Kværner har krav på 600 millioner kroner i kontanter fra Foster Wheeler. Det er besluttet i voldgift, skriver Kværner i en børsmelding. Betalingen er oppgjør for byggingen av kullkraftverket Longview i USA i 2011. I januar inngikk Kværner forlik med Longview Power, LCC, Siemens Energy med flere i to voldgiftsaker knyttet til oppgjøret for bygging av det samme kullkraftverket. Som en del av den avtalen mottok Kværner rundt 360 millioner kroner fra ulike parter og samtidig si fra seg flere krav mot de aktuelle selskapene.

Stiftelsen Navitas, som står bak kontraktsportalen Findcontracts.no, er konkurs. Det var selskapet selv som meldte oppbud.  Nå er imidlertid konkursboet kjøpt opp av IT-selskapet Sigma. – Sigma har kjøpt nettstedene Findcontracts.no og Findsuppliers.no med tilhørende IP-adresser samt varemerket Navitas, sier bostyrer Erik Wold til Offshore.no. Det var Romsdals Budstikke som først omtalte konkursen. Findcontracts er en portal som skal sørge for at jakten på kontrakter blir mer målrettet og effektiv. Selskaper som Statoil, Shell, Aibel og Kværner er blant dem som har tatt databasen i bruk, og satsingen sikret seg også en solid støttespiller i form av Olje- og energidepartementet. Dette var likevel ikke nok til å holde hodet over vannet. – Det blir skiftesamling i Tingretten den 6. november, opplyser bostyrer Wold.

Petroleumstilsynet søkte om unntak fra regelverket for å la ansatte fortsette å eie oljeaksjer. Forespørselen ble blankt avvist. I vår avslørte Sysla og Offshore.no at minst 26 ansatte i Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet (Ptil) eide Statoil-aksjer for flere millioner kroner. Det ble tidlig klart at det er i strid med instruksen fra Arbeids- og sosialdepartementet at Ptil-ansatte eier oljeaksjer. Instruksen sier at de ansatte ikke kan ha økonomiske interesser i selskaper tilsynet har kontrollmyndighet over. I mai ble det kjent at Ptil endrer praksisen for ansatte med slike aksjer. Samtidig søkte tilsynet unntak fra instruksen for åtte ansatte med aksjer. Krever salg Sysla og Offshore.no har fått tilgang til departementets svar på søknaden, og tilbakemeldingen er krystallklar: Ansatte som har tilsynsansvar og kontakt med selskapene, skal ikke eie aksjer. Søknaden avslås derfor for seks medarbeidere med slikt ansvar. To ansatte med utelukkende administrative oppgaver får beholde aksjene. Dette har skjedd i aksjesaken «Bakgrunnen for at det er forbud (…), er at det overhodet ikke skal kunne stilles spørsmålstegn ved tilsynets uavhengighet eller upartiskhet. Til grunn for instruksen ligger det således et generelt syn om at det vil kunne sås tvil om etatens uavhengighet, dersom dets ansatte har økonomiske interesser i virksomheter som etaten fører tilsyn med,» skriver departementet i sitt svarbrev til Ptil. Brevet ble sendt i sommerferien. De Ptil-ansatte fikk da seks måneder på seg til å kvitte seg med aksjene. Det betyr at de må være solgt innen midten av januar. «I mellomliggende periode ber vi om at Petroleumstilsynet er særlig oppmerksom på at den enkelte medarbeider ikke engasjeres i oppgaver som innebærer at det kan sås tvil om tilsynets faglige uavhengighet,» står det i brevet. Verdien ikke viktig – Vi tar departementets beslutning til etterretning. Vi gjør som vi har fått beskjed om. Det jobber vi med nå, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Ptil. I søknaden om unntak pekte Ptil på at det dreier seg om relativt små aksjeposter. Departementet er uenig i dette argumentet og gjør det klart at eierandelen ikke skal måles ut fra selskapets totale aksjekapital, men med bakgrunn i betydningen investeringen har for den enkelte ansatte. Departementet mener aksjepostene ikke er ubetydelige for de ansatte. «Når det argumenteres for at det av økonomiske grunner er viktig å kunne beholde eierskapet, bekreftes etter vårt syn dette,» skrives det i brevet. – Som vi har sagt før, har vi hatt en annen forståelse for tolkningen av instruksen enn departementet. Vi har handlet i god tro og har alltid lagt stor vekt på å følge habilitetsregler, sier Midttun. Departementet understreker at det i avgjørelsen ikke ligger noen mistillit til hvordan tilsynsvirksomheten er utført, verken når det gjelder enkeltpersoner eller tilsynet som helhet.

