Kategoriarkiv: Økonominytt

De vant kontrakter for 10 milliarder – vil ha enda mer

Beerenberg ble i den siste tildelingsrunden for store rammeavtaler tildelt kontrakter verdt 10 milliarder kroner. De er sultne på å tjene penger også på de nye oppdragene. – Vårt mål for 2016 er å øke selskapets markedsandeler, samt å videreføre en bærekraftig inntjening. Det sier konsernsjef Morten Walde til Offshore.no. – Må tjene penger Nervene var i høyspenn i fjor, da Statoil skulle tildele sine store rammeavtaler for vedlikehold og modifikasjon (V&M), samt Isolering, stillas og overflatebehanding (ISO). Først ble Walde og co tildelt en 10-årig rammeavtale for vedlikehold- og modifikasjonstjenester på Mongstad-raffineriet verdt 2 milliarder. Etter dette vant de størstedelen av Statoils ISO-tildelinger Offshore, da de fikk en rammeavtale på 8 av de 11 milliardene Statoil delte ut. Det velkjente bakteppet ved tildelingen av disse avtalene var at Statoil skal ha ned kostnadene på norsk sokkel. Fortjenesten i ISO-selskapene har historisk sett vært lav, og Statoils prispress gjorde ikke budrundene enklere. Walde leder selskapet som har hatt høyest driftsmargin i sine avtaler – noe de håper å fortsette med. – Vi er opptatt av at disse avtalene skal være bærekraftig både for oss og for vår kunde. Ingen er tjent med leverandørselskaper som ikke tjener penger. Når det er sagt; Vi kunne nok ønsket oss høyere priser – Statoil lavere. Sikret jobb i lang tid Begge disse store avtalene med Statoil har vesentlig lengre tidshorisont enn det som har vært vanlig på norsk sokkel. De løper i henholdsvis 10 og 15 år. – Avtaler på opp til 15 år gir oss horisont til å ta kloke valg med langsiktig effekt, og mulighet til kontinuerlig forbedring som stimulerer til bedret produktivitet. Samtidig er vi jo klar over at markedet i løpet av disse 15 årene kan endre seg betydelig. Markedsprisene om 5 år kan selvsagt være bedre enn nivået i våre 15-årige rammeavtaler. Men vi er samlet sett godt fornøyd med avtalen, legger han til. Walde opplyser at Beerenberg har en relativt sett høy andel fast ansatte og at det ikke har vært noen kapasitetsmessige utfordringer med å skaffe folk til jobbene. De kan derfor bruke kreftene på å levere best mulig. – Statoil er på flere områder en verdensledende operatør som har store ambisjoner, og som stiller strenge krav til oss som leverandør. De forventer kontinuerlige forbedringer av oss, og at vi skal tilføre Statoil økt konkurransekraft gjennom å hele tiden forbedre våre prestasjoner, sier han. Aktørene i ISO-segmentet har generelt slitt med lønnsomheten, og langt fra vært den gullgruven andre bransjer i oljen har vært. Selv i de beste tider har driftsmarginene vært lave. Beerenberg har vært unntaket. Der andre har levert alt fra 5 prosent og ned til store minus, har Walde over tid kunnet presentere marginer rundt 10 prosent. Siste offentlige tall er for 2014 og viser dette bildet. Byr på alt de kan Ifølge Beerenbergs rapport for fjerde kvartal i 2015 blir fjoråret også ok. De omsatte for 2,3 milliarder og lander med et driftsresultat på 275,7 millioner kroner. Dette gir en driftsmargin (EBITDA) på 11,6 prosent. – Beerenberg guider ikke på resultat, men målet er økte markedsandeler og en bærekraftig inntjening også i 2016 sier Walde. Selv om store Statoil-avtaler er delt ut, finnes det fortsatt nye kontrakter å kjempe om. Walde trekker frem nye tildelingsrunder i forbindelse med Johan Sverdrup utbyggingen, nye vedlikeholdsavtaler og andre oppkoblingskontrakter som er i prosess i Nordsjøen. – Beerenberg tilbyr på flere av de oppdragene som er i markedet om dagen, og mange av disse kontraktene er midt i kjernen av det vi kan levere. Det finnes gode muligheter for nye oppdrag også i 2016, konstaterer han.

