Nye regler for borerigger ble innført etter dødsulykken på riggen COSL Innovator i fjor. 100 rigger er sjekket etter ulykken, og 15 av dem er godkjent for værutsatte områder. Knapt 60 av riggene er i aktiv bruk, og av disse er halvparten i særskilt værutsatte områder, skriver Stavanger Aftenblad. Riggene i slike områder skal alltid ha et såkalt air gap, en klaring mellom bølgetopp og undersiden av dekkstrukturen, var avgjørelsen DNV GL kom til i juni. –  Vi har jobbet intenst for å forstå hvorfor dette kunne skje og for å unngå at lignende hendelser skal kunne inntreffe igjen, sier kommunikasjonssjef Per Wiggo Richardsen i DNV GL. Flere rigger må bygges om for å innfri kravene. I alt 17 vinduer på riggens to nedre dekk ble knust av bølgen, og med de nye kravene skal ikke bølger lenger kunne nå opp til vinduer. En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble lettere skadd da en kjempebølge traff riggen COSL Innovator på Troll-feltet den 30. desember i fjor.

– Jeg kom til Norge for første gang 3. juli 1967, mønstret på Drillship i Oslo, og ble med på turen over til Nordsjøen, via Stavanger, sier Gifford. FaktaDrillship Het egentlig «Torshøvdi» og var et hvalkokeri Fred. Olsen kjøpte båten av Thor Dahl i Sandefjord, og fikk den ombygd til et boreskip i 1967. Båten var 183 meter lang og 23 meter bred. Bill Gifford, opprinnelig fra Kansas, har en lang karriere bak seg innen oljeboring. Siste halvdel av 1950-tallet lærte han seg alt det grunnleggende på landfelter i den vestre delen av Texas, i Oklahoma og New Mexico. Seinere deltok Gifford i oljeleting på boreskip og rigger verden rundt – blant annet i Middelhavet, utenfor kysten av Afrika, Singapore, Sør Amerika – og altså i Norge. Hedersplass på oljemuseet 84-åringen har tatt oss med til Norsk Oljemuseum i Stavanger. Her står det utstilt en modell av Drillship, skipet som egentlig var en hvalkoker i Fred Olsens regi, men som ble bygget om på Akers mekaniske verksted i Oslo i samarbeid med selskapene Falcon Seabord og D&E. Der ble det blant annet ble satt på et boretårn og helikopterdekk, og gjort en rekke andre tilpasninger for å klargjøre skipet, hvor Gifford ble en av fire drillere om bord. – Jeg husker at nordmennene som jobbet sammen med oss fikk en bratt læringskurve, for noe slikt hadde de aldri vært med på før. Flere av dem hadde tidligere jobbet som hvalkokere på skipet, men dette var jo noe helt nytt. Selv om det gikk litt langsomt i begynnelsen, tok de kunnskapen raskt til seg. Det var veldig arbeidsomme folk, minnes Gifford. – Den første nordmannen vi ga en borejobb var i 1972. Fram til da hadde de andre arbeidsoppgaver, sier Gifford. – Vanskelig boring Han karakteriserer boreforholdene i Nordsjøen som vanskeligere enn alt annet han hadde vært borti tidligere. (Artikkelen fortsetter under bildet) Faksimile fra Stavanger Aftenblad 17. november 1967 – I Norge kom den lange erfaringen min godt med. Jeg husker at vi var fornøyde om vi klarte å bore hullet innenfor 50 fot av den oppsatte planen den gangen. I dag bør man helst ikke avvike så mye mer enn to fot. Boringen gikk også mye seinere for 50 år siden. Den teknologiske utviklingen nede i borehullet har vært formidabel, sier han. Aldri personulykker Letebrønnen som Drillship boret i 1967 var på Valhall-feltet for Amoco. Denne brønnen var ingen suksess, Drillship møtte på store utfordringer i Nordsjøen, men seinere var Gifford med på en rekke boringer for flere ulike selskaper på norsk sokkel. – Det er mye diskusjon om sikkerhetsnivået offshore. Hvordan var det på norsk sokkel for 50 år siden? – Jeg husker at vi brukte «hard hats» i aluminium, og boots med tåbeskyttelse også den gangen. Så vidt jeg husker var jeg aldri involvert i noen ulykker eller uhell som sitter på minnet. Jeg var en forsiktig borer. Husk at god sikkerhet er noe som sitter i hodet ditt, smiler 84-åringen. Flyttet tilbake til Stavanger De siste 11 årene av yrkeskarrieren jobbet Bill Gifford for daværende Phillips Petroleum Norge, hvor han gikk av med pensjon i 1997, og seinere flyttet til USA. Gifford ble gift i Stavanger i 1976, og fikk en datter to år seinere. Han og kona flyttet tilbake til Stavanger fra USA for noen år siden, men kona døde i fjor. Finnes det andre gjenlevende fra Drillship? Nå håper Gifford å kunne samle de som fortsatt lever av mannskapet fra Drillship til en 50-årsmarkering i Stavanger til våren. Han kan nås på epost: wegifford@earthlink.net Finn E. Krogh, direktør på Norsk Oljemuseum sier de gjerne kan være til hjelp hvis Gifford og andre gjenlevende ønsker å ha en markering på oljemuseet neste vår. – Vi har jo gitt Drillship en markant plassering i historiefortellingen hos oss – i monterrekken og som egen modell, sier Krogh.

