Det norske oljeselskapet Tellus Petroleum er fristilt fra forpliktelsene om å kjøpe andeler på norsk sokkel fra tyske Wintershall. I den opprinnelige avtalen fra 16. juni i år solgte den tyske olje- og gassprodusenten Wintershall feltandeler for nær 4,7 milliarder kroner til norske Tellus. Transaksjonen omfattet 20 prosent i Knarr-feltet, 4,5 prosent i Veslefrikk-feltet, 6,5 prosent i Ivar Aasen-feltet og 10 prosent i Yme-feltet. Transaksjonen inkluderte også en andel på 15 prosent i den Wintershall-opererte utbyggingen av Maria, samt sju lisenser i letefasen. Nå melder Wintershall at de på anmodning fra Tellus har fristilt det norske selskapet fra sine forpliktelser om kjøp av disse andelene. Administrerende direktør Fridtjof Jebsen i Tellus Petroleum forklarer beslutningen med et utfordrende marked med lave oljepriser. – Vi har avtalt med Wintershall å ikke gå videre med transaksjonen i nåværende marked. Det er årsaken, sier Jebsen til E24.

North Energy kjøper Explora Petroleum for et kontantvederlag på USD 2,5 millioner. North Energy finansierer kjøpet gjennom eksisterende kredittfasiliteter og kontantbeholdning, skriver selskapet i en børsmelding. Explora hadde på avtaletidspunktet 18 ansatte og 16 lisenser på norsk sokkel, inkludert mindre eierandeler i to funn gjennom PL 378; Skarfjell og Grosbeak.

Noreco Norway selger alle sine norske lisenser og sin norske organisasjon til et selskap kalt Djerv Energi AS, som skal eies av et amerikansk investorfond (70 prosent) og Noreco ASA (30 prosent). Det skriver selskapet i en børsmelding. I tillegg overfører selskapet sin andel på 4,36 prosent i Enoch-feltet til CapeOmega. Transaksjonene er avhengig av godkjenning av norske myndigheter.

Den tidligere rigg-gründeren Idar A. Iversen var tiltalt for grovt skattesvik og grov økonomisk utroskap, men nektet straffskyld. Nå er dommen klar, og den lyder på fengsel i 3,5 år, hvorav to år gjøres betinget. Iversen må også betale 200.000 kroner i saksomkostninger, skriver BT.

For et drøyt år siden kjøpte oljeserviceselskapet Halliburton  konkurrenten Baker Hughes for 34,6 milliarder dollar – rundt 235 milliarder kroner. Fortsatt er ikke transaksjonen gjennomført. Amerikanske myndigheter frykter nemlig for konkurransen i markedet. «Halliburton har overfor Justisdepartementet foreslått en betydelig nedsalgspakke som vil gi økt konkurranse i de markedene der produkter og tjenester blir solgt. Begge selskapene er av den oppfatning at denne pakken, som nylig ble betydelig utvidet for å komme myndighetene i møte, er mer enn stor nok til å tilfredsstille de kravene som er stilt», skriver Halliburton i en børsmelding. «Selskapene vil fortsette dialogen med Justisdepartementet, og har ambisjon om å fullføre transaksjonen så tidlig i 2016 som mulig. Men det er ingen garantier for at man vil komme til enighet med departementet og andre konkurransemyndigheter.»

Til tross for dårlige tider i oljebransjen opprettholder Statoil utbyttet, noe som får tillitsvalgte til å reagere. Fagforeningen YS krever nå at utbyttet på 23 milliarder halveres, skriver DN. – Når en har utbyggingsprosjekter for 200–300 milliarder kroner gående, bør en gi halvt utbytte og beholde 11,5 milliarder kroner i en krigskasse, sier hovedtillitsvalgt Bjørn Asle TeigeTeige.

 Oljeprisen er mer enn halvert, og Statoil kutter ansatte, men utbytteløftene står ved lag. Flere analytikere tror selskapet må ta opp lån for å betale aksjonærene. –  Legger man til grunn dagens oljepris på 39 dollar fatet, vil Statoil måtte låne 57 milliarder kroner, mener oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Swedbank til Dagens Næringsliv (DN). Oljeanalytiker John Olaisen tror også selskapet må ta opp lån, men tror det holder med 44,8 milliarder. Statoil-sjef Eldar Sætre sier målet om å øke det kvartalsvise utbyttet over tid står ved lag. Da han presenterte selskapets kvartalstall i oktober sa Sætre at utbyttepolitikken ikke kommer og går med oljeprisen. Aksjeanalytikere DN har snakket med, sier utbyttepolitikken ikke står i strid med den pågående sluttpakkerunden. I finansmiljøet mener man det er nødvendig med nedbemanning i selskapet. –  Ja, det er bra. Når man kutter investeringsbudsjettet med 20-30 prosent og aktiviteten er mye lavere, skulle det bare mangle at man ikke kuttet i bemanningen, sier Trond Omdal i Pareto. Også Sveen-Nilsen i Swedbank synes det er fornuftig å tilby sluttpakker til alle og sier det understreker hvor alvorlig situasjonen er i oljebransjen.

