FaktaEierfordeling lisens 682
Bayerngas Norge (operatør) - 30%
Statoil - 20%
Petoro - 20%
Dea Norge - 20%
Capricorn Norge - 10%
Letebrønnen ligger i lisens 682, som er nabolisensen til Gjøa-feltet nord i Nordsjøen.
– Vi har store forventninger fordi det er et prospektivt område. Det opplyser markeds- og kommunikasjonssjef i Bayerngas Norge Erik Eriksen til Sysla Offshore.
Tethys ligger på vestsiden av Gjøa og senest i for halvannen uke siden ble det kjent at Engie har gjort et funn på østsiden, i lisens 636.
Les mer: Engie har funnet opptil 69 millioner fat ved Gjøa
Det har i årevis vært snakket om alle mulighetene som finnes rundt Gjøa og at plattformen kom til å få kapasitet til å koble på flere funn.
Derfor følger mange spent med på hver eneste brønn i denne regionen.
Det er ikke besluttet hvilken rigg som skal bore Tethys, men Bayerngas opplyser at de planlegger å bore ved årskiftet 2017/2018.
Beslutningen om at partneskapet har gitt grønt lys for å bore en letebrønn er nå sendt inn til myndighetene.
– Hvordan har det vært å få med de andre i lisensen på beslutningen, nå som fokus for mange er kostnadskutt?
– Det er normalt med ulike synspunkter i lisensene, og diskusjonene blir neppe mindre av kostnadskutt, men vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeid i denne lisensen, opplyser Erik Eriksen.
Det skrev Eni-direktør Phil Hemmens til kontrollorganet Ptil etter at en oljearbeider ble skadet på Goliat-plattformen 25. juni, skriver Dagens Næringsliv.
– Jeg har jobbet i Norge før, har mange norske venner og har vært her hvert år i 20 år. Norge er mitt andre hjem. Jeg har vært toppleder for hms (helse, miljø og sikkerhet, red.anm.) globalt i Eni, og Eni har sendt meg til Norge for å rydde opp, sier Hemmens til avisen.
Planen er å undersøke Goliat Eye-prospektet i januar med riggen Scarabeo 8.
«Eventuelle funn vil kunne bli produsert via Goliat», skriver Eni i en boresøknad til Miljødirektoratet.
Brønnen bores i lisens 697, der Eni selv eier 90 prosent, mens Concedo eier de resterende 10 prosentene.
Her er en oversikt over kommende letebrønner på norsk sokkel:
Det opplyser flere uavhengige industrikilder overfor Sysla Offshore.
Selskapet ønsker ikke å kommentere «slike spekulasjoner».
ExxonMobil er en av de største produsentene av olje og gass på norsk kontinentalsokkel med eierandeler i over 20 produserende olje- og gassfelt.
Selskapet er operatør for Balder, Ringhorne og Sigyn, og det skal altså være disse feltene ExxonMobil vurderer å selge. I tillegg kommer Jotun-feltet, som selskapet nå er i ferd med å stenge ned.
– Verdien på disse feltene vil være opptil 12,5 milliarder kroner, noe som potensielt kan gjøre dette til én av de 20 største transaksjonene i verden i år, sier analytiker Anders Wittemann i Wittemann E&P Consulting.
– Hvem kan være interessert i å kjøpe?
– Det er ikke mange, men det finnes to-tre opplagte kandidater i form av Aker BP, Neptune Oil & Gas og Dea Norge/LetterOne.
– Produksjon av olje og gass som vi opererer er ikke berørt av konflikten så langt. Leverandørpersonell innen boring på flere av våre installasjoner på sokkelen er omfattet, og vi har dialog med selskapene for å se om streiken får en direkte konsekvens for Statoils pågående boreaktiviteter, sier informasjonssjef Morten Eek til Sysla Offshore.
Det er meldt plassfratredelse i følgende selskaper:
Schlumberger Norge
Baker Hughes Norge
Halliburton Norge
Oceaneering
Oceaneering Asset Integrity
Det er i første rekke miljøhåndtering av boreavfall som vil bli stoppet under streiken. Da må også boreoperasjoner på sokkelen stoppes for å unngå utslipp i sjøen.
Industri Energi vil også ta ut dataingeniører som jobber med brønnovervåkning og folk som styrer ubemannede undervannsfartøyer (ROV) på Songa sine cat D -rigger i streiken.
Selskapene har søkt på områder over hele sokkelen. Interessen er størst for Nordsjøen og Norskehavet, melder Olje- og energidepartementet.
