Tirsdag 21. februar 2017 klokken 0615 skjedde det som ikke skulle skje på akterdekket til Normand Maximus, som er på kontrakt med Saipem.
Her skjedde ulykken. Skjermdump: Havarikommisjonens rapport
I rapporten som Havarikommisjonen for transport publiserte mandag, kommer det frem hva som skjedde før den fatale ulykken i brasiliansk farvann for snart to år siden.
Flere parter involvert
Et team på fem Baker Hughes-ansatte, leid inn av Saipem, utførte trykktesting av oljefeltet Lula sitt gass-strømningssystem utenfor Rio De Janeiro i Brasil.
De hadde startet sitt tolv timers arbeidsskift kvelden før, mandag 20. februar 2017 klokken 23.00.
Saipem var hovedansvarlig for gjennomføring av jobben med pre-commissioning – å sjekke at rørledningen var tett – ute på dekket på det enorme konstruksjonsskipet.
Rederiet Solstad Offshore- som eier båten – var ansvarlig for alt som var skipsspesifikt, for eksempel stabilitet og sjøsikring av alt utstyr.
De var også ansvarlige for etablering og opprettholdelse av tilfredsstillende rømningsveier, og godkjenning av arbeidstillatelser (PTW) for alle arbeidsoperasjonene som ble utført om bord.
Jobbet 12-timers skift
Oljeserviceselskapet Baker Hughes var leid inn av Saipem i prosjektet. De skulle utføre testing av rørledningen, en type operasjon de hadde gjennomført tidligere i andre tilsvarende prosjekter.
Saipem og Baker Hughes samarbeidet om planleggingen av oppgaver, risikoanalyser og sikker jobb analyse.
Systemet hvor trykktestingen skulle foretas var plassert på et avstengt område akterut på det utvendige dekket om bord i den 178 meter lange CSV-en Normand Maximus.
En arbeidstillatelse for dette arbeidet var utstedt på avløsningsmøtet 20. februar kl 2300, med 12 timers varighet.
Den var signert av leder for operasjonen som ble utført (Baker Hughes), ansvarlig person for hele operasjonen (Saipem), samt ledelsen om bord i konstruksjonsskipet Normand Maximus.
Eksploderte under 215 bars trykk
Hele akterdekket var fylt med forskjellige komponenter som var sammenkoblet med rør, slanger og ventiler.
Mange av ventilene og enkeltkomponentene var sertifisert av klasseselskap, men det forelå ingen ekstern godkjenning eller sertifisering av den komplette installasjonen.
På tross av forberedelsene, gikk det galt.
På akterdekket til Skudeneshavn-rederiet Solstad sitt flaggskip Normand Maximus eksploderte en miks av luft og og gassen MEG.
MEG er mono-etylene glykol. Injeksjon av store mengder MEG er en effektiv måte å hindre hydratdannelse for å sikre
gass-strømning i et rørsystem, skriver Havarikommisjonen i sin rapport etter ulykken.
Området på akterdekket hvor trykktestingen fant sted. Foto: Brasils marine
«I forbindelse med en gjenoppretting/trykkavlastning i MEG-systemet, under et trykk på 215 bar, eksploderte den komprimerte luft/MEGmiksturen, noe som medførte flere utblåsninger og brekkasjer i rør- og ventilsystemet ute på det åpne dekket», skriver de.
Én bar er én atmosfæres trykk ved havoverflaten. Gassmiksen som eksploderte var altså 215 ganger atmodfærens trykk ved havoverflaten.
En 35 år gammel brasiliansk Baker Hughes-ansatt som jobbet foran en manuell rørventil ble truffet av ventilrattet som ble slengt ut i eksplosjonen og omkom av skadene han pådro seg», skriver Havarikommisjonen i rapporten, som baserer seg i stor grad på den brasilianske havarirapporten.
I tillegg ble en person hardt skadet og tre andre – alle brasilianske – fikk mindre skader ute på dekket.
Kommer med tilrådning
Normand Maximus hadde 173 personer om bord da ulykken skjedde. Skipsbesetningen besto foruten catering-ansatte av 27 sjøfolk.
Regelverket for skip har ikke krav som fanger opp den type operasjon som fartøyet ble benyttet til, slår Havarikommisjonen fast.
De tilrår Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre en vurdering av om dagens regelverk er tilstrekkelig for å ivareta sikkerheten om bord på offshorefartøyer som er engasjert i gjennomføringen av komplekse operasjoner i petroleumsvirksomheten, nasjonalt og internasjonalt.
