Dommen knytter seg ifølge Dagens Næringsliv til inntekter på minst 137 millioner kroner og en formue på minst 203 millioner kroner. –  Så vidt meg bekjent, er dette den største saken av sitt slag i Norge. Jeg kan ikke huske at en sak som handler om unndragelse av personlig inntekt for så store beløp, noensinne har kommet opp i Norge tidligere, sier førsteadvokat Petter Nordeng i Økokrim. Dommen ble lest opp i retten fredag og ble anket på stedet. 64-åringen meldte i 1998 utflytting fra Norge til Kypros og har siden vært registrert bosatt der. Økokrim og norske skattemyndigheter mener mannen likevel har vært skattepliktig til Norge siden 2005.

– Det betyr at du ikke tror noen regjering vil gripe inn og politisk avvikle den norske olje- og gassvirksomheten? – Ikke i overskuelig fremtid. Husk at det er et stort flertall på Stortinget som støtter vår industri, og som støttet 23. konsesjonsrunde. Norsk oljepolitikk har vært ekstremt stabil siden vi startet denne virksomheten. Det er mye mer støtte for oljeindustrien enn det som kommer til uttrykk i media og den offentlige debatten. – Når folk spør deg om når det er slutt for den norske oljevirksomheten. Hva svarer du da? – Det vil minst gå et par generasjoner. Å si hva som vil skje etter den tid er ikke mulig. Se bare på hva som har skjedd siden vi startet olje- og gassvirksomheten. Ingen hadde den gang fantasi til å forestille seg de teknologiske endringer vi har opplevd i denne relativt korte perioden. – Er det samme stasen for de unge å begynne i oljenæringen i dag, som det var da du selv startet der? – Det vet jeg ikke. Det var andre tema på miljøagendaen for min generasjon, men miljøbevisstheten var der like fullt. På sokkelen fikk vi etablert CO? avgift, transport av borekaks til land og kildesortering. I dag er det Parisavtalen alle naturlig nok sikter mot. Om den har gjort det mindre populært å jobbe i vår næring, er jeg faktisk litt usikker på. – Betyr det at du i dag får like mange gode unge søkere som dere alltid har fått? – Den største trusselen mot å tiltrekke seg de unge i øyeblikket er ikke klima, men rett og slett å kunne ha jobber å tilby dem. Det vil jo bedre seg på et tidspunkt, og når vi kommer dit, kan det hende at vi må jobbe hardere for å få tak i de beste. Selv om vi vet at søkertallet har gått ned til petroleumsrelatert fag, er det fortsatt mange spennende jobber i næringen. Les hele intervjuet hos Bergens Tidende. Les også: Lundin måler krefter med Statoil – Har ingen jobber å slanke bort  

Partene er uenige om hvem som tjente på at det  kun var sju catering- og forpleiningsansatte per skift på hver av de to offshoreriggene, når det skulle vært ti, skriver Stavanger Aftenblad. Tvistesaken kommer opp for Stavanger tingrett i mars neste år. –  North Atlantic Drilling Limited kan bekrefte at vi i juni sendte en stevning til Stavanger tingrett vedrørende Statoil Petroleum. Stevningen gjelder en tvist knyttet til uoppgjorte tjenester fra leieforholdet av riggene West Elara og West Epsilon, sier administrerende direktør Alf Ragnar Løvdal til avisen. Statoil vil ikke kommentere innholdet i saken så lenge den ligger hos domstolene.

Ifølge Dagens Næringsliv har Falck Nutecs treningssentre i Bergen, Trondheim og Oslo hatt seksti prosent nedgang i omsetningen fra toppen. –  Det er flere grunner til nedgangen. Det handler om at det er liten aktivitet ute, at masse rigger er gått i land, og at det ikke er noen ansettelser. Men det handler også om nedgang i varigheten og frekvensen av kurs. Oljeindustrien selv presset på her. De skal spare penger, sier leder Roar Orekåsa. Senest for to uker siden ble mann-over-bord-kurs kuttet fra to til én dag. Tiden mellom repetisjonsøvelser er gjerne fordoblet. Brannmannskap og livbåtoperatører trenger ikke lenger å gå på årlige repetisjonskurs, de kan nå gå annethvert år. Prisene raser også, og ingen i bransjen tjener penger, ifølge Orekåsa. Tillitsvalgte i oljebransjen har advart om at kuttene i oljebransjen fører til høyere risiko, men dette avviser arbeidsgiversiden. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varslet tidligere i uken en ny stortingsmelding om sikkerheten på norsk sokkel.

