Bekymret for hygiene og restitusjon. Heidrun-operatør Statoil har søkt Petroleumstilsynet om å gi unntak for bruk av den tredje sengen i C-lugarene på plattformen, den såkalte C-køyen, i høyaktivitetsperioder der det skal jobbes med tie-in til Maria-feltet. Lugarene skal benyttes for dagskiftpersonell. Det dreier seg om perioden 1. mars 2016 til 1. oktober 2018. – Dette berører 96 personer. Det er cirka en tredjedel av alle som er om bord på Heidrun. Også de som er tildelt A- og B-køyen berøres. Det vil si at alle som bor på disse såkalte suitene får et like dårlig tilbud. Det er heller ikke greit i henhold til regelverket som sier at det ikke skal være mer enn to senger per toalett. Se for deg at tre personer skal begynne på jobb klokken 7 på morgenen, og alle skal bruke badet samtidig, sier Espen Steudel, tillitsvalgt i Industri Energi Statoil og hovedkontakt i sokkelforeningen på Heidrun, til offshore.no. – Blir for tett og intimt Steudel mener at de kompenserende tiltakene som ble tilbudt fra Statoil ikke er gode nok. – Det dreide seg om forskyvning i arbeidstiden, slik at alle skulle få sin «tur» på badet og toalettet. En må også huske på at vi har 12 timer fri i døgnet offshore, og at det da er viktig med restitusjon. Det er vanskelig å få til i en liten lugar med tre personer tilstede. Å skulle forholde seg til toalettider blir søkt, spør du meg. Det blir rett og slett for tett og intimt, sier Steudel. Han er også redd for at tiltaket skal skape presedens, og mener at når et slikt tiltak er innført, er det lett å fortsette ordningen, selv om det skal være midlertidig. – I tillegg kommer hygieneforskriftene. Om en person blir syk, skal han eller hun bo alene og isoleres for å hindre videre smitteutbrudd. Det blir svært vanskelig å gjennomføre i denne prosjektperioden da lugarene allerede er fylt opp med tre personer. Skal benyttes ved behov Det dreier seg om ombygging av 32 lugarer. Det vil i høyaktivitetsperioder berøre 96 personer på Heidrun-plattformen. I sin søknad til Ptil skriver Statoil at det nå avtalefestede utbyggingskonseptet for Maria innebærer et offshore timetall på 335.000, og det er lagt til grunn at C-køyene vil kunne benyttes ved behov. Vernetjenesten og de tillitsvalgte i Lederne, SAFE, og Industri Energi er bekymret over at de berørte ikke sikres tilstrekkelig restitusjon og hygieniske forhold. Det kommer frem i et brev sendt til Ptil 14. oktober i år. – På bakgrunn av den forelagte søknad, synes behovet for ombygging av C-køyer svært moderat. Vernetjenesten og de tillitsvalgte er av den oppfatning at prosjektet kan gjennomføres uten ombygging av C-køyer ved å tilpasse/redusere andre aktiviteter samt strekke prosjektperioden noe, skriver de tillitsvalgte i en tilbakemelding til Ptil. Ikke avgjort Statoil ser for seg å klargjøre C-køyene i løpet av januar/februar 2016, og presiserer at de kompenserende tiltakene som ble lagt som en forutsetning for vedtaket fra 5. mai i fjor fortsatt skal følges, og at bruken skal holdes på et minimum. Petroleumstilsynet venter på ytterligere opplysninger i saken fra Statoil. – Det er derfor vanskelig å si noe nå om når vedtaket blir klart, sier pressekontakt i Ptil, Eileen Brundtland til offshore.no.  

Fant tre avvik.  Petroleumstilsynet gjennomførte 2. – 4. september tilsyn med Statoil sin styring av vedlikehold på Gullfaks A. Tilsynet inngår i behandlingen av samtykkesøknaden om levetidsforlengelse for Gullfaks A. Målet med tilsynet var å vurdere at Statoil sin styring av vedlikehold på GFA er i samsvar med regelverket og selskapets egne krav. Sentrale tema i tilsynsaktiviteten var blant annet; implementering av Statoils strategi for vedlikeholdsstyring, pågående forbedringstiltak, utvikling og vurdering av innretningens samlede vedlikeholdsbehov i dag og ved forlenget drift, risikostyring, selskapets egen oppfølging, ledelsesinvolvering og arbeidstakermedvirkning. Resultat Det ble identifisert avvik knyttet til: Arbeidstakermedvirkning Planlegging Brannskiller Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til: Mål og krav Vedlikeholdsprogram og vedlikeholdseffektivitet Statoil har fått frist til 30.11.15 for å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil blir håndtert

