540 personer mister jobben etter at industrikonsernet Bandak har gått konkurs. – Det er vel denne typen bedrifter som merker oljeprisfallet og påfølgende markedsnedgang sterkest, sier advokat Tom Hugo Ottesen i advokatfirmaet Kvale til Dagens Næringsliv. Ottesen er bostyrer etter konkursen i hele Bandak-konsernet. Konsernet har datterselskaper i Lunde i Telemark, Risør, Stavanger, Florø, Ålesund og Malaysia. Konsernet, som i hovedsak har vært underleverandør til olje- og gassindustrien, eies av to investeringsfond forvaltet av Johan H. Andresens Herkules Private Equity.

Konsernsjefen tenker tilbake til 2000, da han og tre kompanjonger etablerte den lille databedriften Cegal. I dag har selskapet om lag 340 ansatte og nådde i fjor en milepæl da omsetningen bikket en halv milliard kroner for første gang. – Veksten de siste årene har vært enorm, sier han. Oljespissing Ifølge Torgersen kom den store endringen da bedriften i 2011 besluttet å spesialisere seg på kunder i oljebransjen. Fram til da hadde kundene kommet fra en rekke ulike sektorer. – Med beliggenhet i Stavanger hadde vi allerede mange kunder i oljebransjen. Derfor ble det etter hvert naturlig med en smalere spesialisering, sier han. I dag leverer selskapet en rekke teknologi- og IT-løsninger som er skreddersydd for oljenæringen. Mye handler om enkelt å gjøre det mulig å håndtere store datamengder i forbindelse med letevirksomhet, men også på produksjonssiden utvikles det løsninger. Det bidrar blant annet til at større deler av plattformdriften kan gjøres fra land, og at man sikrer kontroll og beskyttelse av IT-løsningene som er i bruk på installasjonen. Fra lokal til internasjonal I fjor omsatte Cegal for 564,7 millioner kroner, en oppgang på 21 prosent sammenlignet med 2014. I 2011, da strategien ble lagt om, passerte inntektene så vidt 100 millioner. Mye av veksten de siste årene har kommet gjennom oppkjøp. I 2014 fusjonerte selskapet med teknologiselskapet Blueback Reservoir, og i fjor ble britiske Escape Business Technologies kjøpt opp. Cegal og Blueback fusjonerer – Vi har gått fra å være forholdsvis lokale til å bli en internasjonal aktør. Oppkjøpene ga høyere inntekter, men også røde tall på bunnlinjen. Resultatet før skatt ble i fjor minus 32,3 millioner kroner, noe som i stor grad skyldtes investeringer og avskrivninger knyttet til oppkjøpene. – Vi har brukt mye ressurser på nye produkter og internasjonal vekst. Istedenfor å oppnå solide marginer har vi investert. Vi håper å være godt posisjonert når markedet snur. Merker krisen For heller ikke Cegal har vært uberørt av oljekrisen. Når kundene nedbemanner og blir mindre, blir det også lavere etterspørsel etter bedriftens tjenester. – Vi merker også at kundene bruker lenger tid på å ta investeringsbeslutninger enn tidligere, sier Torgersen. Likevel signerte selskapet nylig en av sine største kontrakter noensinne med oljeselskapet VNG. – Det gir selvtillit. Generelt opplever vi en viss positivitet ute i markedet nå. Det føles som om bunnen er nådd, selv om det fortsatt er tøffe tider, sier Torgersen. Må kutte Da Blueback Reservoir ble kjøpt opp i 2014, uttalte Torgersen at målet var milliardomsetning i 2016. – Det målet kommer vi ikke til å nå. Det har skjedd mye siden den gang. Vi opprettholder målet om å nå milliarden, men horisonten er blitt litt lenger, sier Torgersen. Trolig blir 2016 et vanskelig år, der inntektene vil falle noe sammenlignet med fjoråret. Sannsynligvis blir også 2017 trangt, før det forhåpentligvis blir lysere i 2018. Det gjør at også kostnadene må reduseres. Alle steiner snus, men også på bemanningssiden vil det tas grep. – I likhet med bransjen generelt må også vi se på organisasjonsmessige justeringer for å sikre at kostnadene harmonerer med inntektene. Men vi håper å unngå en omfattende nedbemanning hos oss, sier Torgersen. Oppkjøp Samtidig jobbes det imidlertid med muligheter for videre vekst. Selskapet er på jakt etter oppkjøpsmuligheter, spesielt utenlands. – Dersom vi skal gjennomføre nye oppkjøp, vil det enten være for å sikre utvidelse av produktporteføljen eller tilgang til nye markeder. – Jeg opplever at Norge ligger langt framme teknologisk. Det gir godt grunnlag for å selge våre løsninger i det internasjonale markedet, sier Torgersen.

