Vil den kollektive nedbemanningen vi nå går gjennom føre til en forgubbing av industrien?
Siden ansiennitet legges til grunn for de fleste kuttene, er det nærliggende å tro det. De unge ryker først. Sluttpakker og frivillige ordninger kan i noen grad motvirke dette, men slike tiltak er forbeholdt noen få selskaper.
Først; hvordan var aldersfordelingen i industrien før oljeprisen stupte og hvordan har den utviklet seg siden 2003?
Grafen over viser at oljearbeiderne ble merkbart eldre i fra 2003 til 2014. Dette skyldes hovedsakelig en markant nedgang i andelen ansatte mellom 30 og 49 år, også kalt den «manglende generasjonen». Ifølge International Research Institute of Stavanger (IRIS) er forklaringen trolig lav rekruttering i forrige «oljekrise», altså 1999-2001. Dette ifølge en rapport IRIS har laget på oppdrag fra Norsk Olje og gass.
Spørsmålet blir så: Hvem rammes av kuttene?
Det er å forvente at historien gjentar seg, men verken Statistisk sentralbyrå, IRIS, Industri Energi eller Norsk olje og gass har tall som sier noe om alderen på dem som har mistet jobbene de siste årene.
Da må vi i stedet til NAV.
Diagrammet viser altså aldersfordelingen blant de 4427 som sto for økningen i kategorien «helt ledige» i Rogaland i løpet av det siste året. Selvsagt ikke et perfekt utgangspunkt, men samtidig bør dette være representativt. Fordi Rogaland er vårt mest oljeavhengige fylke, og det er her kuttene har rammet hardest og økningen i ledigheten henger nært sammen med nedbemanningen i oljebransjen.
Også her rammes gruppen 30-49 hardest. I hvert fall i absolutte tall. Men relativt sett er økningen faktisk aller største blant seniorene. I gruppen over 60 år har antallet helt ledige nær doblet seg på ett år.
IRIS-rapporten understreker at utdanning av nye oljearbeidere og rekruttering av yngre arbeidstakere er nødvendig for å unngå å miste en ny generasjon.
Da er de siste søkertallene til høyere utdanning dårlig nytt.
Disse viser at ungdommen flykter fra oljestudiene. Og med disse søkertallene vil man med all sannsynlighet slite med å fylle plassene og kvaliteten på studentene vil synke.
Teorien tyder altså på at kuttene vi nå ser fører til en ytterligere forgubbing og gir økt risiko for en ny «tapt generasjon» for bransjen.
Det sier administrerende direktør Kurt Andreassen i CCB til Offshore.no.
Landsdekkende Statoil-avtale
Han leder basen som er kjent som verdens største base for subsea-vedlikehold.
Her ligger allerede giganter i dette markedet i form av systemleverandørene FMC og Aker Solutions.
En fersk Statoil-avtale skaper store muligheter for hans selskap.
CCB er nemlig tildelt en landsdekkende kontrakt med Statoil om vedlikehold av subsea-utstyr og -verktøy. Kontrakten omfatter demobilisering, lagringsvedlikehold og overhaling av subsea-utstyr som inngår i Statoils portefølje av undervannsverktøy.
– Samhandling er nøkkelen
Dette er oppdrag som FMC og Aker Solutions normalt sett har utført. Nå endres dette bildet gjennom Statoils tildeling av rammekontrakten CCB er tildelt.
Andreassen mener at det ikke trenger å være noe problem at han har sikret seg en avtale i konkurranse med to av sine egne kunder.
– I min verden er det slik at samhandling er nøkkelen til suksess og vi må være langt mer pragmatisk når det kommer til konkurranse selskapene i mellom. Vi må kunne konkurrere om noen oppdrag, men samtidig kunne samhandle i andre situasjoner.
Konkurrenter, men også samarbeidspartnere
Han peker på at CCB alt har en rekke leietakere som er i konkurranse med basens egne virksomheter.
Det er heller en mulighet enn et problem.
– Man må ikke la konkurransen ødelegge sluttproduktet til oljeselskapene, som kan bli den ytterste konsekvensen. Vi ønsker fortsatt å ha en god relasjon til – og gjøre tjenester for – systemleverandørene. Jeg mener at vi, med de produktene vi har og den kompetansen vi har tilegnet oss, bør være en god samarbeidspartner for dem. I samarbeid bør vi kunne finne de beste løsningene for sluttkunden.
Mistet forsyning
Tildelingen av kontrakten som nå er vunnet var akkurat det CCB ønsket å oppnå, da de måtte stake ut en ny kurs for et par år siden. Etter at Statoil endret forsyningsbase til fra CCB til Mongstad har de jobbet for bygge seg videre opp som verdens største base for vedlikehold av undervannsutstyr.
– Da forsyningen forsvant fra Ågotnes ble det klart at vi måtte gjøre andre ting her og da bestemte vi oss for å videreutvikle de tekniske tjenestene vi allerede hadde drevet med i mange år, sier Andreassen.
Han trekker som eksempel frem at de har et verksted som har jobbet i dette segmentet, med spesielt god kompetanse på vedlikehold av risere (stigerør).
– Den forespørselen som Statoil sendte ut passet godt inn i vår satsing med å gå inn i nye tjenesteområder og utvide disse. Så den strategien har vi lykkes med.
Henter folk tilbake
CCB har i denne omgang kjøpt seg inn i Logiteam og sammen med NorSea Group blir de majoritetseiere. Logiteam har lang erfaring med styring av subsea-vedlikehold og datterselskapet Logiteam Subsea har endret navn til CCB Subsea.
