– Dette er et viktig første skritt i vår finansieringsplan, sier finansdirektør Mark Morris.

– De første to månedene i 2016 var preget av høy markedsvolatilitet og bekymring for oppbremsing i Kina. Denne uroen avtok betydelig i mars, sier Trond Grande, nestleder i avdelingen som forvalter Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet. Aksjeinvesteringene ga i årets første kvartal en avkastning på minus 2,9 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent. Investeringer i eiendom fikk en avkastning på minus 1,3 prosent. En positiv avkastning for fondets renteinvesteringer bidro til å begrense nedgangen i første kvartal. – Fallende rentenivåer ga en kursgevinst på obligasjonsinvesteringene. Dette er imidlertid negativt for de langsiktige utsiktene og fremtidig avkastning på renteinvesteringene, sier Grande. Det første kvartalet var også første gang penger ble tatt ut av fondet. Uttaket var på 25 milliarder kroner. At kronekursen styrket seg mot hovedvalutaene i løpet av kvartalet, bidro til å svekke fondets verdi med 286 milliarder kroner. Fondet utgjorde totalt 7.079 milliarder kroner 31. mars. 59,8 prosent av fondet var investert i aksjer, 37,0 prosent i rentepapirer og 3,1 prosent i eiendom. (

Stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, drøftes i en åpen høring på Stortinget fredag. Fra Tax Justice Network Norge er budskapet klart: Oljefondet må avvikle sine kontorer i skatteparadiser, og det må stilles større krav til fondet som eier. – Vi forventer at oljefondet blir en tydelig eier og behandler skattesnusk som et etisk spørsmål på lik linje med andre ting de anser som etisk forkastelig, som brudd på menneskerettighetene, sier daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen. I høringen stiller finansminister Siv Jensen (Frp), sentralbanksjef Øystein Olsen og oljefondets leder Yngve Slyngstad for å svare på spørsmål fra Stortingets finanskomité. Tax Justice Network er blant de mange organisasjonene som deltar. Forventninger Nylig demonstrerte 40 organisasjoner utenfor Stortinget med krav om at oljefondet trekker seg ut av skatteparadiser. Panama Papers-avsløringene har gitt kravet ny aktualitet. – Vi må begynne å stille oss selv spørsmålet om hva vi vil tjene penger på, sa initiativtaker Petter Slaatrem Titland i Attac Norge da. En gjennomgang Klassekampen foretok i april av oljefondets portefølje, viste at det har plassert nærmere 200 milliarder kroner i stater med svært lavt skattenivå. Fondet har også kontorer i skatteparadiser. Jacobsen peker på at det er flere grep oljefondet kan ta for å styrke arbeidet mot skattesnusk. – Det bør utarbeides et nytt, eget forventningsdokument om skatt og åpenhet, sier hun til NTB. Der bør oljefondet kreve at selskaper det investerer i, redegjør for sine strategier for skatteplanlegging og er åpne om sine selskapsstrukturer, mener hun. Tax Justice Network viser til at det er flere år siden oljefondet uttalte at det jobbet med et forventningsdokument om skatt og skatteparadiser. Får gehør På Stortinget vinner organisasjonenes krav gehør. – Allerede i vår kan Stortinget vedta å trekke oljefondets selskaper ut av skatteparadiser og pålegge statseide og deleide selskaper å unngå befatning med skatteparadiser i sin virksomhet, sa SV-nestleder Snorre Valen til NTB nylig. Stortinget har tidligere stemt ned forslag om å forby oljefondet på generelt grunnlag å gjøre slike investeringer. SV har fått med seg Venstre, De Grønne og Senterpartiet på laget. Men da stortingsmeldingen ble lagt fram 5. april, unngikk finansministeren å svare på om dagens regler gir et godt nok vern mot skatteunndragelser. Hun viste til fredagens høring. Senere har Jensen lettet litt på sløret. – Det har vært full åpenhet om at Norges Bank bruker datterselskaper som del av forvaltningen av SPUs investeringer i unotert eiendom, skrev hun i Klassekampen. Hun viser til kravet om at unoterte selskaper skal være etablert i land som Norge kan kreve skatteopplysninger fra. – Både Luxembourg og USA tilfredsstiller disse kravene, sier Jensen. Hun erkjenner at tydeligere forventninger fra eiere og økte krav til åpenhet og rapportering kan «motvirke effekten av hemmeligholdet som lukkede jurisdiksjoner tilbyr.

De selger de resterende 490 millioner aksjene i SapuraKencana for rundt 195 millioner dollar, eller 1,6 milliarder kroner, skriver E24.

Det skriver DN.

