Salget av alle typer petroleumsprodukter falt i Norge fra 2014 til 2015. Samlet falt salget med 7,9 prosent. Det største fallet er for tungdestillat og tungolje, som ble halvert fra 280 til 138 millioner liter. Produktene har falt i flere år, fordi de brukes mindre både i industrien og som drivstoff til skip, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Salget av bilbensin falt med 10 prosent til 1,12 milliarder liter, mens det ble solgt 5,5 prosent mindre avgiftspliktig diesel. Til sammen utgjør bildrivstoff 47 prosent av petroleumsproduktene som ble solgt i 2015

– I staden for å snakke om å sjå lyset i enden av tunnelen, snakkar vi no om at tunnelen vert lenger. Dette skriv Westshore-analytikar Inger-Louise Molvær i siste utgåve av Westshore-publikasjonenNavigator, i følge Nett.no. Der er eitt lite lyspunkt, og det er knytt til offshore vind. Siste analysane viser at det ikkje vert bygt nok skip til dei planlagde prosjekta, slik at det kan vere ei opning for å bruke fleire av dagens offshorefartøy til slike oppdrag. I tillegg kan det gi fleire nybyggingsoppdrag til verfta. Redusert behov for PSV-ar Men elles er det langt mellom lyspunkta. I staden for ei utflating, forventar Molvær at det vil verte endå fleire PSV-ar i opplag. Grunnen til dette er at operatørane har redusert behovet for PSV-ar på faste avtalar med 20 prosent sidan 2014. Mange av dei som no går av kontrakt i Nordsjøen, vil dermed ha vanskar med å finne nye kontraktar i Nordsjøen. Rekordlav boreaktivitet Det er heller ingen teikn til auka boreaktivitet. I år er det planlagt berre 32 boreoperasjonar på norsk sokkel. I fjor var talet 56. Stort betre er det ikkje på britisk side. Her er det planlagt å bore i beste fall ti brønnar, ned frå 13 i fjor. Uansett er det snakk om det lavaste talet på 45 år. Molvær viser til at siste månaden har selskap som Viking Supply, Sealion, Island Offshore og Rem Offshore lagt PSV-ar i opplag. – Det triste faktum er at det vil verte fleire, fastslår Molvær. Mange ulønsame felt Også for ankerhandterarar forventar Molvær at aktiviteten vil gå ned, men sidan her er det allereie tatt ut eit stort antal skip frå marknaden, forventar ein at det vert volatile rater og dermed perioder med bra rater. Den lave oljeprisen fører også til at ein tredjedel av dei britiske oljefelta ikkje er lønsame, slik at det ikkje er forventa at oljeproduksjonen vil auke. I snitt kostar det på britisk side 52,50 dollar fatet å hente opp eit fat olje. Trass omfattande kostnadskutt, er det mange felt som framleis har langt att før ein er lønsame med dagens prisar. Få riggflyttingar På norsk side er situasjonen litt betre ettersom det i snitt kostar 36,10 dollar fatet å ta opp eit fat olje, men her er det mange nye felt som er sette på vent sidan dei ikkje vert lønsame med dagens lave oljeprisar. Men mest alvorleg er det at det er forventa ein stor nedgang i antal riggflyttingar, som er avgjerande for at ankerhandterarane skal få oppdrag. I januar i år var det 14 riggflyttingar, mot 36 i januar i fjor. I februar var talet 18, mot 25 i februar i fjor. Ifølgje Molvær er det ingen teikn på snarleg forbetring, og ho skildrar situasjonen mellom drillselskapa som ei form for “leiteapati”, der ein serie dårlege leiteresultat kombinert med svært lav oljepris, har ført til at svært få er villig til å ta den risikoen det er å leite etter meir olje i dagens situasjon.

– Det er altfor tidlig å dømme Statoils investeringer i USA som dårlige tross nedskrivninger på 70 milliarder kroner. Det mener Statoils styre­formann Øystein Løseth som har klokkertro på høyere oljepriser, skriver DN.

