Det John Fredriksen-eide brønnselskapet Archer skrev i fjorårets siste kvartal ned verdier for 1,5 milliarder kroner, skriver E24. Selskapet hadde i perioden et underskudd på 2,1 milliarder.

Riggselskapet Odfjell Drilling hadde i 2015 inntekter på 927 millioner dollar – ned fra en drøy milliard året før. Resultatet før skatt ble minus 178 millioner dollar, 1,5 milliarder norske kroner. – Svekkelsen av rigg- og oljeservicemarkedet har fortsatt i fjorårets siste kvartal, og vi ser ingen tegn til forbedring på kort og mellomlang sikt, skriver Odfjell Drilling i kvartalsrapporten. På lenger sikt har imidlertid selskapet tror på at markedet vil komme i balanse igjen. – I løpet av de neste årene tror vi at skroting av gamle rigger og behov for boring vil ta markedet tilbake i balanse og dermed vesentlig forbedre dagratene, skriver selskapet.

DNB Markets spår av 3 av 10 offshore-selskaper vil gjøre det samme i løpet av 2016. 16. februar varslet Havila at de ikke vil oppfylle de finansielle forpliktelsene sine. Mandag må de 130 obligasjonseierne i det usikrede lånet HAVI08 ta konsekvensen av det. FaktaObligasjonslån Gjennom et obligasjonslån kan bedrifter låne penger fra pensjonskasser, forsikringsselskap, fond, andre bedrifter og rike privatpersoner. Långiver og låntaker inngår en avtale, både om renten og når lånet skal betales tilbake . Renten avhenger av hvor risikabelt långiverne mener det er å låne ut pengene. Et obligasjonslån varer minst ett år, og gjerne tre eller fem. Obligasjonslån kommer gjerne på toppen av annen finansiering, og blir ofte gitt uten at det stilles sikkerhet. Obligasjonslån kan kjøpes og selges som andre verdipapir Mer om hva du bør vite om obligasjonslån her. De lånte 500 millioner kroner til Havila i august 2012, og skulle få 9,66 prosent rente i året på investeringen, før de fikk hele beløpet igjen i august i år. Hvis alt hadde vært som normalt, ville de fått 12 millioner utbetalt i renter mandag, men det skjer ikke. – Vi har sagt at vi ikke vil betale finansielle kostnader, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila. Obligasjonseier: – Vil ikke foreta oss noe Ifølge ham har de toneangivende obligasjonseierne sagt at de støtter løsningen, og at de skal fortsette dialogen fremover. Vega Offshore er blant eierne i obligasjonslånet, og stemte mot restruktureringsforslaget i Havila. Kjell Eivind Karlsen i Vega Offshore presiserer at de kun snakker for seg selv i dette tilfellet, men sier de vil spille på lag med Havila-ledelsen. Les også: Dette må du vite om obligasjonsgjeld – Vi har ikke noen problemer med at de ikke betaler. Det vil ikke få noen umiddelbare konsekvenser slik vi ser det, sier han. Njål Sævik er av samme oppfatning. – Vi oppfatter ikke at det skjer noe spesielt på mandag. – Men vi kan ta feil, legger han til. – Havila blir toneangivende Havila er ikke alene om å forhandle med obligasjonseierne. Island Offshore kom denne uken til enighet med sine långivere,etter å ha forhandlet i over et halvt år. Atlantic Offshore har frist på seg til mandag for å komme til en løsning. Nesten 14 milliarder kroner iobligasjonsgjeld forfaller for norske offshore-selskaper i år, ifølge Carnegie-analytiker Thomas Faeh. – Det er et stort problem for dem som har mye til forfall i år og ikke klarer å betjene det. Vi kan få se en del konkurser og det blir spennende å se hva som skjer med selskaper som Havila, som står midt i problemene nå. Jeg tror de vil finne en løsning, men hvis de ikke gjør det vil dette skape en presedens for andre som får vanskeligheter i år, sier han. Det betyr i praksis at Havila-saken setter standarden for hva hele markedet kan forvente når det kommer til trøbbel med å innfri obligasjonslån. Skyhøyt mislighold DNB Markets-analytiker Magnus Vie Sundal spår at hele 3 av 10 obligasjonslån innen offshore-sektoren kan komme i brudd med lånebetingelsene i år, og like mange neste år. – De fleste oljeservice-selskapene vil ta initiativ til restruktureringer en stund førgjelden faktisk forfaller. Restruktureringen kan være av ulik karakter, men i første omgang vil mange forsøke å forlenge lånenes løpetid og utsette avdrag, samtidig som man henter inn ny egenkapital, sier han. Les også: Norske offshore-selskaper har 130 milliarder i høyrisikogjeld Å hente inn egenkapital kan imidlertid være utfordrende om man ikke har en kapitalsterk eier. Sævik-familien, som sitter med 51 prosent av aksjene i Havila i dag, har garantert for minst 153 millioner kroner i en varslet emisjon som skal skaffe rederiet 300 friske millioner. – Alternativt kan man konvertere gjelden, slik at långiverne overtar aksjene i selskapet, sier Sundal. Sammenslåinger i vente? Det ønsker ingen i Havila. – I slike restruktureringer fortsetter ofte selskapene driften. Konkurs, med salg av alle eiendeler er vanligvis siste løsning, sier Sundal. Les også: Obligasjonsmarkedet helt stengt for offshore-sektoren

