Kategoriarkiv: Høyre

Høyre-splid om ny lakseavgift

– At «oppdrettsmilliardærer» er dukket opp som nyord er jo bra, men næringen har fått tilnærmet gratis tilgang til verdifulle fjordressurser. Er det rett at slik tilgang skal være gratis? spør Høyres ordførerkandidat Hanne Alstrup Velure i Lesja kommune i Oppland. – Med fare for å høres næringsfiendtlig ut: Det er flere eksempler på at næringen stenger annen bruk ute, og at den er et stort problem for villaksen, sier hun til NTB og legger til: – Det er først de siste par årene at kommuner har mottatt inntekter – gjennom havbruksfondet. Men det er en ganske kortsiktig ordning som skygger for robust, lokal skattlegging, til beste for distriktene. En resolusjon om lokal verdiskapning skal behandles på Høyres landsmøte 15.–17. mars. Et flertall i utvalget som har jobbet med resolusjonen, stiller seg bak et forslag om å ikke innføre grunnrentebeskatning på havbruk og fiskeri. – Nødvendig insentiv Men Velure og Oslo-politiker Grethe Horntvedt har tatt dissens i spørsmålet. De mener Høyre bør «vurdere å innføre grunnrenteskatt på oppdretts- og havbruk; forutsetningen er at dette er en skatt som i størst mulig grad tilfaller vertskommunene». Velure mener lokal beskatning av naturressursbruk er et nødvendig, lokalt insentiv for at kommuner rundt om i landet skal ønske å få oppdrettsanlegg, mineralutvinning og vindkraft. – Jeg er rimelig sikker på at dersom det ikke blir noen lokal beskatning, blir det statlig. Også fagøkonomer har tatt opp denne problemstillingen, understreker hun. I Høyre-utvalgets resolusjon tas det også til orde for å redusere eiendomsskatten i Høyre-styrte kommuner. – På generelt grunnlag mener jeg at å fjerne eller redusere eiendomsskatten er en svekking av lokaldemokratiet. Beskatningsrett er en del av lokaldemokratiet, og dersom man fjerner den blir kommunene å regne for rene statsfilialer. Stort potensial En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen fra Askøy i Hordaland har stilt seg på flertallets side i Høyres utvalgsarbeid. – Når det gjelder havbruk, mener jeg det allerede finnes en ekstra beskatning gjennom betaling for nye oppdrettskonsesjoner, sier han til NTB. – Havbruk og fiskeri er to av næringene med størst potensial. Å ekstrabeskatte dem synes jeg i utgangspunktet er galt, legger han til. Utvalg ser på saken Flertallet i Stortingets næringskomité gikk i fjor inn for å be regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å se på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. november i år. SV har foreslått en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning på 25 øre per kilo eksportert laks, der bedriftene betaler for bruken av fellesskapets ressurser, det vil si havet, til vertskommunene. – Mens oppdrettsnæringa tjener milliarder, sliter mange kystkommuner med økonomien. Vår frykt er at oppdrettsnæringa fortsatt får superprofitt på norske ressurser uten at fellesskapet får mer, sa SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Næringen frykter imidlertid en ny skatt og var i fjor fornøyd med at Stortinget nøyde seg med en utredning.

