Komiteen har sendt i alt fire brev til olje- og energiminister Tord Lien (Frp) om saken. På møtet tirsdag skal komiteen diskutere hvordan saken skal tas videre og om det vil bli en høring, opplyser saksordfører Jette Christensen (Ap) til NTB. – Akkurat nå er det åpent hvordan denne saken vil ende. Vi har fått svar på de brevene vi har sendt til Lien. Men det er problematiske sider ved disse svarene, som vi skal diskutere på tirsdag, sier Christensen. Saken havnet i kontrollkomiteen etter at det ble kjent at Statoil hadde betalt 420 millioner kroner til et forsknings- og teknologisenter i Angola, som tilsynelatende kun finnes på papiret. Utbetalingene, som gikk gjennom det statlige oljeselskapet Sonangol, var en del av prisen for å få tildelt en kontrakt som operatør på et oljefelt utenfor kysten av Angola.

Sequa Petroleum har bestemt seg for ikke å gjennomføre kjøpet av 15 prosent i Gina Krog og 0,554 prosent i Ivar Aasen. Det opplyser selskapet i en melding tirsdag. Årsaken som oppgis er de nåværende markedsforholdene.

På Barentskonferansen i Hammerfest i dag presenterte Statoil et nytt undervannskonsept designet for å redusere kostnader og øke effektiviteten. Den nye havbunnsløsningen heter Cap-X. – Med Cap-X er Statoil ett skritt nærmere en «plug and play»-løsning på havbunnen, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil. I løpet av de siste ti årene har kostnadene knyttet til subsea økt betraktelig, og bransjen må bevege seg fra skreddersydde løsninger til mer bruk av standarder. Cap-X er en kombinasjon av eksisterende og ny teknologi. Den har en størrelse som er en fjerdedel av dagens havbunnsrammer, og gir mulighet for flere operasjoner fra fartøy i stedet for rigg. – Nok en gang har vi som mål å være en pådriver for utvikling av undervannsteknologi på norsk sokkel sammen med våre industripartnere. Muligheten for økt effektivitet og lavere kostnader kan føre til at dette blir den neste standarden for havbunnsløsninger, sier Margareth Øvrum. Teknologien øker effektiviteten ved horisontalboring i grunne reservoarer. Hovedkomponenten i teknologien kan produseres på kortere tid av et større antall leverandører, med mulighet for lokal produksjon. Utviklingen av Cap-X startet i 2013 for å øke lønnsomheten i potensielle ressurser i Barentshavet. – Vi som utforskere må finne ressurser som kan utvikles med lavere kostnader og utslipp. Cap-X har potensial til å påvirke utviklingen av ressursene i Barentshavet og i andre områder med grunne reservoarer, sier Jez Averty, Statoils direktør for Leting i Norge og i Storbritannia.

– Nå tar vi skipet hjem og legger det i opplag, sier Havilas finansdirektør Arne Johan Dale. Petrobras har terminert kontrakten for forsyningskipet Havila Fortress. Skipet er blokkert av lokal tonnasje, og Havila får ikke fornyet det nødvendige sertifikatet for  å operere i Brasil. I utgangspunktet skulle den terminerte kontrakten vare frem til juli 2016. Det tyve år gamle skipet var bemannet med både norsk og brasiliansk mannskap. – Det er for tidlig å si hva som vil skje med besetningen, sier finansdirektør Arne Johan Dale i Møre-rederiet. – Går bare en vei Det brasilianske oljeselskapet har tidligere i år terminert kontrakten for to skip. Det 18 år gamle forsyningsskipet Havila Faith ble blokkert av lokal tonnasje så sent som i mars, og i vinter mistet Havila Princess kontrakten. Før termineringen hadde Havila to PSV-er igjen på langtidskontrakt i Brasil. Rederiet frykter den siste kontrakten også ryker. – Det ser ut til å gå bare en vei, og at lokal tonnasje vil blokkere fartøyet. 44 fartøy kan hives ut Hvert år må skipene som er på kontrakt med Petrobras undergå en såkalt resertifiseringsprosess. Det er Petrobras sitt ansvar å gjennomføre dette, men fartøyet må tas ut av arbeid mens prosessen pågår. På dette tidspunktet kan altså tilgjengelig brasiliansk tonnasje blokkere det utenlandske fartøyet, og overta kontrakten. I løpet av 2015 ble 22 fartøy blokkert og fikk Petrobras-kontraktene terminert i Brasil. I løpet av i år skal 132 utenlandsflaggede fartøy av kontrakt i Brasil, og av disse er 44 norskeide. Jobber med refinansiering Havila har, som flere andre offshorerederi, slitt økonomisk som følge av markedsutviklingen. Tidligere i år forhandlet selskapet med banker og obligasjonseiere for å komme frem til avtaler som gjør at rederiet kommer seg gjennom krisen. Bankene har allerede sagt seg villige til å få redusert avdragsbetalingene med nesten 400 millioner de neste tre årene, men det har ikke lykkes å få eierne av et usikret obligasjonslån på 500 millioner til å gi sitt samtykke. Obligasjonslånet forfaller i august, men selskapet skrev i en børsmelding i februar at forventer å lykkes i diskusjonene med långivere, og holder dermed fullt fokus på å videreføre ordinær drift ved å opprettholde servicen til alle kunder og å fortsette å betale alle leverandører.

