Kategoriarkiv: Offshore.no

Ble nektet lån fordi han jobber i oljebransjen

 – Jeg synes det er ganske uforskammet. En hån mot alle sliterne i denne næringen, sier Mulen til Bergens Tidende. I 16 år har han jobbet offshore i Archer Drilling, et selskap innenfor John Fredriksen-systemet. Også Archer Drilling har vært nødt til å si opp folk som følge av nedgangstidene i oljenæringen, men Mulen har ennå seks års margin på ansienniteten til de som sist mistet jobben i selskapet. – Sikkerhet over alle støvleskaft – Jeg har god økonomi og sikkerhet over alle støvleskaft, blant annet en ubelånt hytte. Men jeg fikk likevel avslag på boliglån i Landkredittbank. Jeg var innstilt på å bytte fra min tidligere bank og bli kunde i Landkredittbank, men de forklarte meg at de ikke ønsket å eksponere seg mot en så utsatt gruppe som oljearbeidere, forteller 46-åringen fra Førde. Han ble mildt sagt overrasket over bankens utlånspraksis. Nektet å godta avslaget – Jeg synes det er frekt. Jeg føler at de slår beina under en hel næring. Folk som i årevis har ofret samvær med familie og venner og som over tid har bidratt til at Norge i dag flommer over av penger og velstand, sier den rutinerte mekanikeren, som har jobbet offshore siden mai 2000. Mulen nektet å godta avslaget fra saksbehandleren og ba om at saken hans ble løftet videre oppover i systemet. Men også banksjefen sto fast på at Mulen ikke ville bli innvilget lån. Sjokkerende «Bankens kredittpolicy tilsier at vi må begrense vår eksponering mot bransjespesifikk risiko», skriver banksjef for personmarked i Landkredittbank, Lars Johannessen, i e-posten der han bekrefter avslaget. – Jeg synes det er sjokkerende når jeg oppfyller alle kriteriene til å få lån, at jeg likevel ikke får det, bare med den begrunnelsen at jeg arbeider i oljebransjen, sier Oddbjørn Mulen. Han har i dag fått lån i en annen bank, til det han beskriver som gode vilkår, men synes likevel det er nødvendig å belyse denne praksisen, som han mener er svært urimelig. Vurderer sak for sak Banksjef Johannessen sier til BT at Landkredittbank ikke har som generell policy ikke å gi lån til ansatte i oljenæringen. – Vi vurderer lånesøknadene sak for sak, men det som er rett å si, er at vi er litt restriktive med å gi lån til dem med særlig høye inntekter i en bransje under endring og med økt fare for nedbemanning. Vurderingen er at det vil være vanskelig å oppnå tilsvarende inntekt i en annen stilling, sier Johannessen. Kjenner ikke næringen – Å, herregud, da vet de ikke hva oljenæringen er! Det er Leif Sandes spontane reaksjon. Sande er forbundsleder i Industri Energi, et LO-forbund for ansatte innen olje, gass og landindustri. – Dette er helt ille. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg lurer på hvem pokker de kan gi lån til hvis de ikke skal kunne gi lån til en som har fast jobb i oljenæringen. Oljeprisen har falt, og folk har mistet jobben, men oljenæringen kommer opp igjen. Det er mange næringer som har dårligere fremtidsutsikter enn oljen, sier Leif Sande til BT. Opp til hver enkelt bank Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, sier det er opp til hver enkelt bank å bestemme hva man vil legge vekt på i sin kredittvurdering. – Nåværende og fremtidig inntekt er blant de tingene man av Finanstilsynet er pålagt å vurdere. Så er det fritt frem for den enkelte bank om man ønsker å ha andre og strengere krav i tillegg. Noen er konservative, andre mer liberale. Om denne bankens kredittvurdering er representativ, tør jeg ikke si, sier Fåne til BT.

