Papirflytting på subsea-prosjekter har vokst til å bli en kjempeproblem. Resultatene fra et to-årig DNV GL-ledet prosjekt er nedslående for en næring som snakker pene ord om effektivisering. For mye papir – for mange timer Opp mot 80 prosent av dokumentasjonen på et spesifikt, men ikke navngitt, subsea-prosjekt kan kuttes. I tillegg ligger et potensiale til å kutte 42 prosent av timeforbruket til prosjektering knyttet til dokumentene i et annet prosjekt. Det viser tilbakemeldingene i et bredt subsea-prosjekt med mål om å kunne redusere papirbunkene.FaktaSelskapene som har deltatt i prosjektet Aker Solutions, Brightport Centrica Energi DEA Norge Det norske oljeselskap DNV GL ENI Norge GCE Subsea FMC Technologies GDF SUEZ E&P Norge Kongsberg Oil & Gas Technologies Lundin Norway Oceaneering OneSubsea Statoil Subsea 7 Subsea Valley SUNCOR Energy Norge – Disse tallene kommer fra ett av selskapene som er ganske så dynamtiske, så når de avdekker disse tallene vil nok de store og etablerte selskapene har et større potensiale enn det vi ser her. Det sier Bjørn Søgård – leder for subsea i DNV GL til Offshore.no. Han støttes av prosjektleder Bente Helén Leinum. – Dette er enkeltprosjekter og det er lett å være etterpåklok. Men det ligger uansett store besparelser dersom man hadde fulgt nye retningslinjer, sier Project Manager Bente Helèn Leinum. Ivrer for kutt og gjenbruk Prosjektet, som ble satt i gang av bransjen selv, har som mål å stanse eksplosjonen av dokumenter i subsea-prosjekter og finne standardløsninger som gjør dette mulig. Med på prosjektet er en rekke sentrale oljeselskaper og serviceselskaper innen subsea. Prosjektet har ført til at det er utarbeidet nye retningslinjer, en såkalt Recommended Practice (RP) – Technical documentation for subsea projects. Den skal redusere dokumentasjonen på subsea-prosjekter og gjøre det mulig å gjenbruke dokumentasjon fra tidligere prosjekter. 25 personer jobbet med dokumentene Ifølge en av deltakerne har dokumentasjon økt med firegangen fra 2012 til 2015. Tidligere kunne et selskap levere omtrent 10.000 dokumenter, som ble gjennomgått tre ganger. I dag blir det skapt 40.000 dokumenter – disse gjennomgås like mange ganger. 120.000 transaksjoner på ett prosjekt. Som om ikke det var nok; tiden en gjennomgang tar er doblet. Et stort prosjekt kan kreve at 25 personer jobber med dokumentkontroll. – Dette er jo en situasjon vi har sett generelt i bransjen de siste årene, hvor vi har hatt kostnader som løper avgårde. Det er et resultat av at bransjen har hatt mye å gjøre og folk er redd for å gjøre feil. De gjør heller for mye enn å gjøre en vurdering av om det strengt tatt er nødvendig å ta en ekstra gjennomgang av dokumentene, sier Søgård. – Vil ha ryggen fri Boomen i oljen har gitt grobunn for mange av årsakene til at papirbunkene har vokst seg høyere og høyere. – Man har hatt for dårlig tid, mange nye ansatte er hentet fra andre industrier uten den erfaringen som trengs. Selskapene har også hatt godt med penger, slik at dette har fått lov til å skje. Skal man finne ut hvilke dokumenter man faktisk trenger må man gjøre en grundig jobb og stole på andre som sier du kan kutte dokumenter, supplerer Leinum. I en skog av krav fra myndigheter og kunder har det vært kultur for å sikre seg gjennom å heller – Hvis man vil ha ryggen fri, så tar man alt. Da har du i alle fall fått det som er viktig, pluss en god del til. Leinum. Og det er nettopp denne siste delen de vil ha bort, men som har fått prege hele bransjen. – Dette er et synlig symptom på hva vi har tillatt å skje i industrien de siste årene. En god dokumentasjon på hva som faktisk har skjedd, sier Søgård. Hvem skal levere hvilke dokumenter? Etter en firedobling på får år snakkes det stadig oftere om problemstillingen og viljen blant aktørene virker sterk til å gjøre noe med det. Resultatene fra prosjektet bør være søt musikk for en næring som strekker seg etter å gjøre ting billigere og mer effektivt i disse dager. – Er timingen perfekt nå? – Ja, vi har absolutt en følelse av det. Det interessante er jo at initiativet startet jo før vi kom i den krisen vi er nå. Norsk Olje og Gass har vært en av dem som har trykket på. Det skal de ha all honnør for, sier han. Det finnes mange årsaker til at det genereres så mange dokumenter og timer på subsea-prosjektene. Men ofte jobbes det dobbelt og faktisk tredobbelt. Slikt skaper enda mer jobb fordi det er uoversiktlig. – Skal en ventil-leverandør gjøre review på oljeselskapets overordnede systemdokumenter? Sannsynligvis ikke. Og hvem er det som skal lage ventildokumenter; er det ventil-leverandøren, er det kontraktøreren eller er det oljeselskapet? I dag får vi tre versjoner med forskjellig innhold. Så i den nye RP har vi også regulert hvem som skal lage dokumentene, han. Allerede tatt i bruk på Johan Sverdrup De nye retningslinjene fanger opp de dokumentene som skal sendes mellom aktørene. Ikke dokumenter som de ulike partene har internt. – I disse tallene ligger det at de ser muligheter for besparelser basert på at de får opp andelen av standard-dokumenter og gjenbruk av standard-dokumenter, sier hun.     For å få ærlige og gode svar var det viktig for prosjektet at så mange som mulig at de tyngste selskapene bidra mest mulig. Det har de klart og Statoil er meget godt fornøyd. Så fornøyd at de allerede bruker retningslinjene. – Alle partnerene har lagt ned mye tid i prosjektet og dette vil dramatisk kunne kutte overforbruk i håndteringen av informasjon i prosjekter. Vi har allerede lært at en tilnæring gjennom å utnytte pakkespesifikke krav har en positiv effekt på standardiseringen og effektiviteten. Vi ser allerede fordelene med i implentere en tidlig versjon av RP på Johan Sverdrup i fjor. Det sier Jan Ragnvald Torsvik, lead engineer i Life Cycle Information i Statoil og en av lederne i prosjektet.

