Under boringen av Brasse har Faroe påtruffet en gasskolonne på omkring 18 meter, og en oljekolonne på omkring 21 meter, og har besluttet å bore et sidesteg for å kartlegge omfanget av funnet.
Brasse ligger cirka 13 kilometer sør for Brage-feltet.
Både kjernetester og trykkdata viser at reservoaret består av sandstein av god kvalitet tilsvarende Brage feltet. Det er også innsamlet væskeprøver.
Partnerskapet har besluttet å bore et sidesteg som skal bekrefte reservoarets utbredelse, tilstedeværelse av hydrokarboner og bestemme olje-vann kontakten, og vil komme tilbake med flere detaljer om funnet etter at sidesteget er boret ferdig.
-Hvis det viser seg at funnet i Brasse er kommersielt drivverdig, vil feltet kunne knyttes tilbake til produksjonsplattformen på Brage, som vi allerede er medeier i, eller benytte andre produksjonsinnretninger nær Brasse, sier sier Helge Hammer, COO i Faroe Petroleum plc og sjef for Faroe Petroleums virksomhet i Norge.
Faroe Petroleum er operatør for PL740 med en eierandel på 50% og med Point Resources AS som medeier.
Statoil har i disse dager tatt initiativ til et møte med Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet for å diskutere levetidsforlengelsen for Norne.
– For et par år siden var planen å plukke levetidsprosjektet på Norne opp igjen i 2017, men for å gjennomføre prosjektet på en mer effektiv måte, og utnytte planlagte revisjonsstanser fremover, har vi valgt å forsere dette arbeidet, sier Kristin Westvik, Statoils produksjonsdirektør for Norne, til Sysla.
– Vi tror også at dette vil være positivt for leverandørmarkedet, legger hun til.
Det er allerede gjort én levetidsforlengelse frem til 2021, og arbeidet nå handler om ytterligere 10 år med produksjon.
At Statoil nå strekker produksjonstiden for det Statoil-opererte feltet i Norskehavet så langt ut i tid er godt nytt for leverandørmarkedet. Statoil-direktøren varsler nemlig at det snart kommer flere langsiktige vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter ut på markedet, og de første jobbene kan komme så tidlig som i 2018.
Muligheter i nord
– Jobbene skal tildeles ut fra Statoils nye kategoristrategi, hvor noe går til selskapets V&M-leverandører, noe på konkurranseavtaler, men hvor det også blir jobber som tilbys direkte i spesialistmarkedet. Ikke minst vil små og mellomstore bedrifter i Nord-Norge kunne være med og kjempe om kontrakter her, sier Westvik.
Norne har driftsorganisasjon i Harstad, forsyningsbase i Sandnessjøen og helikopterbase i Brønnøysund.
Kontraktssummer vil Kristin Westvik ikke gå inn på foreløpig, men med et tidsperspektiv på inntil 20 år er det klart at kontraktene kommer til å bety mye for selskapene som blir valgt.
En mulighetsstudie har konkludert med at man ikke trenger å ta produksjonsskipet til land for å gjøre det i stand til å produsere i nye 15 år.
Nylig forlot oljelast nummer 800 Norneskipet, og Statoil regner med at det er tatt opp verdier for 500 milliarder kroner fra feltet så langt.
Vil lete mer
Selv om Norme må kunne betegnes som et modent felt etter snart 19 år i drift, ser Statoil fortsatt et letepotensiale i området. I TFO-runden i februar fikk Norne-lisensen utvidet letearealet, og lisensen har nå forpliktet seg til å bore en letebrønn nord-vest for skipet innen utgangen av 2017. Prospektet har fått navnet Cape Vuture.
– Resultatet av boringen blir spennende, og vil ha betydning for hvor vidt vi skal lete mer i området, sier Westvik.
Statoil-direktøren ønsker også andre aktører velkommen til å knytte seg opp mot Norne-feltet hvis de skulle gjøre funn. I dag er de Statoil-opererte feltene Skuld, Alve, Urd, samt ENI-opererte Marulk knyttet opp mot Norne feltsenter.
Papirflytting på subsea-prosjekter har vokst til å bli en kjempeproblem. Resultatene fra et to-årig DNV GL-ledet prosjekt er nedslående for en næring som snakker pene ord om effektivisering.