Nedgangstidene i oljebransjen fortsetter i 2017, mener næringsminister Monica Mæland (H). Leverandørindustrien venter ytterligere nedbemanning. – På Sør- og Vestlandet, og spesielt bedrifter som er tilknyttet oljeindustrien, sliter fremdeles hardt. Det nedbemannes, vi ser for stor arbeidsledighet, for mange skip i opplag og omstillingsarbeidet pågår for fullt. Den situasjonen tror jeg fortsetter neste år, sier Mæland til NRK. I dag ligger halvparten av alle norske rigger til havn, og til sammen er 40.000 oljejobber borte. – Det er ennå store kutt som gjenstår på nyåret, sier direktør Knut Sunde i Norsk industri. Området som rammes hardest er ifølge Sunde fra Kristiansand til Kristiansund.

Oljeselskapet er ferdig med sin gransking av hendelsen, og er kommet fram til at sikkerheten sviktet på flere punkter. Hendelsen ble klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad, rød. Hendelsen fant sted onsdag 12. oktober. En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid. Statoils egen granskingsrapport konkluderer med at under andre omstendigheter kunne lekkasjen ført til dødsfall. – Innsatsen til personellet bidro høyst sannsynlig til at hendelsen ikke fikk et mer alvorlig utfall, men granskingen viser at sikkerheten for de ansatte ikke ble tilstrekkelig ivaretatt denne oktoberdagen, sier konserndirektør for markedsføring, midtstrøm og prosessering, Jens Økland. Statoil er samtidig ferdig med granskingen av røykutvikling og brann på Statfjord A 16. oktober. – Vi er ikke tilfreds med at vi i høst hadde flere alvorlige hendelser. Det er viktig for oss å gå grundig gjennom alle forhold ved hendelsene for å sikre at læring er med på å forbedre sikkerheten, sier Jannicke Nilsen, konserndirektør for sikker og effektiv drift.

Foreløpige produksjonstall i november viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 2.153.000 fat olje, NGL og kondensat. Dette er opp 37.000 fat per dag, sammenliknet med oktober. Oljeproduksjonen ligger cirka 9 prosent over november i fjor og 11 prosent av ODs prognose for november 2016, skriver de selv. Produksjonen ligger nå cirka fem prosent over prognosen hittil i år. Graf: NPD.no