Det viser en verdivurdering Rystad Energy har utført på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. – SDØE-porteføljen er en stor og langsiktig portefølje som representerer enorme verdier for staten og det norske folk. Kontantstrømmen gir store tilskudd til Statens pensjonsfond utland og er en viktig bidragsyter til den norske velferdsstaten, sier olje- og energiminister Tord Lien. I likhet med resten av petroleumsnæringen blir SDØE-porteføljen påvirket av endrede markedsforhold. Spesielt har forventningene til framtidig pris for olje og gass stor påvirkning på verdsettelsen av porteføljen. I 2014 anslo Rystad Energy at verdien av SDØE porteføljen var 1 234 milliarder kroner. Endring av Rystad Energy sine makroforutsetninger har medført et lavere verdianslag for porteføljen i 2016. Siden porteføljen består av flere store gassfelt, er den reduserte gassprisforventningen den største enkeltårsaken til nedgangen i porteføljeverdi fra 2014 til 2016. – Statens andeler på norsk sokkel blir som resten av næringen påvirket av lavere priser. Olje -og gassindustrien har vært og er i en krevende periode, men dette er en langsiktig industri. Som rapporten viser, vil Norge nyte godt av en betydelig kontantstrøm fra SDØE porteføljen i mange år fremover, sier statsråd Tord Lien.

Oljeservicegründer Ståle Kyllingstad (55) i IKM-gruppen er på vei tilbake til Iran og er klar til å investere opp mot 100 millioner kroner, skriver DN.

 De utsteder 7,5 millioner nye aksjer i bytte mot gjeld på 50 millioner dollar, opplyses det i en børsmelding, skriver E24.

Statoil mener offshore-rederiene selv må sikre konkurransekraft, og kjenner seg ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen til Rederiforbundet. – En betydelig del av den kostnadsreduksjonen Statoil har i dag er med grunnlag i at det er leverandørindustrien som har tatt belastningen. Vi nærmer oss raskt et punkt hvor både kapasiteten og kompetansen i offshore-miljøet vårt når en kritisk grense. Det sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund i vår podcast. Han mener Statoil står i fare for å påføre den norske leverandørindustrien alvorlig skade i sin iver etter å kutte kostnader. – Det er ikke en beskrivelse vi kjenner oss igjen i, sier pressetalsmann Ole Anders Skauby i Statoil. Han mener det er nødvendig at alle aktørene i verdikjeden tar ansvar for å sikre egen konkurransekraft og lønnsomhet. – Statoil er ikke tjent med en leverandørindustri som ikke er bærekraftig. – Ikke Statoil sitt ansvar – Hvor stor del av kuttene skyves nedover i verdikjeden? – Vi har ikke noen fordelingsnøkkel på det – det vil variere. Hele bransjen er inne i en tøff og krevende, men nødvendig omstilling – også for Statoil. Vi tilpasser organisasjonen vår og har estimert at vi ved utgangen av 2016 skal ha en totalbemanning som er opptil 19 prosent lavere enn da vi satte igang effektiviseringsarbeidet vårt i 2013. – Frykter dere at dere skviser underleverandørene for hardt? – De har selv ansvaret for sin egen konkurransekraft og lønnsomhet. Det er ikke et ansvar Statoil kan ta. For oss er det helt vesentlig med en konkurransekraftig og bærekraftig leverandørindustri. Med de utfordringer vi står overfor må alle ta ansvar, og vi opplever at vi i vårt samarbeid med leverandørindustrien klarer å gjøre forbedringer, og at vi jobber sammen for å effektivisere og forenkle. Å kutte kostnader er en del av dette arbeidet – det må alle gjøre for å sikre sin egen konkurransekraft. Akkurat som vi har et ansvar overfor våre eiere om å levere lønnsomme resultater, har underleverandørene det samme. – Forholder oss til markedet – Rederiforbundet mener dere har en spesielt ansvar på norsk sokkel. Hvordan ser dere på det? – Statoil er en stor aktør som sikrer høy aktivitet. Vi er et børsnotert selskap, og har et ansvar overfor eierne, hvor staten er majoritetseier. Som børsnotert selskap må vi forholde oss til at vi skal skape lønnsomhet for våre eiere, og at vi forholder oss til markedsmekanismene i de markedene vi opererer i. Vi har et ansvar, overfor norske myndigheter og andre eiere, om å drive lønnsomt. Vi har også et ansvar for å forvalte ressursene på en lønnsom måte for samfunnet. Skal vi klare det, må vi ha en industri som er i stand til å konkurrere. – Rederiforbundet mener det som bidrar til å kutte kostnader for dere på kort sikt, kan ramme hele den norske leverandørindustrien på lengre sikt. Har deres største eier gitt noen signaler om hvordan dere skal forholde dere til dette? – Det må du spørre staten om. Som børsnotert selskap forholder vi oss til hvordan markedet opererer. Eierskapet i Statoil administreres under Olje- og energidepartementet. Vi har sendt spørsmål til departementet, som jobber med å komme tilbake med svar.

I mellomtiden skal selskapet gjennom en omfattende restrukturering. Målet er å sikre selskapet gjennom 2020 hvor det venter på ny opptur, skriver Finansavisen.

Det Frederik W. Mohn-kontrollerte riggselskapet Songa Offshore hadde i første kvartal i 2016 inntekter på 137 millioner dollar. Det er en oppgang fra 108 millioner dollar i tilsvarende kvartal i 2015, og en knapp nedgang fra 132 millioner i siste kvartal i 2015. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble 71 millioner dollar, mot 54 millioner i 2015. Resultatet før skatt viser et overskudd på seks millioner dollar. En betydelig forbedring etter to kvartal på rad med et samlet tap på 476 millioner dollar. Refinansiering Selskapet utstedte i mars et konvertibelt obligasjonslån på 125 millioner dollar i mars, for å bedre likviditeten. – Gjennom kvartalet har selskapet fullført en omfattende refinansiering og har styrket vår finansielle posisjon for de kommende årene, skriver konsernsjef Bjørnar Iversen i en børsmelding. Alle de fire CAT D-riggene er nå levert selskapet. Den siste, Songa Enabler, er ventet å starte arbeid for Statoil i august. Fikk bukt med oppstartstrøbbel I januar ble det klart at de to nye riggene Songa Equinox og Songa Endurance opplevde startproblemer i sine boreoperasjoner. Songa-sjef Bjørnar Iversen mente den gang at problemet snart ville være løst. Mye tyder på at han fikk rett. Les også: 200 må gå i Songa Offshore I en børsmelding tidligere i vår meldte selskapet av den operasjonelle effektiviteten på begge riggene var på 100 prosent. Statoil har imidlertid valgt å korte ned kontraktslengden for de to riggene. Songa Offshore – første kvartal Tall i millioner dollar 2016 2015 Inntekter 137 108 Driftsresultat (EBITDA) 71 54 Resultat før skatt 6 – 9

Investeringene i 2017 forventes å bli på rundt 153,2 milliarder kroner. Dette er 18,7 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2016, gitt i 2. kvartal 2015, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Da viste tallene et forventet investeringsnivå på 188,4 milliarder kroner i 2016. Ifølge beregningene gjelder nedgangen fra 2016 til 2017 alle kategorier av investeringer, men i størst grad for leting, feltutbygging og felt i drift.

Norske myndigheter ønsker at Statoil og Lundin skal forbli konkurrenter til tross for at Statoil har kjøpt 20,1 prosent av det svenske selskapet. – Jeg er glad for at Statoil og Lundin, og selskapenes eiere, er veldig tydelige på det faktum at Statoils investeringer i Lundin er utelukkende finansielt motiverte, sier statsråd Tord Lien ifølge Bloomberg. Hør mer om Statoils kjøp i Lundin i denne podcasten:

Innbetalingen av petroleumsskatten har hatt en kraftig nedgang de siste årene. Innbetalingene hittil i år er bare en firedel av det som kom inn av slike skatter i samme periode i 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt ble det innbetalt 270 milliarder kroner i skatt fra januar til april i år. Det er 7,6 prosent mindre enn i samme periode i fjor. Innbetaling fra personlige skattytere var på til sammen 193 milliarder kroner fra januar til april. Dette er 2 prosent mer enn i samme periode i fjor.