Den franske oljegiganten Total har fått en bot på drøyt 7 millioner kroner for korrupsjon knyttet til FNs tidligere olje-for-mat program i Irak. Det nederlandske oljeselskapet Vitol har fått en bot på 2,9 millioner kroner i den samme saken. Total og Vitol ble sammen med drøyt ti andre selskap og personer opprinnelig frifunnet for å ha medvirket til korrupsjonsskandalen, som på 2000-tallet ble rullet opp i forbindelse med FNs olje-for-mat-program i Irak. Frifinnelsen ble anket, og ankedomstolen fant det bevist at de to oljeselskapene betalte penger under bordet til Saddam Husseins regime. FN-programmet tillot Irak å eksportere en begrenset mengde olje mot at inntektene ble benyttet til mat og humanitærhjelp i årene 1996 til 2003. Regimet i Bagdad sørget for at de utenlandske selskapene som deltok i programmet betalte 10 prosent under bordet. Pengene havnet i den irakiske statskassa. En FN-gransking, som ble ledet av USAs tidligere Paul Volcker, konkluderte i 2005 med at de 2.200 selskapene som deltok i programmet hadde betalt over 15 milliarder kroner i bestikkelser for å sikre seg kontrakter i Irak.

De siste 15 årene har offshore-selskapene hentet risikovillig kapital i obligasjonsmarkedet. Siden i fjor sommer har det vært bom stopp. Etter at trondheimsrederiet Boa Offshore hentet 150 millioner kroner i obligasjonsmarkedet i juli i fjor, har det ikke vært utstedt ett eneste obligasjonslån fra norske olje- og gasselskaper. FaktaObligasjonslån Gjennom et obligasjonslån kan bedrifter låne penger fra pensjonskasser, forsikringsselskap, fond, andre bedrifter og rike privatpersoner. Långiver og låntaker inngår en avtale, både om renten og når lånet skal betales tilbake . Renten avhenger av hvor risikabelt långiverne mener det er å låne ut pengene. Et obligasjonslån varer minst ett år, og gjerne tre eller fem. Obligasjonslån kommer gjerne på toppen av annen finansiering, og blir ofte gitt uten at det stilles sikkerhet. Obligasjonslån kan kjøpes og selges som andre verdipapir Les også: Dette er obligasjonslån – Markedet har i praksis vært stengt i et år nå og fremover vil det meste handle om refinansiering og restrukturering av eksisterende lån. Men det blir vanskelig for mange i dagens situasjon. Det sier Thomas Faeh, Credit Analyst i Carnegie. Pengekranen er skrudd igjen Ifølge en oversikt han har utarbeidet, har norske olje- og gasselskaper lånt 252 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet de siste 15 årene. Les også: Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld Interessen fra investorene har økt eksponensielt siden årtusenskiftet. – Innenfor høyrisikoobligasjoner har vi hatt en ganske formidabel vekst de siste ti årene. Parallelt med at bedriftene har kommet til dette markedet for å låne penger, har vi sett en eksplosjon blant investorene som ønsker å investere i disse papirene, sier Gunnar Torgersen, investeringsdirektør og forvalter i Holberg Fondene. Men nå er pengekranen skrudd igjen. I 2015 ble det kun utstedt gjeld for 4,6 milliarder kroner fra norske olje- og gasselskaper. Så langt i år er det ikke utstedt én krone. – Jeg tror det fortsatt vil være stengt en stund, og at vi lander på tilsvarende det vi opplevde i 2015. Det er best case, sier Faeh. Til sammen forfaller om lag 14 milliarder kroner i obligasjonsgjeld i år for de norske olje- og gasselskapene, ifølge hans oversikt. Isolert sett ikke noen enorm sum for en næring som omsetter for hundrevis av milliarder i året. Men refinansieringen forutsetter tilgang på ny kreditt. – I stor grad har disse selskapene basert seg på å refinansiere obligasjonsgjeld med ny obligasjonsgjeld, sier analysesjef Pål Ringholm i Swedbank. Det kan de ikke nå. Har slitt før Ringholm minner imidlertid om at det ikke er første gang obligsjonsmarkedet har stengt dørene. Kort fortalt er det tre hovedbegivenheter som har preget det norske høyrisikoobligasjonsmarkedet, siden det ble unnfanget i år 2000. Først var det terrorangrepet mot USA 11. september i 2001 som satte bremsene på i finansmarkedene. Samme år bommet