Kategoriarkiv: Offshore.no

Nord-plattformen tauet inn til Kværner Stord for oppgradering

– Vi har klart å ta ut mer av reservene enn først antatt på feltet, og etter nye funn og utviklingen av Snilehorn kan driften fortsette i minst ti år til. Dette er et stort og viktig prosjekt og Statoil jobber tett med partnere og leverandører for at vi skal lykkes, sier Snorre Grande, prosjektdirektør for Njord Future. Snilehorn knyttes til I det forretningsmessige grunnlaget for å ruste opp Njord A ligger fortsatt produksjon fra Njord og Hyme til grunn. Der er det identifisert 177 millioner fat oljeekvivalenter som ennå ikke er produsert. I Snilehorn, funnet som nå er planlagt knyttet opp til Njord, er det ytterligere 66 millioner fat. Til sammen gir dette mer utvinnbare ressurser enn i Gina Krog-feltet, som nå er under bygging på norsk sokkel. For at disse ressursene skal kunne hentes opp på Njord A, må først og fremst skroget forsterkes. I tillegg skal det gjennomføres et omfattende oppussingsarbeid om bord på plattformen. Opsjon på oppgraderingen Kværner Stord ble i april i år tildelt rammekontrakt for oppgraderingen av plattformen og forprosjekteringen vil vare ut året. Rammekontrakten inneholder også opsjon for å utføre oppgraderingsarbeidet på plattformen. Prosjektet Njord Future vil også legge til rette for ytterligere innfasing av tredje part felt og en ny og forsterket Njord-plattform kan i framtiden også bli et feltsenter for nye funn i området. Nytt Njord-skip? Produksjonen på Njord og Hyme ble stengt ned i juni og forberedelser til inntauingen av Njord A har pågått gjennom sommeren, blant annet med sikring av brønner og anlegg før selve frakoblingen. Lagerskipet Njord Bravo kom til Umoe Sterkoder i juli. Det foregår nå et omfattende arbeid for å skaffe en så grundig oversikt som mulig over skipets tilstand. Beslutningen om det er mulig å forlenge levetiden til lagerskipet eller om det er nødvendig å bygge nytt, skal etter planen tas i løpet av året.

Forlenger livet til Gullfaks B

Det er like lenge som utvinningstillatelsen varer. Gullfaks B begynte å produsere i februar 1988. I søknaden om forlengelse viser operatøren Statoil til at innretningen kan drives lønnsomt fram til 2031, med mulighet for forlengelse ved ytterligere modning av IOR-prosjekter og andre tiltak. Oljedirektoratet mener at det er behov for videre drift av Gullfaks B for å utvinne gjenværende ressurser på Gullfaks. Boreriggen er nylig oppgradert og det bores nå nye brønner fra innretningen.

Statoils milliardrush gir ny subseaboom på sokkelen

Statoil presenterte torsdag sine utbyggingsplaner for norsk sokkel de neste årene, og spesielt én del av leverandørindustrien hadde grunn til å gni seg i hendene. Les også: Statoil skal bygge for 280 milliarder kroner Subsea for både nye og eldre felt Statoil satser nemlig tungt på undervannsutbygginger, både i videreutviklingen av eldre felt og for nye prosjekter. Trestakk skal bygges ut med fem havbunnsbrønner som knyttes til produksjonsskipet Åsgard A. Utbyggingsplan leveres innen utgangen av året. Johan Castberg bygges ut med et flytende produksjonsskip kombinert med havbunnsrammer. Klargjøres også for å ta imot andre funn i området. Snorre skal videreutvikles ved hjelp av en større undervannsutbygging med seks havbunnsrammer. Njord-plattformen forsterkes for å kunne ta imot andre funn i området. Snilehorn er allerede besluttet, Pil er nevnt som et alternativ. Begge disse blir i så fall subseautbygginger. Troll videreutvikles ved at havbunnsrammer knyttes til enten eksisterende plattform eller en ny flyter. Neste byggetrinn for Snøhvit er utbyggingen av Askeladd-feltet. Undervannsløsning tilknyttet eksisterende infrastruktur. Også i Johan Sverdrup fase to kan subsea bli det foretrukne utbyggingsalternativet, men her er fortsatt ubemannede brønnhodeplattformer et reelt alternativ. – Vi er gode på subsea og norske leverandører er gode på subsea. Samtidig er det viktig for oss å velge standardløsninger som gjør oss i stand til å holde kostnadene nede, sier konserndirektør Margareth Øvrum i Statoil til Offshore.no. Blytungt 2017 Denne prosjektlisten er gode nyheter for en del av norsk leverandørindustri som, ifølge analyser fra Rystad Energy, vil få et blytungt 2017. De nevnte prosjektene vil neppe vise igjen i ordreboken før tidligst i 2018. – 2017 blir verre enn 2016 for subsea-selskapene. Det er ingenting som tyder på at subsea vil få noe oppsving alt til neste år, sa Jon Fredrik Müller, prosjektleder i Rystad Energy, nylig til Offshore.no.

