Statoil opplyser at gasslekkasjen tirsdag ettermiddag skyldtes hydrogenutslipp i et bensinanlegg. Denne delen av anlegget ble raskt nedkjørt og trykkavlastet, ifølge selskapet. Mannskap på Troll-feltet evakuert etter lekkasje Hendelsen er den siste av fem gasslekkasjer og en brann de siste to ukene, melder NRK. Derfor har Petroleumstilsynet bedt om et møte med ledelsen i den norske oljegiganten allerede onsdag morgen klokka 8.30. Tilsynet mener liv kunne ha gått tapt i tre av hendelsene. – Det er viktig for oss å ha dialog med Petroleumstilsynet, og at vi får tatt læring av hendelsene, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til NTB. Starter gransking Eek viser til at tilsynet nå vil starte gransking av lekkasjen på Stureterminalen, brannen på Statfjord A og brønnproblemene på Statfjord A-plattformen. – Det har vært mye Statoil den siste tiden, med flere svært alvorlige hendelser. På møtet må Statoil forklare hvordan de opplever hendelsene og hva som er bakenforliggende årsaker, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet. Statoil: – Brannen ser ut til å være slukket Statoil opplyser til NTB at det er for tidlig å si hva som er årsaken til tirsdagens gasslekkasje. «I tråd med instruks ble evakueringsalarm iverksatt og beredskapsorganisasjonen i Statoil mønstret. Ingen personer kom til skade», skriver selskapet på sine nettsider. 600 ansatte ble evakuert. – Kutt over en lav sko – Når dette nå skjer, i stort monn, er det riktig av Petroleumstilsynet å kalle inn Statoil. Det er på tide at operatørene går grundig inn i de beslutningene ledelsen har tatt. Nå har det vært kutt over en lav sko over ett-to år, og det er lett å tenke at det kan være en sammenheng, sier leder Hilde-Marit Rysst i fagforbundet SAFE til nettstedet EnerWE. Hun ber tilsynet se på vedlikehold, kompetanse, og bemanning, i tillegg til gjennomførte og planlagte organisatoriske endringer. Morten Eek avviser kategorisk at sikkerhet blir nedprioritert i en vanskelig og omstillingsdominert periode for oljenæringen generelt og for Statoil spesielt. – Vi driver med endring og omstilling i en krevende tid. Det er sentralt for oss å forklare tilsynet at dette ikke skjer på bekostning av sikkerheten, sier Eek.

Det opplyser Helse Bergen, som på sine nettsider har oppdatert 17-åringens tilstand til alvorlig skadd, ikke lenger kritisk skadd. Også tilstanden til en 50 år gammel mann som ble alvorlig skadd i ulykken, er bedre. Utplassering Seks personer ble fraktet til sykehus etter gasslekkasjen ved Stureterminalen i Øygarden kommune onsdag ettermiddag. Det er Statoil som driver terminalen i Øygarden, som er en utskipningshavn for råolje og flytende petroleumsgass. Den har også et anlegg for gjenvinning av flyktige gasser. De to yngste som ble skadd i ulykken, 17-åringen og en 18-åring, er elever som var på utplassering fra en videregående skole. De to elevene gjør ikke ordinært arbeid, men følger arbeidet som gjøres for å få best mulig innsikt i anlegget. Gransker ulykken Nå har Petroleumstilsynet bestemt seg for å granske hendelsen, skriver Bergensavisen. – Torsdag morgen besluttet vi å iverksette gransking av ulykken. Vi går inn fra myndighetsperspektiv og ser på direkte og bakenforliggende årsaker til ulykken, og vurderer disse opp mot eventuelle regelverksbrudd og andre avvik, sier Inger Anda, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Petroleumstilsynet til avisen.

Dette fremkommer av en melding fra Petroleumstilsynet. Utslippet skjedde under lasting av råolje fra Statfjord A-innretningen via lastesystemet Statfjord Offshore Loading System B (OLS B) til skytteltankskipet Hilda Knutsen den 8. oktober 2015. Anslagsvis 6-7 m3 råolje havnet i sjøen. Vind og bølger brøt oljeflaket hurtig ned og medvirket til naturlig dispergering i vannmassene. Oljeutslippet oppsto som følge av korrosjon i en del av lasteslangen. – Granskingen av hendelsen har identifisert avvik knyttet til søknad om tillatelse til kjemisk dispergering og mangelfull beslutningsprosess og endringsstyring, heter det. Operatør for Statfjordfeltet er Statoil.

Både Luftfartstilsynet og ansatte i oljebransjen frykter for flysikker­heten, skriver DN.

– Jeg vil diskutere med Petroleumstilsynet om det har verktøykassen det trenger for å kunne utøve og håndheve tilsyn på en god måte. Mannskapet som reiser ut på plattformene, og familiene deres skal være trygge på at sikkerheten settes først, sier Hauglie til Dagens Næringsliv. Det har vært 13 hendelser på Goliat-plattformen på et halvt år, og så sent som sist fredag førte strømbrudd til evakuering. Fagforeningen Safe har beskyldt oljeselskapet Eni får å stå for en «bajaskultur». Haugli mener opplysningene om feilene på plattformen er urovekkende, og mener det er grunn til å spørre seg om systemet med et tillitsbasert tilsyn er under press. Hun har derfor invitert direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet til departementet for å orientere om «Goliat spesielt og utviklingen av sikkerheten generelt i bransjen». – Jeg ønsker å diskutere med henne om det er behov for å gjennomføre tilsyn på en annen måte, og om det er behov for et annet regelverk, sier Hauglie. Tilsynet har tidligere advart mot svekket sikkerhet som følge av kuttene i oljebransjen.

