Inspeksjon av dykkerfartøyet Seven Falcon fra Subsea 7 viser at en rekke oljearbeidere jobber for lav lønn på rene ringevaktkontrakter. – Omfanget av løsarbeiderkontrakter har økt voldsomt. Mange aktører driver med dette, også de selskapene som vi anser som store og seriøse. Politikerne ser ikke hva som foregår. På norsk sokkel er det en underklasse av oljearbeidere som ikke har norske lønns- og arbeidsvilkår og som det heller ikke blir ført tilsyn med, sier Ommund Stokka, områdeansvarlig i Industri Energi, til Aftenbladet. Han var en av tre inspektører som steg om ombord på dykkerfartøyet Seven Falcon i Haugesund mandag morgen. På Killingøy-basen var det hektisk aktivitet om bord i det toppmoderne dykkerfartøyet for å gjøre det klart for avgang for å reparere rørledning på Gullfaks-feltet. Ingen versting Stokka er snar med å understreke at Subsea 7 ikke er noen versting, og påpeker at dette er et bransjeproblem. Kollega Åge Bærheim, ITF-offshoreinspektør, legger til: – Når Subsea 7 legger seg på en linje uten tariffavtaler, er selskapet med på å undergrave avtaleverket i hele offshorevirksomheten, sier han, mens inspektør Kjell Bjarne Eide, med lang fartstid som inspektør og tidligere oljearbeider, uttaler: – Arbeidsforholdene på disse fartøyene har utviklet seg til et cowboy-marked, på lik linje med forholdene på riggene tidlig på åttitallet. Petroleumstilsynet Selv om Subsea 7s Seven Falcon er et dykkerfartøy og er underlagt tilsyn fra Petroleumstilsynet, ville  ikke Petroleumstilsynet stille på tilsyn denne uken. – Vi har tilsynsansvar for dykkere og personell som tilhører dykkeoperasjonen. Vi har ikke tilsynsansvar for maritimt personell. I forbindelse med samtykkebehandling har det vært møter med operatør, hvor vi har fått bekreftet at det foreligger skriftlige arbeidskontrakter for dykkepersonell. Lønns- og arbeidsvilkår er et privatrettslig anliggende og dette har vi derfor ikke sett på, sier pressekontakt Øyvind Midttun til Aftenbladet. Innleid personell Subsea 7 svarer at alle som er ansatt i Subsea 7 Norge har norske lønns- og arbeidsvilkår. Men om bord på disse dykkerfartøyene er det også mange arbeidere som er leid inn via bemanningsbyråer i Subsea 7 Singapore via Subsea 7s avdeling i Aberdeen. Dette kan være kranførere eller riggere som jobber med den oljerelaterte operasjonen, men som Petroleumstilsynet likevel ikke følger opp. – Arbeidsmiljøloven kommer til anvendelse for dykkeroperasjoner på våre fartøy. Lønns- og arbeidsvilkår er omfattet av den enkeltes arbeidsavtale eller tariffavtale sier Jan Roger Moksnes, pressekontakt i Subsea 7. Les hele artikkelen på aftenbladet.no.

Seks ansatte i Petroleumstilsynet vil at Sivilombudsmannen skal gripe inn mot tvangssalg av oljeaksjene sine. I mars i fjor avslørte Sysla og Offshore.no blant annet at 10 ansatte i Petreoleumstilsynet (Ptil) eide aksjer i oljeselskaper som er under Ptils tilsynsmyndighet. Avsløringene endte med at Petroleumstilsynet endret instruksen og de ansatte måtte selge aksjene. Ingen Ptil-ansatte fikk fra da av eie eller handle med oljeaksjer. Nekter å gi seg Åtte av dem ville ikke gi seg uten kamp, og klaget saken videre til Arbeids- og sosialdepartementet. I oktober i fjor besluttet departementet at to Ptil-ansatte med utelukkende administrative oppgaver fikk beholde aksjene, mens seks kolleger med tilsynsansvar og kontakt med selskapene, fikk en frist til å selge innen midten av januar 2016. Tvangssalg utsatt De seks har nå klaget saken inn for Sivilombudsmannen og depertementet. Ptil har godtatt en utsettelse av tvangssalget inntil ombudsmannen har behandlet saken ferdig. Avsløringene gjaldt i stor grad Statoil-aksjer, og flere av de Ptil-ansatte eide aksjer for rundt en halv million kroner hver, beregnet ut fra en middelkurs på 145 i mars i fjor. Siden den gangen har kursen på Statoil-aksjen falt mer enn 20 prosent. «Unødvendig økonomisk tap» Advokat Frode Steindebakken Rognsaa i fagforeningen Tekna representerer de Ptil-ansatte. I klagen til sivilombudsmannen hevder han at de ansatte påføres et unødvendig økonomisk tap gjennom tvangssalget: «At instruksen eventuelt kan gis virkning for fremtidige ansettelser, hvis dette ligger innenfor handlingsrommet for saklig myndighetsutøvelse, er etter min mening et eget spørsmål. For ansatte som allerede har aksjer i dag, fremstår departementets strenge tolkning som uhjemlet og med store privatrettslige konsekvenser”, skriver Rognsaa. – Handlet i panikk I brevet peker han på at aksjene ble ervervet i tidligere arbeidsforhold, at de var kjent for Petroleumstilsynet ved tiltredelse og at det aldri har vært stilt spørsmål ved deres habilitet gjennom utførelse av arbeidsoppgaver i Ptil. Advokaten viser også til at «Petroleumstilsynet virker å ha meget gode og tillitvekkende rutiner for behandling av tilsynsom skal sikre at tjenestemannen ikke er eller oppfattes som