– Det er ikke vanskelig å kutte kostnader, det er bare å la være å gjøre noe som koster penger, men dette er ikke reelle kostnadskutt som hjelper bransjen på lang sikt, sa Eivind Reiten da han tirsdag gjestet et oljeseminar i Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Tidligere har oljeprisen tatt seg så raskt opp igjen at operatørene ikke har fått gjort noe med det som virkelig monner, nemlig strukturene i kostnadene, ifølge Reiten. – Nå har de sjansen og jeg håper at oljeprisen blir værende lav en god stund, slik at selskapene får gjort noe som virker denne gangen. – Skremmende høye kostnader Den tidligere Hydro-sjefen som også har vært olje- og energiminister og styreleder i Statoil, ledet for fire år siden det regjeringsoppnevnte Riggutvalget som dokumenterte de høye kostnadene på norsk sokkel sammenlignet med britisk side. Blant annet fant utvalget at bore- og brønnoperasjoner gjennomgående var 40-50 prosent dyrere på norsk side. Reiten karakteriserer fortsatt kostnadssnivået på norsk sokkel som «skremmende høyt», og viser til at personellkostnader utgjør en stor andel av dette. – De store operatørene må dessuten ta et kraftig oppgjør med sine egne fagmiljøer og få dem til å forstå at prosesser kan gjøres enklere, påpeker Reiten. – Utvinningsbrønnene vil lide Eivind Reitens største kostnadsbekymring er ikke at det blir boret en letebrønn for lite her og der. – Den største faren ligger i at vi ikke får gjort det vi skal med feltene som er i produksjon. I senfasen til oljefeltene får man et økt behov for utvinningsbrønner. Hvis kostnadene er for høye blir utvinningen avsluttet for tidlig, mens det fortsatt ligger store ressurser på havbunnen, påpeker han. – Må tåle en nedtur Eivind Reiten advarer likevel mot å bruke for store ord om de endringene oljebransjen er inne i. – Vi har vært gjennom dette før. Og det finnes andre mekanismer, for eksempel valutakursen, som demper de negative effektene. Norge har blitt ufattelig rike på grunn av oljeprisen og vi må leve med at det noen ganger kommer en nedtur, formaner han. Advarer mot stigmatisering Reiten er også kritisk til de som bruker nedgangstidene til å stigmatisere en hel oljebransje som en skitten næring. – Dette er en bransje som vil komme sterkt tilbake og stabilisere seg, om enn med et noe lavere trykk enn tidligere, sier han. SSB forsiktige optimister Ådne Cappelen i forskningsavdelingen til Statistisk sentralbyrå (SSB) var også til stede på tirsdagens oljekonferanse. SSB-forskeren ser nå tegn til at de største negative impulsene for oljebransjen ligger bak oss. – Basert på de innspillene vi får fra oljeselskapene når det gjelder planlagte investeringer, virker det som om bunnen er nådd. Det er et grunnlag for forsiktig optimisme nå, mener Cappelen.

Første kvartal i fjor var det justerte driftsresultatet 2,945 milliarder dollar. Resultatsvekkelsen utgjør 70 prosent. Nedgangen skyldtes betydelig lavere væske- og gasspriser, delvis motvirket av god drift og reduserte underliggende driftskostnader, skriver Statoil i en pressemelding. Ventet underskudd, ble overskudd Justert driftsresultat etter skatt var 122 millioner dollar i første kvartal, en nedgang fra 902 millioner dollar samme periode i fjor. Likevel var dette klart bedre enn analytikerne hadde ventet. Statoil hadde på forhånd samlet inn estimater fra 26 analytikere som i gjennomsnitt trodde selskapet ville få et nettotap på 40 millioner dollar etter skatt. Det fryktede underskuddet for første gang i selskapets historie viste seg likevel bli et overskudd. – Våre finansielle resultater ble påvirket av lave olje- og gasspriser i kvartalet. Vi leverte god drift på tvers av alle forretningsområder, høy produksjonseffektivitet og resultater i tråd med forventningene fra raffinering og handel med oljeprodukter. Guidingen for 2016 ligger fast, sier konsernsjef i Statoil ASA, Eldar Sætre i en pressemelding. – Break-even radikalt forbedret Snittprisen i kvartalet har ligget under 35 dollar per fat, lavere enn på 12 år, og helt nede i 27 dollar fatet i januar. – Bransjen står overfor utfordringer. Jeg er derfor glad for å se fremdrift i tråd med prioriteringene vi presenterte i februar. Vi har en tydelig plan for å øke effektiviteten og oppnå raskere og større kostnadsreduksjoner. Break-even for prosjektene våre forbedres radikalt, og vi er i rute for å redusere kostnadsnivået og derved påvirke faktorene vi kan kontrollere, sier Sætre. Letingen reduseres I første kvartal gjorde Statoil to mindre funn på norsk sokkel. Ved utgangen av mars hadde Statoil fullført syv brønner, mens boring pågikk i fire brønner. De justerte letekostnadene i kvartalet var 280 millioner dollar, en nedgang fra 351 millioner dollar i første kvartal 2015.