Høyre om MDG-forslag: – Tøys, basert på mytar

Fredag kom stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, med eit representatforslag for å endre norsk oppdrettsnæring. Mellom anna vil han ha alle anlegg over på lukka teknologi. – Dette er eit tøyseforslag. Det er ingenting som tydar på at fisken har det betre i lukka, enn opne, anlegg. I tillegg kastar ein vekk den største konkurransefordelen me har, nemleg fjordane, som er godt eigna for dette. Ser ein på miljøstatusen i dei fjordane, så er den i hovudsak bra, seier Nilsen (H), og legg til: – Dette er politikk basert på mytar. – Føreslår utan kunnskap Stoknes vil òg endre «trafikklyssystemet», som han meiner ikkje er strengt nok i høve miljøkrava. Nilsen er einig i at systemet kan betrast, og peiker på at Stortinget allereie har vedteke å sjå på miljøpåverkninga i heilskap. – For det første er det gjort eit vedtak i Stortinget at ein skal sjå på trafikklyssystemet, og sjå på andre sider av næringa. Her slår han inn opne dører, seier han, og legg til: – Me på Stortinget må passe oss for å føreslå reguleringar utan kunnskap. Det er det som skjer her. – Rettar ikkje bakar for smed Nilsen er òg svært kritisk til forslaget om at trafikklyssystemet krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent. Les også: 23 flytende lukkede anlegg er på gang – Så han meiner at oppdrettsnæringa skal ta ansvar for alt anna som skjer òg? Dersom ein får eit oksygenutslepp frå eit kraftverk, som fører til at fisk døyr, så skal oppdrettsnæringa sin mengde fisk reduserast? – I norsk forvaltning har me ein regel om at ein ikkje rettar bakar for smed (ordtak for å straffe ein uskuldig for det ein annan har gjort, journ.anm.). – Næringa er løysinga, ikkje problemet Høyre-politikaren tykkjer MDG har feil fokus når dei ynskjer ein miljøreform i norsk oppdrettsnæring. Han peiker mellom anna på at partiet er positiv til landbruk, men kritisk til oppdrett. – Det dei legg vekt på gir eit karikert bilete av norsk oppdrettsnæring. Samstundes hyllar dei landbruksnæringa, som har eit mykje større klimaavtrykk. Dei hyllar den same metodebruken i landbruken som dei tek sterk avstand frå i merdane, seier Nilsen, og legg til: – Frå desse partia hadde eg venta at den husdyrproduksjonen som gir minst avtrykk av alle, vert sett på som ei løysing heller enn eit problem.

Høyre hevder Ap dolker arbeidslivets parter i ryggen

Ved å fremme pensjonsforslag i Stortinget etter enighet mellom partene, viser Ap mangel på respekt for trepartssamarbeidet og undergraver det, mener Høyre. – Ap respekterer ikke enigheten som er oppnådd mellom partene, men overprøver det i Stortinget. Det er å undergrave partene i trepartssamarbeidet. Det synes jeg er ganske alvorlig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde, som er nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. – Da mister de også troverdighet hver gang de drar fram at man skal verne om trepartssamarbeidet. For Ap ser det ut til at det bare er én part, nemlig LO, sier Lunde til NTB, og fyrer av følgende kraftsalve: – Ap dolker de andre fagorganisasjonene og arbeidsgiversiden i ryggen med dette forslaget. KrF på vippen  Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken fremmet nylig et forslag om å sikre obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for utsatte grupper som deltidsarbeidere, vikarer og ungdom i private bedrifter. De to partiene foreslår å gi pensjonsopptjening fra første krone, pensjonsopptjening for stillingsandeler lavere enn 20 prosent og at også unge under 20 år skal få opptjene pensjonspoeng. – Høyre er mot forslaget om tjenestepensjon fra første dag. Men vi hadde respektert det hvis partene i arbeidslivet kom fram til det, sier Lunde. KrF avgjør trolig om det blir flertall i Stortinget for forslaget, som imidlertid trolig ikke blir behandlet før til høsten. Næringslivet har reagert sterkt på forslagene, som de mener kan påføre berørte bedrifter milliardutgifter. LO berømmer på sin side forslagene, som har vært blant deres krav i en årrekke. Usolidarisk Ap-nestleder Hadia Tajik synes Lunde kommer med et freidig angrep, men at det virker som om hun ikke kjenner saken særlig godt. – NHO-sjef Kristin Skogen Lund har understreket at det er politikerne som bestemmer tjenestepensjon. Så da må jeg minne Lunde om at Stortinget er et lovgivende organ og ikke et ekspedisjonskontor som bare nikker til regjeringens usolidariske forslag, sier Tajik til NTB. Hun minner om at regjeringen selv sendte ut på høring et forslag om pensjon. – Mener Lunde at de skal kunne ha meninger om dette, men at Arbeiderpartiet ikke skal kunne ha noen mening, spør hun retorisk. «Hjemme alene» Pensjonsforslaget er bare ett av mange som tyder på at Aps stortingsgruppe er ute av kontroll, ifølge Høyres Stefan Heggelund. Han lister opp Aps nei til regjeringens nye inflasjonsmål, forslaget om å trekke oljefondet ut av spillselskaper og avvisningen i klimameldingen av de såkalte fleksible mekanismene som åpner for ulike former for kvotekjøp. – I sak etter sak forlater Ap ansvarlighetslinjen som partiet tradisjonelt har ligget på, sier han, og hevder partiets stortingsgruppe framstår som ute av kontroll. – Ap må gjerne være uenig med oss, men det har tradisjonelt vært sånn at vi har funnet sammen om ansvarlige løsninger i viktige spørsmål. Det Arbeiderpartiet finnes ikke lenger, sier Heggelund. Aps klimapolitiske talsperson Åsmund Aukrust fnyser av kritikken. – Nok en gang ser vi at tidligere PR-konsulent Heggelund prøver å vri fokuset vekk fra det faktum at Høyre avlyser alle nasjonale klimamål. Og for den sakens skyld synes det er greit at Norge investerer fellesskapets midler i utenlandske spillselskaper som driver aggressiv og ulovlig markedsføring i Norge, sier han til NTB. (©NTB)

