Petroleumstilsynet har avdekket flere avvik etter en hendelse på Visund i mars. Nå må Statoil fortelle hvordan avvikene vil bli håndtert. Dette skriver tilsynet om det som skjedde: “I forbindelse med en brønnvask i ferdigstilling av en boreoperasjon på Visund oppsto det den 16. mars 2016 en brønnkontrollhendelse med innstrømning fra reservoar (brønnspark). Statoil antok i forkant av hendelsen at barrierer i form av blant annet sementert 7” liner var verifisert. Kort tid etter at vaskeprosessen var fullført og brønnen var fylt med sjøvann, ble borestrengen heist opp og det ble observert volumøkning. Brønnen ble stengt inne med ventil i BOP. Det ble observert trykk i brønnen som til slutt stabiliserte seg på 84 bar. I forberedelsen til å drepe brønnen ble det oppdaget at begge Kelly-cock ventilene under Top-drive hadde forkilt seg, den ene i stengt posisjon og tillot dermed ikke bruk av normale drepeprosedyrer. Alternative drepemetoder ble vurdert samtidig som man forsøkte å operere ventilene. Anlegget ble trykkavlastet og produksjonen på Visund ble stengt ned. Det ble ikke registrert skade på personell, materiell eller utslipp til det ytre miljø som følge av innstrømningen i brønnen. Det som gjør denne hendelsen spesiell er at normale brønnkontrollmetoder for å drepe brønnen ble forhindret av en forkilt ventil under Top-drive, samt at en opprinnelig hadde en antatt verifisert barriere i form av bekreftet Inflow-test. Ved ubetydelig endrede omstendigheter hadde brønnsparket potensielt kunne ført til en komplisert og langvarig drepeoperasjon med mulighet for en eskalering av risiko. Granskingen har identifisert avvik knyttet til utforming av brønnbarrierer, verifisering av brønnbarrierer, klassifisering av sikkerhetskritisk utstyr, vedlikeholdsprogram for Kelly-cock ventiler og konfigurasjon av havbunns-BOP. Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til brønnbarrierer, risikoregisteret i DOP-dokumenter og trening og øvelser”, skriver Ptil. Statoil har fått frist til 18.8.2016 for å redegjøre for hvordan avvikene og forbedringspunktene vil bli håndtert.

– I fjor utfordret jeg til at alle nye prosjekter i Statoil skulle kunne gå i null på 50 dollar fatet, og mange ristet på hodet. Med de resultatene vi har oppnådd senker vi det og ber alle prosjekter jobbe mot en ambisjon på 40 dollar fatet, sier administrerende direktør Eldar Sætre i Statoil til Bergens Tidende. Sætre var i går på årets IAEE-konferanse i energiøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Må standardisere Der trakk han stolt frem Johan Castberg-feltet og Peregrino 2 i Brasil som eksempler på omveltningen selskapet er igjennom. Utbyggingen av Castberg-feltet har blitt lønnsom på 45 dollar fatet, i motsetning til over 80 dollar som var utgangspunktet. – Vi har siden 2013 redusert gjennomsnittlig «break-even» for nye prosjekter med planlagt oppstart i 2022 fra 70 dollar til 40 dollar, eller med mer enn 40 prosent, sier Sætre. Sætre mener standardisering er veien å gå, og trekker frem mange eksempler på unødvendige kostnader. – For eksempel har vi kunnet velge mellom 30 forskjellige farger undervannskonstruksjoner som kun fiskene får glede av, sier Sætre. Vanskelig avveining Statoil mener fokuset på å kutte kostnader på sokkelen kan kombineres med en mer miljøvennlig profil. – For meg kan det grønne skiftet deles i to. Det første skiftet er det skiftet som skjer innenfor olje og gass, og hvor man endrer på hvordan vi produserer det. Det er vi allerede i gang med i Statoil. Det andre skiftet dreier seg om nye energiprodukter og fornybare energikilder. Jeg har først og fremst tro på vind og sol. – Ikke grønt skifte Professor Gunnar Eskeland ved Norges Handelshøyskole forsker på fornybare energimuligheter, og mener kostnadskutt ikke kan kalles for et grønt skifte. – Det er overlevelsesstrategier for sektoren, sier Eskeland, og legger til: – Uansett hvor grønne Statoil vil være har de fossile aktiviteter. Det betyr ikke at det ikke er samfunnstjenlig, men en del av det grønne skifte er det ikke. Kutting av disse produksjonskostnadene handler om å være konkurransedyktige i sektoren, sier Eskeland. Les hele artikkelen på bt.no.