Overvåkingsorganet ESA, som påser at Norges avtaler med EU blir fulgt, krever at Norge opphever flyforbudet på linje med resten av EU, skriver TV2. I Norge er to typer såkalte Super Puma-helikoptre satt på bakken av sikkerhetsårsaker, etter Turøy-ulykken i april. Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå (EASA) mener at nødvendige sikkerhetstiltak er iverksatt, samtidig som en nå kjenner til ulykkens årsak, som var et tretthetsbrudd i et tannhjul i girboksen. TV 2s avsløring sjokkerer flere nordsjøarbeidere som ikke ønsker å bruke Super Puma på vei til og fra jobb før havarikommisjonen vet alt om hvorfor ulykken inntraff. – Det er å gå imot all sunn fornuft å starte opp med Super Puma-helikoptrene, når en ikke har fått et svar. Da er det ikke mye respekt i forhold til de folkene som bruker det til dagen, sier Arne Geir Mehl, organisasjonssekretær i Industri Energi.

– Vi jobber med å granske de hendelsene vi har hatt isolert, samtidig som vi bruker gjennomgangen til å se om det er noen sammenheng mellom hendelsene vi har hatt i løpet av kort tid. For oss er det viktig å avdekke om det er sammenhenger vi skal være oppmerksomme på, sier Ola Anders Skauby, pressekontakt i Statoil, til Aftenbladet. Deltar i gransking Ifølge Skauby skal Statoil bruke lærdommen fra arbeidet til eventuell ytterligere styrking av sikkerhetsarbeidet. -Hvordan vurderes kostnadskutt i denne sammenhengen? -Det er naturlig å se på på alle mulige forhold til årsakene til hendelsene. Arbeidet pågår nå, og det er for tidlig å si noe konkret om årsakssammenhengen. Det sentrale for oss er uansett at vi i tider med endring og omstilling har god kontroll på risiko og gjør tiltak og endringer slik at sikkerheten blir opprettholdt. Scarabeo 5 forfulgt av brann Statoil deltar i granskningsgruppen som Saipem har satt ned etter brannen på Scarabeo 5 tirsdag kveld. Siden riggen ikke var i arbeid med bore- og brønnoperasjon, vil Statoil ikke ha egen gransking. -Vi kommer til å følge granskingen tett. For oss er det viktig å få grundig innsikt i årsaksforholdene, sier Skauby. – Kutt spiller inn HMS-ansvarlig Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi mener det er naivt å tro at kostnadskutt ikke virker inn på alle områder og også kan slå inn på sikkerheten offshore. – Vi forventer at det viser igjen at Petroleumstilsynet har fått ekstra ressurser og at det viser igjen på tilsynsområdet. Samtidig har Statoil fått i oppgave fra Petroleumstilsynet å vurdere om kostnadskuttene har innvirkning på HMS eller ikke. Det blir interessant å se hva Statoil finner ut. Parallelt med at Statoil arbeider med dette, fortsetter hendelsene å komme, sier Aasen Bjerkeli. HMS-ansvarlig Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er også bekymret. -Det hagler inn med alvorlige hendelser for tiden. Jeg sitter med en følelse av at vi har mistet litt kontrollen. Spørsmålet vi alle stiller oss er hvorfor det skjer så mange hendelser nå, sier Furre. Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)

– Det vil bli satt i gang en etterforskning etter en så pass kraftig røykutvikling som dette. Vi er i løpende dialog med Petroleumstilsynet, sier politioverbetjent Stian Duaas ved etterforskningsseksjonen på Kristiansund politistasjon i Møre og Romsdal politidistrikt til Aftenbladet. Det var 106 personer om bord da det tirsdag ettermiddag begynte å brenne på Seipem-riggen Scarabeo 5 som var oppankret på Njord-feltet i Norskehavet. Riggen hadde ikke startet på operasjonen med å midlertidig plugge en produksjonsbrønn, ifølge operatør Statoil. Les hele saken her!  

Riggen er for tiden på oppdrag for Statoil. Til sammen 33 av de 106 som var om bord, ble evakuert, skriver VG. Boreriggen varslet om brannen klokken 17.30. – Det er 106 personer om bord, alle er gjort rede for og ingen er meldt skadd. Det pågår brannslukking om bord på riggen, som ligger ved Njord-feltet i Norskehavet, opplyser selskapet i en pressemelding. Statoil opplyser videre at den offentlige redningstjenesten og myndighetene er varslet om situasjonen. – Statoils beredskapsorganisasjon er mønstret, og ressurser mobiliseres nå for å bidra i håndteringen av hendelsen. Personell uten beredskapsoppgaver er mønstret ved livbåtstasjonene, og det forberedes nå å evakuere disse med helikopter, opplyser selskapet. Scarabeo 5 ligger for tiden på Njord-feltet, men det pågikk ikke boreoperasjoner da hendelsen inntraff. Det er ikke andre installasjoner på Njord-feltet for tiden. Ifølge Statoil er det et beredskapsfartøy på feltet og flere er på vei. Scarabeo 5 opereres av Saipem Norwegian Branch

