Bedrifter i oljeindustrien benytter nedgangstidene til å kvitte seg med brysomme, uproduktive og langtidssykemeldte, framfor å holde seg til ansiennitetsprinsippet.
Det hevder LO-forbundet Industri Energi, ifølge NRK.
– Dette dreier seg om arbeidsgiver sine vurderinger, og de har sine tanker om hvem de ønsker å kvitte seg med. Dette gjenspeiler seg i de sakene vi fører for domstolen, sier advokat Eyvind Mossige Industri Energi.
GE Oil & Gas er tildelt en global rammeavtale for utvikling av nye subseaprosjekter for Statoil.
Den nye avtalen danner grunnlag for nye kontrakter for subseautstyr og -tjenester på nye prosjekter og feltutbygginger. Kontrakten løper til 2025.
GE Oil & Gas leverte nylig et subsea produksjonssystem til Statoils Snøhvit-felt i Barentshavet.
BP vurderer å bygge minst en ubemannet brønnhodeplattform på Valhall.
Ifølge Upstream har operatøren vært i innledende samtaler med mulige kontraktører, inkludert Kværner.
BP har også tidligere vurdert dette, men høye kostnader gjorde at planene ble skrinlagt i 2014, skriver avisen.
NorSea Group har signert en kontrakt med Statoil for bruk av Stordbase AS for montering av verdens første flytende vindmøllepark, Hywind Scotland Pilot Park. Kontrakten har en verdi på 50-70 millioner norske kroner.
Kontraktsarbeidet, som starter allerede 1. mars 2016, omfatter klargjøring og tilpassing av Stordbase som monteringsbase for fem fullskala havvindmølleturbiner. I tillegg kommer konstruksjon av fundamenter, lossing av 20 vindmølleseksjoner og alle tilhørende komponenter, etablering av fortøyningsområde for sub-strukturer og innendørs lagerfasiliteter samt inspeksjon av ferdig monterte vindmøller.
NSG vil også ha ansvar for forpleining av 80 personer under selve hovedfasen av prosjektet, som varer fra 1. januar – 30. juni 2017.
Vindmølleparken vil ha, ferdig etablert på østkysten av Skottland, en kapasitet på totalt 30 MW. Hver vindmølle vil ha en totalhøyde på nærmere 170 meter, med vindmølleblad på 77 meter.
Petroleumstilsynet offentliggjorde torsdag de varslede påleggene på Goliat-plattformen i Barentshavet, etter flere alvorlige regelverksbrudd siden 2012.
Etter flere bekymringsmeldinger og utilfredsstillende svar fra Goliat-operatør Eni Norge, bestemte Petroleumstilsynet at de måtte dra til Goliat-plattformen for å sjekke om alt var i orden. Det var det ikke, skriver Teknisk Ukeblad, og derfor har Petroleumstilsynet nå gitt juridisk bindende pålegg til Eni.
– Det betyr at de er nødt til å etterkomme de tiltakene som er satt i pålegget. Jeg vil ikke spekulere i noen hypotetiske utfall. Men på generelt grunnlag kan jeg si at vi har ulike virkemidler til rådighet. Pålegg er bare ett av dem, og det er et strengt virkemiddel i seg selv, sier pressetalsmann i Petroleumstilsynet Øyvind Midttun.
Tilsynene startet i 2012, da alvorlige brudd på regelverket ble funnet på Goliat-plattformen. Eni skal ifølge Petroleumstilsynet ikke ha fulgt opp problemene, og både i 2014, 2015 og 2016 var de samme alvorlige regelbruddene fremdeles der.
Pressetalsmann i Eni, Andreas Wulff, sier til Teknisk Ukeblad at pålegget kun er en formell oppfølging av de varslede påleggene som ble kjent i forrige uke. Wulff ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
Påleggene må være etterkommet innen 9. mars.
YS og Virke støtter ikke forslaget fra LO og NHO om å utvide tiden som permitterte kan få dagpenger.
– Å øke permitteringslengden er en merkelig passiv holdning. En slags vente og se-holdning. Under finanskrisen var dette riktig medisin, men nå er vi på vei inn i en langsiktig og varslet omstilling. Da må vi sørge for at arbeidsmarkedet tilpasser seg den nye situasjonen, sier Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen til VG.
