Flerbruksfartøy som brukes til å installere og vedlikeholde oljeinstallasjoner på havbunnen, er ikke underlagt norsk lov. Fagforeningen Industri Energi frykter det kan gå utover sikkerheten. Både faste og flytende plattformer må følge norsk lov, men det gjelder altså ikke disse flerbruksskipene. LO-forbundet mener stort arbeidspress og korttidskontrakter fører til at det oppstår farlige situasjoner, og at de ansatte er redde for å si fra, melder NRK. – Når du er bosatt i Storbritannia, ansatt i et bemanningsselskap i Singapore, mobilisert fra Aberdeen, og jobber på norsk sokkel på et skip registrert i Bahamas på en midlertidig kontrakt, opplever vi at de som jobber på skipene, ikke tør å si fra, sier Ommund Stokka i Industri Energi. Han sier tunge turnuser med mye nattarbeid eller lange vakter kan føre til ulykker fordi folk blir slitne. Flerbruksfartøyene er underlagt et internasjonalt maritimt regelverk, og det er flaggstaten, landet der skipet er registrert, som er ansvarlig for tilsyn med skipene. Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass mener det ikke er behov lovendringer. – Alle de store flaggstatene har seriøse registre som har ratifisert de internasjonale sikkerhetskonvensjonene, sier advokat Hanne Irene Bore i Norsk olje og gass.

Petroleumstilsynet mener at en ulykke på Heidrun kunne endt langt mer alvorlig enn den faktisk gjorde. En 31 kilo tung dekkrist falt og sneiet en person som jobbet i området under, Dette kunne fått fatalt utfall, skriver TU.

Oljeselskapene i Norsk olje og gass har besluttet å gjennomføre Helikoptersikkerhetsstudie 3b, for å sikre at norsk sokkel fortsatt er blant de ledende innen helikoptersikkerhet. Dette melder Norsk olje og gass i en melding. – At vi har et risikonivå i offshore helikoptersikkerhet på linje med sivil luftfart skyldes hardt arbeid og fokus på det forebyggende. Men også på dette området må vi sørge for å være i forkant. Derfor setter vi nå i gang Helikoptersikkerhetsstudie 3b, sier viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass, Knut Thorvaldsen. Studien som nå settes i gang vil gi et oppdatert bilde av helikoptersikkerheten på norsk sokkel. Den vil også fremme anbefalinger som vil bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerheten ved offshore helikoptertransport. Studien skal se på siste års helikopterulykker internasjonalt, og vurdere hvorvidt de tiltak og anbefalinger som ble innført i kjølvannet av disse bør også innføres i Norge. I tillegg vil sluttrapporten gi et grunnlag for å prioritere de foreslåtte tiltakene ut i fra kost-nytte-vurderinger. Det er SINTEF som skal gjennomføre studien på vegne av Norsk olje og gass. 16 oljeselskap deltar i tillegg til Petroleumstilsynet, Luftfartstilsynet, Safe og Industri Energi. Partenes bidrag i studien er i seg selv en styrke for helikoptersikkerheten. Helikoptersikkerhetsstudien som nå settes i gang er den siste i en serie store studier som har blitt gjennomført på norsk sokkel. Den første (HSS-1) dekket perioden 1966–1990, den andre (HSS-2) tok for seg perioden 1990–1998 og den tredje (HSS-3) tok for seg perioden 1999–2009. Den siste studien (HSS-3b) skal dekke perioden 2009 til 2015, og også skue noe fremover i tid. Studien skal være avsluttet 4. kvartal 2016.

Petroleumstilsynet offentliggjorde torsdag de varslede påleggene på Goliat-plattformen i Barentshavet, etter flere alvorlige regelverksbrudd siden 2012. Etter flere bekymringsmeldinger og utilfredsstillende svar fra Goliat-operatør Eni Norge, bestemte Petroleumstilsynet at de måtte dra til Goliat-plattformen for å sjekke om alt var i orden. Det var det ikke, skriver Teknisk Ukeblad, og derfor har Petroleumstilsynet nå gitt juridisk bindende pålegg til Eni. – Det betyr at de er nødt til å etterkomme de tiltakene som er satt i pålegget. Jeg vil ikke spekulere i noen hypotetiske utfall. Men på generelt grunnlag kan jeg si at vi har ulike virkemidler til rådighet. Pålegg er bare ett av dem, og det er et strengt virkemiddel i seg selv, sier pressetalsmann i Petroleumstilsynet Øyvind Midttun. Tilsynene startet i 2012, da alvorlige brudd på regelverket ble funnet på Goliat-plattformen. Eni skal ifølge Petroleumstilsynet ikke ha fulgt opp problemene, og både i 2014, 2015 og 2016 var de samme alvorlige regelbruddene fremdeles der. Pressetalsmann i Eni, Andreas Wulff, sier til Teknisk Ukeblad at pålegget kun er en formell oppfølging av de varslede påleggene som ble kjent i forrige uke. Wulff ønsker ikke å kommentere saken ytterligere. Påleggene må være etterkommet innen 9. mars.

