Kværners omsetning falt noe i 2015, men selskapet snudde resultat før skatt fra minus til pluss. Kværner omsatte for 12 milliarder kroner i fjor, nesten 2 milliarder mindre enn i 2014. Likevel melder selskapet om et resultat før skatt på 579 millioner, 160 millioner mer enn året før. I fjorårets siste kvartal endte resultat før skatt på 182 millioner, en kraftig forbedring fra underskuddet på 166 millioner i fjerde kvartal 2014. Selskapet opplyser at årsaken til den kraftige resultatforbedringen skyldes at resultatet i 2014 var negativt påvirket av svekket goodwill på 266 millioner kroner. Svekket ordrereserve – I løpet av forrige år, inkludert fjerde kvartal, har Kværner lykkes med å opprettholde et godt aktivitetsnivå, og produktiviteten har utviklet seg positivt på en rekke områder. Vi var stolte over å ha bidratt til produksjonsstart på den nye Edvard Grieg-plattformen i slutten av november, sier konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner. Selskapet viser imidlertid til en noe svekket ordrereserve i 2015. Mot slutten av fjoråret hadde den falt til 14,3 milliarder kroner. Året før var reserven 16,5 milliarder og 16,2 milliarder i forrige kvartal. Selskapet mener uansett at 14,3 milliarder gir et godt utgangspunkt for aktivitetsnivået i 2016. Styret har dessuten foreslått ikke å dele ut utbytte i første halvår. Usikkert Haugan peker videre på at Kværner ble tildelt nesten 90 prosent av kontraktsverdiene for plattformunderstellene til Johan Sverdrup i fjor. 2016 ser mer usikkert ut. – For 2016 ser vi noen få muligheter for kontrakter av moderat størrelse. Samtidig ser vi at tidspunktene for når viktige beslutninger tas er usikker. Dette gjør det vanskelig å forutsi aktivitetsnivået i 2017, men ordrereserven vår gir et godt utgangspunkt for virksomheten i inneværende år og neste år, sier konsernsjefen.

Havila Shipping ber kreditorene godta reduserte og utsatte avdrag i et forsøk på å redde driften. Ved midnatt natt til tirsdag gikk fristen ut, uten at det var funnet noen løsning. – Informasjon vil bli tildelt markedet gjennom børsmelding når vi har noe å meddele, skrev administrerende direktør Njål Sævik i en sms til Sunnmørsposten få timer før fristen gikk ut. Da klokken passerte midnatt, hadde det fortsatt ikke kommet noen slik melding, skriver avisen. Forhandlingene avgjørende Det kriserammede selskapet må få godkjenning fra to tredeler av obligasjonseierne for at den såkalte restruktureringsplanen skal kunne settes ut i livet. Forhandlingene er avgjørende for fremtiden til offshoreselskapet i Herøy, skriver NRK. Sævik-familien ønsker som eier 51 prosent av rederiet, å utsette og redusere store låneforfall mot at selskapet betaler løpende renteutgifter, kjøper tilbake deler av obligasjonsgjelden og at aksjonærene øker egenkapitalen med 300 millioner kroner. Bankene kan ta kontrollen Familien ønsker å beholde sin andel, hvilket innebærer at den må inn med 153 friske millioner, ifølge en børsmelding , mens de andre eierne må inn med resten. Bankene har allerede akseptert sin del av restruktureringen ved å redusere avdragene de tre neste årene med 400 millioner kroner. Også de største obligasjonshaverne har akseptert Havilas forslag, men det skal ikke være oppnådd forhåndsaksept fra tilstrekkelig mange obligasjonshavere. – I verste tilfelle betyr det at bankene tar over kontrollen over hva som skal skje videre, eller at vi må inn i nye forhandlinger, sier administrerende direktør Njål Sævik.