LO og NHO har bedt regjeringen øke adgang til å permittere ansatte for å motvirke økende arbeidsledighet. LO krever at tiden permitterte kan få dagpenger utvides fra 30 til 52 uker.
Men LOs konkurrent YS og NHOs lillebror Virke mener dette ikke vil hjelpe i dagens situasjon i oljenæringen.
– Permittering er en viktig mekanisme ved kortere konjunktursvingninger når man skal tilbake til full jobb og full lønn. Men nå frykter vi at mange vil gå permittert i et helt år før de likevel blir sagt opp. Dette er verken bra for samfunnet eller den enkelte, sier YS-leder Jorunn Berland.
Saudi-Arabia er ikke beredt til å kutte i oljeproduksjonen, opplyser landets utenriksminister Adel al-Jubeir.
– Hvis andre produsenter ønsker å begrense eller bli enige om å fryse oljeproduksjonen, så kan det påvirke markedet, men Saudi-Arabia er ikke beredt til å kutte i sin egen produksjon, sier Jubeir til nyhetsbyrået AFP.
– Oljesaken avhenger av tilbud og etterspørsel og markedskrefter. Det saudiarabiske kongedømmet vil beskytte sin markedsandel og det har vi allerede sagt, sier Jubeir videre.
Saudi-Arabia er det største medlemslandet i Organisasjonen av oljeproduserende land (OPEC). Siden midten av 2014 har oljeprisene på verdensmarkedet falt med rundt 70 prosent. Til tross for det vil Saudi-Arabia altså ikke gå med på produksjonskutt for å stabilisere eller øke prisene.
Jubeirs uttalelser torsdag kom to dager etter at Saudi-Arabia ble enig med Russland, som ikke er OPEC-medlem, om å fryse oljeproduksjonen til samme nivå som den var på i januar, dersom også andre store oljeprodusenter gjør det samme.
Heller ikke Iran mener at frysing av oljeproduksjonen til januar-nivå vil bidra til å øke oljeprisene.
– Problemet på oljemarkedet er at det er overflod av olje. Det er behov for å gjøre noe for å fjerne disse ekstra oljefatene. Produksjonsfrys for dem som har produsert mest vil ikke bidra til å hjelpe markedet, sier en iransk oljekilde med kjennskap til samtaler som onsdag fant sted mellom landets oljeminister Bijan Zanganeh og hans kolleger fra Qatar, Irak og Venezuela.
Etter møtet uttrykt Zanganeh støtte til et samarbeid mellom land både innenfor og utenfor OPEC der man kan finne fram til tiltak som bidrar til et mer stabilt marked og økte oljepriser.
– Markedet kommer bare til å bli verre fremover, sier analytiker.
Over 3000 jobber er kuttet på land og sjø i de offshorerelaterte rederiene, viser en ringerunde Maritime.no har gjort. Utviklingen har akselerert de siste månedene. I juni i fjor var det 600 jobber som var forsvunnet fra offshore-rederiene, viste en gjennomgang som Sysla foretok da.
I tillegg til de godt over 3000 jobbene som er borte, har flere selskaper sett seg nødt til permittere medarbeidere.
Ikke overrasket
Hovedårsaken til at rederiene må kutte stillinger, er at de ikke lenger har nok oppdrag til å holde skipene i drift.
Analytiker i Nordea Markets, Kristoffer B. Pedersen, er ikke overrasket over de enorme stillingskuttene.
– Jeg har ikke laget estimater på hvor mange som vil forsvinne, men markedet kommer bare til å bli verre fremover, sier Pedersen.
Han understreker at hoveddriveren bak etterspørselen for plattformforsyningsskip (PSV-er) og ankerhåndteringsskip (ATHS-er) er riggaktiviteten, og den kommer til å falle videre fremover ettersom oljeselskapene fortsatt fokuserer på å kutte kostnader.
Syv rigger er for tiden uten jobb, mens tolv nye går av kontrakt i løpet av året. Dette rammer igjen offshoreflåten.
