Oppkjøpsfondet HitecVision har et urealisert tap på rundt 600 millioner kroner på investeringene i de to oljeservice­selskapene Prosafe og Kværner, skriver DN.

Undervannssegmentet har sikret inntekter for norske offshore-rederier, etter at resten av markedet kollapset. Nå truer opplagsbøyene. – Vi vil se flere konstruksjonsskip i opplag i løpet av 2016. Det er liten tvil om at det vil bli for mange subsea-båter i markedet fremover. Det sier Jan Kristian Haukeland, sjef for Dof subsea sin aktivitet i Nordsjøen, Afrika og Middelhavet. Norge har verdens største flåte av subsea-skip – fartøy som er bygget for å gjennomføre konstruksjonsarbeid, vedlikehold og installasjoner på havbunnen. Skipene er svindyre: Avhengig av utrustningsgrad og størrelse kan et subsea-skip koste alt fra 600 millioner opp til flere milliarder kroner. Av 480 slike fartøy på verdensbasis, er 126 på norske hender. – Vi har ikke merket krisen Dof sitter med 30 av dem, og er med det størst i verden målt i antall skip. Tredje kvartal 2015 hentet Austevoll-rederiet 2,15 milliarder kroner i driftsinntekter fra undervannsoperasjoner. Det er nesten 75 prosent av de 2,9 milliardene de hadde i driftsinntekter totalt (se grafikk). Også rederier som Solstad, Olympic og Rem har nytt godt av et subsea-marked som så langt ikke har fått merke smellen like godt som de andre segmentene innenfor offshore service-sektoren. Det skyldes først og fremst at skipene har vært på lange kontrakter, og at påbegynt arbeid er blitt fullført. Men nå nærmer skyene seg også her. – Inntil nå tror jeg ikke helt vi har merket krisen på subsea-sidenfor den type offshore aktivitet vi driver med. Men nå begynner det. Vi ser at det blir tildelt svært få kontrakter for 2016 og også for 2017, sier Haukeland i Dof. Undervannsentreprenørene kutter Mens halve verdens seismikkflåte ligger i opplag, og et betydelig antall ankerhåndterings- og forsyningsskip, har subsea-skipene stort sett unngått opplagsbøyene så langt. Kun syv subsea-fartøy er oppført i Opplagsregisteret – drøye fem prosent av den norske flåten. Det tallet skal bare én vei: I 2013 var ordreboken til de tre største undervannsentreprenørene (Technip, Saipem og Subsea 7) på 35 milliarder dollar. I tredje kvartal 2015, var den redusert til 25 milliarder, viser tall fra Clarksons Platou. – Det er for mange om beinet Fallet i aktiviteten deres, vises igjen i kontraktsdekningen til de norske subsea-skipene. En oversikt fra Nordea Markets viser at kontraktsdekningen for inneværende år er på 61 prosent. Til neste år faller den til 43. – Vi merker det når vi er ute for å kjempe om oppdrag, at det er for mange om beinet, sier Haukeland. Finnes ikke spot-marked Når de lange kontraktene uteblir, har skip i ankerhåndterings- og forsyningsskipssegmentet hatt et spot-marked å ty til. – Flere av rederiene står i fare for å havne i en situasjon hvor de kan slite med å betjene gjelden sin. Erik Tønne, Analysesjef i Clarksons Platou Offshore. Ratene har tidvis vært nådeløse, men etter at 80 norske AHTS- og PSV-skip er lagt i opplagsbøyene, er det i det minste mulig å begrense tapene her. Subsea-segmentet er annerledes, ved at der i praksis ikke finnes noe spot-marked. Det skyldes hovedsakelig at tjenestene som utføres av ankerhåndterings- og forsyningsskip, i stor grad er standariserte. FaktaSå mange subsea-skip har rederiene (klikk for oversikt): Dof: 30 Solstad: 20 Olympic: 11 Rem: 7 Farstad: 6 Volstad maritime: 6 Eidesvik: 5 Siem: 5 Boa: 4 Møkster: 4 GC Rieber: 3 Havila: 3 Østensjø: 3 Subsea-betegnelsen er i denne saken avgrenset til å omfatte fartøystypene diving support vessel (DSV), construction support vessel (CSV), multi-purpose supply vessel (MPSV) og offshore construction vessel (OCV).  Enkelt sagt kan nærmest ethvert skip som oppfyller kravene til trekkraft eller dekksplass i utgangspunktet gjøre jobben. Slik er det ikke innen subsea-segmentet. Her har skipene i mye større grad sine spesialtilpasninger, i tillegg til at mannskapet er mer spesialisert, med spesielle sertifikater og kvalifikasjoner. – Skjært til beinet på rater Mens det stort sett er meglere involvert når en ankerhandler vinner en kontrakt i spot-markedet, går kontakten mellom rederi og oppdragsgiver i større grad uten mellommenn, når et subsea-skip finner nye oppgaver. – Vi henger tett på våre eksisterende kunder, sier Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore. At det er tøft å finne jobber, kan han skrive under på. – Vi skal ikke svartmale – det finnes fortsatt jobber der ute. Men det er ufattelig mange som kjemper om dem, og på de nye kontraktene er vi skjært helt inn til beinet på ratene, sier Meling. Konkursspøkelset truer Det er ikke bare Eidesvik som rammes av sviktende rater. – Det vil komme et stort fall i inntjeningen til de aller fleste, bekrefter Kristoffer Pedersen i Nordea Markets. Samtidig har motpartsrisikoen økt betraktelig, siden mange av skipene er leid ut til mindre subseaselskaper som kan gå konkurs i dagens marked, påpeker Pedersen. Han tror imidlertid ikke ratene vil stupe så langt under break-even som vi har sett for ankerhåndterings- og forsyningsskip. – Jeg tror subsea vil holde seg noe bedre, ettersom tilbudsoverskuddet ikke er like høyt og tjenestene er mer spesialiserte, sier Pedersen. De rederiene som har gjeld i norske kroner reddes også av at mange av kontraktene inngås i dollar, som har en veldig gunstig kurs mot norsk krone om dagen, legger han til. – Svir mer å legge subseabåt i opplag Hos Bømlo-rederiet Eidesvik jobber de på spreng for å finne arbeid til Viking Acergy, det eneste av fem subsea-skip i flåten som for øyeblikket ligger uten oppdrag. – Vi jobber hardest der vi blør mest. Men Acergy er godt nedbetalt, så det er ikke kritisk. Har du en ny båt med høy gjeld uten oppdrag, er det annerledes, sier direktør Meling. Den norske tonnasjen er gjennomgående ny, og høyt belånt. Med en typisk nedbetalingsprofil på 12 år og 70 prosent lånefinansiering, svir det å legge disse skipene i opplagsbøyene. – Det sier seg selv at det får større konsekvenser å legge en subsea-båt til 700 millioner kroner i opplag, enn et forsyningsskip til 300 millioner, sier Meling. Og da snakker han ikke bare om de tekniske utfordringene med å bevare avansert materiell mens et skip ligger uvirksomt. Renter og avdrag løper selv om inntjeningen forsvinner. – Rederiene har lagt veldig mye kapital i disse båtene. Flere av dem står i fare for å havne i en situasjon hvor de kan slite med å betjene gjelden sin, sier Erik Tønne, Analysesjef i Clarksons Platou Offshore.