Vil kjøpe tilbake gjeld til over markedspris og spytte inn minst 150 millioner kroner i egenkapital. Fosnavåg-rederiet Havila Shipping ASA presenterer i dag et nytt løsningsforslag for alle långiverne, skriver de i en børsmelding. Selskapet har de siste ukene forhandlet med banker og obligasjonseiere for å komme frem til avtaler som gjør at rederiet kommer seg gjennom krisen. – Tøffe forhandlinger Bankene har allerede sagt seg villige til å få redusert avdragsbetalingene med nesten 400 millioner de neste tre årene. Avtalen forutsetter imidlertid enighet med obligasjonseierne. Les også: Havila-ansatte sier nei til lønnsreduksjon – Det har vært meget tøffe forhandlinger de siste ukene, sier administrerende direktør Njål Sævik. Havila har et usikret obligasjonslån på 500 millioner kroner som forfaller i august. Dette er forslaget fra Havila: Havila Shipping ASA tilbyr løpende rentebetjening på obligasjonslån Selskapet vil kjøpe tilbake obligasjonsgjeld fra de som ønsker å selge til høyere pris enn dagens markedspris. Eierne vil skyte inn 300 millioner kroner i ny egenkapital – 100 millioner mer enn i den opprinnelige avtalen med bankene. Havila Holding AS garanterer for 150 millioner kroner. Sævik sier de tilbyr seg å kjøpe tilbake obligasjoner for 30 prosent av pålydende. De siste transaksjonene i markedet var ned mot 20-tallet. – Kjent med at noen ikke liker løsningen – For dem som vil ta ut penger nå, kan de gjøre det på bedre betingelser. For dem som ønsker å sitte med obligasjonene, vil de få løpende rentebetjening, sier han. Sævik sier dette er et betydelig forbedret tilbud for alle långiverne, men særlig for de obligasjonseierne som ikke har pantesikkerhet. Han sier de har flere av de store obligasjonseierne på lag allerede, og at de har gitt grønt lys sammen med bankene. – Vi mener dette er en såpass forbedret løsning at det burde være mulig å få den gjennom. Men vi er kjent med at det er grupperinger blant obligasjonseierne som ikke synes dette heller er en god løsning, sier han. Långiverne har frist til mandag med å akseptere løsningsforslaget, før det formelle obligasjonseiermøtet 26. februar.

Driftsunderskuddet i fjerde kvartal endte på 23,4 millioner dollar. På denne tiden i fjor hadde leteselskapet Electromagnetic Geoservices (EMGS) fire skip i sving. I dag er det bare ett, mens ett til går på jobb i mars. EM Leader ble lagt i opplag i 15. mai i fjor, og ligger nå ved Radøy nord for Bergen. Samme skjebne fikk Boa Galatea, som ble levert tilbake til Boa Offshore i midten av januar og ligger i varmt opplag utenfor Trondheim. – Galatea kan være klar til operasjon på 45 dagers varsel, dersom vi trenger henne, sier administrerende direktør Christiaan Vermeijden, som ble ansatt i EMGS for halvannen uke siden etter 15 år i Fugro. Seismikk i krise Det samme gjelder EM Leader, om det virkelig skulle løsne i markedet – Begge skipene er tilgjengelige for oss til reduserte rater, sier Vermeijden. Det er imidlertid lite som tyder på det. Seismikk er blant segmentene som rammes aller først når oljeprisen faller, og lete- og utbyggingsaktiviteten følger etter. I dag ligger om lag halvparten av verdens totale seismikkflåte i opplag. Dolphin er konkurs, Polarcus er i stor grad overtatt av obligasjonseierne og varslet nylig milliardnedskrivinger. 21 prosent flåteutnyttelse Ved utgangen av 2015 hadde EMGS en ordrebok på 21 millioner dollar. Atlantic Guardian har ligget uten arbeid siden 2. oktober, men skal i sving igjen i mars. Boa Thalassa har hatt en bedre start på året, og er det eneste av de fire skipene som ikke lå til kai mens ledelsen i EMGS presenterte tallene for siste kvartal i fjor. Det var ikke noen hyggelig affære (her får du hele presentasjonen). Skal kutte minst 33 millioner dollar Inntektene i fjerde kvartal i fjor falt til 20,5 millioner dollar, ned fra 52,5 millioner i samme periode året før. Driftsunderskuddet for perioden ble 23,4 millioner dollar, mot et driftsoverskudd på 7,7 millioner i fjerde kvartal 2014. Det skyldes først og fremst en flåteutnyttelse på skarve 21 prosent i fjerde kvartal. Atlantic Guardian var kun operativ tre prosent av tiden, mens Boa Galatea noterte seg med en utnyttelse på seks prosent. I juni i fjor meldte EMGS om at at oljeleteselskapet måtte redusere bemanningen med 20 prosent, og litt over 70 ansatte måtte forlate selskapet. Tre måneder senere meldte de at ytterligere 80 ansatte måtte gå. Kostnadsbasen skal ytterligere ned, med minst 33 millioner dollar i 2016.

BW Offshore tar i forbindelse med sin rapport for fjerde kvartal 2015 nedskrivninger på totalt 321,2 millioner dollar – nær 2,8 milliarder kroner, skriver DN.