Begge ble pågrepet onsdag forrige uke. Politiet mener han kan ha utnyttet sin betrodde stilling til å skaffe seg utilbørlige fordeler fra leverandørselskapet. Mannen ble løslatt to dager etter pågripelsen. Lederen av leverandørselskapet ble løslatt allerede dagen etter at han ble pågrepet. Begge de siktede stiller seg uforstående til anklagene mot dem. – Dialog med Økokrim Den korrupsjonssiktede Statoil-ansatte skal i en årrekke ha hatt en sentral lederfunksjon hos oljegiganten, ifølge Aftenbladet. Politiadvokat Tor Arvid Bruskeland ved Økonomiseksjonen i Sør-Vest politidistriktet bekrefter siktelsene overfor avisen. – Vi er i dialog med Økokrim om bistand i forbindelse med etterforskningen, sier Bruskeland. Ransakinger og beslag Etter den koordinerte aksjonen mot de to siktede gjennomførte politiet ransakinger både hjemme hos dem og på arbeidsplassene deres. Politiet har tatt beslag i store mengder dokumenter. – Vi gjorde en vurdering av hvorvidt det var hensiktsmessig og nødvendig å fremstille dem for varetektsfengsling. Siden flere sentrale personer allerede ble avhørt i løpet av den første fasen av etterforskningen, samt at vi i tillegg hadde sikret oss omfattende dokumentasjon som vi skal gå gjennom, ble det bestemt at de siktede skulle løslates, sier Bruskeland. Han sier etterforskningen vil vise om de to har mottatt penger eller tjenester eller begge deler på ulovlig vis. Orientert i høst Ifølge Aftenbladet orienterte Statoil politiet allerede tidligere i høst om en mulig korrupsjonssak. Ifølge avisen har saken forgreninger til Canada. Onsdag kveld varslet for øvrig selskapet at det selger sin eierandel i oljesandprosjektene i den canadiske provinsen Alberta. Statoil tok i høst ny kontakt med politiet i Stavanger med nye opplysninger om den mulige korrupsjonssaken. Dette førte i sin tur til pågripelsene, ransakingene og beslagene forrige uke. Advokat Tor Inge Borgersen, som forsvarer den betrodde Statoil-medarbeideren, sier rett ut at hans oppfatning er at saken mot hans klient ikke er i nærheten av å ligne på korrupsjon. Advokat Inger Marie Sunde, som representerer den siktede leverandøren, sier hennes klient stiller seg helt uforstående til korrupsjonsanklagene.

– Statoil har undertegnet en avtale om å selge sin eierandel på 100 prosent i oljesand-prosjektene Kai Kos Dehseh (KKD) i den canadiske provinsen Alberta til Athabasca Oil Corporation, opplyser selskapet. Transaksjonen dekker det produserende demonstrasjonsanlegget Leismer og det ikke utbygde Corner-prosjektet, i tillegg til en rekke kontrakter knyttet til Leismer-produksjonen. – Etter denne transaksjonen vil Athabasca overta operatøransvaret for Leismer og Corner, og Statoil vil ikke lenger være operatør for noen oljesandvirksomhet, skriver selskapet. Statoil har fått mye kritikk for oljesandvirksomheten og flere partier på Stortinget har tatt til orde for et nedsalg. I pressemeldingen om salget begrunnes det imidlertid først og fremst med finansielle hensyn. –  Denne transaksjonen er i tråd med Statoils strategi om porteføljeoptimalisering for å styrke vår finansielle fleksibilitet og investere i våre kjerneområder globalt, inkludert utenfor kysten av Newfoundland, Canada, sier Lars Christian Bacher, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon internasjonalt. (©NTB)

Konsesjonsrunden for de best kjente delene av den norske kontinentalsokkelen starter opp tirsdag. – Det er snakk om et stort omfang blokker. Det er viktig å legge til rette for aktivitet på kort og mellomlang sikt, og ikke minst at ressursene i området kan forvaltes best mulig, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til NTB. Olje- og energidepartementet utvider leteaktiviteten i det som heter forhåndsdefinerte leteområder med 87 blokker fordelt på 53 i Barentshavet og 24 i Norskehavet. Lien viser til at omfanget og økningen av leteaktiviteten er bredt forankret i Stortinget. – Det er en sentral del av norsk petroleumspolitikk gjennom lang tid. Men så lenge vi foreslår å utvide med mer enn én blokk, så vil noen være uenig i det. Det får vi bare være forberedt på, sier han. – Tar miljøhensyn De sørligste blokkene i Norskehavet, like nord for Kristiansund, tilstøter Møreblokken. I avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF er man enig om at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet her. – Ja, den ene blokken grenser inn mot Møreblokken, men den ligger ikke innenfor. Det er et område hvor det er lett etter olje og gass lenge, og det er gjort betydelige funn i nærheten, sier Lien. – Blokken er også beskåret nettopp for å ta vare på miljøverdiene tilknyttet området, sier han. Den største utvidelsen finner sted i Barentshavet, men ingen av de foreslåtte blokkene ligger i nærheten av iskanten, ifølge Lien. – Disse blokkene ligger mye lenger unna iskanten enn hva som var tilfellet med tildeling i 23. konsesjonsrunde, sier han. Utvider letingen Hvert år lyses det ut nye tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) i modne områder. Dette er de mest utforskede områdene på sokkelen og har kjent geologi. I løpet av de siste to årene har regjeringen økt antall blokker i Norskehavet og Barentshavet. Flere miljøorganisasjoner har kritisert utvidelsene, ikke minst fordi leteområdene ligger langt mot nord. Samtidig har interessen blant oljeselskapene sunket. I år fikk departementet inn 33 søknader, noe som var færre enn året før. Lien har likevel troen på at han vil få nok søkere. – Vi har sett at interessen for nye arealer i verden har falt dramatisk, men heldigvis opplever vi på norsk sokkel at interessen i større grad er opprettholdt, sier han. Infrastruktur TFO-ordningen skal sørge for at norsk sokkel skal kunne utforskes og ressurser kartlegges så raskt som mulig. Selv om eventuelle funn er små og ikke egnet for selvstendig utbygging, kan det lønne seg om de knyttes til eksisterende infrastruktur. Men da må funnet bli planlagt og godkjent før infrastruktur på andre felt stenges ned. Områder som ligger nært opp til felt som er under utvikling, kan komme raskt i gang, mener Lien, men han anslår at utbygging neppe kan finne sted før i 2025 dersom det dreier seg om letemodell med ressurser som kan drives som selvstendige felt. Prosessen starter nå med en høringsrunde før blokkene lyses ut. Basert på tidligere år, anslår departementet at selskapene vil få frist til å søke i september neste år, med tildeling i januar 2018.

