Onsdag la statens eget oljeselskap, Petoro, fram de økonomiske resultatene for 2016, som viste et kraftig fall sammenlignet med året før. Presentasjonene preges vanligvis av temaer som inntekter, kostnader og effektivisering, men i år hadde et annet tema førsteprioritet. Sikkerheten på norsk sokkel var første punkt på Petoro-sjef Grethe Moens taleliste. For etter flere år med positiv utvikling gikk sikkerheten på norsk sokkel i feil retning i 2016. Frekvensen av personskader og alvorlige hendelser økte markant sammenlignet med året før. FaktaPETORO Passer på statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE). Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, og er et statlig aksjeselskap. Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass. Overvåke Statoils avsetning av olje og gass produsert fra statens andeler og føring av regnskap for staten. – Det er ikke akseptabelt, så enkelt er det. Dette er et spørsmål om troverdighet og tillit for hele industrien, sier Moen. – Hvorfor er utviklingen slik? – Det synes jeg det er umulig å spekulere i. Istedenfor å bruke for mye tid på spekulere i hva som er årsaken, må vi konsentrere oss om hva som må til for å snu trenden. Ledelsens ansvar Fra flere hold er det den siste tiden hevdet at de omfattende kostnadskuttene i oljenæringen er en sentral årsak til svekket sikkerhet på norsk sokkel. Den slutningen er ikke nødvendigvis Moen enig i. – Jeg forstår spørsmålet, og det er et spørsmål også vi stiller oss. Men vi klarer ikke å avdekke en slik sammenheng med den informasjonen vi har i dag, og heller ikke på bakgrunn av granskingsrapportene som har kommet etter hendelsene som har vært. – Hva må gjøres? – Vi må ha kontinuerlig oppmerksomhet på temaet. Vi må repetere og repetere at det viktigste er at alle er trygge på jobb i oljebransjen. Det er avgjørende at ledelsen i selskapene har dette høyt på dagsordenen og forplikter seg til å bedre sikkerheten. Statens inntekter fra Petoro mer enn halvert på fire år Petoro forvalter statens egne eierandeler i oljefelt på norsk sokkel. En sentral del av rollen er å kontrollere at feltene drives effektivt og sikkert. – Som partner er vi opptatt av hvor vi kan gjøre en forskjell. Vi har hatt størst oppmerksomhet på storulykker – de mest alvorlige hendelsene. Vi arbeider aktivt og systematisk i lisenskomiteene for å forstå granskingsrapporter og sikre læring mellom operatører og partnere i de lisensene vi deltar i. Må kutte mer De siste årene har Moen vært opptatt av høye kostnader og effektivisering på norsk sokkel. Petoro-sjefen har ved flere anledninger uttrykt bekymring for norsk sokkels konkurranseevne. Hun mener det er grunn til å berømme den innsatsen bransjen har gjort for å kutte kostnader, men at det er mer å hente. – Jeg er imponert over det som er gjort. At vi har fått til så mye på to år, er det beste beviset på at vi kan bli enda bedre. – Hvor mye gjenstår? – Det avhenger litt av oljeprisen og utviklingen i markedet, men jeg tror det gjenstår ganske mye hvis vi skal bli en effektiv industri. Moen mener bransjen nå beveger seg fra raske kostnadskutt og forenkling av den daglige driften, til mer radikale og strukturelle endringer. Blant annet viser hun til mer samarbeid mellom konkurrenter i bransjen og økt digitalisering. – Det finnes enorme mengder data som vi ikke utnytter godt nok i dag, sier Moen.

Ingen kom til skade da anslagsvis 25 tonn naturgass lekket ut på Åsgard-feltet fredag kveld. Lekkasjen skjedde under forberedelser til en brønnoperasjon. Statoil ser alvorlig på hendelsen og iverksetter gransking, melder Stavanger Aftenblad. – Lekkasjen oppsto i forbindelse med arbeid på Åsgard-feltet ved 20-tiden fredag kveld, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil til avisen. Gasslekkasjen skjedde på riggen «Deepsea Bergen», eid og operert av Odfjell Drilling, som utførte arbeidet for Statoil på Åsgard-feltet, om lag 200 kilometer utenfor kysten av Trøndelag. Lekkasjen ble oppdaget da det observert gassbobler i havoverflaten. Riggen med 91 personer ombord ble trukket vekk fra området og Eriksen opplyser at ingen ble skadd. Statoil antar at lekkasjen varte i rundt 20 minutter og at i alt 25 tonn gass lekket ut. Pressetalsmannen i Statoil sier han ikke spekulere i om det er mye eller lite, men han understreker at de ser alvorlig på saken.

