Klimameldingen regjeringen la fram for ti måneder siden, blir behandlet i Stortinget torsdag, men SV vil heller ha en ny melding med mer konkrete tiltak.
Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre har sikret seg KrFs støtte, og har dermed flertall for meldingen. Men opposisjonen har kritisert klimameldingen for være for lite forpliktende og mangle nye grep. SV vil fremmer et forslag som er ment å tvinge regjeringen til å gjøre jobben på nytt.
– Klimameldingen regjeringen la fram i fjor, er den første klimameldingen uten ett eneste nytt forslag til hvordan Norge skal kutte sine utslipp, sier partiets stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til NTB.
Både i 2008 og i 2012 har Stortinget samlet seg om klimaforlik. I siste runde ble det blant annet enighet om å fase ut fyring med fossil olje, å skjerpe energikravene i bygesektoren og et mål om å la kollektivtransport, sykkel og gange ta unna økningen av persontransport, påpeker Haltbrekken.
– Det haster
– Vi vet i dag mye mer om hvor stor klimatrusselen er, hvor mye mer det haster å kutte utslippene for å unngå de verste klimaendringene som mange allerede kjenner på kroppen. Allikevel velger regjeringen å legge fram en klimapolitikk totalt blottet for nye forslag til utslippskutt, fortsetter han.
Han frykter at løftet om å ta mest mulig utslippskutt i Norge kun blir «snakk».
– Derfor fremmer vi forslag om en ny klimamelding og et nytt klimaforlik hvor vi får på plass enighet om tiltak og virkemidler som kutter utslippene, sier Haltbrekken, som tidligere var leder av Naturvernforbundet.
I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen viser flertallet til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen. Meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket.
Utslippsfri cruisetrafikk
Flertallet har trukket fram at Stortingets ambisjoner for kutt i transportsektoren innen 2030 heves fra 35 til 50 prosent. Dessuten er det enighet om at cruisetrafikken i norske fjorder skal være utslippsfri innen 2026. Stortinget vil også vedta en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025.
Klimameldingen handler om Norges strategi for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen i samarbeid med EU. Det dreier seg om utslipp fra sektorer som ikke er en del av EUs kvotesystem, det vil si transport, landbruk, avfall og bygg. Disse sektorene står for om lag halvparten av utslippene av klimagasser i Norge.
Den største utslippskilden, utvinning av olje og gass, er ikke en del av meldingen.
(©NTB)
Ved å fremme pensjonsforslag i Stortinget etter enighet mellom partene, viser Ap mangel på respekt for trepartssamarbeidet og undergraver det, mener Høyre.
– Ap respekterer ikke enigheten som er oppnådd mellom partene, men overprøver det i Stortinget. Det er å undergrave partene i trepartssamarbeidet. Det synes jeg er ganske alvorlig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde, som er nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
– Da mister de også troverdighet hver gang de drar fram at man skal verne om trepartssamarbeidet. For Ap ser det ut til at det bare er én part, nemlig LO, sier Lunde til NTB, og fyrer av følgende kraftsalve:
– Ap dolker de andre fagorganisasjonene og arbeidsgiversiden i ryggen med dette forslaget.
KrF på vippen
Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken fremmet nylig et forslag om å sikre obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for utsatte grupper som deltidsarbeidere, vikarer og ungdom i private bedrifter.
De to partiene foreslår å gi pensjonsopptjening fra første krone, pensjonsopptjening for stillingsandeler lavere enn 20 prosent og at også unge under 20 år skal få opptjene pensjonspoeng.
– Høyre er mot forslaget om tjenestepensjon fra første dag. Men vi hadde respektert det hvis partene i arbeidslivet kom fram til det, sier Lunde.
KrF avgjør trolig om det blir flertall i Stortinget for forslaget, som imidlertid trolig ikke blir behandlet før til høsten.
Næringslivet har reagert sterkt på forslagene, som de mener kan påføre berørte bedrifter milliardutgifter. LO berømmer på sin side forslagene, som har vært blant deres krav i en årrekke.
Usolidarisk
Ap-nestleder Hadia Tajik synes Lunde kommer med et freidig angrep, men at det virker som om hun ikke kjenner saken særlig godt.
– NHO-sjef Kristin Skogen Lund har understreket at det er politikerne som bestemmer tjenestepensjon. Så da må jeg minne Lunde om at Stortinget er et lovgivende organ og ikke et ekspedisjonskontor som bare nikker til regjeringens usolidariske forslag, sier Tajik til NTB.
Hun minner om at regjeringen selv sendte ut på høring et forslag om pensjon.