Det sier Lasse Ståløy, daglig leder i RadøyGruppen. Har takket nei til jobber De legger 500 millioner i bordet for å kunne vinne store enda større subsea-jobber enn de kan i dag. I tillegg bygger de kai som kan ta i mot oljerigger. Selskapet holder til på Vetås i Radøy kommune i Hordaland, men å utvide sitt eksisterende område ble dyrt og uegnet. I tillegg krysser en høyspent fjorden på vei inn til anlegget. Dermed kan de ikke ta imot de høyeste fartøyene og rigger. De har allerede måtte takke nei til å by på jobber på grunn av begrensningene. – Vi ønsker å vokse og har muligheten til det. Det vil være galskap å ekskludere oss selv fra store oppdrag, når vi har muligheten til å bygge ut. Full pakke Løsningen ble å kjøpe 70 nye mål og gire kraftig opp. Gjennom flere byggetrinn går de inn med totalt en halv milliard kroner i et område litt lenger ut mot havet. Her bygger de en ny 200 meter kaifront og to store haller til subsea-aktiviteter. Her ser du video av planene! Store subsea-strukturer skyves rett på kai og flyttes ved hjelp av et unikt skinnesystem. Ved hjelp av to små trucker flyttes strukturene inn og ut av hallene og tilbake på lekteren for videre transport når de er ferdig på Manger. – Vi skal ha to haller, en litt større enn den andre. I den største skal vi ta sammenstillingene og i den andre kan vi drive overflatebehandling og testing av subsea-utstyr. Dermed satser vi på å kunne tilby mange tjenester på ett og samme sted. Glad i de gamle riggene som ruster Ved kaien kan store rigger komme inn for vedlikehold, noe de har stor tro på selv om mange rigger ligger parkert akkurat nå. FaktaRadøyGruppen Omsetningen til RadøyGruppen har vokst, men likevel variert betydelig de siste 15 årene. Fra 2001 til 2009 steg omsetningen fra 28 til 207 millioner kroner, så ble den halvert de neste to årene, for så å gjøre et kjempehopp fra 218 til 759 millioner fra 2013 til 2014. Også lønnsomheten har variert, men bedriften har hatt overskudd hvert år siden 2001. I fjor landet omsetningen på 300 millioner kroner, resultatet endte i minus 9 millioner. Forklaringen er manglende betaling etter oppdrag på Hanøytangen for Bergen Group. Fortsatt eier gründeren Olav Ståløy (73) rundt 67 prosent av aksjene i konsernet, mens sønnen Lasse Ståløy har rundt 23 prosent. De øvrige ti prosent har barnebarna til Olav. – Vi er veldig glad i gamle rigger, smiler Ståløy. – Selv om det er mange som ikke bestiller vedlikehold i disse dag, vil dette ta seg opp. Det er bare et spørsmål om når pendelen svinger andre veien. De ser at riggvedlikehold går i bølger og fra 2009 har omsetningen innen dette segmentet svingt fra 0 til 500 millioner. – Det blir jo som å la være å ta bilen inn til service. Det går sikkert bra en stund, men til slutt må du gjøre det. Ikke tatt skrekken etter Hanøytangen RadøyGruppen var som kjent et av selskapene som hadde penger til gode etter Bergen Group-konkursen på Hanøytangen, i forbindelse med verftsoppholdet for Borgland Dolphin som ble avsluttet i 1. kvartal 2015. Dette oppdraget er en direkte forklaring på at de tapte penger i fjor. Likevel er Ståløy og co. langt fra ferdig med rigg. – Det handler om å gjøre ting rett. Man må planlegge ting skikkelig og det har vi vært med på mange ganger før. Som da vi leverte 360 mann på topp i Belfast på Blackford Dolphin. Et godt styrt prosjekt.

Årsaken skal ha vært at piloten fikk varsel om lavt oljetrykk.

Saken gjaldt skattefradrag knyttet til et valutatap på 99 millioner.

Sjefen for bransjeorganisasjonen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tror fortsatt behovet for folk i oljebransjen blir varig lavere, men tror det vil ligge høyere enn bunnen av bølgedalen, skriver Klassekampen. Han mener både bransjen og myndighetene bør se på hvordan situasjonen kan avhjelpes. Dermed er arbeidsgiversiden på linje med fagforeningene, som sier det trengs tiltak for å hindre oppsigelser av ansatte det senere vil bli bruk for. Fagforeningene har foreslått å bruke ledig kapasitet til mer vedlikehold og plugging av brønner. – Omfanget av plugging av brønner er på det riktige nivået i dag, så løsningen ligger ikke der. Man må heller se hvordan man kan tilrettelegge slik at flere prosjekter blir realisert, sier Schjøtt-Pedersen. Mens regjeringsplattformen inneholder et punkt om at regjeringen vil «vurdere endringer i petroleumsskattesystemet som kan bedre ressursforvaltningen og øke utvinningsgraden i felt i drift og nærliggende marginale felt», sa statsminister Erna Solberg (H) nylig at det ikke er aktuelt å endre skattereglene for næringen.