Ingen gadd å melde seg på til høring om Statoils navnebytte til Equinor

Statoils navnebytte bør utsettes til Stortinget har drøftet saken, mener Ap og Sp. Men ingen var påmeldt til torsdagens komitéhøring i saken. Dermed tyder alt på at det blir en kort seanse i energi- og miljøkomiteen senere torsdag. Det er satt av ti minutter til en redegjørelse fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp), og 20 minutter til spørsmål fra komiteen. I midten av mars ble det kjent at Statoil ønsker å bytte navn til Equinor. Den mildt sagt magre oppslutningen om høringen viser at de fleste er enig i at navnebyttet ikke er en sak for Stortinget, ifølge komiteens andre nestleder Tina Bru (H). – Man kan mene hva man vil om Statoils nye navn. Men at Stortinget skal bestemme om det er et godt eller dårlig navn, er en ugrei måte å drive statlig eierskap på med et børsnotert selskap, sier hun til NTB. Senterpartiets Marit Arnstad og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide la nylig fram forslaget om at navnebyttet bør utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget». – Jeg kan minne om at Arbeiderpartiet tidligere har vært opptatt av å beholde Statoil-navnet. Høyre har lenge hatt et ønske om å fjerne «stat» fra Statoil, sa Støre til Dagens Næringsliv i mars. Bru skulle ønsket seg at Ap var mer opptatt av å skape en mer konkurransedyktig oljenæring. – Det er det som er viktig, ikke hva selskapet ønsker å hete, og at Ap ikke liker det navnet, sier hun. (©NTB)