– Uten disse grepene hadde ikke fremtiden nødvendigvis eksistert for Statoil, sier Jannicke Nilsson. Hun skal bygge ny pengekultur i Statoil. – Tjenestene vi kjøper er ikke lenger «dekket av gull». Så lenge det er godt nok er vi fornøyde. Og der må vi være. Ellers overlever vi ikke. Derfor begynte vi også arbeidet allerede før oljeprisfallet, sier Jannicke Nilsson, Statoils regionsjef i Bergen til Bergens Tidende. Hun har de siste to årene har ledet effektivitetsprogrammet Statoil Technical Efficiency Project (Step). Har ikke råd til feil Det er ingen jobb som kan gjøres over natten. Nilsson skal sørge for at Statoil reduserer kostnadene med over 20 milliarder kroner i året. Daglige driftskostnader skal kuttes med opptil 30 prosent. I praksis handler det om færre stillinger, nye måter å jobbe på, færre feil og en avgjørende bevissthet om kroner og øre. – Det er en slags kulturell snuoperasjon. Vi er på en reise, sier Frank W. Arnesen, som leder anskaffelser og leverandørrelasjoner i Norge. – Vi har mye å gå på når det gjelder kvalitetsavvik. Det handler om å gjøre det riktig første gangen. Feil har vi ikke råd til, sier Arnesen. – Vi er ydmyke Nå skal tjenestene, som vedlikehold og modifikasjoner, leveres både bedre og billigere – og slankere. – Leverandørsiden har respondert på endringsbehovene våre. De har effektivisert og kuttet kostnader. Vi skal gjøre dem gode, sier Arnesen. – Men vi må være enda mer presise i bestillingene, legger Nilsson til. For tre år siden brukte Statoil 170 milliarder kroner på innkjøp av varer og tjenester. Hele 75 prosent av disse ble levert av norske selskaper. I fjor hadde den norske andelen av leverandører falt til 61 prosent. Må til I praksis snakker vi om arbeidsplasser. – Det er ingen tvil om at dette har alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner. Både jeg og hele mitt team har venner, naboer og andre som har mistet jobben. Men uten disse grepene hadde ikke fremtiden nødvendigvis eksistert for Statoil. Vi er bare nødt til å ta disse grepene, sier Nilsson. – Selv da vi begynte med Step hadde vi utfordringer med lønnsomheten. Da var oljeprisen på 119 dollar, legger hun til. Les hele artikkelen på bt.no.

Produksjonen vil falle etter 2025 om ikke det åpnes opp for oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja snart, mener direktør. Arne Sigve Nylund, konserndirektør for utvikling og produksjon i Statoil, ønsker en konsekvensutredning nå, skriver Stavanger Aftenblad. Han tror det er mulig å opprettholde dagens produksjonsnivå med lønnsomhet fram til 2030, men understreker at det mangler nye arealer. – Det hjelper om vi får en samling om en åpning i 2017, men vi ønsker uansett at det startes med kunnskapsinnhenting og konsekvensutredning så snart som mulig, sier Nylund til Stavanger Aftenblad. I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Venstre og KrF står det klart at området Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes mot oljeleting i denne stortingsperioden. Sysselsetting og næringsaktivitet er viktige argumenter for tilhengerne av konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. For motstanderne veier hensyn til natur og miljø og sårbare havområder tyngre. Åpning av nye områder for oljeleting er en svært omstridt politisk sak. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet ønsker, i likhet med Arbeiderpartiet, konsekvensutredning.

Etter å ha vært et pengesluk i milliardklassen i flere år, går endelig Statoils anlegg Mongstad med overskudd. Resultatet før skatt ble på 3 milliarder kroner i fjor, og lønnsomheten er god også hittil i år, skriver Dagens Næringsliv. Avisen påpeker at overskuddet i fjor tilsvarer en halv «mong», en uhøytidelig betegnelse på budsjettoverskridelsene da Mongstad-anlegget ble utvidet på 1980-tallet. Daværende Statoil-sjef Arve Johnsen måtte gå da overskridelsene nådde 6 milliarder –  eller altså 1 mong. Fra 2009 til 2013 hadde anlegget tap og nedskrivninger på rundt 17 milliarder, men det siste året, mens resten av bransjen jobber i motbakke, har det altså lysnet for raffineriet. – En viktig grunn til resultatet i 2015 var at vi hadde rekordregularitet. Produksjonen var på 11,3 millioner tonn. Det er den høyeste produksjonen noensinne, sier raffinerisjef Rasmus Wille. Han påpeker at det fortsatt er overskuddskapasitet blant europeiske raffinerier og at noen må stenge. – Vi arbeider for at det ikke skal være Mongstad.

