Riksadvokaten kunngjorde fredag at både Økokrims håndtering av Transocean-saken og Riksadvokatens egen rolle i den mangeårige prosessen, skal underlegges gransking. For å garantere at granskningen blir 100 prosent uavhengig, er det blitt satt ned et utvalg som skal ledes av professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui. – Etter vårt syn er det nødvendig at utvalget består av personer som ikke har noen aktuell tilknytning til Den høyere påtalemyndighet, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch. Trakk anker og beklaget Da Økokrim førte det som ble omtalt som norgeshistoriens største skattesak for retten, endte det med full frifinnelse for de fem tiltalte. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands. Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea beklaget «den uleiligheten de anklagede er påført» i forbindelse med nyheten. Samtidig ba han om en «gjennomgang av straffesaken i læringsøyemed». Riksadvokatens rolle – Det har også vært reist spørsmål om riksadvokatembetets rolle i saken, om man herfra burde ha utvist større aktivitet i løpet av saken i kraft av å være overordnet Økokrim, sier Busch. Han har tidligere uttalt at det er naturlig at utvalget ser på om Riksadvokaten bør ha en mer aktiv rolle og deltakelse enn hva som var tilfelle i Transocean-saken. Tiltalespørsmålet ble for eksempel aldri behandlet ved Riksadvokatens kontor, poengterte Busch.

Økokrim hadde lagt ned påstand om et halvt års fengsel for begge de to mennene som var tiltalt for innsidehandel i selskapet Rocksource, skriver Dagens Næringsliv. Den strengeste straffen fikk mannen som handlet aksjene. I tillegg til fem måneders fengsel, er han dømt til inndragning av 2,4 millioner kroner. Kompisen hans, som ga ham informasjon å handle på, er dømt til 90 dagers fengsel. Aksjekursen i det lille oljeselskapet, som i dag har skiftet navn til Pure E&P, ble mer enn doblet på én dag, da det kom en nyhet om et olje- og gassfunn på et felt selskapet var medeier i. En av de dømte hadde i de foregående ukene kjøpt aksjer for over 750.000 kroner og kunne på noen måneder innkassere en gevinst på over fem millioner. Det fikk DNB Markets til å sende brev om handelen til Finanstilsynet. Mannens forsvarer, Brynjar Meling, sier han allerede er i ferd med å skrive anken. – Dommen er feil. Retten har anvendt bevisreglene feil. En rekke av de tvilselementene som er anført, er ikke tillagt den vekt de skal ha, sier Meling. Det har ikke lyktes avisen å få kontakt med den andre mannens forsvarer for en kommentar.

Dette ga et beskjedent tap på 1,8 millioner dollar, mot et overskudd på 27,0 millioner i første kvartal 2015, skriverE24.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i Revidert nasjonalbudsjett 2016 anslått til rundt 132 milliarder kroner i 2016 (faste 2016-kroner). Anslaget inkluderer skatter og avgifter, inntekter fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utbytte fra Statoil. Olje- og gassprisene som er forutsatt i anslaget er henholdsvis 346 kroner per fat olje og 1,68 kroner per standard kubikkmeter gass målt i faste 2016-kroner. Det fremkommer av en pressemelding fra Regjeringen. Investeringsutgiftene på norsk sokkel inklusiv leting anslås til 136 milliarder kroner i 2016 målt i faste 2016-kroner. Tilsvarende investeringsanslag for 2015 var på rundt 151 milliarder kroner og indikerer et fall på nærmere 10 prosent fra 2015 til 2016. Investeringene på norsk sokkel har gått ned fra et rekordhøyt nivå. – Det pågår fortsatt mange store prosjekter på norsk sokkel. Flere felt er under utbygging, inklusive det gigantiske Sverdrup-feltet, og det jobbes i næringen mot investeringsbeslutning for flere funn. Gjennom å videreføre en stabil petroleumspolitikk og fortsette tildelingen av attraktivt leteareal legger regjeringen grunnlag for langsiktig høy verdiskaping og sysselsetting fra våre olje og gass ressurser, sier olje- og energiminister Tord Lien. Av de totale utvinnbare ressursene var kun 47 prosent produsert ved inngangen til 2016. Prognosen for total petroleumsproduksjon tilsier et stabilt nivå det neste tiåret. Fallet i oljeproduksjonen har stanset og gasseksporten er rekordhøy. Totalproduksjon av olje, NGL (naturgass i væskeform), kondensat og gass på norsk sokkel anslås til rundt 220 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter i 2016. Forventet gassproduksjon utgjør om lag halvparten av dette.

Brutto driftsresultat (ebitda) økte fra 86 til 124,9 millioner dollar, skriver E24.

Driftsresultatet lander på -13,4 millioner dollar. Bakgrunnen er at begge riggene selskapet opererer har lagt til kai i kvartalet. WilHunter er uten kontrakt og i opplag i Invergordon. WilPhoenix har vært inne til klassing ved Able-verftet i Hartlepool. Det er brukt 16 millioner dollar på denne jobben, ifølge riggselskapet. Det er også installert ny BOP, blant annet. I slutten av april meldte Awilco at de mente riggen nå var klar for å fortsette på kontrakten med Apache. Dette var ikke Apache enig i. Riggselskapet skriver i sin rapport at de nå venter på ytterligere instruksjoner fra Apache. Riggen har en ordrebok på 258 millioner dollar. Om disse pengene kommer inn avhenger av om og når den kommer seg på jobb igjen.