– Feil tidspunkt å stramme inn oljeskatten på

– Vi er negative til å sette i gang store prosesser som skaper uro rundt rammebetingelsene for oljebransjen. Det ville være veldig feil timing, sa Solberg i Stortinget onsdag. Venstre etterlyser en gjennomgang av petroleumsskatten i etterkant av Parisavtalen, der målet er at den globale oppvarmingen skal være på maksimalt 1,5 grader. – Det er nok mange andre bransjer som kunne tenke seg en ordning der staten dekker 78 prosent av kostnadene uavhengig av om en tjener penger, og en ordning med kontantutbetaling når man avslutter driften med underskudd, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik. Han mener det er en gåte hvorfor regjeringen ikke vil bruke skattesystemet til å hjelpe industrien til omstillingen som Parisavtalen må føre til. Milliarder fra staten Dagens Næringsliv skrev tirsdag om selskapet Talisman, som fikk 3,4 milliarder kroner da det la ned driften etter et mislykket prosjekt i Nordsjøen. Til sammen har staten tatt en regning på 11 milliarder kroner fordi selskapet, i tråd med norske regler, kan trekke fra letekostnader fra inntektene. Ideen bak ordningen er at staten dekker 78 prosent av underskudd, den samme prosentsatsen som staten tar i skatteinntekter fra overskudd. – Risikabelt Miljøpartiet De Grønne vil også ordningen til livs. – Tenk hvis det var fornybarnæringene som fikk tilbake milliarder av kroner når de gjorde mislykkede investeringer, slik oljebransjen får i dag. Oljesubsidiene blir med lav oljepris raskt mer risikable. De Grønne er for risiko, men ikke i en bransje som ikke har fremtiden foran seg, sier partiets stortingsrepresentant Rasmus Hansson. Solberg mener imidlertid ordningen sikrer mangfold på norsk sokkel og sier norsk gass er viktig for et skifte fra bruk av kull i Europa. Hun frykter det vil koste arbeidsplasser om man åpner for å gjøre ordningene mindre gunstige. La olje ligge? SVs Audun Lysbakken etterlyste på sin side en generell gjennomgang som kan avdekke hvor mye norsk olje og gass som kan utvinnes, når målet er maksimalt 1,5 grader global oppvarming. Men statsministeren kunne ikke love en slik gjennomgang heller. Solberg nøyde seg med å påpeke at olje- og gassnæringen er underlagt EUs kvotesystem og en særnorsk CO2-avgift, som har bidratt til prosjekter som reduserer utslippene fra selve produksjonen. (©NTB)

– Feil tidspunkt å stramme inn oljeskatten på

– Vi er negative til å sette i gang store prosesser som skaper uro rundt rammebetingelsene for oljebransjen. Det ville være veldig feil timing, sa Solberg i Stortinget onsdag. Venstre etterlyser en gjennomgang av petroleumsskatten i etterkant av Parisavtalen, der målet er at den globale oppvarmingen skal være på maksimalt 1,5 grader. – Det er nok mange andre bransjer som kunne tenke seg en ordning der staten dekker 78 prosent av kostnadene uavhengig av om en tjener penger, og en ordning med kontantutbetaling når man avslutter driften med underskudd, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik. Han mener det er en gåte hvorfor regjeringen ikke vil bruke skattesystemet til å hjelpe industrien til omstillingen som Parisavtalen må føre til. Milliarder fra staten Dagens Næringsliv skrev tirsdag om selskapet Talisman, som fikk 3,4 milliarder kroner da det la ned driften etter et mislykket prosjekt i Nordsjøen. Til sammen har staten tatt en regning på 11 milliarder kroner fordi selskapet, i tråd med norske regler, kan trekke fra letekostnader fra inntektene. Ideen bak ordningen er at staten dekker 78 prosent av underskudd, den samme prosentsatsen som staten tar i skatteinntekter fra overskudd. – Risikabelt Miljøpartiet De Grønne vil også ordningen til livs. – Tenk hvis det var fornybarnæringene som fikk tilbake milliarder av kroner når de gjorde mislykkede investeringer, slik oljebransjen får i dag. Oljesubsidiene blir med lav oljepris raskt mer risikable. De Grønne er for risiko, men ikke i en bransje som ikke har fremtiden foran seg, sier partiets stortingsrepresentant Rasmus Hansson. Solberg mener imidlertid ordningen sikrer mangfold på norsk sokkel og sier norsk gass er viktig for et skifte fra bruk av kull i Europa. Hun frykter det vil koste arbeidsplasser om man åpner for å gjøre ordningene mindre gunstige. La olje ligge? SVs Audun Lysbakken etterlyste på sin side en generell gjennomgang som kan avdekke hvor mye norsk olje og gass som kan utvinnes, når målet er maksimalt 1,5 grader global oppvarming. Men statsministeren kunne ikke love en slik gjennomgang heller. Solberg nøyde seg med å påpeke at olje- og gassnæringen er underlagt EUs kvotesystem og en særnorsk CO2-avgift, som har bidratt til prosjekter som reduserer utslippene fra selve produksjonen. (©NTB)

DOF Subsea sikrer mer jobb for Skandi Achiever

Etter ferdigstillelse av operasjoner i Nordsjøen vil skipet mobilisere i Canada for å utføre ROV- og lett konstruksjonsarbeid for et stort oljeselskap. Deretter vil skipet seile til Mexicogolfen for å utføre dykkeoperasjoner. I Brasil har Petrobras tildelt en ny kontrakt for skipet Skandi Vitória som sikrer utnyttelse ut året.  Skipet er eid gjennom et joint venture sammen med Technip.