Det er ikke avklart hvor stort omfanget av kontrakten blir og hvor mye den kan være verdt i kroner. Men det er alt klart at for CCB betyr dette at en del av de som har fått oppsigelse da forsyningen forsvant vil bli hentet tilbake.
Nøyaktig hvor mange dette gjelder er ikke avklart ennå.
CCB-sjefen har stor tro på at den ferske kontrakten vil gi god aktivitet, selv om oljeselskapene har satt bremsen på mange prosjekter de siste par årene.
– Ser vi på basen i dag er det lagret mer subsea-utstyr her på Ågotnes enn noe annet sted jeg kjenner til. Mitt inntrykk er at det har vært et etterslep på vedlikehold som vil bli tatt , så vår forventning er at det blir ganske mye aktivitet knyttet til denne avtalen vi nå er tildelt.
Dermed vil basen ha to sterke bein å stå på fremover.
– For vår del blir det ettermarkedtjenester som blir vår hovedoppgave fremover og da innenfor vedlikehold av undervannsutstyr og rigger.
Anders Røsok forteller til Bergens Tidende at han selv bare har gode erfaringer med helikoptertypen. I tillegg til å være tidligere flygesjef i selskapet som fløy ulykkeshelikopteret, er han pilot og leder av Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel.
– Forumet har ikke tatt stilling til hva vi mener om modellen. Men jeg er selv veldig godt kjent med den. Og for å balansere inntrykket litt, vil jeg si at det helikopteret har vært godt likt. Det er absolutt mitt klare inntrykk at flygerne på EC225 har likt helikopteret, sier Røsok til avisen.
Han var flygesjef i CHC i perioden 2000-2007. Selskapet mistet to av sine piloter da i alt 13 mennesker omkom i helikopterstyrten sist uke.
– Ulykken er dypt tragisk. Jeg er veldig lei meg på vegne av både samarbeidsforumet og hele industrien. Og ikke minst på vegne av mitt gamle selskap, sier han til avisen.
Helikopteret som havarerte ved Turøy vest for Bergen, var av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma, som inntil i fjor var kjent som Eurocopter EC225.
Omfanget er for vedlikehold og overhaling av definerte deler av subseautstyret som Statoil har på sine lagre, i tillegg til opsjoner på utvidelse av dette omfanget både onshore og offshore.
Rammeavtalen med Westcon har umiddelbar oppstart og en varighet på to år med opsjoner på inntil seks års forlengelse etter dette.
Westcon vil sørge for vedlikeholdet på samtlige baser, med unntak av Kristiansund og Mongstad, der WellConnection støtter arbeidet.
– Vi har et videoopptak som viser selve styrten. Opptaket er gjort på avstand, og er ikke av særlig god kvalitet, sier lensmann Odd Dale til Bergens Tidende.
Politiet vil ikke spekulere på om opptaket er godt nok til å hjelpe politiet og Havarikommisjonen i arbeidet med å finne årsaken til ulykken, der 13 personer omkom.
Politiet har også sikret seg videoopptak som viser hovedrotoren i fritt fall mot bakken. Rotoren løsnet fra helikopteret.
Avtalen er fireårig med opsjon på ytterligere to år.
Leveransen omfatter blant annet konseptvalgstudier, mulighetsstudier og for-engineering og vil innebære samarbeid med andre leverandører som Kvaerner, EMAS Chiyoda Subsea and Kanfa, skriver Xodus i en børsmelding.
Repsol planlegger å stanse produksjonen i juni. Petrojarl Varg vil forlate feltet i august, mens fjerning av subseastrukturer starter senere i tredje kvartal. Brønnhodeinnretningen Varg A vil bli stående mens plugging og fjerning av brønner pågår, skriver Ptil.
– Produksjonen på Varg-feltet faller gradvis og resultatene den siste tiden viser at feltet ikke lenger kan drives økonomisk. Vi har derfor valgt å avslutte avtalen om innleie av produksjonsskipet. Oljeprisen er naturlig nok en del av dette bilde, opplyste Repsol Norge til Offshore.no i februar.
Les også: Disse ti feltene nærmer seg den siste olje
Feltet inneholder fortsatt rundt 8,5 millioner fat olje, og Varg har, ifølge Oljedirektoratet, kapasitet til å produsere helt fram til 2021, men det forutsetter boring av nye produksjonsbrønner.
Ifølge operatøren har dog feltet gått med tap siden august i fjor og videre investeringer er ikke vurdert lønnsomme.
Sjef for norsk sokkel i Statoil, Arne Sigve Nylund, lover overfor Dagens Næringsliv å vente med de nye helikopterkravene.
Kravene har fått kraftig kritikk fra fagforeningen Industri Energi, som mener de vil gå på sikkerheten løs. Spesielt har fagforeningen vært kritiske til at Statoil vurderte å halvere snutiden til helikoptrene og å innføre høye bøter for helikopterselskaper som bommer på rutetidene.
– Det er en mulighet en har sett på i forbindelse med kontraktsprosessen, men det er en mulighet, og den er ikke innført. Det er viktig å understreke at vi kommer ikke til å innføre noe slikt nå. Vi vil også diskutere dette med vernetjenesten og tillitsvalgte. De nye kontraktstypene gjelder først fra 1. mai 2017, sier Nylund.
Han sier at det aldri har vært aktuelt å korte ned på sikkerhetssjekken og på hviletider som ligger i luftfartsregelverket.
Diskusjonen om de nye helikopteravtalene har blitt mer aktuell etter fredagens helikopterulykke ved Turøy, hvor 13 personer omkom. Årsaken til ulykken er foreløpig ikke kjent
