Kategoriarkiv: Økonominytt

Med en rigg på jobb igjen kom inntektene

Da var begge riggene de opererer ute av drift. Nå har den ene, WilPhoenix, kommet seg på jobb igjen etter verkstedsopphold. Det ligger samtidig en åpen konflikt mellom riggselskapet og leietaker Apache North Sea Ltd. rundt reaktivering av riggen i april. Oljeselskapet mener riggen ikke var klart til boring da den skulle vært det – riggselskapet er uenig i dette. Sistnevnte anser derfor at riggen var på stand by-rate verdt 22,8 millioner dollar. Apache mener riggen ikke var klar og ikke har rett på denne raten. Gitt at riggen får denne betalingen, lander driftsresultatet på 12,2 millioner dollar for perioden, mot -13,4 i første kvartal. Riggselskapet opererer også WilHunter, som ligger i opplag i Invergordon.

Gjelden etter Troms Offshore-kjøpet gir Tidewater hodebry

Tromsø-rederiet er sentralt når verdens største offshore-rederi jobber på spreng med å komme til en løsning med kreditorene. Amerikanske Tidewater har annonsert at de er i brudd med misligholdsklausuler i lånebetingelsene sine, men har fått frem til 14. september på seg til å komme opp med en løsning. Ett av de tre sentrale punktene de må komme opp med en løsning på, er hvordan de skal betjene gjelden etter oppkjøpet av Troms Offshore i 2013. Overtok milliardgjeld I mars det året solgte private equity-selskapet Hitec Vision Troms Offshore-flåten sin på seks forsyningsskip til amerikanske Tidewater. Kjøpesummen var på 395 millioner amerikanske dollar – 3,2 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs. Inkluderer i summen var et kontantoppgjør på 150 millioner dollar, og overtagelse av om lag 245 millioner dollar (2 milliarder kroner) i netto rentebærende gjeld og gjenstående betalinger på nybyggingskontrakter. Tapte 730 millioner i Q2 Ifølge en pressemelding på kjøpstidspunktet, var Tidewaters´ ambisjoner med kjøpet å utvide sitt globale fokus til å inkludere det norske markedet, og rette blikket mot nordområdene. De ambisjonene ligger nå på hyllen. Tidewater er i trøbbel. Før helgen rapporterte det amerikanske offshore-rederiet et tap på 89,1 millioner amerikanske dollar – Drøye 730 millioner norske kroner etter dagens vekslingskurs – i andre kvartal 2016. Mulig konkursbeskyttelse – Situasjonen de er i er ikke veldig ulik de norske rederiene, som er på forskjellige stadier i prosessen med å restrukturere gjelden sin, sier kredittanalytiker Magnus Vie Sundal i DNB Markets. Det har vært ventet at Tidewater ville havne i brudd med misligholdsklausulene i låneavtalene. – Selskapet opplyser at det er i dialog med sine långivere, og har fått et midlertidig unntak fra disse klausulene. Her satser man på å komme frem til en levedyktig løsning sammen, mens en restrukturering under konkursbeskyttelse (chapter 11, red.anm.) nevnes som en siste utvei, sier Sundal. Det vil si at forretningene holdes i gang mens skifteretten overvåker reorganiseringen av selskapets kontraktsmessige forpliktelser og gjeld. Begynner å haste Gerry Larsson-Fedde, administrerende direktør i Troms Offshore Management AS, vil ikke kommentere hvordan den økonomiske situasjonen til moderselskapet påvirker Troms Offshore, men henviser til Tidewater.Ifølge en pressemelding fra rederiet i forbindelse med de nye kvartalstallene, kommer det frem at rederiet brøt noen av milsigholdsklausulene i lånebetingelsene sine 30. juni i år, inkludert lånet de sitter igjen med etter kjøpet av offshore-rederiet med hovedkontor i Tromsø:I mars i år lånte rederiet opp hele kredittfasciliteten sin, på 600 millioner amerikanske dollar. De melder nå å være i brudd med kravet om at de skal ha minst 3 ganger beløpet som trengs for å dekke rentene de skylder banken.I tillegg til å være i brudd med betingelsene i obligasjonslån utstedt i 2013, oppgir Tidewater å være i brudd med betingelsene i “The Troms Offshore debt”.Rederiet har altså nå frem til 14. september på seg til å ordne opp.Flagget ut to skip Ifølge årsregnskapet for 2015, levert for ett år siden, skyldte Troms Offshore drøye 613 millioner kroner til den amerikanske eieren ved utgangen av mars i fjor. Den langsiktige gjelden var angitt til 674 millioner kroner – den totale gjelden i Troms Offshore var altså på knappe 1,3 milliarder kroner. I midten av april i fjor flagget Troms Offshore ut Troms Mira og Troms Lyra, og sa opp 15 ansatte.