Østensjø Rederi leter etter nye markeder i oljenedturen. I sommer tar de turister med på plattform-spotting i Nordsjøen og Norskehavet. Det er gjennom datterselskapet Edda Accommodation at Haugesund-rederiet til milliardæren Johannes Østensjø nå åpner for en svært utradisjonell utnyttelse av hotellskipet – eller flotellet – Edda Fides. 18. juli legger Edda Fides ut på sin første tur som passasjerskip med riggspotting som tema. Turen går fra Haugesund, via Stavanger og deretter ut i Nordsjøen før det ender i Molde fire dager seinere. På turen får gjestene oppleve nykommeren Edvard Grieg, gigantfeltet Johan Sverdrup som er under utvikling, samt Balder, Oseberg, Troll A, Troll C og Gjøa A. Neste tur går fra Molde samme kveld og har Norskehavet med Draugen, Kristin, Åsgard, Heidrun, Skarv og Norne på reiseruten. Denne tredagers-seilasen ender i Svolvær. På cruiset blir det med foredragsholdere som skal dra gjestene gjennom norsk sjøfarts- og offshorehistorie. – Vi legger opp til en unik kunnskapsopplevelse og en reise hvor passasjerene skal få følelsen av hva det krever – og har krevd historisk å være offshorearbeider. Skipet er et av verdens mest sofistikerte offshorefartøy, og vi gleder oss til å åpne det for publikum, sier Johan Rokstad.

Et tretthetsbrudd i girboksen er trolig en faktor som forårsaket helikopterstyrten utenfor Turøy. Feilen skjedde på et sted som ikke blir sjekket under service hos operatøren.

Helikopteret som styrtet ved Turøy i april, var en Super Puma med modellbetegnelsen EC225LP. Kort tid etter ulykken ble denne helikoptertypen tatt ut av passasjertransport i Norge og Storbritannia. Noen dager senere ble flygeforbudet også utvidet til å omfatte forgjengeren AS332L2. Det har likevel vært lov til å bruke disse helikoptrene til søk- og redningsoppdrag, men nå strammer Luftfartstilsynet inn og fjerner dette unntaket. Bakgrunnen er foreløpige funn fra Statens havarikommisjon for transport, som viser at et tretthetsbrudd i girboksen trolig er en faktor som forårsaket ulykken ved Turøy. –  Det er viktig å påpeke at ulykken fortsatt er under etterforskning av Havarikommisjonen og at noen endelig årsak til ulykken er ennå ikke fastlagt. Luftfartstilsynet vil holde tett kontakt med alle helikopteroperatører offshore og vil fortsatt følge granskingen nøye, opplyser Luftfartstilsynet. Finner alternativer Omtrent samtidig med avgjørelsen fra Luftfartstilsynet besluttet helikopterselskapet CHC, som eide helikopteret som styrtet ved Turøy, å suspendere alle flyginger med modellen EC225. Statoil opplyser også at de stanser med all bruk av helikoptertypen, som i dag inngår i beredskapen fra Oseberg Feltsenter, Statfjord B og på Sola. – Statoil mobiliserer nå nødvendige ressurser for å ivareta beredskapskravene, opplyser selskapet. Inntil nå har restriksjonene for Super Puma vært gjeldende i Norge og Storbritannia. Luftfartstilsynet opplyser at de har tett kontakt med britiske luftfartsmyndigheter. –  På grunn av offentlig fridag 1. juni har britiske luftfartsmyndigheter ennå ikke tatt stilling til om de følger den norske avgjørelsen. Anbefaler tiltak I en foreløpig rapport fra Statens havarikommisjon for transport kommer det fram at det er blitt funnet tegn på tretthetsbrudd i giret til ulykkeshelikopteret. Etter å ha gjort dette funnet, kontaktet Havarikommisjonen EASA (European Aviation Safety Agency) og anbefalte at det blir satt i verk øyeblikkelige tiltak for å sørge for sikkerheten til helikoptre av typen Airbus H225, som er en annen betegnelse på helikopteret som styrtet. – De må vurdere om girboksen til helikopteret fortsatt er luftdyktig, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen til Bergens Tidende. Han forklarer at funnet er av en slik natur at det er fare for at det ikke blir oppdaget før det vokser seg til noe større. – Sprekker i materialer som dette er noe som utvikler seg over tid. Dette er absolutt ikke noe vi ønsker se i en flydel. Oppdaget i 2009 Ifølge Teknisk Ukeblad har tretthetsbruddet oppstått på et av planetgirene i hovedgirboksen. Et slikt brudd var den utløsende årsaken til en helikopterulykke i den britiske sektoren av Nordsjøen i 2009 med en tidligere versjon av Super Puma-helikopteret. Det konkluderte den britiske flyhavarikommisjonen med i sin rapport. Ved denne ulykken fikk flygerne varsel om fall i oljetrykket i hovedgirboksen 20 sekunder før hovedrotoren forsvant. Ved ulykken i 2009 omkom 16 personer da helikopteret styrtet i sjøen 11 nautiske mil nordøst for Peterhead i Skottland. I ulykken ved Turøy omkom 13 personer.