Petoro positive, tross ny resultatnedgang

Lave oljepriser medførte en resultatnedgang på 26 prosent for Petoro i fjor. Oljedirektøren påpeker likevel at industrien er på rett vei med omstillingene. Statens oljeselskap Petoro fikk et driftsresultat på 89 milliarder kroner i fjor, ned fra 120 milliarder året før og 133 milliarder kroner i 2013. FaktaNøkkeltall fra Petoros resultatregnskap for 2015. Tall fra 2014 i parentes. Driftsinntekter: 157.753 millioner kroner (179.797 millioner kroner) Driftsresultat: 88.999 millioner kroner (119.671 millioner kroner) Netto kontantstrøm: 93.639 millioner kroner (111.068 millioner kroner) Det gikk 94 milliarder kroner fra statens direkte eierskap på norsk sokkel (SDØE), som Petoro forvalter, til statskassen i fjor, en nedgang på 15 prosent fra 2014. Oljeprisen trekker inntektene ned, men dårlig kronekurs bidrar til at nedgangen ikke blir så kraftig. Administrerende direktør Grethe Moen i Petoro er positivt overrasket over den raske og store effekten kostnadsreduksjoner i bransjen har hatt: – Det er nå den virkelig krevende jobben starter for å skape en konkurransedyktig norsk sokkel og lønnsomme prosjekter. Industrien må transformeres. Ikke bare må vi endre måten vi jobber på, men også hvordan vi tenker, sier Moen.

Songa må refinansiere

Riggselskapet Songa Offshore har lagt frem en større refinansieringspakke. Den innebærer blant annet et nytt konvertibelt obligasjonslån, ny egenkapital og konvertering av gjeld til egenkapital, skriver E24. – Refinansieringen vil sikre oppstart av alle våre fire langtidskontrakter med CAT D-riggene for Statoil og en langsiktig og bærekraftig plattform for oss. De fire borekontraktene gir rom for betydelig kapasitet til å betale avdrag på gjeld og gi Songa Offshore en unik posisjon sammenliknet med andre riggselskapet i den nåværende nedturen i markedet, skriver de i en børsmelding.