– Vi ønsker et mer konkurransedyktig leverandørmarked, forklarer Statoil. Kjente selskaper inn i varmen De siste par ukene har Statoil inngått rammeavtale for vedlikehold av selskapets undervannsutstyr. Coast Center Base har fått en avtale som omfatter demobilisering, lagringsvedlikehold og overhaling av subsea-utstyr. Westcon meldte at de har fått vedlikehold og overhaling av definerte deler av subseautstyret som Statoil har på sine lagre, i tillegg til opsjoner på utvidelse av dette omfanget både onshore og offshore. Slik Offshore.no forstår det skal det også være ytterligere en kontrakt som ikke er meldt offentlig ennå. – Kostnadene har økt betraktelig Arbeidet som disse kontraktene omfatter er i dag i hovedsak utført av FMC og Aker Solutions. Nå med de to etablerte konkurrere med flere nye aktører på mange oppdrag. At Statoil går fra to spesialist-leverandører til flere forklarer selskapet slik. – I løpet av de siste ti årene har kostnadene knyttet til subsea økt betraktelig. Vi ønsker et mer konkurransedyktig leverandørmarked innen vedlikehold av subsea-utstyr. Det sier pressetalsmann Ola Anders Skauby til Offshore.no. Avtalene skal gjøre det bedre Han trekker frem at Statoil allerede har inngått viktige EPC-rammekontrakter tidligere i år. Disse EPC-kontraktene (ingeniørtjenester, anskaffelser og bygging) ble gitt FMC, Aker Solutions og OneSubsea, og blir en del av det totale nye bildet. Les mer om disse avtalene: FMC får Johan-Sverdrup-kontrakt verdt 1,3 milliarder Subsea-duo sikrer rammeavtaler med Statoil – Sammen med rammeavtalene vi har inngått for EPC-kontrakter på subsea-utstyr vil disse nye rammeavtalene være viktige bidrag til å senke kostnadsnivået innen subsea. Har store forventninger Etter at CCB og Westcon ble tildelt sine rammeavtaler for vedlikehold var hovedinnvendingen til skeptikerne at det vil være praktisk vanskelig for en utenforstående aktør og vedlikeholde utstyr produsert av de to store. Selv om det er disse to som sitter på kunnskapen og dokumentasjonen på utstyret, skal dette ikke være et problem. – Allerede i dag utføres slikt vedlikehold av andre leverandører på vårt subsea-utstyr, understreker Skauby. – Hvilke forventninger har Statoil til at dette vil gi større konkurranse og lavere kostnader, men samme kvalitet? – Statoil har store forventninger til at økt konkurranse vil bidra til et varig og bærekraftig kostnadsnivå på samme nivå som for industrien forøvrig. De nye rammeavtalene er inngått med leverandører med solid teknisk erfaring som skal sikre at kvaliteten opprettholdes. Les også: Vinner stor subsea-avtale – maner til samarbeid med konkurrentene

Resultatet ble 255 millioner, mot et underskudd på 469 millioner året i forveien, skriver E24.

Kvartalsrapporten viser stort sett noe svakere tall for industrikonsernet Kværner. Driftsinntektene falt 1,3 milliarder –  fra 3,5 milliarder kroner i første kvartal i fjor til 2,2 milliarder kroner i år. Konsernet oppgir først og fremst lavere operasjonell aktivitet som årsak til inntekts- og utgiftsfallet. Driftsresultatet (EBIT) svekket seg 20 millioner kroner til 60 millioner kroner i første kvartal. Justert driftsresultat før avskrivinger og gjeldsutgifter (EBITDA) endte på 106 millioner kroner, mot 101 millioner kroner i første kvartal i fjor. Kværner, som har det vesentligste av sin virksomhet i petroleumsnæringen, peker på en svært vanskelig markedssituasjon som følge av fallet i oljeprisen. At overskuddet holder seg noenlunde stabil, skyldes målrettede kostnadstiltak. – Resultatene vi nå leverer viser at Kværners organisasjon har gjennomført forbedringene med full kraft i løpet av de siste årene. Vi er sikre på at vi kan gjennomføre ytterligere kostnads- og produktivitetsforbedringer hvis vi kan koordinere initiativene mellom oljeselskapene og leverandørene gjennom hele verdikjeden, sier konsernsjef Jan Arve Haugan.

Salget av eiendelene, som ligger utenfor selskapets kjerneområde i Marcellus, omfatter et område på om lag 250 kvadratkilometer, ifølge en pressemelding fra selskapet. Kjøperen er det amerikanske energiselskapet EQT Corporation. Statoils egenproduksjon fra virksomheten i første kvartal 2016 var på rundt 9.300 fat oljeekvivalenter per dag. Statoil beholder sine egenopererte eiendeler i delstaten Ohio, og sine partner-opererte posisjoner i Marcellus. Transaksjonen forventes å bli sluttført i juli 2016, forutsatt at visse vilkår blir oppfylt, skriver selskapet. Siden 2008 har Statoil operert i Marcellus-området. I 2014 solgte Statoil drøye 2.000 kvadratkilometer av Marcellus-området for 2,9 milliarder kroner til Southwestern Energy. I april i fjor hadde Statoil, før justering av kvartalsresultatet, et formidabelt underskudd på 35,4 milliarder kroner, som følge av store nedskrivninger. Av nedskrivningene var Marcellus sammen med to andre anlegg knyttet til 30 milliarder kroner.