Fredag raste børsene verden over etter at britene sa nei til videre EU-medlemskap. Konsekvensene for norsk næringsliv blir størst for olje- og gassnæringen, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til NTB. – Nå treffer det oljeprisen, noe som er det viktigste for norsk oljenæring. Men vi ser det som en kortsiktig effekt. Det endrer ikke noe for våre prognoser tre, seks eller tolv måneder fram i tid. Det skyldes at det ikke er i Europa oljeetterspørselen har sitt tyngdepunkt, så det fundamentale forholdet mellom tilbud og etterspørsel endrer seg ikke mye, sier han. Kjus ser større konsekvenser for norsk gass, som i hovedsak selges i Europa: – Akkurat nå er det umulig å si hva som vil skje med resten av EU, det er veldig uoversiktlig. Svakere økonomisk vekst i EU vil nok treffe gassmarkedet, priser og etterspørsel, framover. Vi har ikke mulighet til å selge den gassen så mange andre steder, sier han.

Fredag raste børsene verden over etter at britene sa nei til videre EU-medlemskap. Konsekvensene for norsk næringsliv blir størst for olje- og gassnæringen, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til NTB. – Nå treffer det oljeprisen, noe som er det viktigste for norsk oljenæring. Men vi ser det som en kortsiktig effekt. Det endrer ikke noe for våre prognoser tre, seks eller tolv måneder fram i tid. Det skyldes at det ikke er i Europa oljeetterspørselen har sitt tyngdepunkt, så det fundamentale forholdet mellom tilbud og etterspørsel endrer seg ikke mye, sier han. Kjus ser større konsekvenser for norsk gass, som i hovedsak selges i Europa: – Akkurat nå er det umulig å si hva som vil skje med resten av EU, det er veldig uoversiktlig. Svakere økonomisk vekst i EU vil nok treffe gassmarkedet, priser og etterspørsel, framover. Vi har ikke mulighet til å selge den gassen så mange andre steder, sier han.

– Det er riktig at vi rakk å omstille oss før nedturen satte inn for fullt. Vi klarte å redusere bemanningen i takt med den forventede nedgangen i markedet, og vi justerte ned øvrige kostnader på tvers av hele bedriften. Dette ble gjennomført på en effektiv måte gjennom et tett samarbeid med våre ansatte, sier administrerende direktør Bård Bjørshol til Sysla. På inntektsiden ser regnskapet til Kaefer Energy ut som hvilket som helst oljeserviceselskap rammet av oljenedtur. Inntektene falt med 23 prosent fra 2014 til 2015 (se tabell nederst). Men på kostnadssiden klarte Kaefer å kompensere inntektsbortfallet, slik at bedriften likevel oppnådde et godt resultat. Kaefer påbegynte effektiviseringsarbeidet allerede for fire år siden. Da iverksatte selskapet et forbedringsprogram der prinsippene i Lean Management ble tatt i bruk. – Fått betalt for langsiktighet – Dette ser vi resultater av i dag, både i produksjonen og i måten vi utfører våre administrative oppgaver. Vi har dessuten fått betalt for en langsiktig tilnærming og samarbeid med partnerne våre, sier Bjørshol. Kaefer har det siste året vunnet flere store kontrakter, både med Aibel og Statoil på Johan Sverdrup og med BP på til sammen 14 installasjoner på Valhall, Ula og Skarv hvor Kaefer har overtatt ISO-arbeidet (isolering, stillas og overflatebehandling). På alle disse kontraktene er arbeidet i full gang. Drar rundt til Sverdrup-leverandørene Statoil-kontrakten innebærer at Kaefer Energy skal sørge for isolering av utstyrsenheter til prosess- og stigerørsplattformen på Johan Sverdrup. Disse bygges hos Samsung Heavy Industries i Korea. Aibel bygger boreplattformen til Johan Sverdrup, og Kaefer fikk også her kontrakten på ISO-fagene. – Statoil ønsker en mest mulig ensartet leveranse. For tiden reiser vi rundt til pakkeleverandørene i blant annet Norge, Storbritannina, Frankrike og Tyskland hvor vi utfører isoleringsarbeid, før modulene går videre til sammenstilling i Korea. Også der vil vi ha en finger med i spillet, sier Bjørshol. Selv med de tre storkontraktene under utførelse sier Bjørshol at Kaefer har mye ledig kapasitet. – Vi mistet rundt 250 millioner kroner i omsetning fra 2014 til i fjor. Med endrede arbeidsprosesser og IT-systemer er vi rigget for aktivitet som overskrider 2014-nivået, sier han. Flere jobber å kjempe om Tidligere var kontrakter i vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet i stor grad satt sammen som større pakker, hvor den som ble valgt ut som hovedleverandør i et prosjekt fikk tilslaget på de fleste jobbene på anlegget. Nå ser Bård Bjørshol tendenser hos enkelte operatørselskaper til at enkelte pakker konkurranseutsettes. – Dette betyr at det er flere jobber å kjempe om, men den totale kaka har blitt vedvarende mindre fordi kundene er mer selektive i hvilke jobber som skal utføres. Det legges også mer vekt på å redusere krav som ikke gir reell verdi. Dermed fjernes unødig tidsbruk i alle faser av jobbutførelsen. Vi som leverandør må være mer skjerpet enn tidligere på å holde egne kostnader nede hvis vi skal bli valgt i anbudsrundene, sier Kaefer-sjefen. – Rigget for Aker BP Nylig ble det klart at en ny oljekjempe vil vokse fram på norsk sokkel etter fusjonen mellom Det norske og BP Norge. Bård Bjørshol ser positivt på etableringen av det det nye Røkke-selskapet Aker BP. – Vi har jo store jobber hos BP, og vi har ansvar for tilsvarende arbeidsomfang hos Det norske på Alvheim FPSO. Dermed bør vi være godt posisjonert også i det fusjonerte selskapet, mener Bjørshol. Kaefer Energy AS Tall i millioner kroner 2015 2014 Driftsinntekter 869,1 1127,7 Driftsresultat 41,4 35,6 Resultat før skatt 46,8 36,5