– Dette er alvorlig, både for långivere og aksjonærer

Blant de 13 misligholdene hittil i år finner vi 5 offshore-rederier og 4 riggselskaper, der fellesnevneren er svake balanser. FaktaNordea Markets' mislgholdskriterier Konkursbeskyttelse Betalingsmislighold (renter, avdrag og hovedstol) Nedskriving av obligasjonsgjeld Konvertering av obligasjonsgjeld til egenkapital – Dette er helt klart alvorlig, både for långivere og aksjonærer, sier sjefsanalytiker Lars Kirkeby i Nordea Markets’ kredittavdeling. Hovedårsakene til den økende misligholdsraten er lavere aktivitetsnivå og for høy gjeldsgrad, spesielt innenfor oljeservice, sier han. Dette er obligasjonslån – Og det kommer flere. Blant andre vil Prosafe og Rem havne i mislighold de kommende ukene, sier Kirkeby. Her er selskapene Her er selskapene i det norske høyrentemarkedet som i henhold til Nordea Markets’ kriterier (se fakta) har misligholdt obligasjonsgjelden sin: Atlantic Offshore – Misligholdt obligasjonslån på 500 millioner kroner 16. mars i år. BassDrill Alpha – Bermuda-basert oljeservice-selskap uten ansatte. DOF – Slettet en milliard i obligasjonsgjeld med et pennestrøk 5. juli. Golden Close Maritime Corp – Eies av Deep Sea Metro, joint venture mellom Metrostar og Odfjell Drilling. Eier to boreskip. Golden Energy Offshore Services – Misligholdt obligasjonslån på 349 millioner 28. februar i år. Harkand Group – Globalt subsea-selskap som backes av Oaktree Capital, som blant annet leide skip av Eidesvik. Havila Shipping – Misligholdt obligasjonsgjelden på 1,1 milliarder 29. februar i år, og leter fortsatt etter en løsning. Island Drilling Company – Eier riggen Island Innovator. Misligholdt obligasjonslån på 140 millioner dollar 3. april. Latina Offshore Limited – Mexico-basert selskap, registrert på Bermuda. Oro Negro Drilling – Mexico-basert selskap, registrert i Singapore. Sterling Resources – Canada-basert selskap. Viking Supply Ships – Svensk offshore-rederi – misligholdt gjeld på 385 millioner kroner 21. mars 2016. Volstad Shipping – Misligholdt 275 millioner kroner i obligasjonsgjeld 29. februar i år. Varierende grad av mislighold Det er varierende i hvor stor grad selskapene i oversikten har misligholdt gjelden sin. – Rent generelt er mislighold som medfører permanent tap av hovedstol, for eksempel nedskriving av gjeld, betraktet som mer alvorlig enn mildere restruktureringer som ikke medfører permanent tap av hovedstol, sier Kirkeby. I sistnevnte kategori finner vi selskaper som DOF, som nylig fikk obligasjonseiernes velsignelse til å stryke halve beløpet rederiet skyldte. Norske offshore-selskaper har aldri hatt mer høyrisikogjeld enn nå, men tilgangen på nye penger er strupet. Det utstedes enda mindre gjeld i dette markedet nå enn hva var tilfellet i 2015. I løpet av årets syv første måneder er det lånt ut 32,3 milliarder kroner, mot 38,2 milliarder på samme tidspunkt i fjor. Noe av grunnen til det, er at obligasjonsmarkedet i praksis er stengt for rigg- og oljeservice-selskapene. De får rett og slett ikke låne mer penger i dette markedet, og får dermed ikke refinansiert obligasjonslånene de allerede her. Syklisk høyrentemarked Den fremste forklaringen på hvorfor rederiene og riggeierne ikke får låne mer penger i obligasjonsmarkedet, er at den eksisterende gjelden deres handles til misligholdspriser (se siste transaksjoner på Oslo Børs her). – Det er jo en gang slik at man ikke kan forvente å få betydelig meravkastning utover risikofri rente i høyrentemarkedet uten at det dukker opp noen tap i ny og ne. Men, en av de største utfordringene for investorer i det norske høyrentemarkedet er at det er dominert av utstedere innenfor sykliske sektorer, der markedsforholdene for selskapene kan svinge dramatisk fra det ene året til det andre, sier Kirkeby. For eksempel ble Olympic Ship AS sitt obligasjonslån på 500 milllioner kroner, som forfaller om to år og betaler en rente på seks prosent, handlet til over 70 prosent rabatt i annenhånds obligasjonsmarkedet. Med så høy rabatt på den eksisterende gjelden, blir det meningsløst for investorer å kjøpe ny obligasjonsgjeld til pålydende.