Avinor har besluttet å øke sikkerheten i luftrommet for Ekofisk-området i Nordsjøen ved å etablere et såkalt kontrollert luftrom. Ved kontrollert luftrom er det flygeledere og ikke pilotene selv som er ansvarlige for at avstanden er stor nok mellom fly og helikoptre i området. Dette vil sikre bedre oversikt og økt sikkerhet for de mange tusen flygningene som gjennomføres i området hvert år. – Vi er svært fornøyde med å få dette på plass. Det er noe vi har jobbet med i mange år, og som har blitt mulig gjennom godt arbeid med både teknologiutvikling og flygekontrolltjeneste, sier Jan-Gunnar Pedersen, direktør for underveistjenesten i Avinor Flysikring. Avinor Flysikring opplyser at selskapet jobber videre med å etablere kontrollert luftrom i flere områder på norsk sokkel.

Myndighetene vil ha oversikt over smutthullet i norsk arbeidsliv.  Offshore.no har tidligere skrevet flere saker om det Industri Energi omtaler som lovløse arbeidere. – I Industri Energi anser vi dette som er svært problem i bransjen. Det er også et problem som kommer til å fortsette i all den tid vi har den fantastiske teknologien vår subsea. Her skal det installeres, repareres, og vedlikeholdes, og det ofte av folk som ikke er dekket av arbeidsmiljøloven, og dette antallet øker. Da må vi stille en del spørsmål. Er dette noe norske politikere og Stortinget ønsker å gjøre noe med? sa områdeansvarlig Ommund Stokka i Industri Energi til offshore.no i september. Les også: Arbeidsministeren vil ha redegjørelse om flerbruksfartøy Nå har fagforeningen blitt hørt. Etter politisk press fra fagforeningene og Arbeiderpartiet, har statsråd Robert Eriksson bedt Petroleumstilsynet om å finne ut hvor mange oljearbeidere som lever utenfor det norske lovverket. – Vi er blitt bedt av Arbeids- og sosialdepartementet om å lage en redegjørelse av bruken av såkalte flerbruksfartøy på norsk sokkel. Det opplyser pressekontakt i Petroleumstilsynet, Øyvind Midttun til Aftenbladet. – Ptil skal lage en beskrivelse av situasjonen med bruk av slike fartøy på norsk sokkel og kartlegge utviklingen over tid, sier han. Det ligger også i bestillingen fra departementet å se på lønns- og arbeidsvilkårene for de som jobber om bord på utlandsregistrerte flerbruksfartøy, i arbeid på norsk sokkel. – Vi vil også se på dette som en naturlig del av det juridiske aspektet ved kartleggingen som departementet har bedt om, sier Midttun.

Petroleumstilsynet gjennomførte i september tilsyn med produksjonsskipet Skarv FPSO. Målet med tilsynet var å vurdere hvordan BP sikrer etterlevelse av krav i regelverket, anerkjente standarder og egne krav innenfor risikostyring, teknisk sikkerhet og instrumenterte sikkerhetssystemer. Det ble identifisert avvik knyttet til: Risikoanalyser og risikostyring Ytelseskrav Dokumentasjon Brannvann ved gassdeteksjon Menneske-maskin-grensesnitt Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til Kontinuerlig forbedring Risikomatriser Vedlikeholdsstyring Bemanning av kontrollrom Risikoreduksjon BP har fått frist til 15.desember 2015 for å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.

Flere hendelser med fallende gjenstander. Petroleumstilsynet har besluttet å iverksette gransking av en rekke hendelser med fallende gjenstander på Nyhamna gassbehandlingsanlegg i Møre og Romsdal. Kunne ført til alvorlige personskader Det har i 2015 vært en rekke hendelser med fallende gjenstander i forbindelse med et utbyggingsprosjekt på Norske Shells gassbehandlingsanlegg Nyhamna. Noen av hendelsene kunne ved marginalt endrete omstendigheter ført til alvorlige personskader. Ptil har nå besluttet å iverksette gransking av hendelsene. Skal granskes Målet med granskingen er blant annet å klarlegge hendelsesforløp og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker. Granskingen vil blant annet være rettet mot Norske Shell og leverandør/underleverandørs håndtering og oppfølging av hendelser med fallende gjenstander. Gassbehandlingsanlegget Nyhamna ligger i Aukra i Møre- og Romsdal, og er prosessanlegg for Ormen Langefeltet i Norskehavet. Operatør for Nyhamna er Norske Shell. Det pågår for tiden arbeid for å utvide Nyhamna for å ta imot gass fra rørledningen Polarled.  