Goliat, som er det første utbygde feltet i Barentshavet, måtte fredag evakuere 51 personer etter et strømbrudd og frykt for sikkerheten. Fagforeningen Safe sier flere av de ansatte hos operatøren Eni har kontaktet dem og sagt at de føler seg utrygge og frykter for å reise ut igjen. – De ansatte stoler ikke lenger på ledelsen i Eni, som har en bajaskultur vi aldri før har sett på norsk sokkel, sier Owe Waltherzøe, organisasjonssekretær i Safe, til Dagens Næringsliv. NTB har ikke lyktes å få en kommentar fra Eni, men selskapets kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff sier til DN at de ikke vil kommentere påstander om bajaskultur i selskapets ledelse. Han sier videre at selskapet ikke kjenner til at ansatte skal ha vært redde for å reise tilbake. Alle de evakuerte oljearbeiderne er tilbake på plattformen, men produksjonen kan ikke gjenopptas før krav til forsvarlig drift, pålagt av Petroleumstilsynet, er etterkommet.

– Vi har uttrykt bekymring som følge av flere ulykker og hendelser i fjor. Vi ser at det er mange endringer på en gang, og at det er behov for å sette sikkerheten høyt på agendaen, sier Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold til P4. Tilsynet har økt kontrollvirksomheten både på land og på norsk sokkel. Også Arbeidstilsynet trapper opp kontrollene som følge av oljekrisen. – Den siste tiden har antall bekymringsmeldinger økt, og vi har derfor en satsing som går på omstilling i olje- og gassektoren, sier tilsynets regiondirektør på Vestlandet, Borghild Lekve.

Det skriver Petroleumstilsynet i en melding. Lekkasjen skjedde på Kårstø 7. januar, og ingen ble skadet. Utmattingsbrudd Petroleumstilsynet har gransket lekkasjen, og kommet frem til den oppstod som følge av utmattingsbrudd i en instrumentkobling. Dette skyldtes blant annet mangelfull mekanisk avstiving. Gasslekkasjen varte i 9,5 timer. Årsaken var at en ikke hadde trykkavlastningsmuligheter fra kontrollrommet, ifølge tilsynet. Kunne endt verre De materielle skadene var små, men Petroleumstilsynet mener at det kunne endt verre hvis gasslekkasjen ble antent. Da kunne deler av et gassførende rør blitt eksponert for jetbrann og stråling. – Dersom personell hadde vært i nærheten av lekkasjestedet ved en antennelse, kunne dette ha gitt alvorlige personskader og mulig dødsfall, skriver Petroleumstilsynet. Avvik Tilsynet har identifisert avvik knyttet til mekanisk avstiving av instrument, læring og forbedring og manglende plan for trykkavlastning i en nødsituasjon, i tillegg til flere forbedringspunkt. Kårstø gassbehandlings- og kondensatanlegg ligger i Tysvær kommune i Rogaland. Operatør for Kårstøanlegget er Gassco og Statoil er teknisk driftsansvarlig.

I dagene etter at LN-OJF styrtet over Turøy, ba politiet om all dokumentasjon fra Luftfartstilsynet, det statlige organet med overordnet ansvar for sikkerheten i norsk luftfart. Svaret var enkelt: Siden 2014 var det «ikke utført teknisk tilsyn, såkalt ACAM, med luftfartøyet», skrev Luftfartstilsynet. Helikopteret ble satt i drift i 2009. I 2012 hadde det sitt eneste tilsyn, der papirene ble sjekket. For helikoptre skjer et slikt såkalt Ramp-tilsyn typisk under en mellomlanding. I 20–30 minutter sjekker inspektørene at dokumentene om bord stemmer og er oppdaterte. Sjekkes aldri I mange tilfeller går fly og helikoptre gjennom hele sine liv uten slik kontroll fra myndighetenes side. Til sammen ble 87 av 533 tilsyn av luftdyktigheten til fly og helikoptre gjennomført i perioden 2010-2015, viser tall Luftfartstilsynet har gjort tilgjengelig for BT. I tillegg til Ramp-tilsynet, finnes det som heter ACAM dybdetilsyn. Dybdetilsynet innebærer en inspeksjon på to-tre dager, med stikkprøver av dokumentasjon og gjennomført vedlikehold. – Kunne avdekket feilen For ulykkeshelikopteret som styrtet over Turøy konkluderer Luftfartstilsynet med at et tilsyn ikke kunne ha avverget styrten. Rotoren til LN-OJF løsnet etter at et såkalt planetgir kilte seg fast, ifølge Havarikommisjonen. – Et dybdetilsyn ville ikke kunnet avdekke en feil i for eksempel et planetgir, sier teknisk direktør Tom Gøran Jodal i tilsynet. Er bekyrmet Oljebransjen står for en stor del av kundene på norske lufthavner, helikoptre og fly. Roy Erling Furre, nestleder i fagforeningen Safe, sier at han blir sterkt bekymret over at så mange tilsyn er blitt droppet.   Les hele saken på bt.no (krever innlogging)

– Regelverket vil svekke sikkerhetsnivået i norsk offshore helikoptertrafikk, sier forbundssekretær Henrik Solvorn Fjeldsbø. Helicopter Offshore Operations (HOFO) er en del av EUs mangeårige arbeid med å etablere totalharmoniserende felleseuropeiske regler for luftfartsoperasjoner. I en høringsuttalelse til Luftfartstilsynet skriver Industri Energi at forbundet frykter EU-regelverket vil svekke sikkerhetsnivået for helikoptertrafikken på norsk sokkel. «Industri Energi mener at en utvikling hvor vi taper retten til å utvikle et eget regelverk er sterkt bekymringsverdig» skriver forbundet i høringssvaret. EUs nye regelverk for offshore helikoptertrafikk kan bli innført i Norge gjennom EØS-avtalen fra 2018.