– Det er ekstremt liten aktivitet i riggmarkedet og de fleste riggene som kommer av kontrakt i 2016 og 2017 vil ikke få ny jobb, noe som vil redusere etterspørselen etter supplyskip. Vi tror ikke på noen bedring i markedet før tidligst 2018, sannsynligvis senere for plattformforsyningsskip og ankerhånderingsskip. Markedsbalansen i subseamarkedet er noe bedre enn for PSV og AHTS, så vi tror på en bedring her først, sier Pedersen.
– Viser alvoret i situasjonen
– At over 3000 jobber har forsvunnet i offshore-rederiene, viser alvoret i situasjonen vi står midt i nå. Krisen er antakelig større enn det regjeringen har tatt innover seg, sier Stian Grøthe, direktør for politikk og samfunnskontakt for Sjømannsorganisasjonene i Norge.
Grøthe er overrasket over kraften og hastigheten i stillingskuttene, og mener problemet er tosidig.
– Vi kunne fått mye mer jobb og nye kontrakter om brønnplugging og vedlikehold hadde blitt prioritert. Den andre siden av saken er at store deler av markedet er borte, og jobbene er forsvunnet. Jeg frykter at flere av disse stillingene ikke kommer tilbake.
– Fortvilet situasjon
Grøthe får tilbakemeldinger fra sjøfolk som er i en fortvilet situasjon. De blir satt på land samtidig med at fartøyene går i opplagsbøyene.
– Flere av disse sjøfolkene blir erstattet med utenlandsk arbeidskraft, hevder han.
– Det er på tide å få et regulert arbeidsmarked. Regjeringen må se på kravene til lønns- og arbeidsvilkår. At billig arbeidskraft skal stå i første rekke, blir helt feil.
Grøthe er i disse dager i gang med en medlemsturné, og treffer daglig sjøfolk som er i en fortvilet situasjon.
– Å stå uten jobb, eller være permittert over lenger tid, er frustrerende. Håpet er jo at markedet snur, men det hjelper ikke stort om du blir erstattet av billig arbeidskraft fra utlandet, sier Grøthe.
Statoil nærmer seg nå oppstart av en borekampanje på Oseberg Øst. Målet er å kunne doble levetiden på feltet.
I starten av mars går startskuddet for boring av et boreprogram på 8 brønner, som er fase 1 i arbeidet med å øke utvinningsgraden på Oseberg Øst.
Fakta
Oseberg Øst er den minste av plattformene i Oseberg-området. Den ligger 25 kilometer nordøst for Oseberg feltsenter. Feltet er bygd ut med en integrert bore-, bolig- og produksjonsplattform med utstyr for førstetrinns prosessering.
Reservoarene på feltet er lagdelt med begrenset kommunikasjon mellom lagene, noe som gjør utvinningen krevende sammenlignet med de andre Oseberg-feltene.
Statoil har en eierandel på 49,30 prosent på Oseberg Øst. De andre partnerne er Petoro med 33,6 prosent, Total E&P Norge med 14,70 prosent og ConocoPhillips Skandinavia med 2,4 prosent.
Ifølge Statoil vil boringen kunne gi cirka 36 millioner ekstra fat olje.
Kan bore lengre
Brønnene vil bli boret fra den faste plattformen, med støttefartøy. Ved å flytte behandlingskapasiteten fra Oseberg Øst til den ombyggede boligriggen Safe Scandinavia vil man lagre større mengder borekaks og borevæske.
Støttefartøyet vil bidra til mer effektive boreoperasjoner, og gjøre det mulig å bore lengre brønner enn i dag.
Må hentes opp nå
Oljeselskapet har tidligere opplyst at de forventer å øke utvinningsgraden på Oseberg Øst fra rundt 20 prosent til opp mot 30 prosent gjennom boring av de første planlagte brønnene. De har inngått en treårig avtale på Safe Scandinavia og mulighet til å bore enda flere brønner, som kan ta utvinningsgraden til 40 prosent.
Prosjektet går sin gang selv om oljeprisen er lav siden det er handler om tidskritiske ressurser som må hentes opp.