inhabil». – Petroleumstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet virker å ha handlet i panikk da de så hvor store medieoppslag det ble rundt denne saken. Jeg er spent på Sivilombudsmannens konklusjon. Hvis han støtter oss, blir det vanskelig for departementet å opprettholde vedtaket selv om en uttalelse fra ombudsmannen ikke er bindende, sier Rognsaa til Sysla. – Kan skade tjenesten Avdelingsdirektør Rune Ytre-Arna i Arbeids- og sosialdepartementet understreker følgende i et brev til Tekna: «Bakgrunnen for at det er forbudt for ansatte i Petroleumstilsynet å ha økonomisk interesse eller bierverv i virksomheter som etaten fører tilsyn med, er at det overhodet ikke skal kunne stilles spørsmål ved tilsynets uavhengighet eller upartiskhet. Til grunn for instruksen ligger det således et generelt syn om at det vil kunne sås tvil om etatens uavhengighet, dersom dets ansatte har økonomiske interesser i virksomheter som etaten fører tilsyn med. Det følger derfor av instruksen at det er bare i særlige tilfeller, og når det vurderes å være uten skade for tjenesten, at det kan gjøres unntak fra forbudet. Dette er en annen og strengere norm enn den som følger av forvaltningsloven regler om inhabilitet». Avgjørelse denne uka Kontorsjef Bjørn Dæhlin hos Sivilombudsmannen sier at det trolig kommer en uttalelse fra dem i løpet av uka. Pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet sier at de tar Teknas klage til Sivilombudsmannen, på vegne avde ansatte, til etterretning. – Vi forholder oss til vedtaket fra Arbeids- og sosialdepartementet, men har utsatt effektuering av vedtaket i påvente av beslutning fra Sivilombudsmannen, sier Midttun.

Innen sommeren 2017 kan hele arbeidsstokken ha vært ute i permisjon. De startet året med en ufrivillig lang ferie. Nå blir cirka en sjettedel av de 800 ansatte ved motorfabrikken på Hordviknes i Åsane utenfor Bergen permittert. – Vi startet en prosess sammen med fagforeningene i november, hvor vi diskuterte åpent hvilke tiltak vi skulle gjennomføre dersom markedsforholdene ikke utviklet seg vesentlig, sier kommunikasjonsdirektør Helge Skaar i Bergen Engines. Det har de ikke gjort, og nå iverksettes tiltakene. Fra mandag av blir 125 ansatte helt eller delvis permittert. Permitterer 1/3 av gangen Bergen Engines planlegger å ha én tredjedel av arbeidsstokken som jobber i selve fabrikklokalene permittert til enhver tid det neste halvannet året. – På fabrikken er det vesentlig at vi skaffer oss en lang fleksibilitet, sier Skaar. I mars i fjor endret regjeringen permitteringsreglene, slik at perioden hvor de ansatte mottar dagpenger mens de er i permisjon, økte fra 26 til 30 uker. For Bergen Engines sine ansatte medfører det planlagte at når én tredjedel av de ansatte har vært permittert 30 uker, tas de inn igjen, mens enn ny tredjedel permitteres. Når vi kommer til sommeren 2017, kan hele arbeidsstokken ha vært ute i permisjon. – Ingen av oss sitter på en glasskule, men vi ble enige med de tillitsvalte om at vi ville ta relativt kraftige grep nå ved begynnelsen av året. Så kan vi heller endre på planene dersom vi ser at utviklingen bli en annen enn den vi forventer. Insourcer arbeid For å øke arbeidsmengden samtidig som utgiftene reduseres, skal en del arbeidsoppgaver som tidligere har vært outsourcet nå gjøres ved fabrikken på Hordvikneset. – Vi  henter inn igjen arbeid som hittil har vært gjort av underleverandører for å opprettholde kapasiteten. Det vil også lønne seg siden kronen nå er såpass svak, sier Skaar. Hovedsakelig dreier det seg om maskineringsarbeid, som har vært satt ut til forskjellige bedrifter i Europa og Norge. Les også: Over halvparten av de Bergen Engines-ansatte tvunget på ferie Også de kontoransatte ved fabrikken vil få redusert aktivitet fremover. – Her har vi en ambisjon om å redusere lønnsutgiftene med 20 prosent gjennom året, sier Skaar. Det vil innebære helt eller delvis permitteringer også her, i kortere eller lengre perioder, avhengig av hvor mye de enkelte avdelingen har å gjøre. Ledelsen kutter lønningene Ledelsen tar også grep. – Vi tar en frivillig reduksjon i lederlønningene, bekrefter Skaar. Han vil ikke ut med hvor mye de går ned i lønn, men etter det Sysla erfarer dreier det seg om en reduksjon på ti prosent. I 2014 gikk den Rolls-Royce-eide bedriften i Åsane med tap. I april i fjor kom meldingen om at 200 personer mistet jobben hos Bergen Engines i Hordvik, av da totalt 1000 ansatte. Jobber mot nye service-markeder Med de nye planene ønsker ledelsen å unngå videre nedbemanning. – Det er vi alle enige om. Vi vil beholde nøkkelkompatensen vår, og ha mulighet til å vokse igjen når markedet kommer tilbake, sier Skaar, som sier ledelsen også gjør en del tiltak for å finne nye markedsmuligheter innenfor service-segmentet. – Jeg vil ikke være mer konkret om dette, utover at det er internasjonale markeder vi jobber for å komme inn på, sier han.