
Skauby bekrefter at lekkasjen oppsto i forbindelse med arbeid på eller ved en tank.
Han mener klimapolitikk først og fremst handler om å endre måten markedene fungerer på. Endringene kan få konsekvenser også for norsk oljeproduksjon.
– Parisavtalen tilsier at vi må forberede oss på strengere og dyrere klimatiltak. Det vil påvirke lønnsomheten ved både bruk og produksjon av energi, sier olje- og energiministeren til NTB.
Ifølge Lien er norsk olje- og gassnæring godt forberedt på innstrammingene. Likevel kan endringene forkorte perioden norske oljefelt er lønnsomme og drivverdige.
– Jeg kan ikke utelukke at enkelte felt kan bli stengt tidligere som følge av stadig strengere global klimapolitikk.
– Ikke rom for flere felt
I en ny rapport konkluderer organisasjonen Oil Change International med at FNs klimamål kan ryke selv om det ikke blir funnet ett eneste nytt olje-, gass- eller kullfelt i hele verden.
Forklaringen er at de eksisterende feltene inneholder enorme mengder fossilt brensel. Hvis alt utvinnes og forbrennes, kan vi ikke lenger regne med å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.
Lien ønsker ikke å kommentere rapporten direkte. Men han mener det er umulig å dekke energibehovet til verdens voksende befolkning uten fossile energikilder i nær framtid.
– Både FN og Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at det globale energisystemet må kunne produsere energi til langt flere mennesker enn i dag.
Leter videre
Oil Change International mener verdens regjeringer må stanse all utbygging av nye olje-, gass- og kullfelt. Skal togradersmålet nås, må noen av de eksisterende feltene stenges før alle reservene er hentet ut.
– Rapporten viser at ingen nye olje-, gass- eller kullfelt bør bygges ut hvis vi, det globale samfunnet, bestemmer oss for å overholde togradersmålet, sier seniorforsker Robbie Andrew ved CICERO senter for klimaforskning til NTB.
Sammen med nesten alle andre land i verden har Norge sluttet seg til målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader. Samtidig har norske regjeringer lagt til rette for leting etter stadig mer olje og gass.
Statsminister Erna Solberg (H) sa i august at nye leteområder skal utpekes i «høyt tempo». Og Lien avviser enhver mulighet for at regjeringen kan gå aktivt inn og stenge oljefelt av hensyn til klimaet.
– Det er på ingen måte aktuelt å stenge felt så lenge de kan produsere lønnsomt.
– Ikke radikalt
Mens Lien legger oljefeltenes skjebne i markedets hender, vil Miljøpartiet De Grønne (MDG) avvikle hele den norske oljenæringen over en periode på 20 år.
– Rapporten fra Oil Change International bekrefter at MDGs krav ikke er det minste radikalt, sier partiets stortingsrepresentant Rasmus Hansson til NTB.
Miljøpartiet har i Stortinget stemt mot både leting etter nye oljefelt og åpningen av gigantfeltet Johan Sverdrup. Hansson mener debatten om avviklingen av oljevirksomheten må tas på alvor.
På klimatoppmøtet i Paris i fjor ble togradersmålet bekreftet. I tillegg ble det vedtatt en ambisjon om at den globale oppvarmingen helst ikke bør overstige 1,5 grader.
Ifølge Oil Change International er det nok olje og gass i allerede utbygde felt til å torpedere dette målet selv om all bruk av kull på mirakuløst vis skulle opphøre i morgen.
Dette vil skje gjennom både permanente avganger og permitteringer, skriver de i en melding.
– Markedet er forventet å være svakt inntil oljeprisen tar seg opp igjen og kundene øker sine letebudsjetter. Kostnadsreduksjoner og kostnadskontroll vil derfor fortsette å være viktige fokusområder for selskapet. Likevel vil vi fortsatt ha fotavtrykk i våre kjernemarkeder for å kunne markedsføre våre tjenester effektivt og være klar når markedet snur, heter det.
Effekten av reduksjonene vil gradvis vise seg etter som kuttene offshore og onshore skjer på ulike tidspunkter.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
SYSLA JOBB
NYHETSBREV OM ARBEIDSMARKEDET
Flere i bedriften som leser Sysla Offshore? Alle som leser mer enn et par saker i uken vil snart måtte betale for tilgang til innholdet vårt. Hvis du ønsker et gunstig tilbud på bedriftsabonnement på Sysla Offshore så send oss en epost.
Dersom alle prognoser slår til og alle usikkerhetsfaktorer slår ut positivt så snakker vi om milliarder av fat, forteller Kristian Kråkenes til NRK.
Han er letesjef i Kufpec, som er den internasjonale virksomheten til Kuwaits statlige oljeselskap Kuwait Petroleum Corporation, KPC.
Norges hittil største felt, Statfjord, har produsert fem milliarder fat olje siden oppstarten på slutten av 1970-tallet. Det er teknologien bak de nyeste seismiske undersøkelsene som er forklaringen på oljehåpet.
– Tidligere har man stort sett hatt et todimensjonalt bilde skapt av linjer på kryss og tvers. Nå har vi imidlertid 3D-data som gjør at vi får et betydelig bedre bilde, forklarer han.
– Vi ser flere områder som ligger rimelig grunt, som er store i utstrekning og som kan inneholde reservoarer. Dette gjelder blant annet området mot den norsk-russiske delelinjen sørøst i Barentshavet, sier Kråkenes.
Statoils letesjef Jez Averty, sier et stort funn i nord naturligvis vil være viktig for Statoil.
– Men Barentshavet er enda viktigere for Norge som nasjon, fordi her ligger det største potensial for et framtidig funn av store volum, sier Avery.
Flere i bedriften som leser Sysla Offshore? Alle som leser mer enn et par saker i uken vil snart måtte betale for tilgang til innholdet vårt. Hvis du ønsker et gunstig tilbud på bedriftsabonnement på Sysla Offshore så send oss en epost.