En dykker som var med på Statoils mislykkede forsøksdykk til 254 meter i 2002, får nå erstatning. Kampen fram til erstatning har vært lang for den nå 51 år gamle mannen, skriver Stavanger Aftenblad. Mannen er bosatt i Midt-Norge i dag og var tidligere nordsjødykker. Han var en av 6 dykkere som mente at han ble skadet av forsøksdykket i 2002 som foregikk i kammerkompleks ved NUI i Bergen. For han, som flere av de andre, kom de virkelige skadene først til syne senere. Han er nå kommet til enighet om yrkesskadeerstatning. Bare en aktiv Forut for dykket i 2002, hadde dykkeselskapene nøye valgt ut dykkere de mente var best egnet til å delta på dykket. De gikk gjennom grundig medisinsk sjekk i forkant, men under dykket gikk likevel mye galt for deltakerne. Etter forsøksdykket i 2002 er det bare en av deltakerne som i dag er aktiv dykker. Dykkeren som nå har fått yrkesskadeerstatning holdt dykkekarrieren gående til 2009. Han driver også sitt eget dykkefirma. Fire andre dykkere måtte umiddelbart, eller etter få år, avbryte nordsjødykkingen og gikk over i andre stillinger som følge av det mislykkede forsøksdykket. Klarte ikke sertifisering Det siste arbeidsdykket dypere enn 200 meter på norsk sokkel, var på Gullfaks-feltet i 1989. Forsøksdykket i 2002 skulle bekrefte dykkeberedskapen som Stolt-Halliburton Joint Venture hadde for oljeselskapene Statoil, Hydro og Esso, til 360 meter. Men det klarte de altså ikke. Etter dykket ble dykkegrensen satt til 180 meter, mens dykkeberdskapen til 360 meter, som altså ikke lot ser verifisere, likevel ble opprettholdt. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skrev i 2004 følgende om rørleggingsberedskap og dykking til 360 og 400 meter: «Når det gjelder dykking ned til 400 meter og særlig oljeselskapenes planer for beredskapsdykk ned til 360 meter, har myndighetene forholdt seg til dette ut fra den felles forståelsen i næringen om at dykking ned til slike dyp kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, gitt bruk av kompetent personell samt rett utstyr og prosedyrer.» Dette skrev departementet til tross for at alle forsøksdykkene som var blitt gjort mellom 250 og 500 meter hadde påført dykkere skader. I løpet av 2017 ønsker Statoil igjen å dykke til 225 meter. Denne gang også på Gullfaks-feltet. En fikk penger Etter dykket i 2002 ble det gitt en samlet kompensasjon fra oppdragsgiverne og arbeidsgiver til en person. Dette bekreftet Statoil i fjor til Aftenbladet. Statoil har ikke bidratt til å betale ut kompensasjon til andre dykkere som var med på forsøksdykket i 2002 enn denne ene dykkeren. Noe av hovedproblemet med erstatningsakene for dykkere er at de negative langtidseffektene kan slå ut så lenge etterpå at de vanskelig kan dokumenteres tilbake til et bestemt dykk. Dette har også vært problemet til den 51 år gamle dykkeren som nå har fått erstatning. Dykkeren ønsker ikke å snakke om saken til Aftenbladet, men han har blant annet fått bistand på veien av Industri Energi. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.

Under inspeksjon av rør i forbindelse med overflatevedlikehold i isomeriseringsanlegget på Mongstad, ga en personbåren gassmåler utslag ved en ventil.  Da ventilen skulle stenges røk rørstussen og hydrogenrik gass ved høyt trykk ble frigitt. To personer befant seg i nærheten da hendelsen inntraff. Det ble umiddelbart utløst evakueringsalarm med påfølgende evakuering av ansatte, nedstenging av det aktuelle anlegget og trykkavlastning til fakkel. Etter vel en time var situasjonen avklart. Granskingen etter hendelsen peker på utvendig korrosjon som utløsende årsak. Feilprioritering av overflatevedlikehold som følge av manglende risikoforståelse er blant de bakenforliggende årsakene. Det konkluderes med at hendelsen var alvorlig og at den i verste fall kunne medført tap av menneskeliv. Statoil har derfor varslet følgende tiltak: “Det er besluttet å intensivere programmet for overflatevedlikehold de neste to årene. I tillegg skal bedre sikkerhetsledelse oppnås gjennom økt tilstedeværelse fra ledelsen i anlegget. Ny deteksjonsteknologi blir vurdert for å forbedre evnen til å oppdage lekkasjer. “    

– Vedlikehold og endring av alle Statoils brannmurer overlates nå til Statoils egne ansatte, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til NRK. I høst fant NRK dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere hadde brutt barrierer til Statoils plattformer og landanlegg og til Statoil sentralt. Tastefeil Sikkerhetsbristen ble oppdaget etter en hendelse på Mongstad i 2014. En indisk IT-operatør hadde ved en tastefeil stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet. Tastefeilen førte ham samtidig inn i en server han ikke skulle hatt tilgang til, og han kom bak brannmuren i datasystemet til landets største raffineri. – Gjennomgangen etter hendelsen på Mongstad viser at det har vært flere hendelser der medarbeidere hos vår leverandør har hatt tilganger de ikke burde hatt, og dette har medført tiltak og forbedringer av sikkerheten, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil, tidligere i høst til NTB. Gransking Statoil lovte å granske sin egen IT-sikkerhet på grunn av de uheldige hendelsene etter at IT-arbeidet var satt bort til et selskap i India. Konklusjonen er altså blant annet at IT-konsulenter i India ikke lenger får tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer.