 – Jeg synes det er ganske uforskammet. En hån mot alle sliterne i denne næringen, sier Mulen til Bergens Tidende. I 16 år har han jobbet offshore i Archer Drilling, et selskap innenfor John Fredriksen-systemet. Også Archer Drilling har vært nødt til å si opp folk som følge av nedgangstidene i oljenæringen, men Mulen har ennå seks års margin på ansienniteten til de som sist mistet jobben i selskapet. – Sikkerhet over alle støvleskaft – Jeg har god økonomi og sikkerhet over alle støvleskaft, blant annet en ubelånt hytte. Men jeg fikk likevel avslag på boliglån i Landkredittbank. Jeg var innstilt på å bytte fra min tidligere bank og bli kunde i Landkredittbank, men de forklarte meg at de ikke ønsket å eksponere seg mot en så utsatt gruppe som oljearbeidere, forteller 46-åringen fra Førde. Han ble mildt sagt overrasket over bankens utlånspraksis. Nektet å godta avslaget – Jeg synes det er frekt. Jeg føler at de slår beina under en hel næring. Folk som i årevis har ofret samvær med familie og venner og som over tid har bidratt til at Norge i dag flommer over av penger og velstand, sier den rutinerte mekanikeren, som har jobbet offshore siden mai 2000. Mulen nektet å godta avslaget fra saksbehandleren og ba om at saken hans ble løftet videre oppover i systemet. Men også banksjefen sto fast på at Mulen ikke ville bli innvilget lån. Sjokkerende «Bankens kredittpolicy tilsier at vi må begrense vår eksponering mot bransjespesifikk risiko», skriver banksjef for personmarked i Landkredittbank, Lars Johannessen, i e-posten der han bekrefter avslaget. – Jeg synes det er sjokkerende når jeg oppfyller alle kriteriene til å få lån, at jeg likevel ikke får det, bare med den begrunnelsen at jeg arbeider i oljebransjen, sier Oddbjørn Mulen. Han har i dag fått lån i en annen bank, til det han beskriver som gode vilkår, men synes likevel det er nødvendig å belyse denne praksisen, som han mener er svært urimelig. Vurderer sak for sak Banksjef Johannessen sier til BT at Landkredittbank ikke har som generell policy ikke å gi lån til ansatte i oljenæringen. – Vi vurderer lånesøknadene sak for sak, men det som er rett å si, er at vi er litt restriktive med å gi lån til dem med særlig høye inntekter i en bransje under endring og med økt fare for nedbemanning. Vurderingen er at det vil være vanskelig å oppnå tilsvarende inntekt i en annen stilling, sier Johannessen. Kjenner ikke næringen – Å, herregud, da vet de ikke hva oljenæringen er! Det er Leif Sandes spontane reaksjon. Sande er forbundsleder i Industri Energi, et LO-forbund for ansatte innen olje, gass og landindustri. – Dette er helt ille. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg lurer på hvem pokker de kan gi lån til hvis de ikke skal kunne gi lån til en som har fast jobb i oljenæringen. Oljeprisen har falt, og folk har mistet jobben, men oljenæringen kommer opp igjen. Det er mange næringer som har dårligere fremtidsutsikter enn oljen, sier Leif Sande til BT. Opp til hver enkelt bank Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, sier det er opp til hver enkelt bank å bestemme hva man vil legge vekt på i sin kredittvurdering. – Nåværende og fremtidig inntekt er blant de tingene man av Finanstilsynet er pålagt å vurdere. Så er det fritt frem for den enkelte bank om man ønsker å ha andre og strengere krav i tillegg. Noen er konservative, andre mer liberale. Om denne bankens kredittvurdering er representativ, tør jeg ikke si, sier Fåne til BT.