Konstruksjonskipet Normand Maximus ble overlevert fra Vard Brattvaag høsten 2016, og seilte rett inn på åtte års-kontrakt med italienske Saipem.
– Det er i motbakke det går oppover. Her får vi være med på alt mulig, ingen arbeidsdager er like. Jeg ser fram til å få oppleve mye framover, sier Håkon Holi til Aftenbladet.
Haugesunderen er nettopp ferdig med videregående opplæring og er nå motormannslærling om bord på «Normand Maximus», perlen i flåten til Solstad Farstad. Om et par år er han i samme situasjon som maskinistkadett Martin Ørsland fra Egersund.
Tøffe tider
Han er i opplæring for å bli 2. maskinist. Begge har tro på framtiden som sjømenn – og det i en tid hvor den norske sjømannen er under konstant press, jobber kuttes og nordmenn står i fare for å bli erstattet av billigere arbeidskraft fra Asia og Øst-Europa.
Martin Ørsland og Håkon Holi er stolte, norske sjøfolk under utdanning.
Sjømannsorganisasjonene i Norge regner med at 2000 sjøfolk har mistet jobbene de siste to-tre årene etter at oljekrisen satte inn. Tallet inkluderer cateringpersonale. I hele Europa regner den europeiske transportføderasjonen med at 100.000 europeiske sjømenn har mistet jobbene de siste ti årene og blitt erstattet av billigere arbeidskraft.
Fakta
Rederi: Solstad Farstad.
Byggeår: 2016.
Byggested: Vard Brattvaag i Brattvåg.
Pris: Nær 3 milliarder kroner.
Lengde: 178 meter.
Bredde: 33 meter.
Sengeplasser: 180.
Flagg: Norsk internasjonalt skipsregister, NIS.
Hjemmehavn: Skudeneshavn.
Aktuell: Et av verdens største konstruksjonsskip.
Både for lærlinger og kadetter er utsiktene relativt bra når det gjelder å få plass om bord på skip.
Inge Jarl Auestad ved Maritimt opplæringskontor i Haugesund sier at situasjonen for lærlinger i år er bedre enn i fjor. Det går mot at nesten samtlige lærlinger på matros og motormann får læreplass i år.
– Til tross for tøffe tider viser det seg at rederiene generelt er flinke til å ta inn lærlinger. Dette gjelder også for offshorerederiene. Vi ligger bedre an enn på samme tid i fjor og tror at alle som er kvalifiserte, får læreplass – i hvert fall i området mellom Bergen og Kristiansand, sier Auestad.
Tor Egil Fjelde i Maritimt Forum sier at per juli trenger 277 kadetter plass på skip for å fullføre utdanningen. Det er er klar forbedring fra i fjor, men likevel skaper det usikkerhet for dem det gjelder.
– Jeg vil egentlig oppfordre rederiene til å vise samfunnsansvar. Hadde rederiene tatt inn en lærling per skip, ville situasjonen løst seg veldig enkelt. Dette er kompetanse som rederiene får igjen for senere, påpeker Fjelde.
167 kilometer med kabel – aldri før har en så stor sammenhengende kabel blitt losset om bord i et konstruksjonsskip.
Større enn danskebåten
Men vi må tilbake til Moss, innenfor det gamle verftsområdet til tidligere Moss Verft på Jeløya ligger konstruksjonsfartøyet «Normand Maximus». Det er det største konstruksjonsskipet som er bygget i Norge.
Området disponeres av Aker Solutions som har laget kabelen som nå lastes om bord i skipet. Kabelen inneholder kommunikasjonsutstyr, fiber, elektrokabler og hydraulikk.
Ikke småtteri, 167 sammenhengende kilometer med kabel skal skipet ta med seg fra Norge til Egypt, hvor kabelen skal legges fra en plattform. Sjøkabelen er også blant de lengste i verden som er losset om bord på et offshorefartøy.
Alt er forresten gigantisk når det gjelder «Normand Maximus». Skipet regnes som verdens største konstruksjonsfartøy. Skipet har 11 dekk, sengeplasser til 180 personer og er hele 178 meter langt. Det er snaut ti meter lengre enn danskebåten «Stavangerfjord».
På toppen av det hele har skipet to kraner, hvor den største rager 63 meter over vannlinjen med en lastekapasitet på 900 tonn. Med det kan den løfte 100 tonn mer enn den nyeste kranen på Kværner Stord som ble karakterisert som Nord Europas største.