Callenberg Technology Group sikrer rammeavtale med Songa

Kontraktsperioden er 5 år inkludert opsjoner. – Vi er glade for den tillit Songa Offshore viser oss ved tildeling av denne kontrakten. Songa Offshore har noen av de mest avanserte riggene i Nordsjøen. Annerkjennelsen de viser oss, viser at arbeider vi legger ned for å sikre høy teknisk kompetanse er viktig for å kunne yte kostnadseffektiv service. Vi ser frem til et godt samarbeid i årene som kommer.» Sier Svein Ola Tveit, daglig leder for Callenberg i Bergen. Kontrakten omfatter preventivt og korrektivt vedlikehold, assistanse i prosjekter og arbeid ved modifikasjoner. Callenbergs offshore kompetansesenter for vedlikehold og modifikasjoner i Bergen, vil utføre alt nødvendig arbeid på denne kontrakten.

Statoil vurderer ny flyter på Troll

Troll Future var ett av seks prosjekter Statoil nevnte spesielt da selskapet presenterte sine utbyggingsplaner på norsk sokkel de nærmeste årene. Hensikten med prosjektet er utvinning av gassen i vestre del av feltet. Det vil bli en subsealøsning, så mye er allerede klart. Men spørsmålet er om havbunnsrammene skal knyttes til eksisterende infrastruktur eller om det blir en ny flyter. – Det er de to mulighetene vi vurderer, og vi håper å ta konseptvalg innen sommeren 2017, sier Torger Rød, prosjektdirektør i Statoil.

Statoil venter ikke på Lundin, kjører sitt eget løp i Barentshavet

Statoil har trimmet Johan Castberg-utbyggingen ned fra 90-100 milliarder kroner til mellom 50 og 60 milliarder. Dette er blant annet gjort ved å velge et flytende produksjonsskip foran en plattform som utbyggingsløsning. Samtidig er det klart at det neppe blir noen større samordning med Alta- og Gohta-prosjektene, selv om Lundin nå borer tre nye letebrønner i samme område.  – Johan Castberg-prosjektet må være bra nok til å stå på egne ben, sa konserndirektør Margareth Øvrum i Statoil da selskapet presenterte sine utbyggingsplaner på norsk sokkel torsdag. – Samtidig bygges Castberg ut med noe ekstra kapasitet til å ta imot andre funn i området, sier prosjektdirektør Torger Rød. Løpet ser dermed ut til å være kjørt også for en landterminal på Veidneset i Nordkapp.

Fant regelbrudd på Kårstø etter lekkasje

Det skriver Petroleumstilsynet i en melding. Lekkasjen skjedde på Kårstø 7. januar, og ingen ble skadet. Utmattingsbrudd Petroleumstilsynet har gransket lekkasjen, og kommet frem til den oppstod som følge av utmattingsbrudd i en instrumentkobling. Dette skyldtes blant annet mangelfull mekanisk avstiving. Gasslekkasjen varte i 9,5 timer. Årsaken var at en ikke hadde trykkavlastningsmuligheter fra kontrollrommet, ifølge tilsynet. Kunne endt verre De materielle skadene var små, men Petroleumstilsynet mener at det kunne endt verre hvis gasslekkasjen ble antent. Da kunne deler av et gassførende rør blitt eksponert for jetbrann og stråling. – Dersom personell hadde vært i nærheten av lekkasjestedet ved en antennelse, kunne dette ha gitt alvorlige personskader og mulig dødsfall, skriver Petroleumstilsynet. Avvik Tilsynet har identifisert avvik knyttet til mekanisk avstiving av instrument, læring og forbedring og manglende plan for trykkavlastning i en nødsituasjon, i tillegg til flere forbedringspunkt. Kårstø gassbehandlings- og kondensatanlegg ligger i Tysvær kommune i Rogaland. Operatør for Kårstøanlegget er Gassco og Statoil er teknisk driftsansvarlig.