Før jul ble seismikkselskapet Dolphin Group slått konkurs. Tirsdag er det skiftesamling. Det er meldt inn krav for 4,5 milliarder kroner til konkursboet, skriver DN.

I det dårligste året på lenge for oljenæringen økte Presserv omsetningen med 30 prosent. Én av årsakene var de mange riggene og skipene som ble lagt i opplag. – Nedturen har ført til mer arbeid og økte inntekter for oss, forteller gründer og forretningsutvikler Ole Lilland. Tar bedre vare på utstyr I 1996 etablerte han sammen med Arne Osmundsen bedriften Presserv. Som navnet tilsier, driver bedriften med preservering. Det betyr at den ved hjelp av ulike metoder hjelper kundene i oljebransjen med å ta bedre vare på utstyr og sørge for at levetiden forlenges, blant annet ved å hindre at utstyret ruster. Rekordår Mens mange bedrifter opplevde bratt motbakke i 2015, ble det rekordår for Presserv. Omsetningen økte med 30 prosent og endte på om lag 78 millioner kroner. Også resultatet før skatt økte fra 8 millioner i 2014, men foreløpig er det for tidlig å si nøyaktig hvor det lander. – Men marginene blir omtrent som i 2014, sier administrerende direktør Niklas Hermansson. Les hele artikkelen på Sysla. 