Riggselskapet melder at de har vunnet frem med sitt syn i en skattesak i Høyesterett. Saken er fra 2009 til 2011. Odfjell Drilling var uenig i norske skattemyndigheter som mente at de skulle betale skatt til Norge for sin deltakelse i Deep Sea Drilling Company II KS. Riggselskapet anket derfor saken til Høyesterett. Nå har de vunnet saken. Ifølge en børsmelding vil kjennelsen gi en positiv effekt på 2015-tallene fra en reverserbar og bokført skattekostnad på 400 millioner kroner, pluss renter.

Skattemyndighetene vil undersøke Statoils og Statkrafts såkalte internbanker i Belgia. Ved å plassere enorme summer i landet, sparer selskapene milliarder på skatten. Det er ingen hemmelighet at selskapene har finansieringsselskaper i Belgia, som låner ut penger til andre virksomheter i konsernet. Gunstige skatteregler gjør at de på denne måten slipper unna med langt mindre skatt en om den samme funksjonen hadde ligget i Norge, skriver Dagens Næringsliv. Statoil og Statkraft hadde overskudd i sine internbanker på henholdsvis 2,8 og 1,5 milliarder kroner i fjor, noe som ga skatteregninger på 1 million og 16 millioner kroner. I Norge ville skatteregningen blitt 1,2 milliarder høyere. Det er vanlig at store internasjonale selskaper driver med lovlig skatteplanlegging, men nå vil myndigheten sjekke at praksisen er i tråd med reglementet. – Generelt er det slik at dersom internbanker benyttes som et element i internasjonal skatteplanlegging, vil etaten være opptatt av å vurdere om det norske skattefundamentet er redusert i strid med gjeldende regler, sier direktør Øivind Strømme i regionavdelingen i Skattedirektoratet. Han understreker at han ikke kan gå inn på konkrete saker. Selskapene bekrefter at de er bedt om å legge fram informasjon om internbankene, men sier ellers lite om saken.

Analytikere sier det er stor usikkerhet rundt hvor mye verdier som finnes i selskapet. GC Rieber kan måtte se langt etter sitt krav på 173 millioner. Dette vil være nedslående lesning for dem som har utestående krav hos Dolphin Group ASA, som mandag slo seg konkurs. “Skyldneren har opplyst at den samlede gjelden er på 1.774.150.000 og at selskapets aktiva vesentlig består i aksjene i datterselskapene Dolphin Geophysical AS, Dolphin Interconnect Solutions AS, Delphis Ltd. og enkelte konserninterne fordringer. Verdien av aksjene i datterselskapene og de konserinterne fordringene synes svært usikre. I den grad aksjene og fordringene har noen verdi er de klart vesentlig lavere enn gjelden”, står det i kjennelsen fra Oslo Byfogdembete, som ble avsagt klokken 11.40 mandag. Dommer Leif Villars-Dahl ga dermed styret rett i at vilkårene for konkurs er til stede, etter at styret besluttet å begjære oppbud i ekstraordinært styremøte søndag 13. desember. Skyldte 1,3 mrd til obligasjonseiere I den siste kvartalsrapporten, signert av styret 28. oktober i år, oppgir Dolphin Group å ha en samlet, rentebærende gjeld på 251,4 millioner amerikanske dollar (2,190 milliarder norske kroner). Det oppgis at gjelden i slutten av september var fordelt som følger: Financial lease debt : 41,6 millioner dollar (362,2 millioner kroner) Banklån: 60,4 millioner dollar (525,9 millioner kroner) Obligasjonslån: 149,4 millioner dollar (1,3 milliarder kroner) En av dem Dolphin skylder penger, er GC Rieber Shipping, som har hatt tre skip på langtidskontrakt med Dolphin. Bergens-rederiet har om lag 20 millioner amerikanske dollar utestående hos Dolphin. Det tilsvarer 173 millioner norske kroner, etter dagens vekslingskurs. Rederiet vil forsøke å få dekket det utestående samt fremtidige krav og tap som følge av konkursen i boet, men utsiktene er usikre. – Dersom det ikke finnes dekning i boet, vil tapet selvfølgelig påvirke oss, men vi har en relativt solid balanse. Det gjør et innhogg, men vi klarer oss, sier finansdirektør Einar Ytredal til Maritime.no.