Et turbulent første år med produksjonsstans, en alvorlig ulykke og mange uønskede hendelser er gått. – Man kan ikke forsvare skivebom, og prosjektfasen og igangsettelsen er nettopp dette, sier oljeekspert. 12. mars 2016: Eni-ansatte kunne feire at de produserte den første oljen fra Barentshavet, to år på overtid. En historisk dag, skriver Aftenbladet. – Det er ikke mye som er like komplisert som en offshoreutbygging. Det kan sammenliknes med en månelanding, det vi har gjort, sa kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge den gang. Tilbakelagt var forsinkelser og milliardoverskridelser – fra Stortinget vedtok utbyggingen i 2008, økte kostnadene fra 30,7 til 50 milliarder kroner. I fortiden var også tilsyn og refs fra Petroleumstilsynet (Ptil), samt tre døde arbeidere ved verftet i Sør-Korea, på Hyandai Heavy Industries, der Goliat ble bygget. Dekkoperatør nær døden Prosjektet hadde allerede før oppstart blitt stemplet som et skandaleprosjekt, og statsråder, tilsyn og egne arbeidere reagerte på dårlig kommunikasjon og manglende sikkerhet. 26. mai 2016: Allerede etter få måneder i produksjon, ble tidligere hms-toppleder i Eni, Philip Hemmens, sendt til Norge for å rydde opp, og ble ansatt som administrerende direktør. I etterkant av den alvorlige arbeidsulykken i juni samme år, skrev Hemmens til Ptil at operatøren hadde «utilstrekkelig risikoforståelse på alle nivåer i organisasjonen på land og offshore». Den nevnte ulykken skjedde 25. juni 2016, da en dekkoperatør ble truffet i hodet av et ståltau. Under endrede omstendigheter kunne arbeideren ha omkommet, konkluderte Ptil, som uttrykte bekymring for Enis styring av virksomheten på Goliat. 12 dager tidligere hadde ansatte varslet myndighetene om at de fryktet en ulykke. Ulykken er fortsatt under etterforskning i Troms politidistrikt, før den sendes til Statsadvokaten i Rogaland for påtaleavgjørelse. Når etterforskningen er ferdig, er vanskelig å si, ifølge politiadvokat Trude Kvanli. 34 uønskede hendelser Utfordringene stod i kø for Enis første prosjekt som operatør på norsk sokkel. Hele 34 uønskede hendelser ble meldt inn på Goliat-plattformen i 2016. August 2016: Tekniske problemer på plattformen førte også til at Goliat hadde mye nedetid: Faktisk var den ute av drift fire av ti dager, ifølge Dagens Næringsliv. Fem ganger ble plattformen stengt. Da strømstans stengte Goliat i 30 dager, ble 50 personer evakuert, og Eni tapte over en milliard kroner i produksjon. 26. desember: I romjulen ble det avdekket skader på losseslangen fra plattformen til tankbåtene, og produksjonen startet ikke opp igjen før over en måned senere. Oljeekspert: – Ikke et eksempel til etterfølgelse 11. mars 2017: Den erfarne spesialrådgiveren Bjørn Vidar Lerøen i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass fikk i sin tid som journalist kjeft da han skrev at tidenes norske skandaleplattform «Yme» bar i feil retning. Senere ringte operatøren Talisman ham og sa at han tok feil på ett viktig punkt – nemlig at situasjonen ble vesentlig verre enn han hadde beskrevet. Lerøen sier at norsk sokkel ikke tåler flere slike eksempler. – Jeg ser på starten til Goliat som et sammentreff av utrolig mange uheldige hendelser. Det virker det som at de har tatt lærdom av. Ptil har varslet at det vil bli ført tilsyn med Goliat i et helt år. Det skal utrolig mye til før slikt skjer. Læringskurven på Goliat er bratt og koster mye, noe som blant annet kommer til uttrykk ved skifte av ledelse, sier oljeeksperten. Lerøen tror imidlertid ikke at Goliat vil gå inn i historien som et mislykket prosjekt. Les hele saken hos Aftenbladet. Invester i dine ansatte: For under fem kroner per dag kan du og dine kollegaer få full oversikt på de viktigste bransjene i Norge. Send oss en epost for tilbud på bedriftsabonnement. Hvis du vil prøve Sysla i en måned for 1 krone, klikk her.

– Vi fikk melding om at et krananlegg hadde falt ned på rørdekk klokken 15.25 i ettermiddag, sier Morten Eek, kommunikasjonsansvarlig for norsk sokkel i Statoil, til Bergens Tidende.  Ifølge Eek skal det være snakk om en såkalt eagle rørhåndteringskran som løfter rør fra rørdekk og inn til boredekket, hvor de så føres ned i brønnen. Kranen som falt ned veier 17 tonn og falt ti meter før den traff boredekk. – Vi ser svært alvorlig på situasjonen og vi kommer til å granske hendelsen selv, sammen med folk fra boreoperatøren, sier Eek. Ingen personskader Det er ikke meldt om personskader etter hendelsen. – Det var det ikke noen i umiddelbar nærheten av der kranen landet, sier Eek. Det foregikk aktivitet på boredekket, like ved siden av da kranen falt. – De stoppet all aktivitet og brønnen de jobbet med er rutinemessig sikret, sier Eek. Aktiviteten på boredekket vil ikke bli gjenopptatt før kranen er reparert. – Røket wire Ulykken har ikke påvirket produksjonen til plattformen Gullfaks B, som ligger på Gullfaksfeltet i Nordsjøen, vest for Sognefjorden. Foreløpig kan Eek ikke si noe om årsaken til hendelsen. – Det jeg har hørt er at en wire skal ha røket. Men hva som forårsaket dette, vet vi ikke noe om ennå, sier han. Statoil skal nå undersøke saken og ifølge Eek er Petroleumstilsynet allerede varslet.