Normalt skal den aktuelle veggen være 22 millimeter tykk, men på et område på størrelse med en håndflate var tykkelsen nede i 2 millimeter, skriver Stavanger Aftenblad. Tanken brukes til lagring av svært brennbar propangass under høyt trykk. Så fort skaden ble oppdaget, ble området sperret av, og problemet ble utbedret. Også en etantank ble reparert etter at det ble oppdaget at tykkelsen på metallveggen der var nede i 14 millimeter. Leder Rikard Sætre i Industri Energi på Kårstø sier det er skremmende å tenke på at det nesten var rustet hull i gasstårnet. – Det er kun ren og skjær flaks at vi ikke blir en del av statistikken over ulykker. Det er bare en tilfeldighet at dette ble sjekket, sier Sætre. Han spør seg nå hvordan de kan vite at sikkerheten blir ivaretatt på Statoils anlegg. Selskapets talsperson Elin A. Isaksen sier skadene ble oppdaget av et prosjekt som nettopp skulle sjekke overflater på Kårstø. – Da skaden ble oppdaget, ble det innført tiltak umiddelbart. Området ble avsperret, arbeid ble stanset og vi fulgte opp med ekstra gassdetektorer, forteller hun. Isaksen sier propantårnet sjekkes jevnlig «i henhold til våre inspeksjonsprogrammer».

Ptil førte september tilsyn med Safe Scandinavia. Hensikten med tilsynet var blant annet å følge opp hvordan Prosafe hadde håndtert avvik som ble påvist i tilsyn i september 2015. FaktaPÅLEGG Et pålegg er et sterkt forebyggende virkemiddel som er juridisk bindende for mottakeren. Flere av disse avvikene viste seg ikke å være fulgt opp av selskapet. Ptil ser på dette som et alvorlig brudd på regelverkets krav til oppfølging og avviksbehandling. I overensstemmelse med varslet har Ptil gitt Prosafe følgende pålegg: “Med hjemmel i rammeforskriften § 69 om enkeltvedtak, jf styringsforskriften § 21 om oppfølging og § 22 om avviksbehandling pålegger vi Prosafe AS å gjennomgå selskapets system for oppfølging av identifiserte avvik, slik at avvikene korrigeres, årsakene kartlegges og korrigerende tiltak settes i verk for å hindre at avvikene oppstår igjen. Effekten av tiltakene skal evalueres.

Statoil vil ikke ta i bruk H225-helikopteret, selv om Luftfartstilsynet skulle oppheve flyforbudet etter press fra den europeiske luftfartsmyndigheten EASA og overvåkingsorganet ESA, skriver Stavanger Aftenblad. Norge og Storbritannia er alene om å opprettholde flyforbundet for to typer såkalte Super Puma-helikoptre etter Turøy-ulykken i april. 12 menn og én kvinne omkom i ulykken. Før ulykken brukte selskapet til sammen sju Super Puma-helikoptre av typen H225 på norsk sokkel. Nå er disse erstattet av helikoptertypen Sikorsky S-92.