Oslo tingrett gir staten medhold i striden om gassrørsystemet Gassled. Fire internasjonale selskaper saksøkte staten etter lavere inntekter. Det var selskapene Njord Gas Infrastructure, Solveig Gas Norway, Silex Gas Norway og Infragas Norge som i fjor bestemte seg for å saksøke staten. Bakgrunnen var at den rødgrønne regjeringen i 2013 endret tariffene for gass i systemet, noe som førte til lavere inntekter for de fire selskapene. Selv hevdet selskapene å ha tapt rundt 34 milliarder kroner på endringene. Tingretten mener Olje- og energidirektoratet (OED) burde vært tydeligere på sitt handlerom for tariffendringer, men at direktoratet likevel ikke har et erstatningsansvar, skriver E24. – Dette kan OED bebreides for, men etter en samlet vurdering er det rettens konklusjon at OED-ledelsens handlemåte ikke kan karakteriseres som uaktsomhet av kvalifisert art, heter det i dommen.

Oljefondet har i årets første halvår hatt en avkastning på 6,7 prosent fra samme periode i fjor, ifølge SSB. Egenkapitalen i fondet utgjorde 195,9 milliarder kroner i årets første kvartal, viser nye tall fra SSB. Av fondets samlede verdier på 209,9 milliarder kroner var 118 milliarder kroner –  tilsvarende 56,2 prosent –  plassert i aksjer, andeler og grunnfondsbevis ved utgangen av årets første halvår. Obligasjoner utgjorde 81,3 milliarder kroner, eller 38,7 prosent av fondets samlede verdi, mens bankinnskudd og andre fordringer utgjorde til sammen 5 prosent. Fondets investeringer i utenlandske aksjer og obligasjoner utgjorde 43,3 milliarder kroner ved utgangen av første halvår 2015, eller 20,6 prosent av den samlede porteføljen. Til sammenligning var andelen 18 prosent i samme periode i fjor. Statens pensjonsfond utland –  populært kalt oljefondet –  får sine inntekter fra den norske olje- og gassvirksomheten, og fondet er det største i sitt slag i verden.

Blant dramatiske varsler om oppsigelser i oljebransjen viser nytt NHO-barometer også en positiv utvikling: Flere norske industribedrifter vil investere. 14 prosent av de 2.378 bedriftene som har svart i NHOs ferske økonomibarometer, oppga at de ser for seg økte investeringer i neste kvartal. Ikke siden tredje kvartal i fjor har tallet vært så høyt. – Som de tre tidligere kvartalene svarer fortsatt én av tre negativt, mens andelen som svarer positivt, er svakt økende, skriver NHO. Det gjør også NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund forsiktig optimistisk. – For første gang på en god stund ser vi tegn på at investeringene tar seg opp i industrien. De har ligget lavt, men fremskrivningene for starten av 2016 er markant høyere enn de har vært tidligere, sier hun til NTB. Hvis tallene senere blir bekreftet av andre studier, kan det tyde på at omstillingen av norsk næringsliv er på rett vei, ifølge Skogen Lund. Omstilling fungerer? Det er velkjent at norsk økonomi i årene som kommer, i større grad må skape vekst i andre næringer enn olje og gass. Den svake oljeprisen har fremskyndet utviklingen. Skogen Lund mener de positive investeringstallene kan skyldes at bedriftene har fått bedret sin konkurransekraft. Det skyldes primært at den norske kronen har svekket seg betydelig, men også at bedriftene har strammet inn. – Samtidig har det vært vanskelig å få tilgang til kompetent arbeidskraft. Det er enklere nå, sier hun med henvisning til at mange av oljebransjens overtallige er høyt kvalifiserte. For å styrke denne positive utviklingen er det nødvendig med «stø kurs» i den offentlige pengebruken, sier Skogen Lund. – Det blir viktig at vi ikke har en for sterk utgiftsvekst i det offentlige forbruket. Det vil kunne føre til forventninger om renteøkning som vil true den lave kronekursen. NHO-sjefen understreker også at effektive formidlingssystemer, fagopplæring og investeringer i infrastruktur som et motkonjunkturtiltak, er viktig for å «smøre» omstillingen. På sikt er også en skattereform med bred tilslutning viktig, mener Skogen Lund. Krisetall Samtidig etterlater NHOs barometer ingen tvil om at olje- og gassektoren i Norge, som ifølge Statoil skaper 250.000-300.000 jobber i Norge, står foran en dramatisk nedtur. I 3. kvartal svarer 21 prosent av de spurte bedriftene i industrien totalt sett at de forventer oppsigelser i kommende kvartal, en dobling fra 2. kvartal. I de petroleumsintensive bedriftene er tallet for permitteringer 36 prosent og oppsigelser 34 prosent. «Petroleumsintensive bedrifter» er selskaper som oppgir at 25 prosent eller mer av omsetningen er rettet mot petroleumssektoren. – Det er ingen tvil om at det er veldig negative tall for denne sektoren, konkluderer Skogen Lund. «De fleste NHO-bransjer vurderer utsiktene fremover stadig mer negativt sammenlignet med tidligere kvartaler», skriver NHO. – Markedsutsiktene er veldig negative og mer negative enn de var under deler av finanskrisen. Det er alvorlig i seg selv, sier Skogen Lund.