Flere hendelser med fallende gjenstander. Petroleumstilsynet har besluttet å iverksette gransking av en rekke hendelser med fallende gjenstander på Nyhamna gassbehandlingsanlegg i Møre og Romsdal. Kunne ført til alvorlige personskader Det har i 2015 vært en rekke hendelser med fallende gjenstander i forbindelse med et utbyggingsprosjekt på Norske Shells gassbehandlingsanlegg Nyhamna. Noen av hendelsene kunne ved marginalt endrete omstendigheter ført til alvorlige personskader. Ptil har nå besluttet å iverksette gransking av hendelsene. Skal granskes Målet med granskingen er blant annet å klarlegge hendelsesforløp og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker. Granskingen vil blant annet være rettet mot Norske Shell og leverandør/underleverandørs håndtering og oppfølging av hendelser med fallende gjenstander. Gassbehandlingsanlegget Nyhamna ligger i Aukra i Møre- og Romsdal, og er prosessanlegg for Ormen Langefeltet i Norskehavet. Operatør for Nyhamna er Norske Shell. Det pågår for tiden arbeid for å utvide Nyhamna for å ta imot gass fra rørledningen Polarled.  

Petroleumstilsynet (Ptil) har identifisert en rekke avvik og forbedringspunkter på Goliat FPSO etter et tilsyn. Tilsynet gjaldt Eni Norges oppfølging av krav til elektriske anlegg på Goliat FPSO. Ptil har gjennomført tilsyn med Eni Norges arbeid med å sikre etterlevelse av petroleumsregelverkets krav til elektriske anlegg. Tilsynet identifiserte avvik knyttet til: Ferdigstillelse og overlevering til driftsorganisasjonen Tennkildekontroll Nødkraft Nødbelysning Elektriske installasjoner Utganger fra rom for høyspenningsinstallasjoner Vedlikehold av elektriske anlegg Overbroing av sikkerhetsfunksjoner Videre ble det identifisert forbedringspunkter knyttet til: Gassdetektorer for HVAC inntak og kanaler Organisering av elektropersonell Brannmelder og manuell aktivering av elektrisk isolering Testmetode for varmekabler Ansvarshavende for de elektriske anleggene Internt kommunikasjonsanlegg Evakueringsveier Oversikt over midlertidig utstyr Tilsynet ble gjennomført med møte og presentasjoner i Eni Norge sine lokaler på Forus 1.9.2015, samt intervjuer og verifikasjoner på Goliat FPSO i perioden 7.-10.9.2015. Slik forklarer Ptil inndelingen Avvik: Innebærer at et forhold er vurdert ikke å være i samsvar med krav i regelverket. Forbedringspunkt: Innebærer at vi har påvist en mangel eller svakhet, men hvor det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å fastslå brudd på regelverkskrav.

For andre gang på to uker har Statoil hatt en oljelekkasje i havet ved Statfjordfeltet. Søndag lekket 432 liter olje i havet i forbindelse med lasting. – Det er naturlig at de som allerede er i gang med å granske den første hendelsen også ser på denne, sier Eileen O’Conell Bruntland i Petroleumstilsynet til Stavanger Aftenblad. Hun bekrefter overfor avisa at tilsynet har mottatt melding om hendelsen fra Statoil, samme dag som utslippet skjedde. Det er andre gang i løpet av to uker at Statoil har hatt oljelekkasje. Selskapet opplyser til avisa at de gransker hendelsen, men ikke vil sammenligne den med forrige lekkasje. Utslippet søndag ble oppdaget før lastingen startet og ble funnet i en ventil i slangehodet mot tankbåten. Forrige oljeutslipp skjedde torsdag 8. oktober. Det var en sprekk i et koblingspunkt i lasteslangen som var årsaken til at 40.000 liter råolje ble sluppet i havet, ifølge selskapet.

Etter over 25 år setter USA strek for det rettslige etterspillet etter en av de verste miljøkatastrofene i det 20. århundre, oljesølet fra Exxon Valdez. Rundt 42.000 tonn olje rant ut da tankskipet grunnstøtte ved kysten av Alaska i mars 1989. Bilder av sjøfugler dekket i tykk olje synliggjorde alvoret for amerikanere og mange andre i verden. Det er anslått at en kvart million fugler, 2800 otere, 300 seler og 22 spekkhoggere døde som direkte følge av ulykken. På sikt ble følgene enda verre enn fryktet, blant annet kollapset sildefisket i området i 1993. I tiårene som fulgte har det vært flere rettsrunder for å avgjøre hvor store erstatninger oljeselskapet Exxon måtte ut med, men nå er altså den prosessen slutt. Bestanden av otere og ender er tilbake på samme nivå som før ulykken, og forskere har konkludert med at «olje under overflaten ikke lenger utgjør en vesentlig biologisk faktor for disse artene». Derfor velger det amerikanske justisdepartementet å sette sluttstrek for rettslige etterspillet. Oljeselskapet endte opp med å måtte betale flere hundre millioner dollar i skadeerstatning, og det ble brukt milliarder på å rydde opp sølet.