Statoil-aksjen ble onsdag handlet for under 100 kroner for første gang på nesten elleve år.  Dermed har Statoil-aksjen de siste tre månedene tapt 30,42 prosent av aksjeverdien, skriverE24.

Skip som frakter kabler fra Nexans-fabrikken i Halden, er blitt for store for innseilingen. Omlasting og lekterfrakt gjør hver skipslast opp mot 15 millioner dyrere, og leverandøren taper nå kontrakter. Sverige nekter derimot Norge å gjøre Ringdalsfjorden dypere, skriver Teknisk Ukeblad.

Til tross for at Statoil-ledelsen er klar på at utbyttepolitikken står fast har aksjekursen falt kraftig de seneste dagene. Bakteppet er spekulasjoner om at oljeselskapet vil kutte i utbyttet. Det skriver Finansavisen.

Flere partier ønsker at Stortingets kontroll- og kommunikasjonskomité skal se nærmere på en utbetaling på 3,1 milliarder kroner Statoil gjorde i Angola i 2012. I 2012 overførte Statoil 3,1 milliarder kroner til regjeringen i Angola i såkalt signaturbonus, ifølge selskapets årsrapport. Nå vil flere partier ha saken opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, for å få svar på hvor milliardene har tatt veien, og om Statoil kan være involvert i korrupsjon i Angola, skriver Klassekampen. Det er Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) som har tatt initiativ til å få opp saken i komiteen, og han får støtte av Arbeiderpartiet og SV. Oljeministeren fikk spørsmål om saken fra Venstre-leder Trine Skei Grande i november i fjor, men Hansson ønsker et grundigere svar denne gangen. Informasjonssjef Knut Rostad i Statoil opplyser at signaturbonusen er betalt til det statlige angolske oljeselskapet Sonangol, men vil ikke gi flere detaljer. –  Signaturbonus er en del av skatte- og avgiftssystemet i noen land, som USA og Angola. Statoil ble tildelt lisenser i Kwanza-bassenget i 2011, og avtalen innebar at Statoil skulle betale 3,1 milliarder kroner i signaturbonuser. Pengene er betalt til Sonangols offisielle kontoer i Angola. Det er ikke kontoer som tilhører privatpersoner. Det er så detaljerte vi kan være, sier han til Klassekampen. I 2012 betalte Statoil 281 millioner i sosiale bidrag for å få tilgang til Angolas olje. Pengene skulle gå til blant annet et forskningssenter som ikke har sett dagens lys. «Svaret er enkelt. Senteret eksisterer ikke.» Det skriver Rafael Marques de Morais, en internasjonalt anerkjent angolansk journalist som er redaktør for nettstedet Maka Angola, i en epost til avisen. Rostad opplyser til avisen at de har bedt Sonangol, Angolas statlige oljeselskap, om informasjon om fremdriften av teknologisenteret, men vil ikke utdype ytterligere hva de svarte. Han legger til at det er vanlig praksis å gi denne type bidrag for å få oljelisenser. –  I september i fjor offentliggjorde Angolas president at de etablerte en juridisk enhet som et datterselskap av Sonangol, med ansvar for teknologisenteret. Ytterligere spørsmål om senteret må rettes til Sonangol, sier Rostad.

Statoils utbetaling av milliardutbytte til eierne samtidig som selskapet skal si opp 5000 ansatte, møter motstand fra sentralt hold i regjeringspartiet Høyre, skriver Dagens Næringsliv. Parlamentarisk nestleder Nikolai Astrup og partiets energipolitiske talskvinne Tina Bru mener at styret i Statoil må revurdere utbyttepolitikken i selskapet, skriver avisen. Statoil tapte i underkant av 30 milliarder kroner de tre første kvartalene i 2015, men lover like fullt å dele ut 23 milliarder kroner i utbytte til eierne. –  Vi stiller spørsmål ved om utbyttet burde vært betydelig lavere og kanskje ned mot null i en tid der selskapet taper så mye penger. Det er umusikalsk at aksjonærene ikke tar sin forholdsmessige del av byrden i dårlige tider gjennom å godta et lavere utbytte. Eierne har hatt fantastiske år der oljeprisen gikk fra 30 dollar til over 100 dollar. Nå må de ansatte ta støyten. Det er litt av det samme vi så under finanskrisen der det fremsto som viktigere å skåne aksjonærene i mange tilfeller, mens krisen rammet vanlige mennesker, sier Nikolai Astrup. Han og energipolitisk talskvinne Tina Bru understreker at det er styret og generalforsamlingen i Statoil som fastsetter utbyttepolitikken. Astrup understreker at det er helt riktig og nødvendig at Statoil kutter kostnader for å styrke konkurranseevnen. –  Men i den alvorlige situasjonen bransjen og selskapet er i, må det være legitimt at det også er offentlig debatt om et tema som har stor betydning for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier Tina Bru.

Verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, vurderer å gå på børs med deler av morselskapet eller utvalgte datterselskaper. Det skriver selskapet i en finansiell oppdatering. Flere muligheter blir nå utredet og vil bli presentert for styret når anbefalinger foreligger.

Statoil skal kutte bemanningen og investeringsbudsjettene med nær 20 prosent på tre år. Likevel fortsetter selskapet med høye utbyttebetalinger til aksjonærene. Torsdag falt prisen på nordsjøolje til under 33 dollar fatet, og utfordringene til oljebransjen vokser. Likevel står Statoil-sjef Eldar Sætre fast på at utbyttet til selskapets aksjonærer skal økes fra et nivå på rundt 23 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv. Dette til tross for at selskapet hadde nær 30 milliarder i nettounderskudd i de første ni månedene av 2015. Flere eksperter sier til avisen at de ikke skjønner helt hva som foregår. – Det vil være uansvarlig av styret ikke å kutte utbyttet, mener analysesjef John A. Olaisen i ABG Sundal Collier. Han peker på at Statoils gjeldsgrad raskt vil krype over taket på 30 prosent med så lave oljepriser som nå. Hvis utbyttet skal opprettholdes, vil Statoil bli tvunget til å kutte sine investeringer enda mer. – Statoil vil kanskje bli straffet i aksjemarkedet den første dagen hvis selskapet kutter utbyttet. Men en skal ikke undervurdere aksjemarkedet, heller. Man vil bli belønnet hvis man gjør de rette tingene, sier Olaisen.

Schlumberger har inngått en uvanlig avtale med oljeselskapet Sound Energy. Oljeserviceselskapet skal, i henhold til en såkalt field management-avtale, dekke store deler av kostnadene for de første tre avgrensningsbrønnene i Tendrara-lisensen onshore i Marokko. Les også: – Dropp dagrate, innfør riggbonus Til gjengjeld vil selskapet få ta del i en eventuell oppside knyttet til produksjon på feltet, skriver Sound Energy i en prssemelding. Les hele pressemeldingen her!

Grimstad-rederiet Ugland setter i gang en intern gransking etter anklager om bestikkelser i forbindelse med Petrobras-skandalen i Brasil, skriver Dagens Næringsliv. Mandag meldte avisen at investeringsselskapet Akastor gransker mulig korrupsjon i et datterselskap, og nå trekkes også Uglands Rederi inn i den omfattende Petrobras-saken. Årsaken er at en tidligere direktør i et samarbeidsselskap Ugland var medeier i, dansken Anders Mortensen, anklages for å ha betalt bestikkelser til det brasilianske oljeselskapet for å sikre en langsiktig fraktavtale i 1998-99. – Vi holder på å se på denne saken nå, sier Ugland-selskapenes konsernsjef Øystein Beisland til DN. Han understreker at rederiet har nulltoleranse for korrupsjon og sier det gjennomgår alt som finnes av dokumenter i saken. Bestikkelsespengene skal ha blitt betalt til den daværende Petrobras-direktøren Pedro Barusco via en mellommann. Barusco er en av politiets viktigste kilder i etterforskningen av korrupsjonssaken, som regnes som historiens største. Skandalen har røtter tilbake til 2004, da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil sammen dannet et kartell som hadde som formål å svindle Petrobras. 173 personer er så langt tiltalt i saken, og mer enn 14 milliarder kroner påstås å ha blitt betalt i bestikkelser til politikere og korrupte Petrobras-direktører.

Statoil har inngått en avtale om salg av kontorlokalene i Trondheim og Stjørdal. Prislappen er drøyt 1,75 milliarder kroner. Kjøper av byggene er TRD Campus AS, et prosjekt etablert av Pareto Securities. Salget er den største eiendomstransaksjonen i Trøndelag hittil i år, skriver Adresseavisen. Samtidig inngår Statoil leieavtaler på 15 år for de samme byggene, med mulighet for forlengelse. De to kontorbyggene har et areal på til sammen 66.000 kvadratmeter. – Vi har med denne avtalen sikret oss en lang horisont for bruk og utnyttelse av eiendommene, sier direktør Kåre Thomsen, som er ansvarlig for kontorbyggene i Statoil, i en pressemelding. Statoil solgte i sommer hovedkontoret på Forus i Stavanger for 2,5 milliarder kroner. Forrige uke tilbød Statoil alle ansatte å søke om sluttpakke. Bakgrunnen er et ønske om å slanke bemanningen med 20 prosent. Samtidig som oljeprisen faller voldsomt og pengene renner ut, fastslår selskapet at utbyttet skal øke over tid. Analytikere anslo i Dagens Næringsliv sist tirsdag at Statoil må låne rundt 50 milliarder kroner neste år dersom utbyttenivået skal opprettholdes.