Eventyrene befinner seg til havs

Nye tall fra Menon viser at havnæringene i Hordaland står for hele 31% av verdiskapingen i fylket. Jeg håper små og store bedrifter i Hordaland griper mulighetene som byr seg i havnæringene fremover. Forrige uke sparket jeg i gang min havturne i Bergen, og på Stord og Austevoll. Tidligere var havet et sted man fisket, drev sjøfart og hentet opp olje fra havbunnen. I dag er det så mye mer. Fjellstrand Verft i Hordaland har kastet seg på teknologibølgen og bygger null-utslippsferjer til Fjord 1. Hør også: Sysla traff næringsministeren i Haugesund da han besøkte Aibel og Johan Sverdrup-plattformen ? Mulighetene ligger i havet Bedrifter over hele landet tar utgangspunkt i teknologi fra de tradisjonelle havnæringene, og bruker dette på helt nye måter. For eksempel ser vi at teknologi fra oljen brukes til å overvåke hjertepasienter, til å lade el-biler og til å bygge feltsykehus. Norge har dessuten utviklet verdens første hel-elektriske ferge. Vi har designet oppdrettsanlegg som er plassert lenger ut på havet enn noen gang tidligere, og som tåler all slags vær og vind. Og vi jobber med verdens første selvkjørende lasteskip. Foto: Gerhard Flaaten Havet dekker 70 prosent av jordas overflate. Likevel er 90 prosent fortsatt uoppdaget. Det er her mulighetene ligger for morgendagens næringsliv, og det er her mulighetene ligger for Norge. Da må vi ta noen grep, og det gjør vi nå. I 2018 år skal vi bruke 9,2 milliarder kroner på forskning og innovasjon i næringslivet. En del av denne potten er rettet nettopp mot havnæringene. Havnæringene vil doble global verdiskapning I statsbudsjettet satte vi av penger for å se på utviklingen av nye marine næringer. I tillegg ønsker regjeringen Norge internasjonalt som en havnasjon. Dette er bare noen av mange tiltak vi har satt i gang etter regjeringen la frem en egen havstrategi og havmelding i 2017. OECD anslår at havnæringene vil skape 40 millioner arbeidsplasser og doble sitt bidrag til global verdiskapning innen 2030. Forrige uke sendte jeg alle ansatte i departementet på besøk til bedrifter som jobber med havet. Selv startet jeg en turne der jeg ut over våren besøker spennende havbedrifter og dem som er eksperter på hav rundt om i landet. Jeg ønsker å møte bedrifter som Fjellstrand Verft. Ambisjonen er at vi skal bli best på hav, og her i Hordaland har dere allerede begynt. Jeg har stor tro på at havnæringenes andel av verdiskapingen kan bli enda høyere i årene fremover. De som mener verden er gått tom for oppdagelser og eventyr, glemmer at det meste av havbunnen er uoppdaget. Festen er ikke over – det er flere eventyr igjen. Og de befinner seg på havet, i havet og under havet.

NHO og Virke ut mot Høyre-forslag om å fjerne aldersgrense i arbeidsmiljøloven

NHO og Virke er lite imponert over Høyres forslag om å fjerne aldersgrensen på 72 år i arbeidsmiljøloven. De mener det kan virke mot sin hensikt. Aldersgrensen er tidspunktet for når en arbeidsgiver kan si opp en person uten å måtte gi noen nærmere begrunnelse. Partiet vil erstatte den med en individuell vurdering. Det får arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke, tradisjonelle Høyre-støttespillere, til å reagere, ifølge Dagens Næringsliv. – Høyre-vedtaket er elendig, helt unødvendig og kan virke imot hensikten om å få flere til å stå lenger i arbeid, sier direktør for politikk og forhandling i Virke, Inger Lise Blyverket. Hun viser til at bedrifter i privat sektor kan avtale bedriftsinterne aldersgrenser. Hun mener også at forslaget vil føre til at flere går av ved 70 år. Samtidig kan det bli vanskelig for eldre å få jobb. – Det kan bli mange konflikter. For hvem skal ha det siste ordet i de individuelle vurderingene Høyre ønsker, spør hun. Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, er helt enig i Blyverkets argumenter. – Den største utfordringen i dag er alle dem som slutter i perioden mellom 60 og 70 år. Det er der innsatsen bør legges inn, sier hun. Høyres Heidi Nordby Lunde forsvarer forslaget, men sier hun kan forstå frykten for flere konflikter. – Men når organisasjonene sier Høyre-vedtaket får marginal betydning, skjønner jeg ikke det store oppstyret. Alle er jo enige i at det er viktig å få folk til å stå lenger i arbeid, sier hun. (©NTB)

– For et hykleri Høyre og Solberg holder på med

Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe. Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine. Solberg selv sier det slik til NTB: «Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.» Kommer først nå Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå? Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015. Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet. Nyttårstalen Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015: «Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.» – Slag i ansiktet Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben. Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt. Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort. Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.