Mandag var medieselskapet Petro Media News AS i Stavanger tingrett og meldte oppbud, skriver RA. Selskapet har fram til oppbudet hatt fem ansatte og har fulgt oljebransjen blant annet via nettstedet petro.no.

Mange av Rederiforbundets medlemmer sliter for tiden kraftig, men administrerende direktør Sturla Henriksen er opptatt av å understreke at det tross alt er håp. Torsdag arrangerer Norges Rederiforbund sin årskonferanse i Oslo. Sturla Henriksen har ledet forbundet i åtte år og må konstatere at bakteppet for konferansen er mørkere enn på lenge. – Også etter finanskrisen var det mange av våre medlemmer som hadde det tøft, men det er ingen tvil om at situasjonen er veldig vanskelig nå, sier Henriksen. Svakere verdensøkonomi Nedturen i oljebransjen har gjort at mer enn hundre norske offshoreskip nå ligger i opplag. Mer enn 3000 har mistet jobben i offshoresegmentet i 2015, og da Rederiforbundet publiserte sin konjunkturrapport i forrige uke, kom det fram at 1200 nye jobber trolig forsvinner i løpet av året. – Under finanskrisen var det de tradisjonelle rederiene som slet mest, nå er det offshore som får den store smellen. Det er imidlertid fortsatt mange av de tradisjonelle som sliter, sier Henriksen. Mye tyder på at det verste ligger foran oss Et av de tradisjonelle segmentene som har slitt kraftig helt siden finanskrisen, er såkalt tørrlast – frakt av tørre råvarer, som korn, kull og malm. At det går dårlig i nettopp dette segmentet, sier også noe om situasjonen i verdenshandelen. – Vi har for tiden svak og usikker vekst i verdensøkonomien, noe som blant annet viser igjen i lavere etterspørsel etter råvarer. Dette er drevet av flere forhold, blant annet at den kraftige veksten i Kina har begynt å avta. «Havets århundre» Når han torsdag går på podiet for å holde innlegg på årskonferansen, foran over 350 gjester fra 30 land, er Henriksen likevel opptatt av å formidle at det finnes håp. – Norge som maritim nasjon har hatt nedturer tidligere, men har vist at vi alltid kommer tilbake. Du kan se konferansen direkte ved å klikke på denne lenken fra klokken 10 torsdag – Situasjonen kommer til å bli krevende også framover, men vi ser også at mulighetene vil være store. Vi sier at vi står på terskelen til «havets århundre», og mener vi har en sterk posisjon for å høste av mulighetene, sier Henriksen. Positive tegn Han peker på tre hoveddrivere som peker mot at maritim næring vil stå sterkt også framover. 1. Maritim logistikk og transport: – 90 prosent av verdenshandelen går sjøveien. Selv om verdensøkonomien nå har svak vekst, så vil verdensøkonomien doble seg de neste tiårene. Derfor vil etterspørselen etter maritim transport øke. Skip er mer miljøvennlige enn veitransport, og det ligger politiske føringer for å flytte mer transport til havet, sier Henriksen. 2. Energiforsyning: – Aktiviteten offshore vil ta seg opp igjen. Investeringene nå er så lave at de ikke stemmer overens med prognosene for verdensøkonomien. Dessuten kan mye av kompetansen i offshorerederiene overføres direkte til fornybare energikilder, som havvindmøller, bølgekraft og energi fra strømninger, sier Henriksen. 3. Utnyttelse av hele havrommet. – Havet er tilgjengelig på en annen måte enn tidligere. I dag kommer en beskjeden andel av verdens mat fra havet, om lag 5 prosent. Behovet for mat vil imidlertid øke kraftig, og da vil spesielt fisk bli viktig. Trolig vil også oppdrettsanlegg på dypt hav komme. I tillegg finnes det ressurser på havbunnen, som mineraler og metaller, som det etter hvert vil bli lettere å utvinne. Flere bein å stå på Henriksen peker dessuten på at flere segmenter også opplever framgang, til tross for at situasjonen for mange er dyster. Fire grafer som viser hvorfor offshorerederiene sliter – Frakt av olje og gass har gått bedre, blant annet drevet av en lavere oljepris, og det samme gjelder transport av kjemikalier. – Norge er ikke bare en av verdens største skipsfartsnasjoner, men har også den mest diversifiserte flåten. Vi har virksomhet i alle segmenter. Når noen deler av næringen sliter, går det bedre andre steder, sier Henriksen.