Norge og EU har i flere år diskutert om Norge må innføre EUs sikkerhetsregler for olje- og gassutvinning til havs, men klarer ikke å bli enige. Mens EU mener direktivet om offshore-sikkerhet må innføres i Norge på grunn av EØS-avtalen, står norske myndigheter på at det ikke er relevant for Norge. Det har vært situasjonen helt siden EU vedtok reglene i 2013. – Vi er enige om å fortsette å lete etter gjensidig akseptable løsninger, sier EU-kommisjonens visepresident Maros Šef?ovi? på spørsmål fra NTB etter et møte med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i Oslo fredag. Šef?ovi? understreker at målet for begge parter er best mulig sikkerhet for personellet som jobber offshore. Men Liens holdning til direktivet er klar: – EØS-avtalen slår utvetydig fast at den norske kontinentalsokkelen ikke er en del av EØS-avtalen, slår han fast. Både den rødgrønne regjeringen og Høyre/Frp-regjeringen som overtok makten i 2013, har avvist EU-direktivet. «Teknisk sak» Men EU-kommisjonen fastholder overfor NTB at EUs holdning ikke har endret seg. Norge burde innføre direktivet for å sikre samme sikkerhetsstandarder på norsk sokkel som i EU-landene, og både EU-parlamentet og EUs medlemsland mener direktivet også gjelder for EØS-landene, heter det. Kommisjonen sier den holder tett kontakt med norske myndigheter for å finne en passende måte og tidshorisont for iverksettelse som begge parter kan være fornøyd med. – Dette er en rettslig og teknisk sak som må diskuteres av ekspertene, og det er vi enige om. Vi ønsker å løse dette, vi ønsker ikke å skape en spent situasjon, sier Šef?ovi?, som har ansvaret for EUs nye energiunion. Han legger til at det er Europas styrke at man også klarer å løse slik saker, selv om det kan ta tid. – Jeg mener vi bør fokusere på de prosessene hvor vi har gjensidig nytte av hverandre, og jeg tror også vi skal finne en god måte å løse dette på med EU, sier Lien. Deepwater-ulykken EU startet arbeidet med et eget offshoreregelverk for Unionen som følge av ulykken i Mexicogolfen i 2010. De nye reglene betyr at olje- og gasselskaper må kunne legge fram beredskapsplaner før de får drive leteboring eller utvinning. De må også kunne bevise at de kan dekke inn eventuelt økonomisk ansvar. Direktivet omhandler primært helse, miljø og sikkerhet (HMS) og beredskap, men Lien mener norsk kompetanse er bunnsolid på dette området. – Vi har utviklet denne industrien i 40-50 år, med fantastiske resultater innen helse, miljø og sikkerhet, sier han. Šef?ovi? peker på at Norge ofte er flinkere enn mange EU-land til å innføre nye lover og regler, men motstanden mot offshore-direktivet bunner trolig i en norsk frykt for å slippe EU inn på norsk sokkel. I tillegg frykter trolig selskapene mye ekstra byråkrati og utgifter i forbindelse med utbygging av nye felt, fordi EU gjennom direktivet skal godkjenne alt av beredskapsplaner på nye prosjekter.

Petroleumstilsynet har funnet en rekke avvik og forbedringspunkter etter et tilsyn på West Epsilon. Tilsynet ble utført 23.-26. november og gjelder logistikk og arbeidsmiljø på riggen. Det ble identifisert avvik knyttet til: Ansvar og myndighet Kompetanse Klemfare Vedlikehold Kartlegging og risikovurdering Tiltak Videre ble det identifisert forbedringspunkt knytte til: Materialhåndtering Dokumentasjon Støy Språk North Atlantic Management as har fått frist til 25.2.16 for å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.

Fant seks avvik fra regelverket.  Ptil har sluttført granskingen av en hydrokarbonlekkasje på Gudrunfeltet 18. februar 2015. Granskingen har identifisert alvorlige brudd på regelverket. Ptil har nå gitt operatørselskapet Statoil varsel om pålegg, skriver Ptil på sine nettsider. Det totale utslippet er estimert til 2800 kg (4 kubikkmeter) kondensat og det antas at mer enn 1 kubikkmeter gikk til sjø. Utslippet på Gudrun vurderes å være blant de større HC-utslippene som er registrert på norsk sokkel de siste ti årene. Ved marginalt endrede omstendigheter kunne hendelsen resultert i en storulykke med tap av liv, store materielle skader og konsekvenser for marint miljø, skriver Ptil. Ptils gransking av hendelsen har identifisert alvorlige brudd på regelverket. Avvikene omfatter: Svakheter ved Statoils ivaretakelse av ansvar Mangelfull robusthet i utforming Mangler ved informasjonshåndtering og kompetanse Utilstrekkelig informasjon ved skift- og mannskapsbytte Svakheter ved erfaringsoverføring og læring Arbeidsutførelse på elektriske anlegg Flere av disse avvikene omfatter også svakheter ved ledelsens arbeid med å følge opp at aktivitetene ble gjennomført på en forsvarlig måte. På bakgrunn av de funnene som er gjort i granskingen, varsler Ptil med dette følgende pålegg: Med hjemmel i rammeforskriften § 69 om enkeltvedtak jf. styringsforskriften § 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, §15 om informasjon og § 21 om oppfølging, pålegger vi Statoil å sikre at styring av helse, miljø og sikkerhet i drift av Gudrun omfatter de aktivitetene som er nødvendig for å identifisere, risikovurdere og håndtere signaler fra prosessanlegg i drift og gjennomføre nødvendige tiltak. Videre å sikre at kunnskap og nødvendig informasjon fra sentrale fagmiljø blir formidlet på en systematisk og hensiktsmessig måte til drift og sikre at slik informasjon blir anvendt i alle faser. Frist for å etterkomme pålegget settes til 1.6.2016.