– Mens vi i fjorårets rapport anslo et vendepunkt oppover for investeringene fra 2017, ser vi nå en utflating av investeringsnivået for årene etter, står det i rapporten som ble offentliggjort mandag. Norsk olje og gass’ hovedscenario baserer seg på en oljepris på rundt 50 dollar fatet og sier at investeringene på norsk sokkel i år vil ende på 154 milliarder kroner. Investeringene nådde en topp i 2014, med over 215 milliarder. Faller videre Neste år ventes oljeinvesteringene å falle til 143 milliarder og videre til 131 milliarder i 2018. Rapporten anslår at aktiviteten vil ta seg noe opp til 137 milliarder i 2019, før investeringene på nytt faller til 127 milliarder i 2020 og 126 milliarder 2021. Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen framholder at investeringsnivået til tross for de siste års fall, vil være på et historisk høyt nivå. – Dette nivået er fire-fem ganger så høyt som det årlige investeringsnivået i all annen norsk industri til sammen, sier han. Skulle oljeprisen framover bli høyere enn anslått, ventes investeringene dessuten å stige. En oljepris på 70 dollar fatet vil gi årlige investeringer på rundt 140 milliarder i årene etter 2018, ifølge bransjeorganisasjonen. Ett fat nordsjøolje ble mandag omsatt for 57 dollar. Ser mot nord Schjøtt-Pedersen gleder seg over at arbeidet med å redusere kostnader synes å virke, noe som gjør næringen bedre rustet enn før til å takle en oljepris på dagens nivå. – Selv om investeringene flater ut, stabiliserer de seg på et høyt nivå. Kostnadsreduksjoner på 40 prosent vil dessuten kunne utløse atskillig flere prosjekter, sier han. Oljesjefen framholder at behovet for olje og gass forblir stort de neste tiårene. – Spørsmålet er ikke om, men hvor olje og gass skal produseres. To forutsetninger for næringen er stabile rammevilkår og tilgang til nye arealer, sier Schjøtt-Pedersen. Under halvparten av de norske olje- og gassressursene er hentet opp. Framtiden ligger i nord, mener bransjeorganisasjonen. – I havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen kan det ligge betydelige ressurser. En konsekvensutredning bør iverksettes i kommende stortingsperiode. Vi ser også lyst på potensialet i Barentshavet, sier Schjøtt-Pedersen. I hjemfylket Finnmark så vel som i Troms har Ap sagt nei til konsekvensutredning, men Schjøtt-Pedersen avviser at slaget om Lofoten er tapt i Arbeiderpartiet. – Mitt inntrykk er at det er sterk oppslutning rundt oljevirksomheten i Finnmark, ikke minst fordi man ser positive ringvirkninger av Snøhvit og Goliat, sier han. SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski, som selv er fra Finnmark, mener Schjøtt-Pedersen tar feil. – Oljeindustrien må innse at de har tapt slaget om Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ikke plass til ny olje og gass hvis vi skal løse klimaproblemet, sier hun.