Et knippe kreative Lundin-ansatte har laget et apparat som på en enkel måte gjør informasjon fra en kjerneprøve visuelt tilgjengelig. Ved å belyse snittflaten i steinen med ulike typer lys fra ulike vinkler får man digitale bilder som så kan prosesseres og analyseres i et dataprogram for blant annet å vurdere graden av porøsitet i reservoarsteinen. Informasjon om porøsitet sier noe om hvor mye hydrokarboner som kan finnes i reservoaret. Enkelt sagt forteller porøsiteten hvor mye olje det er plass til i steinen. En utfordring med å anslå porøsitet er at man skal måle det som ikke er der, nemlig porer, hulrom og sprekker. Med det nye apparatet, som har fått navnet Cave Man, får man digitale bilder der disse strukturene trer mye bedre fram. Seniorgeolog Harald Brunstad forklarer at apparatet består utelukkende av relativt billige og lett tilgjengelige komponenter. Han har sammen med Erik Hammer og Jørgen Borchgrevink utviklet Cave Man. – I lokket på kassen har vi installert både ultrafiolette og infrarøde lyskilder, mens kjerneprøvene belyses med “vanlig” lys fra LED-lister montert i sidene, forklarer Brunstad. – Så har vi plassert et digitalkamera på toppen som tar bilder av steinen gjennom et hull. Ingen banebrytende ny teknologi altså, men når vi bruker dette på riktig måte henter vi ut verdifull informasjon fra steinen. Vinkel er viktig LED-lyset fra kantene treffer nesten plant på snittflaten på kjerneprøven. Den flate vinkelen på lyset gjør at sprekker og porer fremstår som kontraster til den faste steinen. Ultrafiolett og infrarødt lys reflekteres ulikt avhengig av hvilket materiale det treffer. Dette kan gjøre det mulig å identifisere ulike mineraler på et bilde, eller å få det man kaller oil-stains (oljeflekker) i steinen til å vises i en annen farge enn andre områder. Ved å benytte ulike typer lys, og ulike kombinasjoner av disse, kan man hente ut forskjellig informasjon fra bildene av steinen gjennom analyse av bildene i et dataprogram. – En åpenbar fordel med Cave Man er at vi kan hente mye data til en veldig lav kostnad”, forteller Harald Brunstad. – Vi kan ta apparatet med oss til der kjerneprøvene er, og i praksis ta så mange bilder som vi ønsker. I tillegg ser vi av analyseresultatene at metoden kan gi et mer presist resultat for porøsitet enn konvensjonelle metoder. Noe av dette har sin forklaring i at man ved laboratorieundersøkelse av plugger fra kjerneprøve vil måtte velge en del som henger sammen i et stykke. Da får man ikke resultater fra de mest porøse områdene, sier Brunstad. Geologene i Lundin har eksempler på at måleresultatene for porøsitet i samme kjerneprøve har økt fra under 5 prosent til over 20 prosent når man tok Cave Man i bruk. Porøsitetene målt med Cave Man underbygges av målinger gjort med CT, men her er det viktig at man har gjort en god kalibrering av dataene. De minste porene, mikroporer, vil på grunn av størrelsen i større grad binde vann til oljen og gjør den vanskelige å utvinne. Forholdet mellom makroporøsitet og mikroporøsitet er derfor svært viktig kunnskap. Deler kunnskapen Cave Man-boksen er foreløpig en prototyp, men folkene bak tror det er rom for forbedringer og videreutvikling. Derfor deler de nå erfaringene de har for å stimulere kreativitet og interesse hos andre bedrifter eller fagfolk. – Vi har en policy i Lundin om ikke å eie patenter eller rettigheter til teknologi og produkter, sier selskapets letesjef Halvor Jahre. – Gode ideer blir enda bedre når man deler de med andre kloke hoder. Og det tror vi gagner både oss selv og andre i det lange løp. Vårt konkurransefortrinn skal være hvordan vi bruker kunnskap og teknologi, ikke at vi holder kunnskap tilbake. – Erfaringene vi har hatt med Cave Man hittil er veldig positive. Men skal dette bli en metode som flere oljeselskap skal dra nytte av, bør kanskje et oljeservice-selskap låne denne ideen og gjøre den kommersiell. Det ville vi syntes var helt supert, sier Halvor Jahre.