Hentet 2 milliarder i startkapital – så stupte oljeprisen

Da Wellesley Petroleum startet oljejakten på norsk sokkel, var oljeprisen rundt 110 dollar. Siden den gang har den stupt til bunnivået på 28 dollar fatet i januar 2016, for så å tilsynelatende stabilisere seg rundt 50 dollar. – Strategien vår – å finne og modne frem egne prospekter – er langsiktig og står fast selv om oljeprisen faller, sier administrerende direktør Chris Elliott i Wellesley Petroleum. Les også: De sa opp jobbene og satset alt – så stupte oljeprisen Færre konkurrenter, færre partnere Men utfordringene har i noen grad forandret seg siden oppstarten: – Med lav oljepris er det mindre konkurranse om både de attraktive arealene og de beste hodene, men samtidig er det vanskeligere å finne andre oljeselskaper som ønsker å gjøre det samme som oss. Derfor har vi nå søkt myndighetene om å bli godkjent som operatør, noe som vil gjøre oss i stand til i større grad å ta styring på de prosjektene vi ønsker å gjennomføre. Wellesley Petroleum har bygget et team som hovedsakelig består av fagfolk som bidro til to av norsk sokkels største letesuksesser, Revus og Agora, som ble kjøpt opp av henholdsvis Wintershall for 5 milliarder kroner og Cairn Energy for 2,6 milliarder kroner. Glad de ikke rakk på bruke pengene Det er det britiske investeringsselskapet Bluewater Energy som har stilt rundt 2 milliarder kroner til disposisjon for Wellesley Petroleums aktivitet i Norge. – Ville det vært like enkelt å finansiere selskapet i dagens marked som det var på 110 dollar? – Tja. Pengene sitter selvsagt lenger inne, men samtidig finnes det mye private equity-kapital som ser etter motsykliske selskaper. I den perioden vi hentet penger, hadde også Johan Sverdrup gjort norsk sokkel til en global hotspot innen leting. Det har i noen grad avtatt med svake leteresultatet de to-tre siste årene. – Så dere er glade for at dere ikke rakk å bruke pengene før oljeprisen falt? – Ja, vi har vært heldige med timingen og har heller ikke masse dårlige avgjørelser fra boomen med oss i bagasjen. Det gjør at vi kan holde fast på strategien vår. Leting tar lang tid. Du kan ikke bare skru av og på aktiviteten, sier Elliott.

Statoil kutter investeringer og letekostnader

Statoils driftsresultat for andre kvartal var 180 millioner amerikanske dollar, eller omtrent 1,6 milliarder norske kroner, ned fra 3635 millioner dollar i samme periode i fjor. Nedgangen i prisene for olje og gass er hovedårsaken, samt lavere raffineringsmarginer, melder oljeselskapet. – Vi leverte solid drift med sterk produksjonsvekst og god fremdrift i våre prosjekter. De finansielle resultatene var imidlertid påvirket av lave olje- og gasspriser i kvartalet, sier konsernsjef i Statoil, Eldar Sætre i en pressemelding. Statoil nedjusterer investeringsprognosen for 2016 fra 13 milliarder dollar til 12 milliarder dollar, og prognosen for letekostnader for 2016 fra 2 milliarder dollar til 1,8 milliarder dollar. – Produksjonsprognosene ligger fast og vi forventer en årlig gjennomsnittlig organisk vekst på omkring 1 prosent fra 2014 til 2017. Klare prioriteringer, gode resultater fra forbedringsprogrammet samt mer effektive boreoperasjoner gjør at vi kan redusere forventede investeringer og letekostnader for 2016, sier Sætre.