– Innebygging av moduler og områder er en betydelig utfordring for sikkerheten.
Analyser viser at innelukking, i forbindelse med vinterisering av oljeplattformer og -rigger, i vesentlig grad kan øke eksplosjonsrisikoen. Dette skyldes i hovedsak redusert ventilasjon, som gjør at små lekkasjer som ellers ville blitt ventilert bort, kan gi brennbare skyer. Risikoen øker fordi små lekkasjer opptrer oftere enn større lekkasjer, og sannsynligheten for en eksplosjon vil derfor øke.
Dette kommer frem i en rapport utarbeidet av Ramboll.
“Temaet som inngår i rapporten “Gasslekkasjer, brannbelastning og eksplosjonstrykk i innelukkede moduler” er viktig for næringen, og Petroleumstilsynet vil bruke resultatene i tilsynsarbeidet”, skriver Ptil på sine nettsider.
Slik løste Eni det
Goliat, som nærmer seg produksjonsstart, er den første norske installasjonen som skal produsere i Barentshavet. Om flyteren skriver Rambøll følgende:
“Det sikreste ville vært å ha en helt åpen løsning på prosessområdet, men dette ville resultert i håpløse forhold for de som skal jobbe der. Derfor har ENI funnet frem til en løsning der ytterveggen til prosessanlegget består av vertikale stålplater som delvis overlapper hverandre. Dette gir god lufting, samtidig som arbeiderne beskyttes mot vær og vind.”
Her er noen av tiltakene som, ifølge rapporten, kan bidra til å redusere eksplosjonsrisiko og brannlaster i innelukkede områder:
Mekanisk ventilasjon dimensjonert og tilpasset modulen.
Smarte paneler.
Utstyrsplassering og eksplosjonspaneler.
Krav til gassdeteksjon.
Krav til korrosjon og materialvalg.
Om lag 160 offshorearbeidere gjorde seg klare for å gå i livbåtene etter at brannalarmen gikk i boligkvarteret på Statfjord C-plattformen i går ettermiddag.
– En branndetektor gikk av om lag klokka 14, sier pressevakt Magnus Eidsvoll i Statoil til aftenbladet.no.
Statoil er operatør på Statfjord-feltet som består av tre plattformer, A, B og C.
Alarmen ble utløst i boligkvarteret.
Det tok nær to timer å finne årsaken til at detektoren utløste brannalarmen.
Mannskapet på 160 personer mønstret på vanlig måte, men gikk ikke i livbåtene. Produksjonen gikk som vanlig.
Klokka 16.00 var situasjonen avklart og mannskapet kunne gå tilbake til boligkomplekset.
– Røykutvikling fra ei vifte førte til at detektoren ble utløst, opplyser Magnus Eidsvoll til Aftenbladet.
Arbeidstilsynet valgte å avlegge Statoil en visitt etter stort antall bekymringsmeldinger om stressyke personer og dårlig arbeidsmiljø.
– Vi har fått et stort, et uvanlig stort, antall RAS-meldinger om arbeidsmiljøet hos Statoil fra 2011 til 2015. Vi vil ikke gi ut et eksakt tall, sier regiondirektør Borghild Rekve i Arbeidstilsynet på Vestlandet til Stavanger Aftenblad.
RAS står for Register for Arbeidsrelaterte Sykdommer (RAS), og er meldinger fra leger om pasienter som har rapportert om arbeidsrelaterte sykdommer.
Etter det avisen erfarer skal det være snakk om et tresifret antall, altså over hundre meldinger. Blant annet skyldtes meldingene stress, uro og andre psykososiale forhold på arbeidsplassen.
Statoil tar konklusjonen til etterretning.
– Etter møter med Arbeidstilsynet ble vi enige, sammen med våre ansatte og vernetjenesten, om å behandle alle omstillingssaker i et felles organ. Dette ble etablert i januar. Hensikten er at det skal være en samhandlingsarena som skal sikre effektiv og reell arbeidstakermedvirkning i henhold til hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Her er både fagforeningene og vernetjenesten representert sammen med ledelsen. Vi opplever at den løsningen er godt mottatt av alle parter, også myndighetene, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Stavanger Aftenblad.
Aldri før har det vært så mange alvorlige hendelser i oljenæringen på så kort tid som i første halvdel av 2015.
– 2015 begynte på en overraskende måte. I løpet av de fire første månedene hadde vi seks alvorlige hendelser som vi besluttet å granske. Det er uvanlig høyt, og det er mer enn noen gang tidligere på så kort tid. I løpet av ett år er ikke seks granskninger uvanlig, men på fire måneder er det uvanlig, sier Øyvind Midttun, pressetalsmann i Petroleumstilsynet til Aftenbladet.
Midttun sier at flertallet av granskningene fortsatt pågår, og at det derfor er for tidlig å trekke noen konklusjoner.
– Vi har fulgt utviklingen i risikonivået på norsk sokkel over mange år gjennom undersøkelsen Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), og den viser en positiv utvikling gjennom tid. Vi har et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel, sier han.
Omstilling og ulykker
I RNNP-rapporten beskriver tilsynet hvordan risikoen for både ulykker og helseplager øker for enkelte risikoutsatte grupper. Blant annet viser undersøkelsen til at andelen med arbeidsulykker for ansatte som har opplevd omstilling, nedbemanning eller oppsigelser har økt jevnt siden 2009.
Henrik Solvorn Fjeldsbø, forbundssektretær HMS i Industri Energi, sier at det er en reell bekymring hos fagforeningen for at de kuttene som gjennomføres nå vil gå utover sikkerheten.
– En ting er hvor mye penger som kuttes, et annet aspekt er den usikkerheten de som jobber offshore er oppe i. Når tankene er en annen plass, kan det være vanskelig å fokusere på sikkerhet. Det er farlig å trekke konklusjoner, selv om vi aldri har hatt en så dårlig start på et år som i 2015. Det er for tidlig å se at det er en trend, men vi mener at dette er noe som må følges opp, sier han.
Petroleumstilsynet har lite å sette fingeren på etter et tilsyn med Det norske og Ivar Aasen utbyggingsprosjekt om prosjektstyring og fabrikasjonen av rørledninger.
Det ble ikke identifisert noen avvik, men tre forbedringspunkter har de dog funnet.
Dette gjelder :
Dokumentasjon
Kvalifikasjoner og kompetanse
Oppfølging
Målet med tilsynet var å vurdere hvordan Det norske ivaretar HMS-regelverket og egne krav til fabrikasjon av rørledningene.
Det norske har fått frist til 10.7.2015 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert, heter det.