For mye papir – for mange timer
Opp mot 80 prosent av dokumentasjonen på et spesifikt, men ikke navngitt, subsea-prosjekt kan kuttes. I tillegg ligger et potensiale til å kutte 42 prosent av timeforbruket til prosjektering knyttet til dokumentene i et annet prosjekt.
Det viser tilbakemeldingene i et bredt subsea-prosjekt med mål om å kunne redusere papirbunkene.FaktaSelskapene som har deltatt i prosjektet
Aker Solutions, Brightport
Centrica Energi
DEA Norge
Det norske oljeselskap
DNV GL
ENI Norge
GCE Subsea
FMC Technologies
GDF SUEZ E&P Norge
Kongsberg Oil & Gas Technologies
Lundin Norway
Oceaneering
OneSubsea
Statoil
Subsea 7
Subsea Valley
SUNCOR Energy Norge
– Disse tallene kommer fra ett av selskapene som er ganske så dynamtiske, så når de avdekker disse tallene vil nok de store og etablerte selskapene har et større potensiale enn det vi ser her.
Det sier Bjørn Søgård – leder for subsea i DNV GL til Offshore.no.
Han støttes av prosjektleder Bente Helén Leinum.
– Dette er enkeltprosjekter og det er lett å være etterpåklok. Men det ligger uansett store besparelser dersom man hadde fulgt nye retningslinjer, sier Project Manager Bente Helèn Leinum.
Ivrer for kutt og gjenbruk
Prosjektet, som ble satt i gang av bransjen selv, har som mål å stanse eksplosjonen av dokumenter i subsea-prosjekter og finne standardløsninger som gjør dette mulig.
Med på prosjektet er en rekke sentrale oljeselskaper og serviceselskaper innen subsea.
Prosjektet har ført til at det er utarbeidet nye retningslinjer, en såkalt Recommended Practice (RP) – Technical documentation for subsea projects. Den skal redusere dokumentasjonen på subsea-prosjekter og gjøre det mulig å gjenbruke dokumentasjon fra tidligere prosjekter.
25 personer jobbet med dokumentene
Ifølge en av deltakerne har dokumentasjon økt med firegangen fra 2012 til 2015.
Tidligere kunne et selskap levere omtrent 10.000 dokumenter, som ble gjennomgått tre ganger. I dag blir det skapt 40.000 dokumenter – disse gjennomgås like mange ganger. 120.000 transaksjoner på ett prosjekt.
Som om ikke det var nok; tiden en gjennomgang tar er doblet.
Et stort prosjekt kan kreve at 25 personer jobber med dokumentkontroll.
– Dette er jo en situasjon vi har sett generelt i bransjen de siste årene, hvor vi har hatt kostnader som løper avgårde. Det er et resultat av at bransjen har hatt mye å gjøre og folk er redd for å gjøre feil. De gjør heller for mye enn å gjøre en vurdering av om det strengt tatt er nødvendig å ta en ekstra gjennomgang av dokumentene, sier Søgård.
– Vil ha ryggen fri
Boomen i oljen har gitt grobunn for mange av årsakene til at papirbunkene har vokst seg høyere og høyere.
– Man har hatt for dårlig tid, mange nye ansatte er hentet fra andre industrier uten den erfaringen som trengs. Selskapene har også hatt godt med penger, slik at dette har fått lov til å skje. Skal man finne ut hvilke dokumenter man faktisk trenger må man gjøre en grundig jobb og stole på andre som sier du kan kutte dokumenter, supplerer Leinum.
I en skog av krav fra myndigheter og kunder har det vært kultur for å sikre seg gjennom å heller
– Hvis man vil ha ryggen fri, så tar man alt. Da har du i alle fall fått det som er viktig, pluss en god del til. Leinum. Og det er nettopp denne siste delen de vil ha bort, men som har fått prege hele bransjen.
– Dette er et synlig symptom på hva vi har tillatt å skje i industrien de siste årene. En god dokumentasjon på hva som faktisk har skjedd, sier Søgård.
Hvem skal levere hvilke dokumenter?
Etter en firedobling på får år snakkes det stadig oftere om problemstillingen og viljen blant aktørene virker sterk til å gjøre noe med det. Resultatene fra prosjektet bør være søt musikk for en næring som strekker seg etter å gjøre ting billigere og mer effektivt i disse dager.
– Er timingen perfekt nå?
– Ja, vi har absolutt en følelse av det. Det interessante er jo at initiativet startet jo før vi kom i den krisen vi er nå. Norsk Olje og Gass har vært en av dem som har trykket på. Det skal de ha all honnør for, sier han.