– Forventningene etter årets første kvartal ligger på en tredel av det Statoil leverte i fjerde kvartal 2015, sier aksjeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities til NTB. I forkant av presentasjonen har Statoil innhentet forventninger, inntjenings- og produksjonsestimater fra 26 aksjeanalytikere. En samlet analyse anslår driftsresultat på 710 millioner dollar, med et netto tap på 40 millioner dollar etter skatt.

I årsregnskapet som nylig ble levert til Brønnøysundregistrene går det fram at oljeselskapet hadde marginalt lavere produksjon i 2015 enn i 2014. Prifallet på olje forklarer dermed mesteparten av inntektssvikten. Målt i dollar ble inntektene halvert, men den svekkede kronekursen veide noe opp slik at den reelle inntektssvikten for selskapet ble rundt en tredjedel. BP Norge meldte i januar i år nedbemanning av 210 stillinger i Norge i år og neste år. Ifølge pressekontakt Jan Erik Geirmo er status den samme i dag. Tre milliarder i kostnadskutt – Kan det bli varslet ytterligere nedbemanninger i løpet av året? – Vi er allerede i gang med en betydelig nedbemanning og jeg vil ikke spekulere i om det blir ytterligere reduksjoner, sier Geirmo til Sysla. – Er dere fornøyd med de gjennomførte kostnadsreduksjonene i 2015? – Vi har hatt god fremgang og redusert kostnadene med rundt tre milliarder kroner. Driftseffektiviteten er bedret, tredjepartskostnadene reusert, og antall medarbeidere har gått ned med 166. Dessverre er dette ikke nok under nåværende forretningsforhold. Tok nedskrivninger tidlig – Hva er selskapets resultatforventninger til dette og neste år? – Målet er å oppnå balanse i regnskapene i 2017, men dette er også avhengig av oljeprisen. Vi forventer lave oljepriser en stund ennå. Den kraftige inntektssvikten til tross; BP Norge forbedret resultatet kraftig i fjor, men dette skyldes i stor grad bortfall av store nedskrivninger fra 2014 til 2015. Mens en rekke oljeselskaper tok store nedskrivninger i fjor, var disse null hos BP Norge. Selskapet valgte nemlig allerede i 2014 å skrive ned verdiene med hele 7,1 milliarder kroner. Bakgrunnen for dette var endringer i det kortsiktige prisnivået, tekniske revisjoner av olje- og gassreservene og økning i estimatene for fremtidige fjerningsforpliktelser. Langsiktighet i Norge I årsrapporten understreker BP Norge at ferdigstillelsen av de to store utbyggingsprosjektene på Skarv og Valhall har gitt selskapet et grunnlag for en langsiktig og stabil aktivitet på norsk sokkel. – Vårt langsiktige perspektiv i Norge understrekes også av at vi fikk tildelt operatørskap i den siste TFO-runden, og vi har dessuten søkt i 23. leterunde, sier Jan Erik Geirmo. – Hva er forventningene til produsert volum i år? – Det blir noe redusert på grunn av naturlig nedgang og større vedlikeholds-stanser i sommer. Kraftig investeringsfall BP Norges investeringsnivå ble i fjor redusert til 741 millioner kroner, mot 1,9 milliarder kroner året før. Nedgangen i investeringer vil trolig fortsette i 2016, ifølge Geirmo. Selskapets olje- og gassreserver var ved årskiftet 168 millioner fat oljeekvivalenter, ned 10 prosent fra året før. BP Norge AS Tall i millioner kroner 2015 2014 Driftsinntekter 7899 12377 Driftsresultat -823 -4903 Resultat før skatt -883 -5048

I sitt årlige aksjonærbrev skriver Kjell Inge Røkke til aksjonærene at Aker er avhengig av økt oljepris og høyere aktivitet for å få fart på maskineriet. Men han har klokketro på at markedssituasjon vil snu. – Dersom du ikke har tro på olje- og gassnæringen fremover, bør du slutte å lese her. I så fall er rådet enkelt: Selg din aksjer i Aker, skriver Røkke. Hans egen posisjon står også fast. – Jeg har aldri solgt en eneste aksje i Aker, og i dag er det utenkelig å gjøre det.