– Mener Lunde at de skal kunne ha meninger om dette, men at Arbeiderpartiet ikke skal kunne ha noen mening, spør hun retorisk.
«Hjemme alene»
Pensjonsforslaget er bare ett av mange som tyder på at Aps stortingsgruppe er ute av kontroll, ifølge Høyres Stefan Heggelund.
Han lister opp Aps nei til regjeringens nye inflasjonsmål, forslaget om å trekke oljefondet ut av spillselskaper og avvisningen i klimameldingen av de såkalte fleksible mekanismene som åpner for ulike former for kvotekjøp.
– I sak etter sak forlater Ap ansvarlighetslinjen som partiet tradisjonelt har ligget på, sier han, og hevder partiets stortingsgruppe framstår som ute av kontroll.
– Ap må gjerne være uenig med oss, men det har tradisjonelt vært sånn at vi har funnet sammen om ansvarlige løsninger i viktige spørsmål. Det Arbeiderpartiet finnes ikke lenger, sier Heggelund.
Aps klimapolitiske talsperson Åsmund Aukrust fnyser av kritikken.
– Nok en gang ser vi at tidligere PR-konsulent Heggelund prøver å vri fokuset vekk fra det faktum at Høyre avlyser alle nasjonale klimamål. Og for den sakens skyld synes det er greit at Norge investerer fellesskapets midler i utenlandske spillselskaper som driver aggressiv og ulovlig markedsføring i Norge, sier han til NTB.
(©NTB)
KrF har funnet sammen med regjeringspartiene om klimameldingen. En lang rekke forslag fra opposisjonen blir avvist i innstillingen som det nå er flertall for.
– Klimapolitikken blir tåkelagt og umulig å forklare, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust til NTB.
Han er skuffet over at stortingsflertallet ikke går inn for å fastsette et mål for norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Ap ønsker å slå fast at norske klimagassutslipp innen transport, landbruk, avfall og bygg skal kuttes med minst 40 prosent innen 2030, fra 1990-nivå.
– Havari
I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen vises det til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen.
– Et klimapolitisk havari, fastslår SV-leder Audun Lysbakken. Han mener meldingen er fri for tiltak, ambisjoner og nye initiativ.
– Det er utrolig at Venstre styrer etter en klimamelding laget av Høyre og Frp. Og dersom KrF hadde ønsket nye utslippskutt, kunne de heller dannet flertall med oss og resten av opposisjonen, sier han.
MDGs Per Espen Stoknes er like kritisk.
– Klimameldingen lyser manglende politisk lederskap og er en 104 sider lang ansvarsfraskrivelse, sier han til NTB.
Forsvarer
KrFs Tore Storehaug er på sin side godt tilfreds med enigheten og viser til at målet om utslippsreduksjoner på 40 prosent ligger fast.
– Denne meldingen er ikke ment å være et veikart for norske utslippskutt, men et grunnlag for forhandlingene som Norge nå skal sluttføre med EU, sier han.
Storehaug trekker fram som særlig positivt at det er flertall for at norske verdensarvfjorder skal være fri for utslipp fra cruise- og annen skipstrafikk innen 2026, at det er enighet om en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025.
– Offensiv politikk
Venstres Ketil Kjenseth trekker fram at Stortinget hever ambisjonene fra 35 til 50 prosent kutt fra transportsektoren innen 2030 samt fastslår at «så mye som mulig» av klimaforpliktelsene skal komme i Norge.
– Vi er verdensledende på salg av elbiler, vi har rekordhøye jernbanebevilgninger og vi har satt av 68 milliarder til grønn transport i storbyområdene. I tillegg leder Norge an i det grønne skiftet i skipsfarten, tilføyer Høyres Stefan Heggelund.
Frps Terje Halleland mener det er viktig at Norge fortsatt er sikret adgang til kvotekjøp og «kostnadseffektive klimakutt» i utlandet.
– Vi er også fornøyd med at opptrappingsplanen for biodrivstoff ikke innfører en standard som avskilter tusenvis av eldre biler, sier han.
Kritisk
Aukrust i Ap er kritisk til at meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket.
– Den utstrakte bruken av fleksibilitet gjør at Norge nå ikke får et klimamål å forholde seg til. Vi må uansett omstille oss, og da bør vi bruke kreftene på å få til klimakutt i Norge i stedet for å kjøpe oss fri, sier han.
– Enigheten på borgerlig side er i strid med hva Venstre lovet i valgkampen. Nå ser vi at de betaler prisen for regjeringssamarbeidet med Høyre og Frp, tilføyer han.
Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Siden den gang er Elvestuen blitt klimaminister.
(©NTB)