For første gang eksporterer Norge gass for større verdier enn olje. I løpet av de siste 12 månedene er det eksportert naturgass for 232 milliarder kroner mot 216 milliarder kroner i oljeeksport, skriver Dagens Næringsliv. Det er første gang at salget av gass passerer oljesalget målt på årsbasis. –  Gass er i ferd med å gå fra lillebror til storebror i Norge. Jeg hadde ikke trodd at inntektene fra gass skulle være høyere enn olje, for å være helt ærlig. Det har skjedd overraskende fort. Og det skyldes nesten utelukkende prisen. At oljeprisen skulle falle så mye og bli liggende der, var det ingen som forventet i fjor, sier sjefanalytiker i Nordea Thina M. Saltvedt. Eksperter avisen har snakket med er uenige om utviklingen kommer til å fortsette – om det er olje eller gass som blir viktigst for Norge i framtiden. Norge er blant Europas største gassleverandører. Salget går spesielt til Storbritannia, Tyskland og Nederland.

North Energy tar vesentlig nye kutt. Styret i North Energy har omfattende kostnadskutt i selskapet og et spareprogramm skal redusere selskapets årlige driftskostnader ned til omlag 10 millioner kroner, etter skatt, med tilnærmet full effekt fra 2016. – Vedvarende vanskelige markedsforhold ligger til grunn for beslutningen om ytterligere besparelser, heter det. – Styret i North Energy er nødt til å ta inn over seg de vedvarende vanskelige og til dels forverrede markedsforholdene vår bransje er utsatt for, kommenterer styreleder Anders Onarheim. Med et vesentlig lavere kostnadsnivå, begrensede fremtidige forpliktelser og en rapportert kontantposisjon på 260 millioner kroner ved utgangen av andre kvartal, er North Energy fullt finansiert inntil videre med nåværende aktivitetsnivå. De nye kostnadstiltakene innebærer ytterligere nedbemanning og at all virksomhet i selskapet samlokaliseres i Oslo. Dette medfører at Tromsø- og Stavanger-kontorene legges ned. – Vi kan ikke lenger forsvare dagens ordning med flere kontorer. Vi har derfor besluttet å samlokalisere virksomheten i Oslo. Dette innebærer ytterligere nedbemanninger, sier Onarheim. Parallelt med kostnadskuttene fortsetter North Energy prosessen med å vurdere ulike strategiske retninger for selskapet. – Vårt mandat er å skape aksjonærverdier og i den anledning utforsker vi en rekke ulike strategiske retninger for selskapet, herunder mulige fusjoner og sammenslåinger. Vi tror det kan ligge betydelige synergier gjennom å etablere større, mer robuste selskaper, sier Onarheim.

– Styret i Bergen Group Skarveland har vedtatt å begjære oppbud som følge av manglende ordreinngang og sviktende resultater. Det fremgår av en børsmelding onsdag. Hovedkontoret er på Sunde i Kvinherad og selskapet hadde 70 ansatte per 31.august. – Selskapets virksomhet har vært knyttet til rørinstallasjoner i forbindelse med nybygging av skip, samt leveranser til offshore og landbasert industri. Både skips- og offshoremarkedet er det siste året rammet av nedskjæringer, hvilket har hatt en sterk negativ betydning for selskapet, heter det. Selskapets ikke-reviderte tall for 1. halvår 2015 viser en omsetning på 32 millioner og et negativt driftsresultat på 9 millioner.

SAS legger ned direkteruten mellom Stavanger og Houston som følge av oljenedturen. SAS åpnet det som kalles «oljeruten» i august i fjor. Siden den gang har oljeprisen falt, og nå er det klart at ruta ikke går rundt – og legges ned, skriver e24.no. – Vi har gjort et helhjertet forsøk det siste året ved å søke muligheter for dens fortsatte eksistens i markedet. Dessverre må vi konstatere at nedgangen i oljebransjen også påvirker oss, sier konserndirektør for kommersiell avdeling i SAS, Eivind Roald. Dette er bare den siste i rekken av flyruter som enten er kuttet eller trappet ned til Stavanger den siste tiden. Siste tur i denne omgang går fra Stavanger 23. oktober, og retur med ankomst i Stavanger dagen etter.