Kaptein Bjørn Olav Austgarden, til høyre, og styrmann Daniel Wremborn. Foto: Jonas Haarr Friestad
Mange norske
Bjørn Olav Austgarden er stolt kaptein om bord. Han viser oss rundt på skipet som ble ferdigstilt ved Vard Brattvaag og spekket med norske leveranser på det meste om bord. Rundturen tar flere timer. Fra det dypeste maskinrommet, hvor skipets sju motorer står klare til innsats, til toppen av den høyeste kranen 63 meter over sjøen, med god utsikt over Moss.
Austgarden mener en direkte følge av at den norske nettolønnsordningen (se fakta) ble styrket våren 2016 har sikret at skipet kunne være i NIS, Norsk internasjonalt skipsregister, og ha så stor arbeidskraft fra Norge om bord.
18 av skipets 27 personer som utgjør den maritime besetningen er norsk mannskap. Dersom skipet var blitt registrert i utlandet, hevder han at bare et fåtall ville vært norske.
– Dette har utrolig mye å si for rekrutteringen av norske sjøfolk og når det gjelder å utvikle og bevare kompetansen til norske sjømenn, sier Austgarden.
Lærling Håkon Holi og kadett Martin Ørsland mener de er heldige som har fått plass i Solstad Farstad. Begge håper på en videre karriere i rederiet etter læretiden.
Hotellmanager Øyvind Winterhus har kontroll på de 180 sengeplassene om bord. 128 er enkeltmannslugarer.
Norske arbeidsvilkår?
Styrking av nettolønnsordningen er en debatt som har pågått for å sikre en større andel norsk mannskap hos norske rederier. Noe som igjen gjorde det mer attraktivt for norske redere å flagge skip i Norsk internasjonalt skipsregister.
Fakta
Nettolønnsordningen
Hva: Statlig subsidieordning for rederier som har skip under norsk flagg eller NIS (norsk internasjonalt skipsregister).
Hvordan: I praksis refunderer staten beløpet sjøfolkene betaler i skatt, slik at rederiene bare betaler nettolønnen. NIS-skip er pålagt å ha en minimumsbemanning av norske sjøfolk for å delta i ordningen.
Hvorfor: Ble innført som en prøveordning i 1993 for å styrke norske sjøfolks konkurranseposisjon i kampen mot billig utenlandsk arbeidskraft.
Økning: Ble styrket med 100 millioner kroner i mars 2016, og reglene for hvor skipene får operere ble endret, noe som gjorde det mer aktuelt å få inn konstruksjonsfartøy under norsk flagg.
En annen debatt for å styrke konkurransebetingelsene for norske sjømenn er kampen om norske lønns og arbeidsvilkår i norske farvann ved arbeid over lenger tid. Mange nasjoner har gjort lignende tiltak for å bevare nasjonale sjøfolk på skipene.
I det store bildet er kaptein Austgarden ikke sikker på om det er rett vei å gå for å ivareta den norske skipsflåten i den harde internasjonale konkurransen.
Han peker på at selv om konkurransen ville blitt lik på norsk sokkel for norske og utenlandske sjøfolk, handler det i bunn og grunn om et kostnadsspørsmål, hvor regningen til slutt havner hos oljeselskapene eller leverandørene som hyrer skipene.
Kunsten å jobbe sammen på et gigantskip som «Normand Maximus» er det kaptein Bjørn Olav Austgarden som tar seg av. Han snakker om samhold, eierskap og trivsel for at mannskapet skal fungere sammen.
Vil bygge lag
På skipet er det nå 22 ulike nasjonaliteter, inkludert prosjektpersonal fra Saipem, som har rundt 100 personer på skipet, og Pellegrini catering, som står for kantinedrift og renhold.
Uavhengig av nasjonalitet er Austgarden opptatt av å bygge et godt lag om bord. Det mener han er enklere når det er et fast mannskap som er på fast rotasjon og jobber på samme båt over lenger tid.
På skip som registreres under et annet flagg for å spare kostnader, sier han det ikke er uvanlig med hyppig utskifting av mannskap. Noe som går direkte ut over sikkerhetskultur og mannskapets eierskap til skipet.
To viktige verdier som ikke nødvendigvis vises som plusser i kostnadsbildet, men som fort kan bli det på lang sikt.
– På skipet jobber vi sammen om felles mål, politikk holder vi utenfor. Alt handler om kommunikasjon. I grunnen er det ikke så vanskelig, sier kaptein Austgarden, som særlig legger vekt på å ta runden for å hilse på alle nyankomne ved mannskapsskifte.