Her skal Statoil investere over 4 milliarder kroner

Statoil vil investere mellom 4 og 4,5 milliarder kroner i utbyggingen av Utgard-feltet, tidligere Alfa Sentral, i Nordsjøen. Det viser dokumenter Offshore.no har fått tilgang til. FaktaUtgard Statoil er operatør på norsk side med Lotos og Total som partnere. Operatør på britisk side er JX Nippon med Statoil UK som partner. Utnyttbare reserver er estimert til 3,9 milliarder kubikkmeter gass, 18 millioner fat kondensat og 1,1 millioner tonn NGL. Brønnrammen tilkobles Sleipner T-plattformen med en rørledning. Kontrollkabelen vil bli knyttet til Sleipner A-plattformen. Rørledning og kontrollkabel vil ha en lengde på ca. 21 km. Planen er å plassere en bunnramme med fire brønnslisser på feltet. I første omgang vil det bli boret to brønner, med mulighet for en tredje brønn i feltet ved behov. Brønnrammen skal så kobles til Sleipner T-plattformen med en rørledning. Kontrollkabelen vil bli knyttet til Sleipner A. – Utgard vil øke ressursgrunnlaget og styrker arbeidet med å videreutvikle Sleipner-området fram mot 2030. Dette er et viktig område for Statoil, sier informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil. Første stikk til Aker Solutions Selskapet sikter mot å levere utbyggingsplan i løpet av sommeren, noe som vil gi etterlengtet aktivitet i flere deler av leverandørindustrien. Aker Solutions er allerede tildelt en kontrakt for forberedende ingeniørarbeid for å knytte Utgard-feltet til Sleipner. Avtalen omfatter også opsjon på ingeniørarbeid, innkjøp, konstruksjon, installasjon og oppstart for samme prosjekt. To brønner skal bores I perioden 2018-2019 skal det også installeres bunnramme og manifold, bores to brønner og legges rørledninger og kontrollkabler på feltet. Til boring og komplettering vil det bli benyttet en separat, flytende borerigg, ifølge dokumentet. Feltet ble oppdaget i 1983, men har ligget uutviklet i påvente av ledig kapasitet på Sleipner-anleggene. Cirka 40 prosent av reservene befinner seg på britisk side. Les også: Statoil-kjøp åpner for ny utbygging ved Sleipner

Forlenger stor subsea-avtale med Statoil

Kontrakten gjelder blant annet testing og oppfølging av fleksible stigerør på norsk sokkel. Opprinnelig løp kontrakten til juni 2016, men Statoil har nå utøvet en opsjon på to nye år. – Dette er en veldig viktig og gledelig kontrakt for oss å kunne forlenge. Det sier CEO Peter Jenkins i 4Subsea. Skal holde prisene nede I tillegg til de to nye årene, ligger det også muligheter for å kunne få to år til og dermed serve Statoil helt til 2020. – Avtalen har et fast scope for utøvelse tjenester som vi alt har fått vise at vi kan levere kostnadseffektivt. Gjennom denne forlengelsen får vi ytterligere anledning til å holde prisene nede og tilby stadig mer effektive løsninger ved hjelp av blant annet digitalisering og automatisering. I den nye avtalen har 4Subsea også fått økt omfang og tjenester. Nå går de fra 10 til 11 installasjoner i denne kontrakten. Avtalen gjelder nå for Statfjord C, Snorre A, Snorre B, Gullfaks A, Veslefrikk, Volve, Visund, Oseberg A, Troll B, Troll C og Norne. Kontrakten inkluderer også support for å utvikle inspeksjons- og vedlikeholdsprogrammer, undersøkelser, systemer for gassovervåkning og reparasjonsløsninger. Løses fra Bergen Jenkins har ikke anledning til å oppgi hvor mye avtalen med Statoil er verdt i kroner og øre. Men et så omfattende oppdrag er åpenbart meget stort å få fortsette med. – Det jeg kan si er at dette utgjør en vesentlig del av omsetningen vår og er viktig for oss. Avtalen skal utføres i hovedsak fra kontoret i Bergen. Jenkins opplyser at 15-16 personer, med støtte fra Asker-kontoret. Leverer gode tall Hverdagen til oljeserviceselskaper handler nå i stor grad om å gjøre ting både raskere, enklere og billigere. Så også for 4Subsea. – En ingeniør koster det en ingeniør koster. Så vi må ha et fokus på digitalisere og automatisere. Dette gjelder også internt hos oss. Vi må hele tiden jobbe med prosesser som faktisk gjør oss selv overflødige. De siste årene har 4Subsea opplevd en sterkt vekst i oppdragsmengden og leverer gode tall også for 2015 om kort tid. – I 2016 er vi noe ned og det skyldes at salg av ingeniørtimer er svært vanskelig, grunnet prispress fra operatørene. Men vår øvrige virksomhet går bra, sier han. Tall i millioner kroner201320142015 Omsetning105,7127,8129 Driftsresultat10,210,35,7* konsollidert