Det nystartede skotske oljeserviceselskapet Ardyne kjøper norske Welbore AS. Wellbore tilbyr nedihullsverktøy for kutting og opphenting av casing. Selskapet ble etablert i 2004 og har 29 ansatte i Tananger, Bergen og Aberdeen.

– Raffineriet feiret 40 års jubileum i fjor, og passerte dette året et driftsoverskudd på tre milliarder kroner. Så mye penger har vi aldri tjent før, sier sjefen for Statoil Mongstad, Rasmus Wille, til BT. Det historiske resultatet står i kontrast både til moderkonsernets lønnsomhet i fjor, og i forhold til de negative nyhetene fra raffineriet sist høst. Fryktet starten på en nedtur I oktober i fjor meldte Statoil at de ville utsette en investering på nærmere seks milliarder som skulle oppgradere anlegget til å ta imot råoljen fra gigantfeltet Johan Sverdrup. Flere ledere i næringen uttrykte da bekymring for at den store nedturen hadde startet for industrilokomotivet i Nordhordland. Wille underslår ikke at det fortsatt er store utfordringer for raffineriet på sikt, men gleder seg over rekordtallene fra i fjor som både skyldes dyktighet og og ting vi ikke kan påvirke som prisene i markedet. Hvorfor det ble rekord – For det første var raffinerimarginene, altså differansen mellom råolje og ferdige produkter som bensin og diesel, svært gode. Vi nyter godt av en lav kronekurs, ettersom vi har kostnadene i kroner, mens inntektene er i dollar. I tillegg til denne flaksen sørget vi for en totalproduksjon som var rekordstor, og en veldig god regularitet med lite nedstengning av anlegget. De siste tingene må jeg bare berømme mine dyktige medarbeidere for, sier Wille. Han viser også til raffineriets pågående og omfattende forbedringsprogram, som blant annet innebærer en nedbemanning med 200 årsverk over et par år. – Vi skulle være i mål med denne bemanningsreduksjonen i løpet av 2016, men den ser nå ut til å strekke seg inn i 2017, uten at det betyr noe særlig for totaleffekten, sier Wille. Rundt 1000 personer jobber i dag ved raffineriet. Les hele saken på BT.no

 Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité krever en mer detaljert redegjørelse fra olje- og energiminister Tord Lien (Frp) om Statoils engasjement i Angola. Statoil vet ikke hva 420 millioner kroner som selskapet har betalt for byggingen av et teknologi- og forskningssenter i Angola, har gått til, kom det fram i et brev fra Lien til kontrollkomiteen fredag. – Vi krever en mer detaljert redegjørelse rundt sporbarheten av de millionene som har vært omtalt i pressen, sier komiténestleder Michael Tetzschner (H) til NTB. Komitéleder Martin Kolberg (Ap) understreker at det ikke er godtgjort hva de 420 millionene gikk til. – De skulle gått til en forskningsinstitusjon, men ingen finner den. Det er nærmere en halv milliard det ikke er gjort rede for, og vi ber om at styret i Statoil redegjør for hvilke vurderinger de har lagt til grunn for utbetalingen, sier han. Den norske stat er største aksjonær i Statoil, og eierskapet administreres av Olje- og energidepartementet. Eierstyring Brevet til Lien ble ikke ferdig formulert på torsdagens møte, men punktene i det ble drøftet. – Vi vil gjerne at energiministeren forteller Stortinget at vi har en effektiv etterlevelse av eierskapsmeldingen. Den sier noe om hvordan man følger opp prinsippene for god eierstyring, og herunder også motvirker eventuelle arrangementer som kan åpne for korrupsjon i de landene man opererer, sier Tetzschner. Han understreker at komiteen forholder seg til Lien og ikke til Statoil i saken. Statoils landdirektør Marc Courtemanche avviste i januar overfor norske medier at det er Statoils ansvar dersom Angolas statlige oljeselskap Sonangol ikke bruker midler de har fått som avtalt. Også Brende Samtidig har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité også forfattet et brev til utenriksminister Børge Brende (H) som berører Angola. – Vi ber ham redegjøre for utviklingsprosjektene i tilknytning til oljevirksomheten i Angola, sier Kolberg til NTB. Angola har vært med i det norske programmet Olje for utvikling. – En rapport fra CMI viser at dette har vært et mislykket prosjekt, sier Ap-politikeren. Forskere ved Chr. Michelsens institutt (CMI) konkluderer i rapporten med at prosjektet innebærer høy risiko for politisk korrupsjon, mens det gir liten, om noen, mulighet for redusert fattigdom. CMI anbefaler at prosjektet legges ned, noe Norad, som forvalter norske bistandsmidler, avviser