På åtte uker har 16 norske selskaper besøkt basen for å sjekke ut om det er verdt å etablere seg der. – Jeg er overveldet over interessen, sier Tore Nedregaard. I januar var han på plass i Arianaga som daglig leder for nystartede Gran Canaria Subsea and Offshore Base (GCSB). 30 millioner euro Så langt er kaiplass og en hall på 5000 kvadratmeter på plass. Men planen er å investere 30 millioner euro i en utbygging som skal gi 16 bygg, klare for å ta i mot først og fremst norske selskaper. – Vi håper vi kan kopiere suksessen som Killingøy har vært, og at vi får i alle fall ett stort oljeselskap som vil ha Gran Canaria som base, sier Nedregaard. På Killingøy i Haugesund er selskaper som Statoil, Deep Ocean, Saga Subsea, Technip og One Subsea representert. Her tilbyr selskapene service og tjenester til offshoreskip. Det samme er tanken at basen på Gran Canaria skal gjøre. – På Gran Canaria er det geografisk nærhet til fremtidens undervannsmarkeder i Vest-Afrika, det er et godt skattemiljø, rimelig å bo og det er trygt å etablere seg der, sier basesjefen. Flere jobber så langt Fire prosent selskapsskatt er noe av det som skal lokke selskaper dit. Selskapet som så langt har latt seg lokke, er Saga Subsea. Fra første januar var de operative på basen i Gran Canaria. – Vi har hatt vårt første prosjekt, som bestod av tre jobber på fartøyet Dina Star. I tillegg har vi fått bekreftelse på to offshorefartøyer til som kommer i løpet av de neste ukene, og vi skal delta ved inspeksjon av en flytende rigg, forteller daglig leder Einar Tollaksvik i Saga Subsea. Mer enn planlagt Det er mer enn han hadde trodd på forhånd. – Vi hadde ikke budsjettert med det. Vi trodde i første omgang det ville være behov for å ha utstyr til lagring. Nylig inviterte han til lunsjmøte sammen med Innovasjon Norge og myndighetene på kanariøyene for å få med seg flere sørover. – Det er mange flere offshorefartøyer som ankommer Gran Canaria enn norske havner. Potensialet er stort, sier Tollaksvik. Lang horisont Norske Otech har gått sammen med spanske Satocan om etableringen av basen. – Vi har holdt på med prosjektet i snart tre år, sier daglig leder Odd Are Tveit i Otech. Satocan står for eiendomsutviklingen, mens Otech skal få inn norsk offshorekompetanse. Krevende tider med lav oljepris og synkende aktivitet skremmer ikke. – Vi har ganske lang tidshorisont på prosjektet, ni år, så alt skjer ikke over natten. Markedet vil alltid gå opp og ned, og det perfekte øyeblikket vil være vanskelig å definere. I dag har mange fokus på å sentralisere aktivitetene sine og ha færre operasjonelle lokasjoner. Gran Canaria er sentralt plassert i en slik sammenheng, sier Tveit. Norsk konkurrent Også CCB på Ågotnes har lenge gått med planer om å etablere en base på Gran Canaria. – Det har tatt tid å få alle formaliteter på plass, vi har ikke fått alle papirer registrert før nå i mars, sier daglig leder Kurt R. Andreassen i CCB. Et nytt verksteds- og kontorbygg står nå klart ved havnen i Las Palmas. Foreløpig har det ikke vært oppdrag ved den nye basen. – Vi har ikke hatt ferdige fasiliteter, og har brukt all tid på markedsarbeid, sier CCB-sjefen. Ulike konsepter Han mener det må være rom for to norske baser på Gran Canaria. – Jeg tror vi har litt forskjellige konsepter. Akkurat nå er markedet lavt og mulighetsrommet begrenset. Men Gran Canaria ligger geografisk som det gjør, det er alltid noe som skal inn og ut av området, sier Andreassen. Mens CCB-basen først og fremst retter seg mot rigger, har GCSB offshorefartøy som hovedmarked. GCSB-sjef Tore Nedregaard frykter ikke en norsk konkurrent på øyen. – Vi har vår forretningsmodell, og så har de sin. Vi har et godt konsept og masse plass, sier han.

En tidligere direktør i norske Sevan Marine er pågrepet i Lisboa i Portugal i forbindelse med etterforskningen av en stor korrupsjonssak i Brasil. Det skriver nettavisa Upstream. Det var TDN Finans som først meldte om saken i Norge. Tidligere Sevan Marine-direktør Raul Schmidt Felippe Jr. ble pågrepet i Lisboa mandag morgen, ifølge Upstream. Schmidt var sjef for det norske selskapets filial i Brasil. Han er mistenkt for å ha betalt millionbestikkelser til tidligere direktører i Petrobras i bytte mot riggkontrakter. Schmidt er også trukket inn i en Økokrim-etterforskning i Norge av det tilknyttede selskapet Sevan Drilling. – Denne personen som er pågrepet, er svært interessant for Økokrim. Vi vil forsøke å få til et avhør så raskt som mulig i samarbeid med brasiliansk politi, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim til Dagens Næringsliv. Schmidts norske advokat Ellen Holager Andenæs opplyser til avisa at han nekter straffskyld i den norske forgreiningen av saken.