Statoil aner ikke hva 420 millioner kroner som selskapet har betalt for byggingen av et teknologi- og forskningssenter i Angola, har gått til. Men det er ikke grunnlag for å mistenke korrupsjon, hevder selskapet. Det kommer fram i et brev som olje- og energiminister Tord Lien (Frp) fredag oversendte til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Kontrollkomiteen fattet interesse for saken tidligere i januar, da det ble kjent at Statoil i 2012 hadde betalt 281 millioner kroner til det statlige angolanske oljeselskapet Sonangol for et forsknings- og teknologisenter som aldri var blitt bygget. Komiteen ba oljeministeren om svar på hva som hadde skjedd og hvilke rutiner Statoil har for å forhindre korrupsjon. Øremerket I brevet fra Lien kommer det fram at Statoil har betalt atskillig mer for senteret enn 281 millioner kroner: Som en del av en budprosess i Angola påtok Statoil seg økonomiske forpliktelser på 1,4 milliarder dollar, eller nærmere drøyt 12 milliarder kroner, heter det i brevet. Av dette skal 715 millioner kroner gå til sosiale formål, hvorav 420 millioner er øremerket forskningssenteret. Mellom 2012 og 2015 betalte Statoil ut 621 millioner kroner av de sosiale bidragene. Sonangol er ifølge Statoil rettslig forpliktet til å bruke midlene til avtalte formål. Men selv om Sonangol skulle bryte avtalen, er det «ikke nødvendigvis slik at midlene er benyttet i strid med relevant antikorrupsjonslovgivning», skriver Statoil i sin redegjørelse til statsråden, uten å gå nærmere inn på saken. Ikke fått informasjon Ifølge Statoil er Sonangol heller ikke forpliktet til å holde Statoil orientert om framdriften i byggingen av senteret. Likevel har Statoil både formelt og uformelt bedt om innsyn i bruken av midlene. Men så langt er det ikke kommet noe informasjon «av betydning», opplyser selskapet i redegjørelsen. Der heter det også at Statoil nå gransker om det foreligger forhold som tilsier at pengene har gått til andre formål. Angola er Statoils største produksjonsland utenom Norge, og er Norges viktigste handelspartner på det afrikanske kontinentet. Kontroll over oljeinntektene Forskere har omtalt Angola som et familiestyrt diktatur, der statsleder Jose dos Santos har styrt landet siden 1979. Ifølge den anerkjente journalisten og aktivisten Rafael Marques de Morais har dos Santos brukt oljeselskapet Sonangol til å skaffe seg kontroll over Angolas oljeinntekter.

På grunn av den lave oljeprisen vurderer kredittvurderingsbyrået Moody’s å nedgradere Statoils kredittverdighet, opplyser selskapet i en melding fredag morgen. Moody’s vurderer også nedgradering av oljeselskapene Shell og Total, samt datterselskaper, og Motiva Enterprises og Deer Park Refining, to raffineri-joint-ventures tett knyttet til Shell, ifølge meldingen, skriver Dagens Næringsliv. Kredittvurderingsbyrået påpeker at oljeprisene har svekket seg betydelig de siste ukene og nådd nominelle nivåer man ikke har sett på mer enn et tiår. «Vi ser en betydelig risiko for at prisene vil ta seg opp igjen langt saktere på mellomlang sikt enn det flere selskaper venter, i tillegg til en risiko for at prisene vil falle ytterligere» skriver Moody’s. Prisen på nordsjøolje steg hele 6,7 prosent i løpet av torsdag. Fredag morgen er prisen for et fat nordsjøolje 30,77 dollar. Oppgangen forklares både med et angrep på et oljeanlegg i Libya og uttalelser fra ESB-sjefen Mario Draghi som peker i retning av nye tiltak for å stimulere økonomien i eurosonen.