I praksis betyr at Statoil kan slippe unna med litt mindre gjeld hvis flere aksjonærer velger å ta utbyttet i aksjer i stedet for kontanter. I denne omgang gjelder innsparingen for ett kvartal. Men Statoil har vedtatt at ordningen skal gjelde for åtte kvartal – to år. «Tegningsperioden utløp 10. juni 2016 og det ble foretatt tegninger for totalt 18.298.942 Utbytteaksjer i Utbytteemisjonen, noe som resulterte i redusert utbetalt utbytte på omtrent 292 millioner dollar», melder Statoil torsdag morgen. Omtrent 43 prosent av aksjonærenes samlede netto utbytte har blitt gjort om til aksjer. Betaling av kontantutbytte er forventet å skje på eller omkring 24. juni 2016.

Han var toppsjef i Norsk Hydro og drev frem fusjonen mellom olje- og gassdivisjonene i Hydro og Statoil i 2006 og 2007. Nå tar Eivind Reiten et oppgjør med Nordens største selskap, Statoil. – Statoils problem er at selskapet ikke har gjort nok med kostnadene sine. Det har etter mitt skjønn forsømt seg veldig mye de siste tiårene. Det nytter ikke for et selskap som Statoil å kutte kostnader bare ved å skvise underleverandørene. Det er helt grunnleggende at Statoil tar fatt i sin egen måte å jobbe på og tar et oppgjør med sine fagmiljøer, som elsker skreddersøm fremfor standardløsninger, sier Eivind Reiten til Dagens Næringsliv. – Statoil må få ned kompleksiteten i arbeidsprosessene sine og få ned kostnadene i hele kjeden. Det er langt mer som kreves enn å sette den tunge foten på underleverandørene, fortsetter han. Mer om omstillingen og nedbemanningsprosessen i Statoil får du i denne podcasten:

Offshore.no og vårt samarbeidsnettsted Sysla jobber for å gi deg best mulig tilgang til nyheter fra næringslivet. Derfor vil vi i ukene frem mot sommerferien teste ut et nytt podkast-konsept. Hør dagens sending her: Podcast link Sett den på når du går fra arbeidsplassen og vær oppdatert i god tid før du går inn døren hjemme. Vi vil veldig gjerne ha tilbakemelding om hva dere mener om podkasten, så send oss gjerne en e-post. Abonner på podkasten: iTunes:  Acast RSS   Hver ettermiddag vil en av våre journalister gi deg de viktigste nyhetene, både fra Offshore, Sysla og andre medier på noen få minutter.

Palfinger Marine GmbH tilbyr å overta alle aksjer i TTS Group ASA til en pris per aksje på NOK 5,60 med oppgjør i kontanter. Tilbudsprisen verdsetter den totale aksjekapitalen i TTS Group til cirka 600 millioner kroner. Dette innebærer en premie på cirka 65 % til sluttkurs i TTS Group ASA den 17. juni 2016, Aksjonærer som representerer 67 % av de totale utstedte aksjene i TTS Group ASA, herunder selskapets største aksjonærer, Skeie-familien, Rasmussengruppen AS, Holberg Norge, Barrus Capital AS og Skagen Vekst, støtter Tilbudet ved å ha forhåndsakseptert dette på ordinære betingelser.

Bakgrunnen for konkursbegjæringen var utestående leie på 20 millioner kroner for ankerhåndteringsfartøyet Odin Viking. Viking Supply Ships som har Odin Viking på leiekontrakt, sendte fartøyet i opplagsbøyene i november i fjor på grunn av det svake markedet. Solgte fartøyet i 2012 Norseman Offshore AS eier det dansk-flaggede fartøyet Odin Viking. Det 13 år gamle skipet har vært leid tilbake avViking Supply Ships etter fartøyet ble solgt til det Pareto-etablerte selskapet i 2012. Ifølge Viking Supply Ships skal partene ha vært i diskusjoner om den finansielle situasjone i flere måneder. Kriserammet Viking Supply Ships hevdet fra første stund at det ikke var grunnlag for begjæringen. Det kriserammede selskapet har gjennom våren bedt kreditorene om mer tid for å få plass en refinansieringsløsning. Markedsnedgangen har sendt seks av rederiets fartøy i opplag, og det er iverksattomfattende kostnadskutt. I lys av de siste hendelsene, vil førstekvartals-tallene som skulle slippes i dag tidlig, bli utsatt igjen.