Oljeleverandørene er preget av nedgangstidene og tror ikke det snur de neste to årene. På Modifikasjonskonferansen i Stavanger like før påske ble de 350 deltakerne fra leverandørindustrien stilt spørsmål om sitt syn på markedsutsiktene. I det første spørsmålet skulle delagatene vurdere aktiviteten og lønnsomheten på vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet de neste to årene. På en skala fra 1 (dårlige) til 5 (gode) legger nesten halvparten seg på de to dårligste stegene (1 og 2) Leverandørene ble også bedt om å peke på hvem som i størst grad hindrer at kostnadsreduserende tiltak blir innført i vedlikeholds- og modifikasjonsbransjen. Her svarte et klart flertall at ansvaret ligger hos oljeselskapene.Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, er ikke overrasket over resultatene fra leverandørundersøkelsen. – Generelt er tallene godt i tråd med det vi finner i vårt konjunkturbarometer. Når jeg regner om til vår skala blir resultatene nesten eksakt de samme. Tre av fire bedrifter med høy oljeeksponering er på den negative siden og bare en av fire på den positive siden, sier han. Les også: Børsgigantene 564 milliarder dollar mindre verd – Hvordan vil du kommentere resultatene av det andre spørsmålet, at leverandørene skylder manglende kostnadskutt på operatørselskapene? – Svarene viser at selv om det er ønsker og intensjoner om nærmere samarbeid mellom leverandør og operatørselskap, så er dette utfordrende å få til i praksis i dagens marked med lav oljepris. Hør ny Oilcast-episode om hvordan Statoil velger leverandører I leverandørmarkedet er det også mye diskusjon om «godt nok»-begrepet for tiden, altså i hvilken grad leverandører og operatører klarer å barbere bort unødvendige arbeidprosesser, samt velge utstyr fra nest øverste hylle i stedet for den aller øverste. Svarene fra leverandørene på det tredje spørsmålet tyder på at «godt nok»-tilnærmingen fortsatt har mye å gå på i oljebransjen.

Stortinget reagerer kraftig på at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) selv har hyret inn et advokatfirma som fritar ham fra kritikk i saken om en omstridt Statoil-betaling i Angola. Saken dreier seg om en overføring på i alt 715 millioner kroner i sosiale bidrag fra Statoil til Angolas statlige oljeselskap Sonangol som del av betalingen for å få operatøransvaret på et større oljefelt. Av dette var 420 millioner øremerket et teknologi- og forskningssenter. Men siden utbetalingene startet i 2012, er det ikke tatt et eneste spadetak. Senteret eksisterer ikke, annet enn på papiret. Tre ganger har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité bedt Lien svare på hvor Statoils penger har blitt av og hvordan han vil følge opp Stortingets vedtak om antikorrupsjon. I et siste svar onsdag ettermiddag, avviser Lien komiteens ønske om å få oversendt juridiske vurderinger fra de fire advokatselskapene som Statoil selv lener seg på, skriver Klassekampen. – Når jeg leser brevet, så framstår statsråden som en mann som springer i et hurtig tempo fra ethvert ansvar i saken. Han har ikke ansvar for det som har skjedd, han har ingen planer om å følge det opp, han stoler på styret, og han kan ikke gi oss noen ytterligere opplysninger, sier SVs Bård Vegar Solhjell i kontrollkomiteen til Dagbladet. Lien skriver i brevet at dersom departementet skulle påta seg ansvaret for selv å føre tilsyn med selskapenes pengestrømmer –  både generelt og i enkeltsaker- så ville det være å overta et ansvar som ligger hos styret.

Odd Strøm i Nova Sea mener behovet for brønnbåt har endret seg, og blitt en mer integrert del av den løpende driften. Nå er det kostnadsmessig bedre å eie enn å leie for selskapet. Det 80 meter lange nybygget skal bygges av Aas mekaniske verksted, og leveres i løpet av neste år, skriver Helgelands Blad.