Det finnes mange årsaker til at det genereres så mange dokumenter og timer på subsea-prosjektene. Men ofte jobbes det dobbelt og faktisk tredobbelt. Slikt skaper enda mer jobb fordi det er uoversiktlig.
– Skal en ventil-leverandør gjøre review på oljeselskapets overordnede systemdokumenter? Sannsynligvis ikke. Og hvem er det som skal lage ventildokumenter; er det ventil-leverandøren, er det kontraktøreren eller er det oljeselskapet? I dag får vi tre versjoner med forskjellig innhold. Så i den nye RP har vi også regulert hvem som skal lage dokumentene, han.
Allerede tatt i bruk på Johan Sverdrup
De nye retningslinjene fanger opp de dokumentene som skal sendes mellom aktørene. Ikke dokumenter som de ulike partene har internt.
– I disse tallene ligger det at de ser muligheter for besparelser basert på at de får opp andelen av standard-dokumenter og gjenbruk av standard-dokumenter, sier hun.
For å få ærlige og gode svar var det viktig for prosjektet at så mange som mulig at de tyngste selskapene bidra mest mulig. Det har de klart og Statoil er meget godt fornøyd. Så fornøyd at de allerede bruker retningslinjene.
– Alle partnerene har lagt ned mye tid i prosjektet og dette vil dramatisk kunne kutte overforbruk i håndteringen av informasjon i prosjekter. Vi har allerede lært at en tilnæring gjennom å utnytte pakkespesifikke krav har en positiv effekt på standardiseringen og effektiviteten. Vi ser allerede fordelene med i implentere en tidlig versjon av RP på Johan Sverdrup i fjor.
Det sier Jan Ragnvald Torsvik, lead engineer i Life Cycle Information i Statoil og en av lederne i prosjektet.
Når Oseberg Vestflanken 2 settes i produksjon i 2018, representerer det et nytt konsept på norsk sokkel.
Den valgte utbyggingsløsningen for Oseberg Vestflanken 2 er en bunnfast, ubemannet brønnhodeplattform. Plattformen vil verken ha prosessutstyr, boligkvarter, boreanlegg eller helikopterdekk. Brønnene på feltet skal bores av en mobil boreenhet, mens vedlikehold skjer ved at et støttefartøy med tilpasset gangbro legger seg inntil plattformen.
Konseptet er nytt på norsk sokkel, men vanlig på dansk og nederlandsk sokkel.
– Jeg synes dette er et spennende konsept, og Oljedirektoratet tror det kan være konkurransedyktig også for andre fremtidige utbygginger, sier Tomas Mørch, underdirektør for Nordsjøen nord i Oljedirektoratet.
Etter Oljedirektoratets mening bør ubemannede brønnhodeplattformer oftere vurderes opp mot havbunnsutbygginger når utbyggingsbeslutninger skal tas.
eVision Industry Software og Statoil har inngått partnerskap for å distribuere eVisions digitale arbeidskontrollsystem, ”Control of Work”, til Statoils driftsområder over hele verden.
Med innføringen av et standardisert digitalt kontrollsystem, ønsker Statoil å øke kontrollen og effektiviteten av sine operasjonelle driftsprosesser rundt om i verden.
– Vi er glade for å kunne støtte Statoils strategiske mål om å forbedre egen sikkerhet og effektivitet, sier Kasem Challiou, regionssjef for Norden i eVision Industry Software.
I denne videoen lastes hovedrammen for Gina Krog-plattformen ombord på tungtransportfartøyet Mega Caravan.
Sammen med prosessmodulen og boligmodulen, vil den 10.000 tonn tunge rammen snart fraktes fra Korea til Nordsjøen.
Oda-utbyggingen, tidligere kalt Butch, i Nordsjøen vil gi investeringer på rundt 6-7 milliarder kroner. Lave priser og stor kapasitet borger for stor norsk andel.
Kontraktene som skal tildeles er for boring og brønn, produksjon og installasjon av havbunnsinnretning og rørledninger og oppkobling, samt modifikasjoner på Ula.
De norske andelene er anslått å ligge i størrelsesorden 80 prosent for boring og investeringer.
FaktaOda
Ligger i blokk 8/10 sør i Nordsjøen, cirka 250 km fra norskekysten og 40 km fra grenselinjen mot Storbritannia.
Vanndypet i området er 65–70 meter.