– For et hykleri Høyre og Solberg holder på med

Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe. Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine. Solberg selv sier det slik til NTB: «Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.» Kommer først nå Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå? Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015. Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet. Nyttårstalen Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015: «Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.» – Slag i ansiktet Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben. Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt. Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort. Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.

Høyre vil ha ut mer olje fra hvert felt

Det var en av nyhetene statsminister Erna Solberg (H) hadde med seg til Rogaland da hun besøkte oljefylket under sin vestlandsturné denne uken. – Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber, sier Solberg til NTB. Ifølge beregninger vil en økning på 1 prosentpoeng i utvinningsgrad på de 25 største oljefeltene i produksjon tilsvare omkring 60 milliarder kroner i brutto salgsinntekter. Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel er i dag cirka 47 prosent for oljefelt. De resterende 53 prosentene blir liggende igjen i feltene. Gir seg for lett – Å øke utvinningen vil kunne ha en enorm betydning både for industri, arbeidsplasser og velferd. Staten tar en veldig stor andel av investeringene i starten av en utbygging, og så henter vi det inn igjen på skatt av produksjonen og overskuddet. Derfor er det i alles interesse at vi holder felt gående lengst mulig og får ut mest mulig av det feltet, for det er der pengene ligger for oss, sier Tina Bru, Høyres miljø- og energipolitiske talsperson. Høyre mener det må bli slutt på at oljeselskapene bare utvinner den lettest tilgjengelige oljen i starten og ikke tar jobben med å utvinne restoljen – som er mer vanskelig tilgjengelig. – Selskapene går i dag for fort videre til de neste felt. Ofte kan produksjonsselskapet selv ønske å utvinne mer, men de får nei av de andre aktørene på lisensen. At det nå kommer et myndighetskrav, vil legge press på dem og kunne pushe mer utviklingen av denne teknologien, sier Solberg. Økte forskningsmidler Hun sier bransjen selv ønsker å utvinne mer og har gode penger å tjene på å få opp mer olje, men hittil i liten grad har vært villig til å betale for forskningen og utviklingen som må til. Det nye konsesjonskravet følges derfor av en betydelig økning av forskningsmidler knyttet til økt utvinning på norsk sokkel. Høyre lover å styrke forskningsprogrammet for norsk sokkel, DEMO2000, i løpet av neste periode og peker på at de i denne perioden nesten har doblet støtten til programmet. – For Høyre har det vært viktig helt siden fusjonen av Statoil og Hydro at det ikke skulle føre til mindre satsing på forskning- og utvikling. Vi skal fortsatt være verdensledende på den type teknologi, og dette er et forsøk på det, sier Solberg.

Solberg: – Billigere å eie bil, men dyrere å forurense

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på klimagassutslipp og drivstoff med om lag 1,6 milliarder kroner. – Vi vet at global oppvarming kan påføre jordkloden ubotelig skade dersom vi ikke omstiller oss i en mer miljøvennlig retning. Det er derfor regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fredag snakket om forslaget til et grønt skatteskift i statsbudsjettet for 2017. – Sammen med KrF og Venstre har vi gjennomført et taktskifte i klimapolitikken, både gjennom tiltak nasjonalt og utenfor landets grenser, sa Solberg. Regjeringen foreslår å øke avgiftene på klimagassutslipp og drivstoff med om lag 1,6 milliarder kroner. Bensin- og dieselavgiften, med henholdsvis 15 og 35 øre. I tillegg skal mineraloljeavgiften økes med 20 øre. Regjeringen vil i tillegg fortsette omleggingen av engangsavgiften på bil for å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark, for å redusere utslipp per bil. – Samtidig som utgiftene økes for å ha denne typer biler, kompensere vi bilister, næringsliv og landbruk. Vi reduserer årsavgiften, det skal bli billigere å eie bil, men det skal bli dyrere å forurense, sa statsministeren. Hun sa de skal kompensere ekstra utenfor de store byene for å bevare en god distrikstsprofil. – Vi skal ha økt reisefradrag som en kompensasjon for dem som må reise langt til jobb, og vi foreslår økte avskrivningssatser for å kompensere næringslivet.