De aller fleste oljeselskapene har meldt seg på i kampen om arealene, men to selskaper, ExxonMobil og Maersk Oil, glimrer med sitt fravær.
ExxonMobil er blant sokkelens største oljeselskaper, mens danske Maersk Oil er medeier i Johan Sverdrup-feltet.
Selskapene som har søkt er:
A/S Norske Shell
BP Norge AS
Capricorn Norge AS
Centrica Resources (Norge) AS
Concedo ASA
ConocoPhillips Skandinavia AS
DEA Norge AS
Det norske oljeselskap ASA
Edison Norge AS
ENGIE E&P Norge AS
Eni Norge AS
Faroe Petroleum Norge AS
Fortis Petroleum Norway AS
Grail North Sea Ltd
Idemitsu Petroleum Norge AS
Lotos Exploration & Production Norge AS
Lundin Norway AS
M Vest Energy AS
MOL Norge AS
North E&P AS
OMV (Norge) AS
Origo Exploration Norway AS
Petrolia NOCO AS
PGNiG Upstream International AS
Point Resources AS
Repsol Norge AS
Skagen 44 AS
Statoil Petroleum AS
Suncor Energy Norge AS
Total E&P Norge AS
VNG Norge AS
Wellesley Petroleum AS
Wintershall Norge AS
Nå starter arbeidet med teknisk evaluering av søknadene.
Feltet er det som har produsert mest olje på norsk sokkel siden oppstarten i 1975. På disse årene har oljefeltet gitt over halvannen billion kroner i inntekter og sørget for over 200.000 direkte og indirekte årsverk.
Les også: Her har Statoil halvert borekostnadene
– Inntektene fra Statfjord har bidratt betydelig til utviklingen av det norske samfunnet. Det tilsvarer tre millioner sykepleierårsverk eller nesten to måneder av verdens oljekonsum, sier Tord Lien til NTB etter markeringen på Statfjord A-plattformen.
67 prosent
Opprinnelig var håpet å tyne ut 40 prosent av oljen på feltet, men fasiten er mye bedre. Så langt er 67 prosent hentet opp, og fortsatt er målet å hente opp olje og gass på feltet fram til 2025.
Les også: Statfjord-feltet økte produksjonen for tredje år på rad
– Statfjord skulle egentlig ha stengt ned for over ti år siden. I stedet har teknologiutvikling, smarte løsninger og kloke beslutninger gitt forlenget levetid og et høyt aktivitetsnivå. Det er noe som kjennetegner norsk oljehistorie. Og nettopp det vi skal bygge videre på i Statfjords neste kapittel og på norsk sokkel i mange tiår framover, sier Arne Sigve Nylund , konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Statoil.
451 brønner
Det er boret til sammen 451 brønner på til sammen over 1 million meter siden oppstarten. Etter at senfaseprosjektet med ombygging fra oljefelt til gassfelt i 2005 ble startet, er det boret 70 nye brønner og gjort omfattende modifikasjoner plattformene.
Les også: Jobber 35 prosent raskere på Statfjord
Statoil er operatør på feltet med en rettighetsandel på 44,34 prosent. ExxonMobil og Centrica Recources er de øvrige rettighetshaverne.
Funnet er på mellom 27 og 69 millioner fat olje.
Rettighetshaverne vil vurdere å knytte funnet opp til eksisterende infrastruktur på Gjøa-feltet, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding, men det synes åpenbart at med denne beliggenheten og disse volumene, vil funnet være kommersielt og bli bygget ut.
– Funnet ligger midt i vårt kjerneområde i Nordsjøen, og bekrefter vår tro på at selv modne områder på norsk sokkel har et interessant letepotensial. Sammen med de andre rettighetshaverne vil vi nå vurdere å knytte Cara opp til eksisterende infrastruktur på Gjøa-feltet. Dette vil redusere tid og kostnader i forbindelse med utbyggingen, sier administrerende direktør Cedric Osterrieth i ENGIE E&P Norge ifølge en pressemelding.
«Brønnen ble formasjonstestet. Maksimum produksjonsrate var på 1,3 millioner Sm3 gass per strømningsdøgn gjennom en 76/64 tommers dyseåpning. Gass/olje-forholdet er ca. 16 000 Sm3/Sm3. Formasjonstesten viste hovedsakelig meget gode produksjons- og strømningsegenskaper. Det ble samlet inn omfattende mengder data og prøver», skriver OD.