Kværner på refinansieringen, og endte med å misligholde sine obligasjonslån. – Det påfølgende året ble det kun utstedt en halv milliard kroner. Men så kom markedet tilbake, slik det alltid gjør, sier Ringholm. Alle ville ha rigger Obligasjonsmarkedet regelrett eksploderte frem til det som fortsatt står som toppåret. I 2007 ble det utstedt høyrisikoobligasjoner for nesten 65 milliarder kroner. – Særpreget med denne perioden var at halvparten av det utstedte beløpet var ren prosjektfinansiering. Noen selskaper hadde ikke mer enn en powerpoint-presentasjon og en plan å vise til, mens andre hadde én eller to rigger i bestilling. De hadde en veldig aggressiv kredittprofil, sier Ringholm. Så kom finanskrisen høsten 2008, med den følge at mange av disse oppstartselskapene gikk konkurs eller misligholdt lånene sine på en eller annen måte. – I motsetning til nå, var det en finansiell og ikke en industriell krise, sier Ringholm. Tok risikoen Kranene ble skrudd igjen nok en gang, men i takt med at bankene ble gjerrige på nye utlån som følge av strengere reguleringskrav fra myndighetene, åpnet slusene i obligasjonsmarkedet igjen. – Nå begynte store, solide selskaper som Aker Solutions å låne penger her fremfor i banken, sier Ringholm. Etter hvert fulgte de mindre selskapene etter. Spesielt offshore-rederier og riggselskaper vendte tilbake til obligasjonsmarkedet. – De ble mer komfortable med markedssituasjonen og mer villige til å ta risiko. Etter hvert var det selskapene med mest utsatt kredittprofil som hentet mest penger her, sier Ringholm. Med toppfinansieringen på plass var rederiene i stand til å bygge det de maktet At markedet nå er stengt, kommer ikke av at selskapene ikke vil hente penger her. Men der finnes ikke investorer som er villige til å ta risikoen. Må vente på oppturen Når de eksisterende obligasjonslånene prises til langt under det de ble utstedt for, er det ingen som vil betale full pris for nye obligasjonslån. – Mange av selskapene er i dag priset inn med hundre prosent sannsynlighet for at de må restrukturere gjelden, sier Ringholm. Det må de klare med de eksisterende obligasjonseierne. Ingen tyder på at apetitten for obligasjonslån fra oljeservice-selskaper vil ta seg opp igjen med det første. – Det er vanskelig å si når det snur – dette vil avhenge av hva som skjer med oljeprisen fremover. I 2016 og 2017 tror jeg det blir få nye lån gitt det bildet vi ser nå, men tar markedet seg opp raskere vil tilgangen på kapital også øke i takt med dette, sier Faeh i Carnegie.

Boreselskapet leverte et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 36,9 millioner dollar i fjerde kvartal i fjor. Dette er ned fra 59,5 millioner dollar i kvartalet før og 48,7 millioner dollar fjerde kvartal i 2014, melder E24.

Jon Fredriksens riggselskap Seadrill har fått driftsresultatet mer enn halvert fra fjerde kvartal 2014 til samme periode i fjor. Samtidig stiger aksjen kraftig på børsen. Seadrills omsetning i fjorårets fjerde kvartal var 959 millioner dollar (rundt 8,3 milliarder kroner), en nedgang fra 1.261 millioner dollar. Totalt for 2015 viser regnskapet til riggselskapet et underskudd etter skatt på 750 millioner dollar, mot et overskudd på 4,1 milliarder dollar året før. – Oljebransjen er inne i en alvorlig nedtur. Våre prioriteringer for 2016 blir å spare penger og ta hånd om våre finansieringsbehov. Vi har en moderne, konkurransedyktig flåte, en solid driftshistorie og en ambisjon om å posisjonere oss for en gjeninnhenting i sektoren, sier Seadrill-sjef Per Wullf. Driftsresultatet falt fra 452 millioner dollar i fjerde kvartal 2014 til 223 millioner dollar i samme kvartal 2015. Seadrill var blant vinnerne da Oslo Børs åpnet torsdag formiddag med en aksjeoppgang på hele 8,1 prosent. Siden nytt har imidlertid kursen blitt halvert, og det siste året har nedgangen vært 83 prosent.

Riggkjempen Seadrill kan stå overfor den mest kompliserte gjeldsstruktureringen verden har sett. – Superkomplisert, sier analytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier til DN.