I årsrapporten opplyses det at det er en tvist med det angolanske finansdepartementet vedrørende konsernets deltakelse i fire forskjellige blokker på den angolanske kontinentalsokkelen. Finansdepartementet mener Statoil skulle levert flere oljefat til myndighetene i årene 2002 til 2014, skriver Dagens Næringsliv.
Kravet har steget med over 4 milliarder kroner fra forrige årsrapport.
Statoil skriver at selskapet bestrider bokettersynet og forfølger sakene gjennom juridiske og administrative prosedyrer i Angola. Selskapet har likevel valgt å gjøre en avsetning som er mindre enn kravet, i tilfelle man ikke får fullt gjennomslag.
– Det er vanlig at vi gjør avsetninger i slike tilfeller og vi har meldt om dette i vår finansielle rapportering over flere år, skriver internasjonal talsmann Erik Haaland i en epost til avisen.
Oljeanalytiker Thina Saltvedt synes det lukter valgår av 24. konsesjonsrunde, som nå er ute på høring. Hun frykter for høy aktivitet kan gi en ny kostnadseksplosjon.
– Nå må vi kjøre på litt, sa olje- og energiminister Terje Søviknes da han tidligere i år lyste ut rekordmange blokker i Barentshavet.
Analytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets frykter at det kan komme for mange nye prosjekter samtidig.
– Ikke alt lønnsomt
– Faren er at det kan bli en ny kostnadseksplosjon. Jeg er skeptisk til at det skal gjøres i et sånt tempo. Hvis vi får en boom, samtidig med fallende oljeetterspørsel, øker faren for stranded assets, sier hun til Sysla.
Med stranded assets mener hun oljeressurser som ikke lenger har noen verdi.
– Jeg tror vi må innstille oss på at ikke alle prosjekter vil bli lønnsomme. Før var det sånn at bare man hadde tilgang på prosjekter, ble de lønnsomme. Der er man ikke i dag, sier hun.
Ser lys i tunnelen
Saltvedt tror oljeprisen vil ligge på dagens nivå, rundt 50 dollar per fat, de neste årene. Fra 2019 eller 2020 tror hun den vil stige til 80 dollar fatet, men at den så kan falle igjen både på grunn av økte utslippskrav og ny teknologi.
– Oljeprisen har doblet seg siden januar i fjor. Da var den nede på 27 dollar fatet, så det er ikke rart det var dårlig stemning og stor bekymring for hvordan dette skulle gå, sa hun på et møte i regi av Nordea i går.
Nordea venter at veksten i økonomien skal mer enn dobles i år, sysselsettingen vil øke og oljeindustrien nå bunnen.
– For noen begynner lyset å komme, men for leverandørindustrien er det ganske tøffe tider ennå, sier Saltvedt.
Ny teknologi
Hun tror endringene oljeindustrien har vært gjennom, med kostnadskutt og nye grep har gjort at den blir mer robust og konkurransedyktig når de dårlige tidene tar slutt.
Men på lengre sikt tror hun ny teknologi, blant annet innen transport, vil minke etterspørselen etter olje.
– Over halvparten av oljen vi bruker går til transport, og passasjerbiler står for 45 prosent av drivstofforbruket i transportsektoren.
Karbonrisiko
Elbiler, selvkjørende biler, mindre og selvkjørende busser er noe av det som er på vei for fullt, og vil endre etterspørselen etter olje, ifølge Saltvedt. Det samme vil 3D-printing, som vil spare både fraktkostnader og lagerkostnader.
– Samtidig er det en karbonrisiko som vi ikke har tatt helt innover oss. Jeg tror teknologiske og politiske endringer vil komme fortere enn vi tror.
Konkurransen blant oljeselskapene vil bli tøffere, tror hun.
– Man vil skille mer på gode og dårlige selskaper. Det vil bli mer fokus på drift, kostnader og ledelse, sier Saltvedt.
Partner i Rystad Energy, Lars Eirik Nicolaisen, mener noen av kostnadskuttene i oljebransjen ikke vil forsvinne.
– Disse punktene er summen av inntrykk vi har fått fra intervjuer med markedet og under rådgivning de siste tre årene. I tillegg kommer også kostnadsbesparende trender som kommer og går, og som skifter i takt med svingningene i markedet, forteller partner i Rystad Energy, Lars Eirik Nicolaisen.
Under forrige ukes energikonferanse i regi av Norwegian Energy Partners, la han frem fem kostnadskutt som ifølge selskapets erfaringer er kommet for å bli i oljebransjen. Nicolaisen forklarer at tiltakene har vist seg svært effektive, og at selskapet derfor spår at de vil bli uunværlige også i tiden fremover.
– Det er på grunn av slike kostnadsbesparende tiltak at vi ser eksempler hvor selskaper klarer å nærmest halvere inntjeningen de må ha per fat olje for at prosjekter skal bli lønnsomme, sier partneren og lister opp følgende fem punkter.
1. Reduserer garantien for oppetid
– Selskapene er villige til å gi fra seg litt oppetid, hvis det kan redusere investeringskostnadene. Man øker risikoen for at man ikke er 100 prosent oppe, men regnestykket viser at det lønner seg, sier Nicolaisen.
2. Samdrift
– Helikoptermarkedet har falt drastisk, og mer enn andre markeder i olje- og gassektoren. For mens antall rigger, plattformer osv har falt, har helikoptermarkedet falt mye mer. Grunnen til det, er blant annet at man har økt effektiviteten og delt på helikopter. Flere er interesserte i slike løsninger på grunn av nedturen.
– Når oljeprisen er lav, er verdien også tilsvarende lav. Dette gjør at man er villige til å gi opp litt fleksibilitet, for eksempel ved å dele et helikopter med andre, forklarer Nicolaisen.
3. Mer effektiv boring
Rystad Energy registrerer også at oljeselskapene klarer å få mer ut av hver boremaskin, sammenlignet med tidligere. Dette har ifølge Nicolaisen mange forklaringer – inkludert nye brønndesign og mer effektive boreoperasjoner.
– Videre har man klart å utnytte disse sjettegenerasjonsriggene enda bedre enn man gjorde før. Tidligere var fokus veldig mye på HMS. Nå har man fokusert veldig på effektivitet, uten at dette har gått på bekostning av HMS på noen måte, sier partneren.
4. Logistikkoptimalisering
– Vi har også sett at operatører har klart å ta ned for eksempel antall løft på onshore-baser med 40 prosent gjennom effektiviseringsprogrammer. Dette i tillegg til at man har klart å optimalisere bruk av forsyningsfartøy (PSV) ved for eksempel å unngå vasking av tanker når man skal bruke båten til samme jobben flere ganger, sier Nicolaisen.
5. Større leverandøransvar
– Utviklingen har de siste par årene vært at man har færre leverandører per leveranse, slik at man fjerner ledd og tidkrevende kommunikasjon. På den måten slipper man situasjoner der ressurser står på vent fordi andre aktører ikke har fullført arbeidsoppgavene som må gjøres før neste operasjon settes i gang, forklarer Nicolaisen.
Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt.
– I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen.
Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard.
– Sløsing
Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte.
– Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han.
Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen.
– Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar.
Gjennomsnittlig dagsproduksjon på norsk sokkel i februar var på 2.010.000 fat olje, NGL og kondensat, ifølge foreløpige tall fra Oljedirektoratet.
Det er en nedgang på 25.000 fat pr dag mot forrige måned, skriver Finansavisen.
EON hadde allerede et bokført tap på 58,6 milliarder kroner. Virkningen av tysk energipolitikk, med økt fokus på solenergi og vindkraft, og avvikling av kjerneraft innen 2022, fremheves som årsak til rekordunderskuddet.
Året før fikk EON et underskudd på nærmere 64 milliarder kroner.
EON vil nå si opp 1.300 ansatte, noe som tilsvarer 3 prosent av alle ansatte i konsernet. Dette er ledd av et innsparingsprogram som er ventet å redusere kostnader med 3,6 milliarder kroner.
Utbyttet til aksjonærene blir også redusert, og konsernet kommer til å fortsette nedsalg i kjernekraftvirksomheten Uniper, der EON eier 46 prosent. Videre vil EON selge seg ut av Nord Stream 1.
For inneværende år ser konsernledelsen for seg et resultat på 11–13 milliarder kroner.
Samtalene med Halliburton om salg av hele eller deler av Aker Solutions har pågått i lengre tid, opplyser en kilde til Finansavisen. Nå kan en avtale være i ferd med å bli inngått.
Kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker bekrefter ikke annet enn at investeringsselskapet jevnlig snakker med andre om “ideer og muligheter”.
– Vi har en god dialog med flere, men ønsker verken å bekrefte eller avkrefte hvem vi snakker eller har snakket med, sier kommunikasjonsdirektør Atle Kigen.
Stigende aksjekurs
Siden de første spekulasjonene om et salg av Aker Solutions dukket opp for to måneder siden, har aksjekursen til selskapet styrket seg med rundt 20 prosent og ligger nå på rundt 48 kroner.
Staten er indirekte eier i Aker Solutions gjennom sitt eierskap sammen med Kjell Inge Røkke i Aker Kværner Holding. Salg av holdingselskapets post i oljeserviceselskapet forutsetter at de to partene blir enige om det.
Avtale utløper
– Hvordan regjeringen vil vurdere en eventuell henvendelse om salg av statens aksjer i Aker Kværner Holding eller en henvendelse som gjelder de underliggende selskaper, vil avhenge av en vurdering av den konkrete saken, sier næringsminister Monica Mæland (H) til Finansavisen.
Hun viser til eierskapsmeldingen hvor det framgår at “staten og Aker er forpliktet til å holde eierskapet i henholdsvis Akastor, Aker Solutions og Kværner samlet for en periode på minimum ti år”. Tiårsavtalen utløper 22. juni i år.
– Vendepunktet kom like før jul, sier konsernsjef Bjørn Torkildsen i Incus Investor.
Det Stavanger-baserte investeringsselskapet, som inntil i fjor var kjent som Scana Industrier, har kjempet i motbakke i mange år.
FaktaIncus Investor
Tidligere Scana Industrier
Investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger
Etablert som industrikonsern da ScanArmatur og ScanPaint fusjonerte i 1987
Selskaper i Sverige, Kina, USA, Polen Singapore, Brasil og Sør-Korea.
Om lag 1000 ansatte i datterselskapene.
Skipsreder Herbjørn Hansson og sønnen Alexander eier 23,2 prosent av selskapet gjennom High Seas AS
John Arild Ertvvag og familien (Camar AS) er nest største eier med 21,7 prosent av aksjene
Selskapet har ikke hatt positivt resultat siden 2009, og totalt er om lag én milliard kroner tapt de siste syv årene.
Flere ganger har selskapet behøvd hjelp fra aksjonærer og banker for å overleve.
Sunnere drift
Også i fjor ble det røde tall på bunnlinjen. Men underskuddet på 16 millioner kroner før skatt var en vesentlig forbedring fra minus 95 millioner året før.
– 2016 var et krevende år. Men det var året da vi nådde bunnen. Vi ser at tiltakene for å spare kostnader begynner å få full effekt. Etter at det snudde, har vi hatt en klart positiv utvikling, sier Torkildsen.
Han peker på at driften ble gradvis bedre gjennom fjoråret. I årets siste kvartal var driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) 57 millioner i pluss.
Incus har virksomhet i flere ulike segmenter. Torkildsen trekker fram petroleum og stål som de mest interessante.
Scana har skaffet pengene som sikrer videre drift
– I olje og gass er det fortsatt svært utfordrende. Likevel ser vi økt interesse og flere forespørsler, men det tar tid før det viser igjen som konkret arbeid og inntekter.
– Innen stål har vi hatt en positiv utvikling. Det henger sammen med vellykkede kostnadskutt, en omlegging av markedsarbeidet og et stålmarked i bedring, sier Torkildsen.
Snuoperasjon
Han overtok som styreleder i selskapet for snart tre år siden og satte da i gang en prosess for å rydde opp. Høsten 2015 overtok han posisjonen som toppsjef.
Våren 2015 ble det besluttet å legge om hele selskapets strategi. Scana Industrier gikk fra å være et industrikonsern til å bli et investeringsselskap. Et år senere ble navnet endret for å manifestere endringen.
– Etter min vurdering har omleggingen vært svært vellykket – både finansielt og driftsmessig. Selskapet er i dag i en helt annet situasjon enn da prosessen ble satt i gang, sier Torkildsen.
Ser ingen snarlig bedring i offshoremarkedet
– Hvordan ser 2017 ut?
– Trenden er som sagt positiv. Vi preges fortsatt av lav aktivitet i olje og gass, men har kuttet kostnadene så mye at det ikke merkes på samme måte.
– Blir dette året der selskapet endelig får positivt resultat igjen?
– Jeg skal være veldig forsiktig med å spå hvordan året ender. Men det er naturligvis målet, sier Torkildsen.
Vil kjøpe
Han forteller at selskapet nå er i ferd med å utarbeide en ny strategi – en direkte konsekvens av at situasjonen nå er lysere enn på lenge.
– Det handler om at vi nå har kommet så langt at vi vender blikket framover og tenker mer offensivt. Vi er et investeringsselskap og vil både kjøpe og selge selskaper, ikke bare selge, sier Torkildsen.
De siste årene er flere selskaper solgt og lagt ned – blant annet for å skaffe penger for å bli kvitt gammel gjeld.
– Så framover skal dere kjøpe selskaper?
– Vi vil i alle fall følge nøye med på hvilke muligheter som dukker opp, sier Torkildsen.
Under et døgn etter at boreselskapet Archer varslet omfattende refinansiering av gjelden og mulig kapitalinnhenting, har selskapet gjort en rettet emisjon på 100 millioner dollar, skriver E24.