Består i hovedsak av olje med mindre mengder assosiert gass.
De totale reservene er foreløpig beregnet til 44 millioner fat oljeekvivalenter.
Produksjonsstart er satt til andre kvartal i 2019.
Feltets levetid er på nåværende tidspunkt anslått til omtrent ti år.
Samlet over hele levetiden vil Oda føre til om lag 5500 årsverk.
«Det er usikkerhet om samlede investeringer, men for beregning av samfunnsvirkninger ligger det til grunn norske andeler på vel 5 milliarder kroner inklusiv boring for hele perioden 2015-2019», skriver Centrica i en fersk konsekvensutredning.
Lavere pris, større norsk andel
– Konsekvensutredningen er et skritt på veien mot å ferdigstille planen for utbygging og drift (PUD) for Oda. Per i dag er vårt mål å levere PUD mot slutten av året, sier Arne Bjørlo, prosjektdirektør i Centrica E&P Norge.
«Utbygging av Butch (omdøpt til Oda, red. anm.) vil altså kunne komme i en tid da norske leverandører kan ha ledig kapasitet. Det kan bidra til reduserte kostnader og til høyere norske leveranseandeler enn ellers. Samtidig vil Butch kunne gi et bidrag til å opprettholde norsk oljeserviceindustri», skriver operatøren.
– Som alle andre er vi opptatt av å redusere kostnader i prosjektene våre. Jeg tror ikke de store kostnadsreduksjonene kommer gjennom å skvise marginen til leverandørene, men gjennom tidlig involvering, samarbeid om gode tekniske løsninger og langsiktige relasjoner bygget på felles målsetninger, sier Bjørlo.
Den anbefalte utbyggingsløsningen for feltet omfatter en havbunnsutbygging med en havbunnsramme med tilknytning til Ula-plattformen for prosessering og eksport. Oda vil gjenbruke infrastruktur fra Oselvar og tilknyttes Ula via et produksjonsrør, et vanninjeksjonsrør og en navlestreng for kjemikalietilførsel og kontroll.
Jakter jackup
Det vil bli boret tre brønner på feltet; to produsenter og én vanninjeksjonsbrønn. Boring og komplettering av brønnene vil bli utført fra en oppjekkbar borerigg. Borekampanjen vil vare i underkant av ett år og vil skje i løpet av 2018/2019.
For en snau måned siden skrev Offshore.no at Centrica hadde sendt ut en anbudsforespørsel stil riggselskapene, der blir de bedt om å prise inn en jackup til boring av tre brønner med oppstart mellom 15. april og 15. august 2018.
Oseberg-feltet har vært i produksjon siden 1988 og ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 130 kilometer vest for Bergen.
Fakta
Rettighetshavere i utvinningstillatelsene som omfatter Oseberg Vestflanken 2 er Statoil Petroleum AS (49,3 prosent), Petoro AS (33,6), Total E&P Norge AS (14,7) og ConocoPhillips Skandinavia AS (2,4).
Planlagt produksjonsstart andre kvartal 2018.
Lokasjon: I Nordsjøen om lag 8 kilometer nord-vest for Oseberg feltsenter
Volumer: 110 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.)
Dybde: om lag 110 meters vanndyp
Antatt levetid: Til 2040
Oseberg Vestflanken 2 ligger ni kilometer fra Oseberg-feltsenter og representerer andre fase av utbyggingen av den vestlige delen av feltet.
Utbyggingen gir 110 millioner fat oljeekvivalenter og investeringene er anslått til 8,2 milliarder kroner.
Statoil har jobbet med å kutte investeringskostnadene gjennom hele prosjekteringsfasen, og har redusert balanseprisen i prosjektet med i størrelsesorden 30 prosent, dette skyldes både reduserte investeringskostnader og en god modning av ressursgrunnlaget som har gitt økte volumer. Det gjør prosjektet robust, selv med lav oljepris.
Brønnene på Oseberg Vestflanken 2 skal bores av den nye kategori J-riggen Askepott, som for tiden er under bygging. Denne eies av Oseberg-lisensen.
– Prosjektet vil bidra til forlenget levetid for Oseberg-feltet og er et viktig bidrag til Statoils mål om å opprettholde produksjonen på norsk sokkel på dagens nivå til 2030 og videre, heter det.
Oseberg Vestflanken 2 er den første av tre planlagte faser for utvikling av de resterende reservene i Oseberg-området.