Studien ser på helikoptersikkerheten offshore i Norge, Storbritannia og Canada i perioden 1999–2015. Den viser at norske oljearbeidere kan være trygge på at sikkerheten er på topp, skriver Aftenbladet. Men rapporten er for svak, mener blant andre Peter Alexander Hansen, som er koordinerende hovedverneombud i Statoil. – Studien er preget av at industrien skal leve videre uten for mange hindringer. Jeg mener sikkerhetstanken skulle vært prioritert høyere, sier Hansen, som var til stede da Sintef la fram sine resultater på Sola onsdag. Fra 2000 til 2016 har det i gjennomsnitt skjedd en alvorlig helikopterhendelse per år samlet sett i landene Norge, Storbritannia og Canada. I denne perioden har det vært 17 alvorlige hendelser. I seks av ulykkene døde mennesker. Sintef-forsker Tony Kråkenes bekreftet at tiltakene som blir anbefalt for å styrke helikoptersikkerheten ytterligere på norsk sokkel, er farget av at de koster lite å gjennomføre. Smal rapport Arne Roland, direktør i CHC Helikopter Service, vil ikke si at rapporten er styrt, men sier at Sintef ikke har gått veldig bredt til verks i arbeidet. Han savner blant annet en bredere involvering fra helikopterselskapene. Tidligere har snutid for helikopter og pengestraff for forsinkelser vært noen moment som er trukket fram i debatten om helikoptersikkerhet og kostnadskutt fra operatørenes side. I Sintef-gjennomgangen var det imidlertid ingen sammenheng mellom ulykkesårsaker og anbefalinger som ble foreslått, noe Roland stusser over. – Generelt savner jeg en bedre gjennomgang av hvordan økonomiske forhold som snutid, kontraktslengder og oppsigelsestid eventuelt påvirker helikoptersikkerheten, sier Roland. Avviser styrt rapport På pressekonferansen ble det antydet fra flere hold at oljeselskapene som bestilte studien, kan ha lagt føringer blant annet for at eventuelle tiltak og anbefalinger ikke skulle koste for mye. Dette avviser Norsk olje og gass. – Det fine er at dette er en uavhengig studie. Det er Sintef som kommer med anbefalinger og vi har ikke hatt påvirkning på anbefalingene. Vi har foreslått 100 tiltak og så har de kommet med anbefalingene, sier Erik Hamremoen som leder den luftfartsfaglig ekspertgruppen i bransjeforeningen Norsk olje og gass. Han er også ansvarlig for flysikkerheten i Statoil. Les hele saken på aftenbladet.no.

Ptil førte i dagene 19.–21.9.2016 tilsyn med Safe Scandinavia. Hensikten med tilsynet var blant annet å følge opp hvordan Prosafe hadde håndtert avvik som ble påvist i tilsyn i september 2015. – Flere av disse avvikene viste seg ikke å være fulgt opp av selskapet. Ptil ser på dette som et alvorlig brudd på regelverkets krav til oppfølging og avviksbehandling, skriver Ptil i en melding. På bakgrunn av dette har de varslet følgende pålegg: “Med hjemmel i rammeforskriften § 69 om enkeltvedtak, jf styringsforskriften § 21 om oppfølging og § 22 om avviksbehandling pålegger vi Prosafe AS å gjennomgå selskapets system for oppfølging av identifiserte avvik, slik at avvikene korrigeres, årsakene kartlegges og korrigerende tiltak settes i verk for å hindre at avvikene oppstår igjen. Effekten av tiltakene skal evalueres”. Frist for å etterkomme pålegget settes til 15. januar 2017.

– Vi har hatt for mange hendelser den siste perioden, og det ta vi veldig alvorlig, sier Sætre, som på torsdag la fram resultatene for tredje kvartal på Fornebu utenfor Oslo. – Det er trygt å jobbe offshore. Men samtidig kan vi alltid bli bedre, sier Sætre til Aftenbladet. Den siste måneden har det vært flere hendelser i petroleumsnæringen. Dette er bare noen av dem: Tirsdag 25. oktober ble 600 ansatte evakuert fra oljeraffineriet Mongstad etter en hydrogenlekkasje. Ingen ble skadd i hendelsen. Lørdag 22. oktober gikk gassalarmen på Snorre A-plattformen i Nordsjøen. 205 personer var om bord. Årsaken var avdamping av gass ut i luften. Situasjonen var avklart i løpet av en time. Klokka 15.19 søndag 16. oktober ettermiddag gikk gassalarmen ombord på Gullfaks A-plattformen operert av Statoil i Nordsjøen. Søndag 16. oktober førte en brann på Statfjord A-plattformen søndag morgen til at 20 av de 67 personene som var ombord ble flyttet med søk- og redningshelikopter til Statfjord B. Produksjonen på plattformen er nå tilbake til normalt. På lørdag 15. oktober var det en gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Troll-feltet. 20 av de 107 personene som var ombord ble flyttet til en annen plattform. Petroleumstilsynet sa etter de tre hendelsene forrige helg at alle kunne ha ført til tap av liv. – Dette må vi forstå Sætre sier at selskapet nå vil fokusere på å komme til bunns i enkelthendelsene, og prøve å forstå om det er noen sammenheng mellom dem. – Vi må se på om det er noe vi kan gjøre i forhold til lederskap, adferd i organisasjonen, og til verktøykassen vi har. Dette må vi forstå, slik at vi kan adressere det på riktig måte, sier han. – Fagforeningene har vært tydelige på at de mener at de ikke blir lyttet til i stor nok grad. Hva sier du til det? – Vårt utgangspunkt er at vi skal engasjere hele vår organisasjon i alt forbedringsarbeidet. Derfor jobber vi nå med å innarbeide kontinuerlig forbedring i hele organisasjonen. Dette er prosesser som skal trekke med hele organisasjonen, sier Sætre. Hør Anders Opedal, konserndirektør for drift og sikkerhet i Statoil, snakke om sikkerheten i denne episoden av Oilcast: Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.