Har skrevet ned flåten med 7 mrd. – Ikke på langt nær nok

Analytikere mener regnskapene til offshore service-rederiene ikke har rot i virkeligheten. Finanstilsynet følger nøye med. Til sammen har ti av de største offshore service-rederiene i Norge skrevet ned de bokførte skipsverdiene sine med 6,9 milliarder i løpet av 2015. Det er alt for lite, mener analytikere. – Vi må passe på her i Norge, slik at vi ikke lager en kollektiv illusjon om at ting er verdt mer enn de virkelig er, sier analysesjef Pål Ringholm i Swedbank. – Kan falle 80 prosent Han mener at både meglerverdiene og de bokførte verdiene til offshore service-rederiene er alt, alt for høye. Ringholm viser til det han kaller for 80 prosent-regelen. – Når stål faller i verdi, det være seg rigg, bulkskip, tankskip, ankerhåndteringsskip og så videre, kan fallet fra topp til bunn i syklusen gjerne være opp til 80 prosent. Med flaks kan du ende opp med et fall på “bare” 60 prosent, sier han. Analytiker Ola Beinnes Fosse i DNB Markets er enig i at verdiene er for høye. Han har sett nærmere på følgende fire offshore-rederier, og mener verdiene i regnskapet er langt høyere enn hva rederiene kunne solgt skipene for i dagens marked: – For tette bånd En av grunnene til at fastsettelsen av verdien på flåten er så viktig, er at den danner grunnlaget for å beregne den verdijusterte egenkapitalen til selskapet. Når denne kommer under en viss prosentsats, kan rederiet havne i brudd med lånebetingelsene, og kreditorene kan i teorien ta over kontrollen. Les også: Dette kan du kjøpe offshore-gjelden for i dag Rederiene bruker både meglere og eget skjønn for å fastslå hva flåten er verdt. Fosse mener det først og fremst er med megleranslagene det går galt. – Utfordringen her er at det ofte er tette bånd mellom meglerne og rederiene. Det virker som noen av selskapene får de verdiene som kreves for å holde seg innenfor kravene i låneavtalene, sier han. Finanstilsynet følger med Finanstilsynet har fulgt med på verdifastsettelsen til offshore-rederiene siden slutten av 2014. – Generelt observerer vi at markedet priser eiendelene vesentlig under bokført verdi, sier Christian Falkenberg Kjøde, seksjonssjef for prospekt og finansiell rapportering i Finanstilsynet. De har allerede vært i kontakt med flere rederier i forbindelse med hvordan de fastsetter verdien av skipene, og vil følge med i år også. Dof: – Vi har fått en del spørsmål Ett av problemene til meglerne, er at det er svært få transaksjoner å skjele til. I slike tilfeller må rederiene være mer bevisste på å kvalitetssikre informasjonen fra meglerne, påpeker Kjøde. Ett av rederiene de har sett nærmere på, er Dof. Les også: Fortsatt rødt for DOF, men taper mindre På tross av at Austevoll-rederiet har den mest verdifulle offshore-flåten i Norge, har de skrevet ned skipsverdiene med langt mindre enn sine argeste konkurrenter i 2015: 530 millioner kroner. Det er under halvparten av de neste på listen over mest verdifulle flåter: Siem, Farstad og Solstad. – Vi har fått en del spørsmål om det, sier finansdirektør Hilde Drønen i rederiet. – Høy kontraktsdekning forklaringen Hun forklarer hvordan de har fastsatt sine skipsverdier: – Vi har mottatt verdianslag fra to eksterne selskaper og de tilfeller der disse verdiene er tett på bokført verdi, har vi gjort en bruksverdivurdering. Da ser vi på forventet kontantstrøm på hvert enkelt skip i resten av dets levetid, sier hun. DOF-konsernet oppgir en kontraktsdekning på over 70 prosent på sine skip de 12 neste månedene. Det er høyere enn de fleste andre offshore-rederiene.Solstad melder om 41 prosent i 2016, uten opsjoner –Farstad 43 prosent. – Jeg vil anta at grunnen til at vi har mindre nedskrivinger enn de andre, er fordi vi har så høy kontraktsdekning, sier Drønen. – Best å forholde seg til virkeligheten Analysesjef Ringholm i Swedbank mener aksjemarkedet har innsett realiteten. Les også: Aldri har de norske offshore-rederiene hatt mer høyrisikogjeld Sammenlignet med dette, blir nedskrivingene som er tatt i 2015-regnskapene beskjedne. – Jeg tror generelt her i livet at det er best å forholde seg til virkeligheten. Skipsverdiene skal mye, mye lavere, sier Ringholm.

Offshorerederienes verdi har falt med 19 milliarder

Sommeren 2014 nådde oljeprisen en topp da prisen for et fat nordsjøolje passerte 114 dollar. Siden den gang har prisen rast, og i dag omsettes et fat for om lag 36 dollar. Fire grafer som viser hvorfor offshore-rederiene sliter Oljeprisens fall har fått dramatiske følger. Oljeselskapenes inntekter er redusert betydelig, noe som har bidratt til redusert aktivitet i hele oljenæringen. Offshorerederiene er noen av bedriftene som har fått merke nedturen sterkt. I dag er mer enn hundre norske offshoreskip lagt i opplag og over 3000 jobber er borte hos rederiene. Det viser igjen i aksjekursene til offshorerederiene som er notert på Oslo Børs: Grafen viser hvordan aksjekursen har beveget seg for offshorerederier notert på Oslo Børs siden sommeren 2014, da oljeprisen nådde toppen. Tallene er basert på den første tilgjengelige kursen hver måned siden juni 2014 og oppgis i kroner per aksje. I samme periode har prisen for et fat nordsjøolje beveget seg slik: Kursfallet har gjort at enorme verdier er skrellet bort. Til sammen er de ni selskapenes børsverdi redusert med drøyt 19 milliarder kroner i perioden: Den prosentvise nedgangen varierer fra 72 til 94 prosent. Størst prosentnedgang har det kriserammede rederiet Havila Shipping. Nedturen viser også godt igjen i rederienes 2015-regnskaper. Samtlige hadde et negativt resultat før skatt i fjor. For mange av selskapene er hovedårsaken at de har skrevet ned verdien av skipene sine med mange milliarder kroner. Det samlede underskuddet før skatt for de ni rederiene på listen var i fjor 8,7 milliarder kroner: